Omnilite

Det holder med 10cm lengre enn deg selv på Breidablikk, da blir de litt mer manøvrerbare. Selv har jeg Ingstad i +10 det er passe lengde synes jeg. (Amundsen +20)

Denne fra Jula krysser i alle fall av i boksen billig. Er dessverre ikke oppgitt vekt på den i beskrivelsen. Har ikke sett den "live" så kan ikke si noe om "look and feel" på den. http://catalog/klar-og-verneutstyr/herreklar/arbeidsklar/jackets/foret-jakke-907116/#tab04

http://www.campsaver.com/evernew-titanium-non-stick-pot-w-handle.html Jeg har en 0.9l Evernew titan med non-stick, den er bredere enn normale småkjeler, har hellespor og lokket sitter passe fast til å helle fra den. Liker det at den er litt bred. Lett, veier 140g med lokk. MEN dyyyr dessverre, outnorth hadde Evernew tidligere, jeg plukket heldigvis opp min til innbruddspris på salg.

Jeg forsto "aha" et lite stykke inni der...og at det kan lønne seg å lese indtruksjonene før innspilling av en video😀 (men da hadde what not to do'ene blitt borte) Teltet står stramt og fint, løsningene er også en del av de samme en ser andre steder. Litt annen filosofi rundt footprint siden det ikke dekker hele arealet av teltet.

http://www.hektapatur.no/herre/ytterjakker/dun-og-fiberjakker/mountain-hardwear-phantom-ms-dark-compass?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt Denne har riktignok vesentlig mindre dun enn Hagløfs jakka, men bedre dunkvalitet. Står dessverre ikke hvilke størrelse som korresponderer til dunvekta. Lofter bra og kan komprimeres til veldig liten. Jeg har forrige utgave av denne. Men det er ikke sikkert den har nok "Teletubbie faktor" i forhold til hva du er ute etter.

For å få best glid med kortfell er det lurt å ikke ha bredere fell enn strengt tatt nødvendig. Festet er mer enn godt nok på en smal fell med mindre en skal opp veldig bratt eller trekke pulk. Det er lettere å ha en fell ekstra i full bredde i sekken og gå mest mulig med smal fell, enn kun gå med den bredeste som passer skiene hele tiden. Rett type fell er også viktig, den syntetiske (oransje) til vått og hardt føre og mohair (rød) til tørr snø. Mohair trekker vann (derfor ikke våt snø) og slites veldig raskt på isete underlag. Den syntetiske glir dårligere på alle underlag, men har bedre feste og er mer slitesterk. I fjor kom mohair i 35mm før var 45 det smaleste. En 45 mohair glir omtrent like bra eller bedre enn en 35mm syntet. (Eller like dårlig, en har aldri like god glid med kortfell som med rett smurning til føret). Husk å kutte fellen om den er lengre enn til bak hælen på støvlene. Litt eldre Åsnes ski har fellefestet lengre foran enn de som produseres nå (ca 10cm), dette ble endret for 4-5 år siden. Spennet i skien har noe å si for hvor mye fellen og låsen bremser, men er underlaget bare litt løst blir gliden bedre. Det betyr at det ikke er sikkert det er lettere å på død og liv gå i et spor dersom dette finnes, for i sporet er underlaget hardt, og dermed vil spesielt låsen bremse mer. Det kan gli bedre ved å gå like ved siden av sporet dersom dette området har nok hold til ikke å synke nedi og har et tynt løst lag oppå. På skare med et tynt rimlag/nysnølag kan det gli bedre om du lager ditt eget spor fremfor å gå i hælene på en foran som da har tråkket det tynne snølaget flatt. Oppsummert: Smalest mulig fell, rett type fell til føret, kutt den, og gå helst der det er litt løst. Ta av fellene også om det er litt lengre slake nedoverbakker. Er føret på den blå siden av skalaen er det "enkelt" å smøre, dette gir best glid. Jeg limer fellene rett på blå smurning uten å skrape først fordi den blå setter seg ikke i limet. Fra den lilla siden av skalaen og varmere skraper jeg skiene før jeg setter på fellene om jeg har smurt med dette. OT: Breidablikk er omtrent som Ingstad bare uten stålkanter. Jeg har ingstad og Amundsen. Amundsen (201cm og BC) er mitt valg på litt lengre flatere turer, de er "Vidde commutere" fremfor noen. Ingstad (190cm og 75mm) er gode i kupert terreng og til å tråkke egne spor med. Er ikke like lettsvingte som målene skulle tilsi (men merkbart bedre enn Amundsen), dette kommer av at de har relativt godt spenn, men smørelommen er ikke så godt markert som på Amundsen. På turer der en brøyter spor selv er Amundsen gode å gå bak en med Ingstad. Jeg er 180 høy og har Ingstad i 10cm kortere lengde enn Amundsen. Altså Breidablikk vil ikke være et dårlig valg, men de har litt andre egenskaper enn Amundsen.

Denne tråden er om et annet telt fra Naturhike og erfaringer som er gjort med det. Det teltet du ser på er selvsagt en annen konstruksjon. http://www.fjellforum.no/forums/topic/40308-billig-lettvekter-i-kvalitet/

Bossnuten kan også være et alternativ om basen blir rundt Rjukan.

http://www.fjellforum.no/forums/topic/42959-flaske-til-rødsprit-til-forvarming/?tab=comments#comment-390243 Her er kanskje noe som kan lette søket etter rødspritflaske.

BD silenceren heter "omnipup", jeg kjøpte min fra Shapeways samtidig når jeg kjøpte til Omnifuel. Har også original Primus silencer.

Klatrespenn var et nytt begrep. Kanskje det betyr at de er slappere og tråkkes flatt uansett. Mine Tind er 180 og jeg 180, badevekta veksler mellom 2 og 3 siffer. Trodde jeg skulle oppleve de som "stutte" å gå bortover med, men de er faktisk greie. Falketind 68 ville jeg valgt i 180 til meg, 62 ville jeg nok vurdert å gått opp på. De er samme bredde som Ingstad, men vippen i baktuppen gjør de strengt tatt "netto kortere". Nettopp baktuppen gav meg litt hodebry med tanke på hvor jeg skulle sette bindingene, denne tråden forklarer hva jeg endte på. Med nærmere ettertanke brukte jeg 20mm plater fordi jeg også hadde de liggende. Opplever ikke de som høye, men har brukt de på smalere ski før, da ble det "too much" med 20mm. Er føret hardt må du ha full bredde på fellene, er det mykt vil fellene ta likevel. Da er det føret og hvor bratt det er som avgjør om det går. Jeg søker alltid å bruke smalest mulig feller, det er raskest å gå med i kuppert terreng, samtidig så utligner en smal fell på en bred ski litt brytningspunktet når det er best å smøre. Men har da med 60mm. Syntet sitter vesentlig bedre enn mohair, så om jeg ønsker mest mulig feste velger jeg syntet selv om det er mohair føre. 60mm er en klatrefell for meg, har alle varianter og bredder i Åsnes fellene så jeg kan velge det som enhver tid passer best til den aktuelle dagen og turen. http://www.fjellforum.no/forums/topic/42271-lette-toppturski-til-vestlandet-ønsker-råd-åsnes-tind-76/

Jeg har både Stetind og Svartisen i BC, etter hva jeg kan forstå er det samme såle på de. Det er Rottefella som sitter delvis med nøkkelen på hvor bra en BC støvel kan bli. Det er de som har patent på sålen og produserer de. Hadde vært interessant å vite hvor mange utgaver som finnes og forskjell i stivhet. Det er en stiv såle som er mest avgjørende for om en BC støvel fungerer eller ikke. Comfortmesteren over alle er Svartisen. Jeg kjøpte BC varianten etter å ha hatt 75mm versjonen som har fenomenal comfort (men litt myk såle). MEN jeg får gnagsår på hælen av BC varianten..det kommer av at hælen presses ned inni skoen når en går. Ingen stram snøring i verden kan kompensere på det. Dette gjelder også Stetind. Løsningen er å bygge opp hælpartiet inni skoen 4-5mm (under innleggssålen) og problemet er løst. Svartisen er stivere med alt strammet, der det er vridning blir i på en måte "under ankelen", men det er bare plaststøvler som kan unngå det. En støvet som Alfa Skarvet er ikke vridningsstiv i det hele tatt og dermed ubrukelig. Det var himmelvid forskjell på de til Stetind, da gikk det å kjøre selv med Amundsen, ikke bare kjempe for å komme ned i live. Svartisen blir litt stivere, har bedre comfort, men noe av begrensningene ligger også i selve BC systemet hvor stivt det kan bli.

Det står at 62 har gåspenn, det står det ikke om 68. Så det kan hende det er litt forskjell i spennet på de. 68 flyter sikkert littegrann bedre, alt etter hvor du kommer ut lengdemessig, så kan bredden gjøre at du kan velge de kortere med 68 og flyten bli lik. Spennet har også innvirkning på flyten. Jeg har Amundsen (201), Ingstad (190) og Tind 76 (180). Sistnevnte flyter desidert best selvsagt. Tind var nye på tampen av sesongen i fjor og jeg har Voile 3pin med plater og har brukt Rottefella Cobra R8 stag på de sammen med T4. Det fungerere fint, og det går fint å kjøre med det, også paralellsvinger om jeg føler for å "jukse på stilen". Har også brukt Svartisen 75, det gir bedre gåkomfort, men selvsagt ikke samme stivhet nedover, men likevel greier Svartisen å kante Tind skiene ved traversering oppover på knallhardt føre uten å ha på kabelen. Jeg bruler altså RF stag med T4 og Wire med Svartisen. Tind kan virke litt "sprø" på hardt underlag, men er fine og lettsvingte ellers. Jeg gikk dagsetapper på over 2mil på de på vårsnø i fjor, og jeg oppfattet de ikke som tunggåtte. Har kun brukt kortfeller, da 35 og 60 syntet, og 45 mohair alt etter som. Så du skal ikke være redd for bredden på 68, men du bør se litt på hvor stive de respektive versjonene er.

Thermarest opererer med flere løsninger på pumpesekk tydeligvis. Hva som er ny og gammel løsning vet jeg ikke, men noe fungerer og noe fungerer ikke.. Jeg kjøpte en Xtherm large på "supertilbud", før jeg rakk og ta det i bruk og åpent kjøp tiden gikk ut, ble det satt ned 500 blås mer. Det var såpass irriterende at jeg kjøpte ett til...det dyreste ble returnert og transaksjonen ble en slags "prisgaranti".. Men de to underlagene hadde to forskjellige pumpesekk-løsninger: Det ene hadde en kombinert pakkpose/pumpesekk der pakkposen kunne forlenges til det dobbelte og brukes til å pumpe opp underlaget ved å tre ventilen innpå en gjennomsiktig gummimansjett i bunnen. Diameteren på denne var dermed samme som et sammenrullet underlag. Det andre hadde en vanlig liten pakkpose, og en mye større pumpesekk med stor diameter og lengde i forhold til pakkskken, også den med en gjennomsiktig mansjett i bunnen. Den kombinerte løsningen var som å prøve å pumpe opp underlaget med skinnet til en wienerpølse.. Det gis ingen premie for å gjette hva jeg beholdt..

Nåja, can't do this in a blokk 😊

Henger meg på forslaget om Tissot T-Touch. Nyeste modell T-Touch 2 har fått lys, du ser forskjell på de ved at displayet er litt større nederst på nyeste modell. Er prismessig i øvre del av budsjettet ditt, finnes i stål eller titan med forskjellige reimalternativer. Jeg har hatt min T-Touch Expert i full titan i minst 5-6 år og den har ikke vært av armen ved noe av det jeg har foretatt meg. Er første klokke jeg har hatt som aldri har hatt behov for bytte av "stiftene" til reima (andre klokker minst 1gang pr år). Høydemåleren er funksjonen jeg bruker mest, den er utrolig nøyaktig og et bra verktøy til å finne resterende høyde opp/ned når jeg er på tur. Batteriet holder i ca 2år og det bytter jeg selv, har ikke brydd meg med å trykkteste den. Må bare passe på at plastbiten under batteriet følger med over på det nye. Kan også brukes til å avgjøre at det definitivt ikke er aktuelt å bade...

Er der for vektbesparelse kan du også vurdere f.eks 9mm DAC kontra 10mm som kanskje er standard. Så velger du stangsett ut fra hvilke forhold du forventer, og evt. begge om det er utsikter for skikkelig ruskevær. Drar du analogien fra teltstenger over til skistaver i carbon, så kan du stake på harde livet, men setter du den ved en feil på innsiden av støvlen klipper du den av som en fyrstikk.

Eddikbad kan brukes til deler der børster ikke kommer til innvendig, og som heller ikke uten videre lar seg skylle på en enkel måte. For eksempel inni flip korker, diverse munnstykker, slanger og ventiler.

Jeg håper på skisesong fra november og ut mai. Er tett på et tosifret antall forskjellige par som er i bruk på en sesong. Skitype varieres ut fra vær, snøforhold, føre og hvor jeg er. Og for de som mener snømåking er god trim: Kjøp snøfreser og bruk tiden du sparer til en skitur i stedet. Det du angrer mest på etter kjøp av freser, er at du ikke har kjøpt det før☺

Jeg hadde "fortsatt" vært på Kilmanjaro om jeg ikke hadde hatt stavene.. Det var ikke krav, men ambefalt i de utstyrslistene jeg fant i forkant. Siden en går sakte, blir det mer statisk gange oppover. Jeg var stiv i nakken første dagen pga sekken, andre dag tok jeg stavene i bruk og problemet forsvant. Ned fra toppen til siste leir (før toppen) ble knærne mine "shot to pieces", delvis fordi guiden var ivrig på å komme seg nedover. Da ble også effektiv bruk av stavene vanskelig pga det gikk litt for raskt. Påvirkningen av høyden gikk også ut over balansen, så stavene fikk funksjon som "vinglestøtter". Videre nedover er det steinete partier hvor det nærmest er trappetrinn med 3dobbel høydeforskjell av vanlige trapper, uten stavene til å dempe dette hadde jeg ikke kunnet gjennomført nedturen. Tok ikke smertestillende for å kunne "fange opp" om det ble ytterligere skader. Ruten ned fra Kilmanjaro er "rett nedover", og ikke de man bruker opp. Jeg bruker riktignok ikke staver i dag, men en av turene mine i etterkant tok så mye på knærne at jeg ikke kunne gå (på tur) på 3 dager. Så jeg har det alltid i bakhodet, at alt etter som hvor jeg skal, så kan det være at jeg trenger å ha med staver.

@Mareng jeg har nevnt så mye som jeg vet om dette tidigere tråder, så jeg har ikke noen tilknytning til teltet. Det er 2 vikinglag i Askøy kommune, Fenring er det 2dre som ikke er nevnt her tidligere i tråden. De pleier å ha vikingmarknad på Heggernes som strengt tatt ikke er så langt fra der teltet står. Jeg er enig i at det burde være et skilt som forklarte hva det var, og om det er mulig for allmennheten å bruke det. Det hadde løst mye. Åsebøskogen er "under press" og har dessverre mistet mye av "seg selv" de siste årene, det er nesten trist å kjøre gjennom den. Dette teltet er som en bagatell å regne. Massedeponiet som anlegges ved Heiavatnet, snauhogsten som ble foretatt før maskinforbudet trådte i kraft rundt drikkevannskilden, og dynamittlageret er ikke noe særlig. Men uansett hva, så må det formelle være i orden. Tar du turen med båt sørover fra Herda inn Herdlefjorden, er det noe som virkelig kan få en til å gråte når steinknuseverkets herjinger kommer til syne. Over 1km med fjell helt ned til strandlinjen er sprengt vekk. Det er dessverre så langt nord på øyen at de "sørpå" ikke ser det.

Felles for alle vannflaskene mine er at jeg tørker de etter bruk, dvs. mellom "turperioder" der de ikke brukes hver dag. Har aldri utført annen vask&rens enn varmt vann, men når jeg tenker etter så varer kanskje ikke "varmtvannsprosessen" lenge nok til å være sikker på at basseluskene tar kvelden. Tørker også termosen, den forvarmes normalt noen minutter når jeg drar på tur hjemmefra, det skulle fikse biffen for selve ståldelen. Korken blir da usikkerhetsmomentet, men å ha på korken og helle forvarmingsvannet ut gjennom denne før den fylles burde dette minske risikoen. Har mange dedikerte vannflasker fra Laken (alu), Nathan (sugerør) og Nalgene (stor kork), men de jeg desidert bruker mest er juiceflasker fra Cevita.. De har stor kork så de tørker lettere, og tåler godt med juling. 1literen kan knøvles sammen når den ikke brukes (sparer plass), et lett "pust" blåser den opp igjen, er det noen bulker igjen fyller jeg den med varmt vann og rister litt, da retter den seg helt ut. 0.35literne er lommevenlig til småturer, har som regel 2stk i lommene på vinteren, de er så små at de ikke er i veien, og jeg unngår i stor grad at vannet fryser (avhengig av hvor tett på kroppen lommen de ligger i er). Har aldri opplevd ubehag som kan relateres behandling/vann i flaskene (heldigvis). Skulle jeg ta en litt mer grundig rens av vannflaskene, ville jeg enten pantet Cevita'ene og kjøpt nye.. eller gitt flaskene en omgang med min bakteriedrepende venn: Eddik.

2 forslag til endekroker: Disse er fra samme fabrikant som "Hillebergstrammere", står "light load på de http://www.cleats.co.uk/browse-by-activity/camping-tents/cl806-jiffie-tie-pack-of-6.html Ellers har min venn Ali sjenket meg disse etter en relativt langtekkelig overfart. Er et hull i bunnen som lina trees inn i og en lager en knute (eller 2). http://m.aliexpress.com/s/item/32677397524.html?spm=a2g0n.search-cache.0.0.7f25570fHTlgOu#autostay

For å gjøre forvirringen total så veier 2mm bardunsnor omtrent halvparten av en 3mm snor av samme type. Strammerene går nok fra 2-5mm så de kan fortsatt brukes. Da blir det ontrent: 18.62/2 + 1.5 = 10.81g Bardunsnorene til Hilleberg er ikke "flokefrie", men de er på langt nær så glad i å lage komplett kaos som andre snorer.

De jeg kjøpte på nett har holdbarhet 09/2020. Gjelder typen Gulasj og Kylling m nudler i alle fall.