Omnilite

He he, knott uti der er velkjent🙂 Det aller aller værste knott-hølet jeg har vært borti er Fort William i Skottand, overgikk vestlandet på det værste en høy gang! Å oppdage en Hjortelusfant i nakken etter å ha kjørt noen km i bilen er ikke noe særlig. Ikke akkurat trafikksikkert..

Dette er selvsagt utstyr en egentlig håper en aldri får bruk for.. Jeg gikk Høgruta med en som hadde ballongsekk, det var av typen der ballongen var i skulderstroppene. Grunnen til at han hadde den var hvordan ballongen var plassert i forhold til hodet. Han hadde den oppfatning at en ballong plassert for langt bak kunne gjøre vondt verre. Han hadde en del erfaring med å grave folk ut av skred. Jeg gikk Høgruta med en 50l Gregory Alpinisto. Den var full, og det var klin umulig å få vekten under 15kg. Når alt nødvendig hardware var på plass og hjelm på utsiden var den tett på 10, med klær i XL og fordelt fellesutstyr veide den det den veide. Det var absolutt ingen unødvendigheter med, alt var skjært til beinet og hardwaren var lettvekt. Men alt summert blir litt til slutt. Alpinistoen sitter kjempebra på ryggen, og selv med den vekten merket jeg ikke nevneverdig at den var på i nedkjøringene. Den tåler fint 20kg uten å bli ukomfy. Dog har den ikke ballong.

Jeg bruker Wire (ikke hardwire) av Voile. Modellen med 10mm oppbygningsplater heter da Traverse. Bruker kun wiren nedover, aldri ellers. Har de på Ingstad. Har Svartisen støvlene, og gåkomforten i de er suveren! Ja sålen er "myk", men til gjengjeld gir det en veldig fin flex når jeg går. Har bare det første trinnet i klemfestet nede når jeg går, men går over i neste når jeg skal stive mer av. Har også Svartisen i BC, og den stive BC sålen gir et dårligere "knekkpunkt" og de er ikke faktisk like komfortable. Knyter lissene stramt, men bruker ikke plastspennene når jeg går. "Krybba" på 75mm bindingen gir støtte mot sålen så lenge støvlen er nedi bindingen. Løfter du hælen er denne støtten mindre, men da strammer wiren det hele opp og hjelper til med stabiliteten. Hvor bra kjøringen blir avhenger også av ferdighetene, gutsen og føret.. Men er det trygge nedkjøringer med grei kontroll så får du det, sammen med en suveren gåkomfort som ikke gir vonde bein. Lengste dagsetappe med støvlene er 45km, ikke vondt noe sted. Har jeg gørrvondt i beina etter Rando støvlene, kan jeg smette avgårde i Svartisen støvlene uten problemer. Bruker samme størrelse som i sko ellers, er ikke nødvendig å gå opp i størrelse. Er dyp knebøy og røff kjøring vil selvsagt plaststøvler a-la T4 hjelpe på, men husk på at 75% av tiden så går man med støvlene, og da er komforten viktig.

Har ikke poppet fast festet mitt til Paris pulken enda, men 1000kroners spørsmålet: Skal festet monteres på oppsiden eller undersiden av leppa?

Det er vel ikke adkomst fra Bygdin Fjellhotell før ut i mars da det går noen beltebiler fra Beitostølen. Vinterstegningen av Valdresflya slutter 1.april. Så veien inn blir lengre med mindre dere har tatt høyde for mulighetene for transport. Nå nå kan det det se ut som isen har lagt seg på Bygdin (i alle fall ved Eidsbugarden), dette er vesentlig tidligere enn de to siste årene da isen ikke har lukket seg før mellom jul og nyttår. Det betyr i alle fall at det er mulighet for at isen er farbar i januar. Jeg har dessverre ikke vært i området dere har blinket ut, så jeg kan ikke si noe om det. Men området som @elgen nevner sør for Bygdin er temmelig pulkvennlig, men har ingen topper av "alpin" karakter. Kommer dere opp i høyden der er det ingen ting å si på utsikten. Utsikten vendt nordover vil være Hurrungane i vest og Rasletinden i øst. Yksendalsbu og Thomashelleren er oppnåelig på en dagsmarsj fra Tyin, men å ta begge blir en trekant som tar 3dager.

Hva med å ta bussen til Herdla? Der kan du telte også.

Jeg har silencer til både Omnifuel og Omnilite, har bare brukt den til Omnifuel enn så lenge. Siden Omnilite blir brukt til vinterbruk og når alt bæres bruker jeg ikke silencer, ikke bare på grunn av vekta, men at det er en del mindre som kan gå feil, og lyden er indikasjon på at den er på. Du trenger ikke å ha et komplett stormkjøkken for å få vindskjerming. Det utgjør en del vekt og volum. Jeg bruker et gryteunderlag i kork med alu-varmeskjoldet oppå. Og jeg er litt spent på vindskjermen i titan (15g) som er på vei fra Kina om den kan erstatte originalskjermen. Når det gjelder lyd så har jeg målt reduksjonen til 6-7dB dette er det som regnes som halvering av opplevd lydnivå. Primus sin vil nok være i samme gate. På småkok med gass på Omnifuel'en så hører jeg ikke om brenneren har sluknet om den skulle gjøre det hvis den f.eks går tom for gass.

På sensommeren støtte jeg på noen få eksemplarer av de ekle krypene i Mjøndalsskauen.

Lave forvarmingsflammer er vanskelig å "lage". Så du bør nok øve på oppfyringen. Jeg har kun brukt min Bernidwg på gass, hvis jeg bruker ren butan og flasken ligger feil, eller snur en vanlig gassboks for tidlig blir det litt forvarmingsflammer. Ved bruk setterBernidwg'en seg fast i klokka, jeg har ikke greid å vri den av. Den går seg også gradvis skjev om den brukes flere dager i strekk. For å få den av har jeg løsnet klokka fra huset, stukket en skrutrekker inn i bunnen på Bernidwg'en og tappet forsiktig på skaftet. Prime pad'en blir sprø ved bruk, så den smuldrer opp om du ikke er varsom med den når du demonterer. Vær obs på at Bernidwg'en holder veldig godt på varmen så den kjøler seg mye seinere ned enn resten av brenneren. Dette kan også ha noe å si for hvordan du forvarmer, du kan risikere at forvarmingsflammen soter igjen cap'en, så det er ikke sikkert bensin er det som bør brukes til forvarmingen.

Har de fast trinse eller den med grønn alu ring ytterst som flexer? Produktbildene på nettbutikkene viser fast trinse.

For de som ikke er gammelnostalgisk kan denne fra Bergans være et alternativ.http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1587160 Eventuelt dunskjørt eller Kilt som vi har blitt enig om å kalle det i denne tråden 🙂 https://www.fjellforum.no/forums/topic/41208-dunskjørt/#comment-371241

McKinley Moonlite 2 Helsport Nordmarka 2 Frisport Extreme 6-8 Lavvo Backpacker 1 gapahuk Hilleberg Tarp 10UL Magasinet tarp Hilleberg Unna Hilleberg Tarra Hilleberg Keron 3GT Hilleberg Saitaris Hennesy Hammoc Explorer Deluxe Asym zip ..

Avhenger av type tur og årstid. Vinter går det mest i pulverkaffe og vann fra thermos eller ferdig på termokopp. På småturer ellers som vinter, men det kan hende jeg har med en liten brenner og varmer vannet. På turer der pausen også er viktig er Jetboil med kaffepresse blitt en favoritt. På ut "ut av bilen" tur også kaffepresse. Hva som velges avhenger også av hvor mye vekt som pakkes med og hvor god plass det er i sekken.

http://www.bndskigear.com/dynafitcrampons.html Disse 3dje parts skarejernene har 6mm og 12mm gummiklosser som følger med. Finnes også en låseanordning til å låse de fast til skien. https://www.wildsnow.com/5228/bd-ski-crampons-review/ Det er to huller bak på Dynafit skarejernene, vil tro at ideen er å kunne feste en spacer der, men hvorfor det ikke finnes originalt er litt merkelig.

http://skimo.co/fritschi-vipec-ski-crampon Skarejern til Fritschi Vipec har en justerbar anordning på oversiden som kan kompenserer på alle hælløfternivåene. Disse dørstopperene fra jula kan kanskje være et alternativ ved bruk av korte forsenkede skruer og låsemutter, evt lim og tape. http://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/beslag/vindu-dorbeslag/dorstopper/dorstopper-316406/ Ellers så finnes det et utall selvklebende "bumper feets" eller "bumpon". Selv har jeg inntil videre benyttet en form for møbelknott i gummi som jeg har tapet fast med relativ mange runder. Skal prøve å finne en gummiknott som er litt høyere nå i vinter. Med gummi permanent festet på skarejernet, så bør høyden på denne kanskje være tilpasset nivå 1 på hælløfteren, på høyeste nivå vil den da ha litt mindre effekt (avhengig av høyden på løftet). Uansett vil en ikke ha behov for skarejern når støvelen er i det flate nivået.

Nei selvsagt ikke. Med mindre du har skarejern av den typen som er skrudd fast flatt på skia så flexer skarejernet i front. På Dynafit sitter dette i bakkant av bindingen. Monterer du jernet på skien så ligger det nedpå, men det er sålen på støvlen som presser jernet ned i snøen, slik at det går mindre ned i snøen som er lik avstanden fra toppen av skien til sålen på støvlene (- materialtykkelsen på jernet). Setter du hælløfteren i øvre posisjon blir avstanden større og jernet biter dermed dårligere jo mer hælløft du har. Det betyr egentlig at det er brattere, og da trenger du egentlig mer bitt i skarejernet. Bildene viser forskjellen på hvordan jernet ligger på skien, og hvordan det blir i forhold til sålen på støvlen.

Skarejern sitter helt utrolig bra på hardt føre! Avhengig av binding/støvel (avstand mellom såle på støvel og toppen på skien) kan det lønne seg å lime en gummiknott på oversiden bakerst på skarejernet. Det gjør at du får trykket jernet enda lengre ned i snøen, og dermed sitter det enda bedre.

Toaks titankjele/kopp 550ml. Kostet 25$ fra Aliexpress. 95mm i diameter veier 122g med stuffsac, 109 med lokk og 83g plain. Er i 0.5mm titan så solid, finnes i en "Light" utgave i 0.3mm som veier ca 30g mindre, den er uten målestreker og selvsagt slappere i fisken. Går en 100g gassboks oppi, med en 45g FMS 300T blir totalvekten 371g med stuffsacs og full gassboks blir det ganske kompakt og lett kjøkken inkludert drivstoff. Rosinen i pølsa er at den passer brillefint oppå Svea123😊

Eh..hvis de ringte etter hjelp hadde de minst 1mobil. De fleste mobiler i dag har lommelyktfunksjon.. Med mindre de brukte opp strømmen til å ta bilder av utsikten og sende de på Snapchat skulle de i teorien hatt lys nok til å komme seg til sivilisasjonen. Så ikke ut som det var noen umiddelbar fare for å falle utfor en skrent heller:-) Håpet det var halv ti at meldingen ble publisert og ikke da de ble overasket av mørket.. fordi det ble vel mørkt rundt kl 18.30..

Du må la den stå i off og alt åpent noen minutter etter den har slukket, da forsvinner trykket på flaska og du kan koble fra med minst mulig søl når du bryter leir. Jeg stenger ventilen ved flaska først når jeg skal skru av uten å koble fra drivstoffet. Så lar jeg brenneren slukke, sa tømmes slangen og det er ikke kontinuerlig trykk i slangen når brenneren ikke er i bruk. Altså det er kun trykk på flaska. Så stenger jeg inne ved brennneren når den er avkjølt, da sitter ikke spindelen så hardt når den skal åpnes igjen.

Avhengig av gruppas størrelse så er det alltid en fordel med minst to, og det er like viktig i en tomannsgruppe. Benyttes det som aktiv sikkerhet slik at det er i bruk, kan det holde med ett. Men om du har det med som passiv sikkerhet, er det litt dumt om den som har tauet seiler av gårde..

Levegg på vinteren er egentlig en "vitenskap" i seg selv. Det gjelder også å forutse hvor snøen havner når det føyker, slik at levegen ikke bare er noe man bruker for å ta av for vinden. Det er lett å kun tenke på at stengene skal holde oppe teltet om det snør, kuppeltelt er bedre i så måte. Når stengene krysser så handler det også om hvordan de motstår annen belastning fordi de mekanisk er "koblet" sammen i krysningspunktene. Det er viktig å sette opp teltet riktig i forhold til vinden, men denne kan selvsagt snu. Hvis du har prøvd å observere telt i vind, så vil du se at stengene bøyer seg (flexer). Hvor mye avhenger av tykkelsen. Doble stenger vil gjøre stengene stivere og dermed vil ikke de bøye seg så lett. Men bardunene har også til oppgave å ta oppkrefter fra vinden. Er de festet i stangkanalene så er også bardunretningen og strammingen viktig for å unngå at stengene bøyer seg. Det er også avgjørende for hvor bra bardunen fungerer om den har ett eller flere festepunkter i stangkanalen, og om du kan justere strammingen mot hvert festepunkt, selv om du ender opp med ett "pluggpunkt" i enden på bardunen. Doble stenger vil være mer tilgivende mot dårlig/ barduner som løsner. Jeg har ikke Fjellheimen, men både tunnel og kuppel i den tøffeste serien fra Hilleberg. På tunellteltet er det 2 festepunkter på stangkanalene, disse strammer jeg sånn at teltet akkurat ikke deformerer seg, og passer på at bardunen går skrått mot vinden. Da blir det veldig mye stivere. Kuppelteltet har et bånd innerst som kveiles rundt stangkrysningene som da både kobler stengene bedre mekanisk sammen, og er starten på bardunen som har til oppgave å "holde igjen". Jeg har enda ikke opplevd forhold der jeg har tenkt at nå skulle jeg hatt doble stenger. Jeg har tidligere tenkt jeg skulle anskaffe det, men da et nummer tynnere stenger i stedet for samme som originale. Grunnen til det var at det var da en måte å spare vekt på når jeg dro på "godværscamping" ved å ta med tynnere/lettere stenger. Etter hvert som jeg har fått erfaring med teltene har jeg slått doble stenger fra meg. Jeg har teltet i vær der noen telt reiste avgårde, på andre vrei og bøyde stengene seg som våt spaghetti, og det var utrolig at de ikke brakk. Samme vind plaget ikke teltet mitt nevneverdig. Et annet telt som "ler" av vind er TNF VE25. Har du doble stenger er du selvsagt på den sikre siden og har større sikkerhetsmargin. Kjenner du teltet ditt vet du også litt om hvordan det oppfører seg i dårlig vær, du vet kanskje ikke hvor grensa går, men du vet kanskje når du begynner å føle deg ukomfortabel. Har du mulighet til å la være dra på tur om værmeldingen er dårlig, trenger du kanskje ikke sikkerhetsmarginen, men når du først er ute er været en av de tingene du ikke får gjort noe med.

K2 Lockjaw har trinser som har en flat aluminiumsring ytterst og et fleksibelt plastanordning mellom. Med første øyekast se de ut som vanlige faste trinser, men plasten skal flexe på samme måte som en lærtrinse. Jeg har Gipron (155), men synes de blir for tunge, men i dyp snø bruker jeg de. @Lompa nevner problemer med feste i skrått terreng, jeg har merket det, det samme gjelder om jeg går "veldig fort" i en hard løype. Men jeg opplever ikke at det egentlig er et stort problem med mine BD Traverse/Expedition i 155. En annen ting med trinser er hvor mye snø de drar med seg opp igjen, altså om det henger snø fast når de løftes ut av snøen. På dette området er f.eks BD stavene bra. Låsingen er også veldig god. Når det gjelder lengde på teleskopstaver, så er det stort utvalg i staver som går til 145, men ikke så mange modeller går til 155.

Jeg har Grivel Haute Route jernene, og det er utvilsomt bra stegjern og vekten er lavere enn fullstål. De sitter forøvrig som støpt på mine TLT 6. Med stål i front tåler de selvsagt litt. En bekjent har Race 290, jeg ble litt misunnelig første gang de ble dratt frem. Vel halve størrelsen nedpakket og omtrent halve vekten. Inntil videre har i alle fall turene mine vært av en sånn art at de hadde dekket behovet. Selv ville jeg ville nok kanskje oftere hatt stegjern med i sekken med lettere og mindre jern. Et tau blir vel aldri for langt, kun for tungt.

Pumpa i flaska, da er den mekanisk beskyttet også. La flaska ligge i off posisjon noen minutter etter at brenneren har sluknet, da er systemet trykkløst og det blir ikke søl når du kobler fra. Lagrer imidlertid flaska tom og tørr. Siden det er 0.3l til Omnilite må du sikkert ha med ekstra fuel, bruker du en original Powerfue/Coleman fuel flaske eller 1l akrylat flaske til ekstra fuel, rull vindskjermen rundt denne siden den er større. Jeg har brenneren i en ultrasil pose, evt en vanlig plast innerst, så går brenneren i kjelen sammen med litt annet småtteri.