Lindap

Boken "Sikre sopper" ankom i går fra Ark. Den er mye mer beskrivende per sopp enn min andre soppbok. I dag ble det bare en kort tur. Jeg fant 5 steinsopper. To av dem var infisert og luktet vondt. Jeg fant også en smørsopp ognoe som jeg tror er en granmatriske. Men jeg mistenker den også for pluggsopp. Tar den med til soppkontrollen i morgen. Jeg fant også sandsopp og seig kusopp og kunne for første gang sammenligne dem godt og ser tydelig forskjell. Jeg også funnet noen kremler. Noen tror jeg er rødgule som er sikre. Jeg tar med alle de også for å ha dem sjekket at jeg har bestemt dem riktig. Jeg har kun klargjort steinsoppene til mat. Resten var til læring. Steinsopp: Granmatriske eller pluggsopp? Til venstre sandsopp, til høyre seig kusopp (tror jeg): Undersidene, til venstre seig kusopp, til høyre sandsopp (tror jeg): Kremler (antar jeg):

Jegere har spesielle klær for dette, gjerne goretex dresser med myk føring på utsiden. Slike finnes på tilbud regelmessig og har da overkommelig pris. Jeg vil tippe at også sekken lager mindre skurrelyd mot en slik jakke, sammenlignet med en glatt jakke. Når det gjelder sko er jeg ikke sikker. Jeg tror det har mest å gjøre med at du går på kvister som knekker. De knekker vel uansett fottøy. Det hjerlper kanskje i teori å gå på større sko (en slags truger), slik at færre kvister knekker. På harde underlag gir myke sportssko kanskje mindre lyd enn fjellsko med harde såler. Jeg tror at du i praksis må se hvor du går og ungå kvister på bekken og over stien. Kanskje gå på den vanligste stiene som er mer bare enn godt gjemte stier. På kvelde tror jeg at du med god sjanse kan treffe på dyr også på velbegåtte stier.

Jeg spiser ikke mark eller larver. Enten jeg skjærer bort de hullete stykkene, eller bare poriene, eller jeg kaster hele soppen.

Å tilby å holde et foredrag er en god ide. Min mann er i syklistenes landsforbund som ønsker bedre sykkelløsninger. Han har hold et foredrag om gode og dårlige sykkelløsninger for en gjeng med ingeniører som designer slike løsninger. Det var en øyåpner for dem. Så kanskje blir noe av dette hengende. Samme kan gjelder for speidere og hvordan man skal oppføre seg i naturen (ikke etterlate noe annet enn fotspor).

Hvis dette har skjedd av speidere som ble leder av en 13-åring, er det viktig at den voksne ledelsen får vite om det. Da er nemlig 13-åringene ikke modne nok til å dra på tur uten voksne. Jeg skulle vært litt forsiktig med å komme med harde beskyldninger. Du vet ikke med 100% sikkerhet at det er speiderne. Kanskje kan du først spørre om de bruker slike områder til sine aktiviteter? Jeg har forresten også sett slike halvferdige byggverk samt bålplass, uten søppel. Det slo meg ikke umiddelbart at det skulle være speidere.

Noe jeg ikke har testet ut selv enda, men planlegger å bruke neste gang jeg skal gå videre på gnagsår, er oppbygging. Du kan bruke et tykt materiale som du klipper slik at du kan klistre det rundt såret. Tenk på en slags liktårnplaster. Deretter kan du ha sårplaster over og teipe det fast. Forsiktig inn i skoen, eventuelt bruke en skoskje. Da trykker skoen ikke rett på det følsomme område. For å lege et sår, klistrer jeg ofte en compeed på det, slik at såret blir rent og har en bandasje som tåler vann under dusjen. Men da må jeg være ferdig med turen. Å bruke et compeed på tur på et åpent sår, mens skoen fortsetter å trykke på samme sted, kan knuse compeeden og all denne guffen kan komme inn i såret. Utrolig ekkelt og vondt å ta av! Til nå synes jeg det er best med et vanlig sårkompless om du skal fortsette i den samme skoene, men som sagt ønsker jeg å teste ut avlastingsmetoden. Jeg har også blitt mye flinkere med prevensjon av gnagsår og har dermed ikke hatt de problemene de siste årene.

Jeg leste istad om hva som skjer om du spiser en sopp som er merket som "ikke matsopp". De pleier å forårsake ubehag i magen og diarhee. Ikke noe særlig å spise disse. Norske soppbøker pleide også å være mer liberale. For eksempel var sandmorkel en spiselig sopp før i tiden, men i dag er den giftig, En soppbok er ikke noe du skal arve fra bestemoren. Jeg hører om folk som har blitt syke av å spise sopp, er det som oftest om øst-europeanere. Antagelig på grunn av en kombinasjon av at de har som tradisjon om å plukke sin egen sopp, samt soppbøker som kanskje er litt for liberale.

Geocaching: du kans elv legge ut poster i nærheten. Det krever at du har nok GPS-er å dele ut. Men kanskje har noen av ungene en telefon med GPS. Har ikke omtrend alle telefoner dette i dag? Hvorfor ikke invitere foreldre til barna til å komme med telt og overnatte sammen med sine unger, bare de som vil? Da har du i tillegg noen ekstra voskne til å passe på med kanopadling og med nærheten av vann i det hele tatt. Siden det er soppsesong: kan du sende dem ut på soppjakt? "Finn 5 sopper med forskjellige former" eller farger. Da må du kanskje stille med plasthansker til hele gjengen i tilfelle de plukker noe giftig. Kanskje lage noen byggverk av kvister. Hvem kan bygge det høyeste tårnet av kvister? Sette opp en tarp. Når jeg tenker meg om, er dette kanskje for vanskelig for 7-åringer. Jeg måtte en gang, som voksen, i blinde sette opp et lite leketøystelt (størrelse 70x70 cm grunnflate), mens jeg kunne få tips av min partner som ikke fikk bruke sine hender. Lage pil og bue? Spikke figurer? Hvem spikker den fineste fisken?

Med forbehold om at blldet ikke er så detaljert, tror jeg at det er rødskrubb. Du kan teste det ved å brekke en bit av hatten og gni i brekkflaten. Det skal bli mørk lila/svart i kjøttet. Men som nevnt her er dette ikke lenger en 100% sikker sopp.

Kremler har jeg aldri tørt å plukke. Soppboken min beskriver mange forskjellige arter med fargenyanser. Den ene røde er spiselig, men den andre røde ikke er det. Det samme gjelder for noen gule. En gang har jeg funnet en grønn en som skulle være den eneste grunnen og være spiselig. Men jeg ble helt ekkelt da jeg prøvde den (en bitenliten bit). Har deretter aldri plukket dem mer. De er ikke verdt å ta sjansen på.

Der jeg fant dem, vokste det veldig mange. De var ikke markspist i det hele tatt den gangen. Jeg skal prøve å finne dem igjen denne høsten. Det var et enkelt tilgjengelig sted. Steinsopper finner jeg som regel for sent, når de har blitt er megastore og ekle. Kantareller pleier jeg å ha i hagen (huset står i skogen). Traktkantareller finnes et annet sted i skogen i store antaller. Jeg tror jeg bestiller boken du anbefalte også. Skader ikke å ha en bok til.

Om du henviste til min smørsopp, så var jeg 100% sikker på at den ikke var giftig, siden det var en rørsopp og ikke lignet på en av de farlige rørsoppene. I tillegg sjekket jeg både med naboen (som tok forbehold at jeg burde sjekke andre steder også), en soppbok og flere internettsider. Det som bekymret meg litt var at amerikanske wiki kaller den for "slimy jack" og ikke nevner at den er spiselig. Men det kan også skyldes at amerikanere ikke har som tradisjon å spise selvplukket sopp. Eneste jeg var usikker på var spisemetoden. Når det gjelder fåresopp, ser jeg ofte sopp som ligner på den. Den er nokså vanlig der jeg bor. Men jeg tørr ikke med sikkerhet si om det er fåresopp eller fransk brødsopp som ikke skal spises. Har derfor aldri tatt sjansen på å spise den. Men jeg leser her (http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5resopp)%C2'> man kan skille dem ved størrelsen på poriene. Neste gang jeg ser den, skal jeg plukke den og undersøke den nøye. Da får vi se om jeg føler meg sikker nok til å spise den. Når det gjelder parasollsopp, har jeg heller ikke tørt å plukke den. Jeg har en mistanke om at den har noen veldig giftige forvekslingsarter for et utrent øye. Men kanskje bør jeg undersøke litt mer og ta med noen arter til en soppkontroll en gang. Om jeg finner en slik kontroll i nabolaget.

Bjørn, for et par år siden fant jeg smørsopp. Siden det var en rørsopp og så trygd ut, plukket jeg den og søkte den opp o soppboka og på wikipedia. Men det var ikke helt klart for meg hvordan den skal spises. Den ser ut til å finnes i 2 varianter, med og uten slimete hinne. Skal denne hinnen fjernes når soppen brukes? Og er begge varianter like sikre. Jeg antar at rørene kan spises også. Jeg tror jeg tørket en del og stekte det, men følte meg ikke så sikker som med andre sopper. Normalt plukker jeg kantarell, traktkantarell, rødskrubb, litt piggsopp og litt steinsopp. Men de siste finner jeg ikke ofte eller de er allerede markspist. Jeg skulle også gjerne ha funnet spissmorkel. Dessverre har jeg til nå kun funnet sandmorkel som er giftig ifølge moderne soppbøker. Forrige eier av huset vårt sa at hun ofte har funnet sjampignonger på tomten og hatt dem sjekket. Men jeg synes ikke at sjampignonger er verdt risikoen. For mange forvekslkingsarter og den er billig i butikken.

Jeg har 2 soppbøker. Den første gir alle norske sopparter. Det er litt styr å slå opp i. Jeg har lært etterhvert at det lønner seg å ikke slå opp hver sopp underveis, fordi det tar laaag tid å finne den i boken og ofte finner du den ikke i det hele tatt. Boken har litt små bilder, siden det står så mange sopper i den. Jeg husker ikke hva denne boken heter. Jeg har også en enklere soppbok. Den inneholder bare spiselige sopper og deres forvekslingsarter. Den har gode bilder og er greit å bruke. Ulempen er at den ikke er helt komplett. F. eks. står det i denne boken en spiselig art: korallsopp. Den virker enkelt nok å kjenne igjen. Men i den mer komplette boken står 4 forskjellige typer korallsopper som jeg ikke klarer å skille fra hverandre. 3 av 4 av disse er ikke matsopper. Nå skriver bøkene: spiselig, ikke matsopp og giftig. Jeg vet ikke hva som skjer når du spiser en ikke-matsopp som ikke er giftig. Det er denne boken: http://www.naturogfritid.no/860128/Sopp+til+mat+og+glede Jeg synes du bør ta deg en tur til en bokhandel og faktisk bla i mulige bøker for å se om du liker bildene og oversikten. Eventuelt sjekke på nettet i boker som du kan kikke inn i. Det er smak og behag hva du foretrekker. Jeg tror jeg hadde foretrukket en enkel bok som ikke er helt komplett, med et lite risiko at det finnes flere forvekslingsarter som ikke står nevnt. Bare lær deg de vanlige, trygge matsoppene, sørg for at du kjenner dem godt igjen, pluss sine farlige forvenkslingsarter og hold deg til de soppene. Ikke prøv ut for mye nytt og rart.

Fin turrapport. Min mann og jeg har begge to store Hagløfs pakkerammesekker på 80-100 liter som vi bruker når vi skal på en 7-9 dagers tur inklusiv fiskeutstyr. Da er det veldig fint å ha god plass, også til all mat. Sekkene veier en 3-4 kg i egenvekt. Vi har derfor også kjøpt noen rimelige lette sekker som rommer ca 65 liter. Det holder for en kort telttur. Du har noe utstyr som tar en del plass. Jeg tenker på Trangia settet og et 3-mannstelt på en tur alene. Stor tarp. Da trenger du gjerne en stor sekk. Mat for flere dager tar også mye plass. Den gangen jeg klarte meg med 65 liter sekken + ekstra sidelommer på en 3-dagers alenetur hadde jeg med et 1-mannstelt. Jeg hadde ikke plass til primus og måtte låne fra turkameraten. Jeg brukte også den tynneste soveposen som tok minst plass, men jeg hadde det kjempekaldt om natten da det ble litt minusgrader.

Noe som beskriver nytt liv eller gjenfødsel, uten at jeg kan komme på noe konkret.

Jeg hadde en kollega som sa at om han skulle kjøpe nye ski, da skulle han gå til den beste butikken og få de beste skiene for ham, uansett pris. Han gjorde det klart at han synes det var nokså tåpelig å kjøpe når det bare er rester igjen. Jeg tenkte mitt og er kjempefornøyd med mitt siste skipar som passer perfekt til min kroppsvekt og skiteknikk. Men du må ha god tid om du bare kjøper på tilbud og ha tålmodighet til å vente noen måneder til salgsesongen.

Jeg var fornøyd med vårt første Hillebergtelt. I dag har vi tre telt fra det merket. Ja, jeg synes det er verdt det å kjøpe noe jeg synes jeg kan stole på. Men for all del, ingen alle har råd til det. Jeg har også vært der. Billigere telt (middels dyrt, ikke festival-kvalitet) er ikke nødvendigvis mindre god, men de er ofte laget av tyngre materialer. Forresten har jeg et slikt middels dyrt telt også, og den har 1 brukket stav og 1 bøyd stav. Det har ikke skjedd med Hillebergteltene ennå. Jeg må si at jeg ellers er veldig påpasselig til å alltid kjøpe på tilbud eller brukt: ski til kr. 1000 istedenfor 5000, GTX-jakker til halv pris, vintersko på tilbud, langrennsko på finn.no etc. Jeg betaler sjelden full pris for noen ting. Telt fra Hilleberg har dessverre ikke slike tilbud, men vi fikk 15% og gratis footprint på siste.

Jeg synes også det er rart at underlagene ikke blir testet bedre før de blir sendt ut av fabrikken. Jeg har hørt fra mange som har vært på tur og som har blitt overrasket av et nytt underlag som ikke fungerte. Jeg har opplevd det selv en gang med et billig merke. Det er kjipt om du er på en ukes tur, siden du ikke har mulighet å reklamere midt i ferien. Siste underlaget jeg kjøpte har jeg derfor testet i stuen. Pumpet opp og latt ligge i 2 dager med vekt på. Heldigvis har vi ikke opplevd slike produksjonssvikt på telt enda. Det forekommer sikkert også til en viss grad, men jeg kan ikke huske å ha hørt slike historier. Mens spesielt med oppblåsbare underlag hører jeg det veldig ofte.

Du kan også se etter bukser med vanlige underside av buksebeina. Så lenge det ikke er gliselås eller andre løsninger, bør du kunne korte dem inn selv.

Takk for dine erfaringer. Jeg pleier å slå av de fleste strømslukere stort sett hele siden. Jeg leste at denne telefonen greide seg litt bedre enn konkurrentene i fingerbruk på et våt skjerm. Hvis denne er dårlig, er de andre enda verre.

Jeg tviler mellom å kjøpe disse modellene: Samsung Galaxy Active S4 Sony Xperia Z1 Compact Disse finner jeg ikke i listen på denne undersøkelsen. Jeg har fått veldig sans for Samsung Galaxy Active S4, men det er dumt at den ikke skal ha like bra dekning som andre telefoner. Synes det er fint at den kan brukes med hansker på og at den har litt store knapper. Er det noen som har denne telefonen og synes den fungerer fint til turbruk? (Standbytid, dekning, GPS, osv)

Ble du også stiv i beina/hoftene? Det ble jeg da jeg var på en 3 dagers hestetur uten å være vant til å sitte på en hest. Det var vanskelig å komme av på kvelden. Dette til tross for noen pauser underveis.

Ikke Østerdalen, men enda lenger innlands med mye mindre lastebiltrafikk: langs Femundselva i nærheten av Snerta. Det heter Husflo eller Husfloen.

Da jeg var 2 turen i en skog i nabolaget i forrige uke, kom jeg ikke bort i noe søppel. Veldig positivt!