Omnilite

Nå ser riktignok mohair kortfellene mine sånn ut etter kanskje halvveis til 5 sifret antall km, og å ha klippet av 10cm ekstra som var enda mer slitt en de er nå... De brukes ikke på fjellet lengre, men som lavlandsfeller i skauen. Limet er frisket opp, men i våt snø i går, glapp skien og enden brettet seg inn 5cm på seg selv (lim mot lim). Så bakfeste kan ha en misjon, selv om de ikke glipper like lett som kortfeller😁

Ja ikke så ille: Hotsac VBL 168g, Antelope GWS 1275g og Overbag Pro 1064g gir 2507g. Bruker Downmat 9LW 1250g og Bamse (Bergans extreme) 695g som blir 1945g Alternativt Thermarest neoair Xtherm large 570g og Mammut Alpine mat ul 135g om jeg vil slanke vekta på liggeunderlag til 705g. Antelope GWS fungerer også fint uten overbag hvis temperaturen ikke kryper for langt ned.

Jeg bruker en Western Mountaineering Hotsac VBL. Synes ikke det blir klamt i det hele tatt. Tar på Bergans Microlight jakke+bukse og beholder det øvrige jeg sov med på under morgenrutine. Da tørker det jeg har på meg om det skulle være litt klamt. Bruker også Microlight til småturer ut av teltet, for å slippe å ta på rustningen hver gang. Øvrig system: Western Mountaineering Antelope GWS og Hailite overbag pro utenpå. Har sovet i det ned mot -30.

Min fra posten over løser det problemet også😁

Denne fra Light my Fire funker om vinteren (mulig utgått, bilde fra Finn). Den har dobbel kork, kon utforming og er i silikonmateriale nederst. Den største åpningen gir ingen kant eller tut ytterst. Blir som en vann-is.. Så det blir enkelt "squeeze out my old fire"😁

Jeg fikk med en G3 fellekniv når jeg kjøpe standardfeller til randoski. Den dras bare nedover langs stålkanten når fellen sitter på. Den tar "litt mer" enn like innenfor stålkanten, det ordnes ved å sette fellen litt lengre inn enn midt på. Kan sjekkes hvor den tar med å prøve med et ark. Den var å få kjøpt løst tidligere, du kan sjekke om de fortsatt selger den. Ellers funker tapetkniv og linjal. Jeg har svidd kanten forsiktig med stormlighter. Edit: Du må skjære medhårs, altså fra foran på fellen og bakover.

Hvis du bare skal ha ett sett feller, bør det være mohair. Jeg har flere par ski, Amundsen, Ingstad og Tind 76. På alle disse har jeg brukt 45mm mohair. Som fell nr 2 har jeg brukt 35mm nylon. Nylon fellen har jeg brukt på vårsnø (våt snø) og når det er skikkelig isete (skare). Jeg går aldri nede i spor, der glir det dårligere enn ved siden av hvis det er ørlite grann løst der. Ja, kanting kan være et problem med for smal fell, men ved å bruke terrenget til din fordel, lærer du hvordan du fint kommer opp bakker likevel. Bonusen er at det glir bedre. Er det isete nok, så slites mohair raskt, søsteren min slet ut et par 45mohair på Amundsen ski, når vi var på en dagstur på ca 4mil. Skal du dra pulk bør du ha feller som går helt ut til der stålkanten begynner, hvis det ikke finnes "stock" feller som gjør det, kutt av litt på bredden på noen som er for brede. Jeg bruker 60mm mohair og Ingstad til pulk. Waxless fungerer dårlig på isete føre, skjellmønsteret må helst ha litt løs snø å gripe fatt i. Nylon feller har bedre grep, men glir fryktelig dårlig, derfor har jeg gått ned til 35mm.

Jeg har ikke byttet, bare lagt på ny. Det går også til en viss grad å "friske opp" limet med å bruke hårføner eller være forsiktig med varmluftpistol. Aller helst bør du ha et bord som er langt nok til hele fellen. Legg bakepapir eller matpapir under fellen og spenn den fast (f.eks med tvinger). Legg lim klattvis mot midten (prøv deg fram hvor og hvor mye). Varm limet opp med hårføner eller varmluftpistol, dra limet utover med en sparkelspade så du får det ut til kanten, og tykkelsen på laget ikke blir for stor. Limet blir tyntflytende når det blir varmt, så det renner delvis utover av seg selv, derfor bør det legges midt på så ikke for mye går utfor kanten.

Med et mindre og kortere telt med færre stenger, er det nok lettere for en person å håndtere om været er skikkelig dårlig. Det er heller ikke så viktig hvilken ende som settes i hvilken retning i forhold til vinden, om teltet er symetrisk. Går du aleine til Sydpolen er det ikke et tema å risikere at teltet reiser av gårde.. Karen Kyllestø bekymret seg sikkert ikke for liggelengden.

Du kan... begynne med gass boksen opp/ned, hvis.. du forvarmer med rødsprit.. Da bruker du ikke kun av propan delen i boksen som du ville gjort om du forvarmer rett vei. Windpro har en liten skål under, og Polaris har filt. Det er lettere å finregulere Polaris i starten, siden den har spindel inne ved brenneren. Flammekaster er risikoen. Jeg har gjort det en gang med Omnifuel, det funket fint. Hvor mye av innholdet i boksen du får utnyttet med hvilken temperatur, har jeg ikke forsket på.

Hvilken brenner planlegger du å bruke?

Den mest kjente problemstillingen når man skal til med en vinteraktivitet er å tenke "jeg må ikke bli kald". Når en så går ut, er man kledd for å stå stille utenfor døra. Det som er riktig, er å være kledd slik at det er passe når man har kommet 500m avgårde. Skal du være i aktivitet trenger du ikke ha på mellomlag, jeg har i alle fall ikke det. Det bruker jeg eventuelt bare i pauser. Jeg har 3 forskjellige ulltrøyer som jeg veksler på, disse har forskjellig "varmegrad". En tynn (Devold multisport ), en mellomting (HH Lifa merino ), tykkere (Woolpower 200g eller Devold Expedition). Jeg velger disse ut fra hva jeg skal og hvor kaldt/mye vind det er. For å gjøre det vanskelig har jeg 3 forskjellige jakker som jeg kombinerer med trøyene. Er det f.eks -10 og ikke vind bruker jeg vindjakke sammen med HH. Er det vind og samme temperatur bruker jeg en jakke som stopper vinden helt (bomull). Virker kanskje komplisert, men det er enkelt. Unngå å produsere for mye svette, fordi er du svett er du våt, og er du våt, blir du raskere kald.

Skare er drepen for mohair feller. Du kan fint slite ut et par feller på en dag. Jeg bruker normalt 45mm mohair, i nylon bruker jeg 35mm, da glir de bedre og festet er stort sett bra nok, men det er om å gjøre å gå på en måte der en ikke kanter skiene. De gamle fellefestene er "edelt metall". Det går fint å gjenbruke festet og bruke fell i metervare.

Alpina Alaska er litt små i størrelsen. En trang sko er kaldere enn en litt romslig, da har du også plass til tykkere sokker. MEN, det viktigste er at skoen passer til foten. Jeg bruker alltid 2par sokker: Innerst en linersokk (Bridgedale thermal liner). Utenpå har jeg en "typisk langrennssokk", eventuelt en litt tykkere ullsokk.

Min mest brukte sekk er en Gregory Alpinsto 35. Bruker den til fotturer, fjellski og rando (har kjøpt avtagbar hjelmholder). Den er god å bære og tåler mye last. Hemper I hoftebeltet gjør den også egnet for å trekke pulk. Men når det er sagt, så har jeg sekker på 20, 25, 28, 32, 50, 70.. disse brukes når en av de er mer praktisk enn 35l.

Treningsgrunnlaget virker det som du har inne allerede, så fortsett med det du gjør. Fyll en sekk som er god å bære så den veier 8-10kg, gå noen turer med fjellskiene der det også er bakker. Da lærer du litt å mestre skiene og teknikken opp og ned. Fjellski er kos, så det viktigste er kanskje å glede seg, og ikke motsatt😊

Husk Chat GPT har aldri gått i regnbukse😃

Marmot Precip har full zip og er ganske lett. Bakdelen med full zip er at du kanskje må ha sæler fordi stramming i livet blir "mangelfull". Samme bukse men med bare halv zip har snøring i livet.

Jeg pleier noen ganger "korke" sålen før jeg limer på igjen fellene (en ski om gangen). Da varmes sålen opp litt, slik at limet får litt bedre arbeidstemperatur. Det går også å korke fellene litt medhårs. Er det vått, får du tørket sålen.

Jeg bruker dampsperresokker for å ikke tilføre skoene fuktighet fra innsiden. Når det er kaldt blir heller ikke støvlene fuktige fra utsiden. 1/2 literne med varmt vann gjorde det vesentlig mer behagelig å tråkke oppi skoene når det var ned mot -30.. Ved å forvarme skoene, reduserer det faren for å bli kald på beina før en "kommer i gang".

Jeg bruker 2stk 1/2 liters Nalgene flasker til formålet. De tåler garantert varmt vann og er lette å fylle.

Nansen og Amundsen er to ganske forskjellige ski. Nansen er mer lekne, og svinger lettere. Amundsen er rettere i fasongen, spennet gjør de raskere å gå med, men ikke så svingvillige. Når det gjelder ploging er det nok ganske likt, med BC binding er det vridningsstivheten i støvlene som er avgjørende. Når du ploger, "hekter" normalt tuppene litt i ugjevnheter (uansett ski), er støvlene for myke fører dette til "blafring" med tuppene. Er støvlene stive nok, vil dette stoppe bevegelsen mer, og holde tuppene roligere. Jeg har ikke Åsnes waxless, men et par Rossignol. I løs snø og våt snø bråker det ikke, men når det er hardt blir det litt mer lyd. Da vil også fellefeste til kortfell lage litt lyd (nye typen litt mindre). Er det hardt, blir også festet dårligere på smørefritt, skjellformen trenger litt løs snø å gripe fatt i for å få godt grep. Lengde 205 er ok

Er det løssnø trinser i helplast betyr det ikke noe om de ikke roterer. Fjellskitrinsene bør rotere, det forflytter belastningen på hypalon materialet. Skare der trinsene bryter gjennom, spiser trinsene til frokost. Jeg har inntrykk av at det er når du drar trinsen opp av snøen (skare), at belastningen er størst, da "hekter" ringen i skarekanten. Jeg bruker Åsnes trinsene på Black Diamond, der roterer ikke trinsen fordi den sitter litt trangere. Hadde den rotert, ville den kanskje vart noe lenger, men ikke evig. Rekorden er 3 ødelagte trinser fra etter påske og ut sesongen..

Du må nok opp samme mengde høydemeter uansett, så det blir nok mest å prøve å få det så skånsomt som mulig. Der du prøvde/ ved Verpestølan er der skogen er mest åpen, det gir bedre mulighet for å baute. Det går en skiløype der, men det er ikke kjørt der i år enda. Skiløypa i bukta ved mot Usterinden er mer i skog i starten, slik at da må du følge mer midt i traseen. Den er også litt brattere på det bratte. Du unngår vannet ved å følge veien til der du velger å gå opp.

Med PU lim mener de nok polyuretan trelim, denne "skummer" litt, så den fyller porer. Jeg har brukt Araldit standard (24t epoxy). Trekjernen er ikke noe poeng å vaske, men selve delen kan kanskje få en runde, i tilfelle foringen ikke liker Aceton, ville jeg brukt rødsprit i stedet. Skien må dog være helt tørr i kjernen. Jeg antar den løse foringen ser noenlunde lik ut nå som før, selv om det nå er to separate "pyntebiter" på toppen, før var det en Åsnes logo. Det som er viktig er å montere foringen riktig vei. Du har 4 muligheter og bare 1 er riktig... Så du må passe på hva som er sålesiden, og hva som er bak frem på denne. Når det gjelder limmengde, så er det bare å ta nok, det som er for mye tyter ut og kan tørkes bort. Men det er viktig å tette hullet i foringen med en sterk tape, slik ikke kommer vann inn i den. Når du monterer foringen, sett den inn fra sålesiden, og dytt den inn til den er plant med sålen (flush). Det kan hende at det stikker noe ekstra opp på toppen av skien, dette er fordi foringen er tilpasset forskjellig tykkelse på skiene. Det som stikker opp kan du enten la være, eller file bort. Hvis du legger ut bilde av foringen kan jeg se om det er likt som jeg har montert tidligere. Et spørsmål til slutt, hvor fikk du tak i foring? Jeg har tidligere prøvd å få fatt i en til, men da "fantes de ikke lengre".