Oddbjørn

Fremdeles ganske mye snø når du kommer innover mot Langevann, men hjelper nok godt nå utover.

Har du kontrollveid ullundertøyet fra Janus? Det hørtes veldig lett ut. Hvor får du tak i silkeundertøyet? Har kjøpt noe fra ebay selv, men var ikke 100% fornøyd med passformen. Var nok også litt tyngre enn ditt.

Snøen var hard og fin nå på mandag. Kun helt på siste delen av turen det var snødekke også, ellers var det bare noen få korte fenner å passere. Finnes flere steder det er mulig å slå opp telt på vei inn. Spesielt om du har et frittstående telt du kan slå opp på steingrunn eller slår opp på snø (med snøplugger). Lar seg nok gjøre å finne en bar jordflekk også til å sette opp teltet. Eneste plassen som er farlig er om du går for langt utpå snøfonna når du skal fotografere bolten. Her er det stup rett ned og snøveggen en loddrett, så hold god avstand til kanten, snøen kan brekke av eller skli ut. Bolten i seg selv er jo også farlig, faller man her faller en kun en gang, men denne er like skummel hele sesongen.

Hadde med meg en amerikaner til Prekestolen og Kjerag i helgen. Han ble så overrasket av å se noen hadde kastet et bananskall lange med stien at han måtte ta bildet av det. Ble også postet en artikkel om biologisk avfall på PCT sine hjemmesider i dag http://www.pcta.org/2016/pack-it-in-pack-it-out-39951/ Hva mener folket her om å kaste biologisk avfall i naturen? Bananskall hører tross alt ikke hjemme i norsk fauna. Må innrømme at jeg selv alltid har kastet biologisk avfall, men jeg kaster det slik at det ikke er umiddelbart synlig fra sti eller naturlige campsteder.

Hvis du starter rundt Cottonwood så er det vanlig å ta første resupply via Kearsage Pass, da kan du handle i Independence (tror jeg det var uten å sjekke kartet), du kan også kjøpe en resupply pakke av Mt Williamson Motel (http://mtwilliamsonmotel.com/resupply/) som jeg har hørt mange skryte av. Ellers er det å sende til Muir Trail Ranch eller Vermillion Valley Resort samt Reds Meadow Resort. De to siste har også endel mat å få kjøpt der, men ingenting på MTR. Jeg bestilte endel mat fra Packit Gourmet (packitgourmet.com) som jeg fikk sendt til hotellet jeg bodde i nærheten av San Francisco første natta. Kjøpte også litt på vanlig dagligvarebutikk samt REI (godt utvalg av turmat samt alt av turutstyr). Pakket så dette i to bøtter hvorav den ene ble sendt til MTR (min 2 uker før, de anbefaler 3, men 2 går høyst sannsynlig når du sender innen California) og den andre leverte jeg personlig på Reds Meadow Resort. Dersom du har for lite tid til å sende til MTR ville jeg valgt å ta resupply i Kearsage og så bare handle litt i den lille butikken de har på VVR og på Reds (der kan du også ta shuttle buss til Mammoth Lakes og handle der. Muir Trail Ranch har også tonnevis av gratis mat som andre har lagt igjen du kan forsyne deg av da de aller fleste sender litt mer enn de velger å ta med seg videre. Nyt turen, det blir sikkert helt fantastisk!

Må ha vært en fantastisk opplevelse. Utrolig flotte bilder du tar!

Siden dette er utskilt fra annen tråd og lettpakking blir nevnt så mangler kanskje litt kontekst? Er det sommer eller vinter? På sommeren ville jeg bare droppet termos og kokt vannet når en trenger det. På vinteren er termos grei å ha. En nalgene flaske med isolasjonstrekk veier kanskje litt mindre enn en termos, men den holder ikke i nærheten like godt på varmen.

Den quilten jeg har i lista der kostet ikke mer enn 1500 kroner. Brukte den hele juli måned på Finnmarksvidda og i Indre Troms i forfjor. Ville brukt den på etappene som går i juli og starten av august. Dere kan spare mye vekt på å planlegge hver etappe litt for seg og sende hjem unødvendig utstyr og bytte ut litt underveis i forhold til hva en etappe krever. En trenger sikkert både varmere liggeunderlag og sovepose på første del hvor en går tidlig i juni og der det er stor sannsynlighet for at det fremdeles ligger endel snø i fjellet.

Nei, papirtelt ville ikke jeg heller brukt, men usikker på om du mener det sterkeste tekstilet på markedet kommer under denne kategorien? De ultralette teltene er ofte laget av Dyneema Composite Fabrics (Cubenfiber) og ble opprinnelig laget til spinnakker seil. Rivestyrken er ektremt høy sammenliknet med like tynn nylonduk.

Tenkte mer på bare å kjøpe med seg litt mat fra selvbetjente hytter dersom det kniper. Nå har jeg dessverre ikke gått NPL, selv om drømmen er der. Synes selv 20 kg høres veldig tungt ut selv om jeg nok tror dette er en ganske vanlig vekt for de som går NPL. Her er det jo gåinga som er i fokus og da bør en også pakke deretter. En sekk på 10-15 kg bør være helt overkommelig med mat fra 5-10 dager i sekken. Med lettere sekk vil dere også lettere kunne ta lengre dagsetapper og da blir det færre dager mellom depot også. Siden jeg er litt vel detaljorientert og gjerne planlegger turer 3 år i forveien har jeg selvsagt allerede satt opp pakkliste for en evt NPL tur selv...

Hvor skal dere gå? I Norge ville jeg bare droppet nødrasjoner ihvertfall. Ta med for de dagene dere planlegger å bruke mellom hvert depot og bruk heller rasjonering eller turisthytter om dere av en eller annen grunn må bruke lengre tid på en etappe.

Det kommer jo veldig ann på hvor man skal, men sommerstid har jeg aldri hatt mer nødproviant enn for en dag eller to ekstra. Ser man at det blir ille kan en jo alltids rasjonere litt. Opptil 10 dager synes jeg er nok å bære på, ihvertfall om en skal gå hver dag. Kan en sende depoter synes jeg dette er langt å foretrekke framfor å bære alt med seg, lettere sekk gjør gåingen mye mer komfortabel og triveliggere. Skal man gå i Norge (250 mil, NPL?) så er det jo også turisthytter innenfor en dagsmarsj de aller fleste steder som en kan bruke til nødproviantering.

Hvordan er det med overnatting på hyttene, må man bestille i forkant, eller er det garantert plass som på DNT hytter?

Jeg foretrekker også Powerfuel. Synes den er litt mindre eksplosiv enn miljøbensin under oppvarminga, spesielt om det ikke er veldig kaldt. Primus sin Wintergas har imidlertid imponert meg i vinter. Brenner bra ned til 20 minus og boksen blir helt tom uten veldig stor reduksjon av effekten på slutten (bruker en brenner som har forvarming av gassen).

Første ting du bør gjøre er å lage en fullstendig pakkliste. Ta gjerne utgangspunkt i det du husker å ha hatt med deg på forrige tur. Prøv å huske hva du faktisk brukte og om du hadde med ting som ble ubrukt eller som hadde lite bruksverdi. Med unntak av ting som kun trengs i nød er dette de første tingene du kan spare vekt på ved å droppe. En ullgenser veier mye mer enn en fleecejakke, har du behov for så mye varme? Om du ofte sitter med den foran leirbålet er det kanskje verdt det, hvis ikke kan du fort spare endel på en lettere fleecejakke. Skal du kjøpe nytt telt vil fort et ultralett være mer komfortabelt enn nordmarka teltet du har i dag. Mange av de ultralette telltene har god takhøyde, bra lufting og god utsikt, tre punkt som er minst like vikige sommerstid som at det er 100% lukket. http://www.lighterpack.com er veldig fin for å sette opp pakklister.

Er ikke nødvendig å gjøre store innkjøp for en enkeltstående fjelltur. En tights er komfortabel å gå i og for dere jenter er det jo også mer "akseptabelt" enn for oss mannfolk (hender jeg lurer på meg en 2/3 eller lårkort tights når ingen ser meg) En softshellshorts er også behagelig å gå i. Har du en regntett overtrekksbukse og en ullstillongs i sekken har du det du trenger om det skulle slå om til kaldere vær.

Har bare brukt den en gang, men da holdt den ihvertfall mål. Ble prøvd en høstnatt i sludd og vind på Trolltunga. Men jeg er ingen racer på symaskinen og merket det var mye lettere å gjøre feil med så lange sømmer. Kommer nok til å sprette den opp og sy på nytt ved anledning.

Kom du noe videre med dette?

Hvorfor ikke se på skikkelig ultralette telt? Med ZPacks Duplex, har du god plass, to åpninger, 100% vanntett og det på kun 595 gram. Med et så åpent telt kan du fotografere soloppgangen fra soveposen om du planlegger oppsettingen rett

Fått noen småhull i min, men de er jo ikke vanntette uansett...

Veldig god liggelengde i dette teltet ja. Blir bra høyde i store deler av innerteltet også siden alle stengene står i innerteltet. Forteltet er mindre enn på Fjellheimen, men positivt med dette er at om du fyrer i forteltet så kommer det mer varme inn i innerteltet enn ved Fjellheimen. En ulempe er at når man strammer teltet godt opp kan det bli litt vel stramt på glidelåsene til åpningene og hvis en ikke får lukket de helt ned så kan de fort blåse opp. Har aldri merket samme problem på Fjellheimen som har litt annen løsning på døråpningen.

Synes min iphone 6 har fungert greit i kulda. Var ute i -30 i for to uker siden og den holdt bra da (logget med endomondo). Bruker en vanntett case til den og har den i bukselomma. Mulig casen gjør at den tåler kulde litt bedre siden det tar lengre tid før batteriet blir nedkjølt. Hadde den også på fra torsdag - lørdag under EXA nå i helga uten at jeg trengte å lade den. Da stod den stort sett i flymodus og ble kun brukt til et par bilder.

Det er krav om 40 kg i hver pulk ved målgang, så det blir lite poeng i å jage gram ja. Expedition Amundsen har en egen sjekkliste for utstyr (http://xtremeidfjord.no/Expedition-Amundsen/Praktisk-info/Sjekkliste). Vi hadde med gassbrennere i tillegg, da dette er litt kjappere å bruke (brukte wintergas fra primus og denne fungerte optimalt i 10-15 minus som det var nå, brant faktisk helt tom uten at vi trengte å snu boksen eller nevneverdig tap av effekt). Hadde også med ekstra klær som ikke ble brukt og to par ski hver (et med langfeller og et med kortfeller). En egen pakkpose som lå i pulken med ekstra mat, snacks og tørre klær i tilfelle vi skulle bli værfaste). Her er generell liste som jeg bruker på vanlige vinterturer med pulk: https://lighterpack.com/r/2pk0ca (havnet som regel med endel ekstra i tillegg)

Ja, var det jeg gjorde siste natta, fikk tørket og varmet de opp over primusen. Ser det er et hull i enden av smørelomma på ekspedisjonsutgaven av amundsenskia, kanskje det er dette det er til?

Hva gjør to middelaldrende menn langt fra noen atleter i verdens hardeste skirenn? Med et mål om å være fornøyd med å fullføre meldte vi oss på sammen med et koppel av langrennsløpere, triatlonutvøvere, ultraløpere og andre hardhauser. Høsten i fjor ble det anskaffelse av bildekk for trekktrening rundt Stokkavannet. 2-3 turer hver uke var oppskriften for å dekke opp for manglende grunntrening. Treningsplanen gikk noenlunde greit fram til andre helga i januar da jeg gikk på en kraftig overtreningssmell etter to harde treningshelger på Haukeliseter på rad. Resten av januar og februar føltes kroppen sliten og lite samarbeidsvillig. To uker før start ble det en ny treningstur til Viersla og endelig løsnet det litt igjen, kanskje skulle det la seg gjøre å fullføre likevel? Lagkompis, Jarle, i godt driv ved Mannevatn på en av treningsturene Leir ved Tverrgavlen på treningstur til Viersla Onsdag 24 februar lastet vi bilen full av ski, pulk og utstyr og satte kursen mot Eidfjord. I Eidfjord var det utstyrssjekk og veiing av pulk. Vi veide inn på 92 kg totalt, 12 kg over minimumskravet til målgang, men alt av mat, drikke og fuel som brukes underveis teller ikke i minimumsvekten. Utstyrssjekk og innveiing. Prerace meeting i Eidfjord Etter innveiing var det klart for informasjonsmøte for alle deltakerne, siste påminnelser om sikkerhet, vær og føre ble gitt. Værvarselet var bra, men mye nysnø på vidda var en ekstra utfordring for de som skal gå i tett (heldigvis ingen fare for oss mao). Natta ble tilbrakt på hotell før bussene tok oss til startpunktet på Haukeliseter. Siste klargjøring på Haukeliseter Individuell klasse starter kl 12:30 en halvtime før oss og det var imponerende og se hvor fort de første forsvant oppover den bratte bakken fra Haukeliseter. 13:00 var det vår tur og vi la oss litt godt bak i mengden av lag som skulle ut samtidig. Da startskuddet gikk var det bare å finne seg en plass i rekka. Litt tendenser til kaos oppover når ca 150 stk skulle flettes inn i de 4 spora som de i individuelt allerede hadde tråkka opp så det var bare å ta de første meterne helt rolig. 40 minutt senere var vi på toppen av den første kneika og kunne bytte fra langfelleskiene over til kortfeller. Tett i første bakken Etterhvert fordelte folk seg godt utover og trengselen opphørte. Det gikk greit over Venaretjønn og videre innover. Opp mot Veslenup er det igjen bratt og det blir bytte til langfeller, vi gikk med to skipar for å rakst kunne bytte noe veldig mange andre også gjorde. De som gikk på kortfeller hele veien slet godt i de bratteste bakkene. På toppen av skaret før Mannevatn ble det igjen skibytte og en liten drikke og matpause. Fra toppen av skaret under Veslenup Det gikk raskt ned mot Mannevatn og videre nedover mot Slirdokkhølen før løypa gikk videre oppover mot Årmotvatn. Her er det stort sett slakt oppover hele veien. Ved Årmotvatn ble det ny pause og vi demonstrerte at vi tok det hele som en tur ved å drikke kuli og spise medbrakt appelsin Kuli og appelsin ved Årmotvatni Etter at sola gikk ned begynte det også å blåse opp litt. Det var meldt liten kuling på torsdagskvelden og denne fikk vi rett i mot så det ble litt tyngre å gå. Første planen var at vi skulle gå forbi Hellevassbu og campe mellom sjekkpunktene, men pga været og at det allerede var blitt godt mørkt når vi kom til Hellevassbu valgte vi å campe der. Jeg mistet også ene kortfellen min i nedkjøringen mot Hellevassbu. Heldigvis var det noen bak som fant den og plukket den opp, men metallfestet var borte og limet frosset. Vi ble på Hellevassbu fra 20:30 og kom oss ikke avgårde før 06:15 på fredagsmorgen. Første timen gikk i mørket, men etterhvert kom sola såvidt fram. Jeg smurte skiene siden jeg ikke fikk festet kortfellene og det ble en mix av dårlig feste, klabbing og glipptak. 6 timer senere var vi framme på Litlos og der varmet sola i leveggen og vi unte oss en god time før vi gikk videre. Siste biten mot Viersla ble tung og kald. Vinden blåste opp igjen sammen med noe kaldere temperatur. Kvennsjøen og Litlosvannet føltes som en evig lang motbakke og med nesten 40 km på en dag kombinert med dårlig feste på skiene ble dette den desidert tyngste etappen. Da vi kom fram til Viersla 21:15 sammen med et annet lag ble vi møtt av crewet der med bølgen og varm velkomst. Vi fikk opp teltet og var begge så utmattet at vi satt og skalv før vi fikk opp varmen tilstrekkelig i teltet. Planen om en kort stopp på Viersla ble nedstemt da vi begge var enige om at vi trengte noen timers søvn før siste etappe. Soloppgang ved Bjørnadalen Neste morgen tapet jeg på kortfellene igjen for å prøve å få bedre feste enn dagen før. Vi kom oss avgårde fra Viersla 06:45 og gikk vel i en time før gaffatapen rullet seg av. Men da hadde ihvertfall limet på fellene satt seg til skiene igjen og jeg klarte å holde de på med kun et par runder i front på ene fellen. Dette gav vesentlig bedre glid og vi fikk opp farten betraktelig opp Sildabudalen. Vi gikk forbi 3-4 lag denne etappen og hadde mye bedre snittfart enn dagen før. Moro å kjenne at kroppen fungerte selv etter to dager med hardt kjør. Fra Tverrgavlen er det utforkjøring og da forsvant også sikten. Tåke og jordmørkt gjorde det ekstra utfordrende og med en pulk som dytter godt ble det mange trynn nedover før vi endelig kunne krysse målgangen 48 timer 20 minutter etter start. Flagget plantes i heltehaugen etter målgang ved Maurset Neste år blir det reservefeller og ekstra fellelim i pulken...