Gå til innhold

Lindap

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2146
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    5

Alt skrevet av Lindap

  1. Jeg liker Decubal creme fra apoteket. Det inneholder ingen parfume og er veldig fett. Ellers fungerer vanlig vaselin godt mot kulde. Det består av rent fett.
  2. Hei. I en annen tråd står det noe om tydelige drønn i snøen i Rondane pga. skrev. Jeg har noen planer om å gå trolløypa, sannsynligvis i påsken. Kan jeg regne med at den ligger utenfor skredsoner? Det hadde vært upraktisk om skiløyper hadde ligget i faresonen, så jeg regner med at det er trygd. Men er det noen som vet det med sikkerhet? Linda
  3. Kan det være på Hardangervidda? Husker å ha sett et lignende krypinn der en gang. Men akkurat det stedet var det mindre grønt.
  4. Dette er presis det jeg gruer meg til på vintertur. Tok en testovernatting ved siden av hytta i romjulen og neste dag var hele teltet søkkvåt. Da hadde vi ikke våte klær med oss. Jeg har lest at Monsen pleier å gå på ski med minst mulig klær, slik at han svetter lite. Da blir det gjerne ølundertøy + goretext, ved mange minusgrader. Det betyr at det fryser i begynnelsen, men du svatter mindre. Når han lager kamp, tror jeg har tar på seg en tørr undertrøye, tar den våte undertrøyen over og derover en tykk ulgenser. Den våte trøyen skal da tørkes ved kroppsvarme. Jeg pleier å bli kaldt av å fyre klærne tørr med kroppsvarme, men kanskje går det an hvis du har noe tørs innerst. Linda
  5. Jeg må bekjenne at jeg har gjort meg skyldig i å gå i skiløype noen ganger (ikke tråkket i sporene). Første gang var da vi skulle på en påsketur i Nordmarka. Det var første vinteren vi bodde i Norge og det var helt bar i byen. Dermed trodde vi at det ikke lenger var skiføre i Nordmarka. Vi dro derfor til fots uten ski. Brukte blåsti inn mot Heggelivann. Det snødde hele veien. Vi overnattet der og fant ut neste dag at det hadde falt enda mye mer snø og at var ingen vits å dra lenger inn til fots. Vi valgte derfor å gå hjem. Nå blir dette svært slitsomt på skogsstier etter at det har felt en fersk halvmeter med snø. Vi tok derfor skiløypa fra Heggelivann til Sørkedalen. Vi forsøkte å ta hensyn til skiløperne. Sorry. Vi angret også veldig mye på at vi var så dumme å ikke ta med ski. Ellers har jeg de siste 2 vinterne tatt med en gjeng utlendinger med på skitur i Nordmarka. De har varierende ferdigheter. Noen må selvfølgelig gå i de verste nedoverbakkene. Det synes jeg i det hele tatt folk bør forstå at ikke alle kan gå på ski overalt. Men det var 2 stykker i fjor som fikk det ikke til i det hele tatt. En eller annen feil i motorikken hos en som gjorde at han forsøkte å ploge med skituppene utover. De 2 bestemte seg for å gå tur sammen med oss andre de 3 dagene, men da til fots med skiene langs ryggsekken. De passet også på å ikke tråkke i selve sporene. De fikk noen forundrede kommentarer underveis. Men alternativet hadde vært å avbryte turen sin. Så jeg syntes at vi kunne gjøre det unntaket for en gangs skyld. Men generelt er jeg enig i at man bør ta sin søndagstur på ski eller på gangvei. Men kommunen må gjerne også brøyte en gangvei for fotgjengerne, slik at de har et alternativ til skiløypa.
  6. Lindap

    Turkart

    Det er også litt irimelig å forvente at hver lokale bokhandel/sportforretning har et utvalg av alle turkart i Norge. Det er tross alt ferskvare og etter noen år kan det være nyere kart. De fleste bokhandler har et godt utvalg av lokale kart. Noen bokhandlere i Oslo har hele utvalget. Men det er fordi kundegruppen er så stor og divers. Jeg kjøper ofte en lokalt eller i DNT-butikken eller på internett.
  7. Vi har brukt slike felles tidligere og er ikke fornøyd med dem. Klossen foran bremser og virker klønete i nedkjøringer. Har nå Åsnes-system og det virker veldig mye bedre. Jeg kan IKKE anbefale vanlige kortfeller.
  8. Camlebak har en bryter som du kan snu for å låse åpningen. Når den er åpent, kan du bare bite i munnstykken for å få ut drikke. Dette med frysing finnes det løsninger for. Jeg har sett folk som har pakket slangen inn i neopren e.l. Trikset er også å blåse væsken tilbake i sekken etter at du har drukket, slik at slangen er tom. Vannet i sekken må også pakkes inn i en genser eller noe neopren. Jeg pleier på skitur å gå med en sykkelflaske. Trikset der er å begynne med varmt vann. Når turen er slutt er det så vidt flytende på den siste resten med drikke. Og det hjelper også å fylle med noe sukkerholdig (solbærsaft) istedenfor bare vann.
  9. Den sørlige delen av Rondanen (Lillehammertraktene) er heller ikke særlig kupert. Mange små ubetjente hytter der. Også Femund er lite kupert terreng og relativt rolig, men der er det ikke merket av DNT, så du må bruke kart og kompass underveis.
  10. Jeg satt å tenkte på rumpeteknikk... Det er en del Nordmenn som bruker denne teknikken for å kjøre ned bratte bakker i skogen. Når de synes de får for mye fart og for lite kontroll, setter de seg på huk og deretter på rumpa på skiene eller mellom skiene. Og så sklier de ned. Har ikke prøvd det selv, men det kan være verdt et forsøk.
  11. Det de mener er sikker å kjøre stooore lange zigzag. Jeg behersker heller ikke noe særlig nedoverteknikk (er født uten ski på beina) og jeg kjører lange zigzag ned. Jeg ploger rett ned noen ganger hvis løype lener seg for det. Jeg har forresten forsøkt å kjøre på kortfeller nedover, men jeg synes det er et dårlig alternativ på isete føre. Dette fordi de gir lite kontroll. Hvis fellene er like brede som skiene, kan du ikke bremse når du vil, fordi fellene sitter i veien. Å ta av skiene å gå er bare mulig hvis mange har gått ned før deg, slik at snøen er hardt. Men i løs snø kan du bare glemme å gjøre det fordi du synker dypt vekk. Jeg har også brukt teknikken med å steppe sidelengs nedover. Da slipper du å senke dypt vekk, men det var fryktelig lang tid å komme ned på den måten. Noen ganger velger jeg bare å sette rett utfor og håper at jeg ikke faller. Det går bra mange ganger, men ikke alltid.
  12. Da blir neste spørsmålet selvfølgelig hvem som gir en pålitelig varsel for bestemte steder. F. eks. på siden til DNT har de værvarsel for hver hytte. Jeg mener å huske at den er laget av Storm. Er det noen som har erfart at det varselet stemmer? Storm kan vel ikke bruke mye tid på å manuelt beregne presis vær for hver eneste fjellhytte, skulle jeg tro...
  13. Men ulempen med Camelback er at du drasser med vekten til vann som du på mange steder også kan finne i naturen. Jeg tar derfor ikke med det systemet når jeg skal på fjelltur der jeg vet det finnes rent vann. Jeg har alltid som vane om å ikke ta med noe annet enn en kopp på fjelltur, men det ble faktisk lite vann på meg i fjor i Aurlandsdalen da jeg var på tur med veldig varmt vann. Jeg hørte vann overalt, men det var ikke overalt at du kunne stikke koppen i en bekk. Jeg måtte drikke litt fra flasken til en turkamerat. Så en ekstra flaske eller kamelsekk med veldig varmt vær kan være lurt.
  14. Jeg anbefaler deg også å vurdere å bruke 2 telt, f. eks. en 2-manns for ungene og en 3-manns for foreldrene. Det er muligens lettere å finne plass for 2 små telt enn ett stort. Pluss at det er kult for ungene å ha eget telt. Jeg pleide å dele telt med broren min og synes det var helt OK. Det gir også begge parter litt privatliv. Du kan vurdere å ta med en tarp i tillegg for å lage et sted der alle kan sitte. Den kan evt. spennes over inngangen av det største teltet, slik at du får et romslig fortelt. Det andre er at når ungene blir litt større og har lyst til å dra på tur selv, at du allerede har et telt for dem som er lett nok å bære på ryggen.
  15. Har ikke pilgrimsleden Oslo - Trondheim en webside?
  16. At urin er et avfallsstoff er ingen myte. Jeg har også kært på skolen at det er møten kroppen bruker til å bli kvitt avfallsstoffer på. På Wikipedia står følgende om det: http://no.wikipedia.org/wiki/Urin Men jeg har også hørt om personer som bruker urin til desinfisering. Det er kanskje et alternativ hvis du ikke har vann i nærheten, men hvorfor skulle du ta sjansen. Jeg pleier å bruke friskt kaldt vann fra en bekk som strømmer eller klorhexidin på miniflaske. Den flasken jeg tar med veier ikke mer enn 20 gram tipper jeg.
  17. Jeg bevarer pulveret i et vanlig kjøkkenskap, oprullet i sin opprinnelige emballasje med strikk rundt. Det holder hos meg i ca. ett år, så begynner det å lukte uappetittelig og da kaster jeg det. Jeg bruker det også i matlaging av og til når jeg ikke har melk eller ønsker fetere melk.
  18. Jeg tror dag 1 kan by på utfordringer når det er hardt vær. Det er en litt lengre etappe og er veldig værutsatt. Start turen i hvert fall tidlig på dagen. Jeg kjenner ikke til de andre dagene, selv om jeg har gått der til fots en gang for lenge siden. Det er en god ide å ta med telt som ekstra sikkerhet. Men jeg har sett en person slite med pulk i dyp snø på en dag der det var snøstorm og alt som var av "sti" var dekket av en halv meter løssnø. Jeg tror at turen er grei for de med litt skierfaring, men kan være en liten utfordring for en uerfaren med dårlig kondis.
  19. Søk på kyststien. Der fant jeg bl.a. denne: http://www.turer.no/kyststien.shtml Jeg tror det finnes flere.
  20. Skal du ta turen i juli i et skikkelig myggområde (tenker på Finnmark), enbafeler jeg bare telt. Hvis det er en milion mygg ute som vil stikke deg, er det fint å f. eks. kunne spise i fred. Jeg har også hørt fra lettvekt-enthusiaster som har ligget under pressenning i høyfjellet og som har kommet tilbake fra det. Når det blir storm, må de krype inn i teltet til andre for å ikke blåse bort. Jeg synes at en pressenning egner seg mer for under skogsgrensen.
  21. Kortfellesystemet er genialt når du bruker det. Bruksområdet er vanskelige smøreforhold, klisterføre når du ikke vil tilgrise skiene, trekking av pulk med dårlig feste og lange oppoverbakker. På undersiden av sålen ser du bare 2 snitt. Hvis du ikke bruker fellene, har du en vanlig ski som glir like godt som andre. Vanlige kortfeller er veldig håpløse og bremser veldig bortover. Dessuten styrer de dårlig. Men kortfellene som hektes i skiene glir veldig bra. Husk at du må kjøpe spesielle kortfeller til Åsnes. Bredden må tilpasses skienen. Jeg har selv Rago (nå Amundsen) og anbefaler dem ikke til telemark. De er ikke gode til å svinge med.
  22. Jeg sjekket dem da jeg skulle kjøpe truger. De festes med reimer bak skoen og det krever at du har en sko med en fordypning kan hælen der reimen kan plasseres i. Det avhenger fra ditt behov om du vil bruke spesielle truge-sko eller om du vil bruke truger med et mer universalt bindingssystem. Ellers ser forsvarets truger veldig enkle og solide ut. Jo enklere design, jo mindre som kan gå galt. Reimen kan sikkert erstattes av noe annet når den går i stykker. Det er en bod på Youngstorget med militæreffekter som har dem. Jeg husker ikke hvilke dager hun står der.
  23. Det kan ha vært en nudle-rett fra Maggi i en svart pose. Ellers har også Europris hatt en paste og en risrett i en pose som krevde 5 minutter koking. Jeg har testet dem. Maggi-posen ble suppete, men godt spiselig. Mengden var ikke stor i det hele tatt. Pastaretten var ikke så vellykket. Det var penne-pasta med tomatsaus som delvis var opp i pennen. Jeg helte inn kokende vann og ventet 10? minutter. Da var ikke all pasta blitt mykt. De pennene med saus inni var fortsatt råe. Risrettet fungerte bra ved å bare helle inn kokkende vann og vente. Men det blir ikke så godt som ekte turmat.
  24. Jeg tror det kan være tynt, siden skiforeningen har innstilt bussene til Ringkollen pga. lite snø. Hvis du skal gå til fots, skulle jeg anbefale å ta med brodder. Fra lørdagmiddag skal det visstnok begynne å snø.
  25. Du har helt rett. Jeg har også en gang undervurdert kulden litt (og spesielt ekstra nedkjøling av vind). Jeg var på skitur gjennom en skogskledd dal og gikk derfra opp til over tregrensen. Oppstigningen krevde mye svett. Oppe var det en isende kaldt vind og de tynne skiklærne som fungerer bra i Nordmarka var ikke beregnet på den kalde vinden. Det var nær forfrysning til vi var smarte nok å snu. Nå har jeg skjønt at det alltid skal med vindtett. Nå tror jeg at alle som har tatt feil en gang, ikke glemmer det så fort igjen. Det er alltid like skremmende å se hvor fort været kan endre seg på fjellet. Jeg husker også en liten fjelltur i september der vi gikk opp i +20 grader og t-shorten var egentlig for varmt. På vei ned ble vi overfalt av en hagleskur og hvis vi ikke hadde hatt regnjakker i sekken, hadde det vært ekstremt ubehagelig.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.