elgen

Hei Leie jakt setter det i et annet (penge)- perspektiv, Men jeg husker fra ungdommen, hvor jeg hadde lest for mange indianer og pelsjeger bøker - og bodde rett ved skogen- hvor lett det var å plaffe trost med luft gevær. Jeg oppfatter det som svært lite sportslig jakt. Man trenger vel ikke gjøre alt til penger - altså troste jakt. Så kan man like gjerne sette en betalings-leirduebane opp til italienere, hvis plaffing er målet. Jeg har ikke noe prinsipielt mot jakt, men mener det skal være nyttejakt med en hvis utfordring i. Hilsen Elgen

Hei Selv om trost bestanden har det greit her i Norge er den jo utsat for stort press andre steder. Likesom andre trekk fugler i Middelhavs området. Har selv set fuglefangst på Malta med store nett. Jakt på trost (og gråspurv) var for meg en gutte greie med luftgevær - sikkert ulovlig, men altså et tilbakelagt stadium. Det er svært lite mat på kramsfugler, så jeg ville heller jage noe annet. Hilsen Elgen

Hei Da du har en grei, men for kall sommerpose kan det være en ide å finne en bra 3-sesong pose komf temp c- 8 c, romslig nok (fiber?) med vekt på ca 1,5 kg og så bruke posen du allerede har som innerpose. Det burde holde til langt ut på høste. For meg holder det også på vinters tid. Så får du en smidig løsning, som du kan kombinere fritt. Mange vinterposer fyller masse og er TUNGE. hilsen Elgen

Hei Pleier å samle flått - heldigvis ikke så mange - på et stykke do-papir og hive det i ved ovnen på god forbrenning. Lemmen er OK dyr, men altså både jakt og spisbare for mine hunder. Det er vel en del som holder Hamster fetteren til lemmen som kjæledyr? Hilsen Elgen

Jau da, selvfølgelig er det blitt til mange km alene for meg i fortiden, fordi det blir som tilsvarende fjellreglen om å gå alene i fjellet. En må basere sig på egenredning og være mer forsiktig med avstand til kysten vær mm. En gang i urtiden hadde jeg samme funksjon i kajakk klubb som PTG, men skal ikke si noe om dette skeg, da jeg ikke er oppdatert på kajakkmodeller mv. Men en ny kajak skal selvfølgelig være 100% ok fra forhandler til den prisen. Nå er kajakken kjøpt og lykke til! Men jeg padlet i sin tid både kapp, trenings- og tur kajakker, hvor måle reglen etterhukommelsen var 5,10 m lang min. 51 cm dekksbredde (som regel bak cockpit av hensyn til padletaket.) vekt minimum 12 kg. jeg hadde selv kajakk av formspennt mahogny tre med vekt på ca. 12 kg. Jeg syns derfor at havkajakker med vekt opp til 30 kg er vanvittig tunge - også å løfte opp på bilen. Mange har også en dekksbredde, så det blir å paddle en balje. Den gang var danske Struer kajakker de fremste. Jeg har flere ganger talt med konstruktøren Jørn Samson. Bredde er ofte til dels misforstått som = stabilitet. OK noe da, Men det viktigste er skrogs tversnitt - midt. Kapronings kajakker er runde i tverrsnitt for det gir minst våt overflate (cm 2) = vann motstand De er like ustabile som en trestokkk i vann. Med V-form ffår man total ustabilitet, idet båten heller vil ligge på siden. Bred U-form gir optimal stabilitet i forhold til våt overflate. En firkantet boks med lett utfallende sider gir mest stabilitet. Dette brukes på stor anleggs prammer barges. Så er det noe med hvor fritt vannet kan flytte sig i båten, hvis vannfylt som endrer stabiliteten, men la os glemme det her. Det er viktig at kajakken er noenlunde smal foran ved cockpit, hvis man skal ha en akseptabel padle teknikk og fremdrift. Man kan leke med disse ulike former med bakeform og ulike plast beholdere i oppvaske baljen og faktisk merke forskjell, når en presser litt her og der. Pedagogisk lek! Lang vannlinje gir bedre fart, derfor lange kajakker. V-form for og akter gir retnings stabilitet og kløyver bølgene. Derfor er elve kajakker korte, brede og ha skje -form for og akter for å være manøvre dyktige. Dette var skipskonstrusjon i grove trekk, som altså også er gyldig for kajakker. Det er et stor og innviklet tema, som sikkert kan holde liv i flere tråder hilsen elgen

Flått!!! Sjekk deg grundig og ha en flått pinsett med, roter den ut! knott er ultra irriterende, mygg noe mindre, lemmen blir spist av mine hunder og reve er bare noen røver rakkere. Hilsen elgen

Lurt gjenbruk! I sin brukte vi kateterposer fra urologisk avd. -ubrukte altså! Til drikkevann til lang distanse løp og ture. Dette var før Camel-bags mfl. var på markedet. Hilsen Elgen

Sitat mfl. Hei Trenge man egentlig å kjøpe selvstendige netting telter = innertelt uten yttertelt? Mange har jo telt, hvor innerteltet kan kneppes av. Muligens vil det mangle noen pløkk fester, men det bør da gå an å sy på av et stykke snor/bendel? Jeg har hevet innerteltet ut av mitt lette 1.mannstelt pgr. av lav takhøyde. Jeg blir enda mer tynnhåret i toppen av å sitte og gnikke hodet i takduken! Jeg bare spør Hilsen Elgen

hei Jeg har ikke prøvd fjellduken, men sovet en del i sovepose med ponsjo (gl. nato modellen) rundt. Det kunne gi en god del kondens - ikke fra utåndingsluft, for hodet var "ute" - men ffra kroppsvarmen vs. kall natteluft. Det kaldeste og mest ukomfortable jeg har sovet i var kombo'en klær, astro teppe og søppelsekker. Astro tepper var ny den gang og reklamen tilsa at de varmet kolossalt. En offiser med et lettvekts program hadde oppsnappet dette og sendte oss på kajakk overnattings tur langs kysten på våren. Kaldt, kondensfyllt og ufyselig, hvilket han også fik å vite i kraftige vendinger. Hilsen Elgen

Hei blir litt off-topic mimring her, men min ene husky kallr vi for busk-rydderen og det ser ut som det smitter i pauser. Så aner jeg et par fine hester bak, en palomino? og skimmel? Hilsen Elgen

Hei Elginnen har brukt Lowe Alpine, men sjekk også Deuter og evt. Karrimore, som alle gjør bra solide sekker. Ikke sikkert de gjør så store dedikerte dame sekker eller kan fås her i Norge. Hilsen Elgen

Hei Til og med svart buhund - Ak-ja! Hilsen Elgen

Hei Jeg syns egentlig heller ikke, at du har fått så dårlige råd, men ganske ærlige svar ut fra den enkeltes erfaring. Det samme her. Jeg syns det kan være i hvert fall veldig praktisk, å ha en godt pelset hund i Norge, som ikke hele tiden skal kles på og i pose på tur. Så må du huske, at det som regel er stor forskjell på hunde individer kanskje mer enn på raser, selv om de har sine karakteristiske trekk. Jeg er vokst opp med terriere og de kan være nok så hyperaktive inne og ute og krevende med aktivering. Fx. Agility. Men de er jo morsomme og som regel smarte hunder. Men jo også for små til seriøs kløv, snørekjøring mm. Men det er tøffe hunder som gjerne blir med på tur, men klarer ikke alt. Særlig tøff er vel Border Terrier - også til hi-jakt. Så den vil ta alle mus og lemmen den får snusen i. Terrierne er litt kortbeint til dyp snø. Jeg har som nevnt av LarsJ hatt buhund i 17 år. Og var kjempe fornøyd. Stor og tøff nok til å bli med på absolutt alle turer. Jeg finner ikke spisshunder spesielt sære? Eller også er jeg like sær? Buhund er lett-lærte. Buhunden Cesar var lydighets champion i Danmark i mange år. Så har de en sådan størrelse, at du kan ta den med til kaffe hos tante Agathe. Pelset, så den klarer alt værlig i Norge. Ofte er de som andre spisshunder ikke så glade i å bade -men stor individ forskjell! Kosete familile hund, Min leste lekser med ungene i deres seng/sofa. Men skeptisk til fremmede. Vaktsom ,men gjør ikke uhemmet, Er ikke gneldre bikkje som ryktet sir. Det skyldes at Buhund før ofte var (lenket) gårdshund uten særlige stimuli. Så blir hund =gneldre bikkje. Samme med Dansk-Svensk gårdshund, som jo det fremgår av navnet hadde den samme funksjon i DK - og Skåne som buhund her. Buhund tar mus og lemmen, men er ikke storvilt jeger. Kunne gå med buhunden løs og kalde den for rådyr, Den var svært interessert - også i elg, rein og moskus, men rolig. Norsk Elghund, Islands sauehund, lappsk gjeterhund finner jeg mer gjøende - gneldrende for det er jo hund avlet til los-jakt/gjeting. Hvis jeg ikke klarer å oppfinne en rollator som huskyer kan spennes for blir det formentlig buhund igjen til den tiden. Så er det i øvrig fint, jo flere som har buhund og lundehund + et par andre sær-norske raser, hvor genmaterialet er blitt noe fåtallig pgr. av få individer. Buhund veier ca. 15 kg (hann) Nå har jeg 2 alaska husky fordi jeg ville ha mer trekk kraft til snørekjøring enn buhund kan levere (lite). Du får mye HUND med spisshund, men på mange måter er huskyer for meg forholdvis lik buhunden. Rolige inne, hvis de får mosjon nok. Snørekjøring, sykkel, slede, men de setter også pris på hviledager i regnvær. Jeg har faktisk aldri hatt så rolige innehunder. De vil jakte det meste for moro skyld, så det er bandhund. Den ene er halv sibir og jeg vet at sibir pappa tar rådyr, hvis han får sjansen. Så ikke for vent noe der. De graver, hvis de tror det er mus, biller eller annet jaktbart, men intet i forhold til naboens italienske trøffelhund! Vi har muse fri hytte tomt og lemmen er kjempemoro! Og det blir spist, hvis du ikke liker dette. De gjør svært lite, er bare noe vaktsomme og positive til fremmedfolk. De er ganske underholdende med deres ultra tydelige kroppsspråk og mye yling, brumming som kommentar til å "gå bak" ("det er dumt, vil ikke"). De er egentlig ganske lett-lærte til husky ting: høyre venstre gå, stå mm. Innkalling er det værre med, særlig hvis de har "låst" sig på et bytte eller snusen av det. Da forsvinner de - langt, rask og lenge! De er veldig koste inne og bra familiehund - også mot det lite barnebarn! Særlig tispen tar litt omsorg for. Ryktet er noe annerledes, men igjen er det stor forskjell på å 8-10 kanskje understimulerte huskyer i hundegård enn 2 sofahuskyer. Alaska Huskyer varierer en del i størrelse. Mine er "knehøye" og veier ca. 25 kg (-30 kg). Både buhund oh husky røyter under ullen 1-2 ganger i året og det er mye ull, Jeg børster dem ute et par ganger i uken, hvilket er veldig god sosial kontakt og kos med de. Da kappes om å hoppe opp på hagebordet, når jeg veiver med kammen. Valper selges fra 8 uker. Det er en liten baby-hund du får! Jeg har god erfaring både fra buhunden og den ene husky å la de bli hos hundefamilien gjerne frem til ca. 5 mdr. alder. Hundefamiiene setter veldig "hundekustus" (kan være nok så røff) på de men de har så en meget bra oppførsel overfor andre hunder. Tispen var 2 år fra hundekjører, da jeg fik henne, så det er visse ting hun ikke lærer, fordi jeg har passert tidspunktet for "naturlig" preging av disse ting. Men det er ikke viktige ting. Lydighets championer blir huskyer IKKE. De er egentlig ikke egenrådige, men for konsentrert om andre ting fx. jakt. til at du kan lokke med godbiter. Mye annet er mer spennende enn godbiter motsatt retrievere. Som en har skrevet her i forum må du være innstillet på å leve med en 2-3 åring i ca. 14 år, hvis du anskaffer deg hund! Det er en stor glede, mye moro, fine turkammerater men da også et ansvar og tidskrevende. Endelig bør hunde ikke være alt for lenge alene hjemme. En vanlig arbeidsdag inkl. transport kan nemt nærme sig 9-10 timer. Det er veldig lenge for en hund. Særlig huskyer (terrier?) kan ha problem med det og likesom andre hunder bli destruktive og bite ting i stykker som underholdning. Jf. Border collie. Hilsen elgen

Hei USSR: bra hvis du rister den jevnlig underveis! Jeg har en steingammel Ajungilak dun pose (rygg med fiberfyll - ganske smart kombo). Den har vært våt på kajakk-ture, i regnfulle Kebnekaise-Lappland og fått en del kondens fra et litt for tett sovepose trekk = ponsjo. Og en nød overnatting i flatmarks grop. Men den er blitt tørret pent og ristet mellom strabasene. Den er vel blitt vasket og tørketromlet 2 ganger i sin levetid (årg. ca 1977). Den er stadig full anvendelig som reservepose. Elginnen har tatt livet av en dunpose av knap så høy alder i våte basecamper på mange klatreture inkl. Nepal. Den lot sig ikke regenerere tross vask og mange timers tørketromling med tennis baller og 1 joggesko i stor industri tørker hos kineser vaskeriet ved St. Hanshaugen. Den føltes og luktet stadig som en hønsefarm fra Hallingdal. Hilsen Elgen

Hei Jeg ville nok kontakte Bergans og les omhyggelig på hjemmesiden først vedr. vedlikehold og FAQ. De har visst bra service. Men vi er ved å være tilbake i en generell membran diskusjon. OK. Elginnen har en Bergans Dermisax jakke (3-lags) Den forekommer å være godt regntett og det mest pustende hun har hatt til nå. Dette omfatter et par TNF goretex jakker som alle er blitt slitt opp, delaminert og tapen gått fra i nakken og skuldrene fra kombinasjon av skulderstropp slitasje og nakkesvette. Hun har gått ganske mye med tung sekk til standplass for klatring før i tiden. Jeg har selv hatt Lowe jakke med ders ceramic membran. Jeg ble aldri klar over om jeg ble våt innefra av svette eller utefra av regn. Våt ble jeg, men ikke kald. En gang i sludd ble jeg voldsomt våt helt ned i trusa. Så var det slutt med den til Frelserarmeen, selv om det var en god jakke av slitesterk kvalitet som det meste fra Lowe (ryggsekker!) Så har jeg Precip regnklær. Lette og luftige - mest pgr. av lang glidelås under armen. Noe vått i vedvarende regn. Delaminerte, flasset ganske fort i membranen i nakkepartiet. Beholdt buksene, som ikke er brukt så mye. Har nå billigste regnsett fra Intersport. Potte tett og blir IKKE våt i regn! Men puster ikke. Har dog noe lufting i ryggen, hvilket ikke duger særlig med sekk. Men med fleece jakke under virker det tålelig. Vil heller gå med pustende microfiber anorakk og så ha dette med til regn. Har også et skal - membran sett fra Magasinet. som er ganske bra. Regntett, kan ligge i våt snø og felle treer uten å bli våt på knærne. Har holdt bra, men ganske tungt og stivt å pakke. Det er mine erfaringer med membraner som altså kun er delvis pustende (- og regntette). Jeg har jobbet ganske masse i "oljehyre" som faktisk ikke er så ille som ryktet. Det er helt regn og bølgetett. Det puster selvsagt ikke, men er som regel så stort og stivt at det er ganske bra naturlig ventilasjon ved stående arbeide. Jeg ville nok ikke velge det til å bære sekk. Hilsen elgen

Hei Hvis den er så våt at den er klumpete er det vel tid for tur i tørketrommel av industri størrelse på svak varme og med tennisballer eller annet som kan massere den. Er den bare fuktig - småvåt går det greit med tørking i sol og blest eller godt tørt -varmt inne. Gjerne med mye risting underveis. Har hatt både søkkvåt dunjakke og våt dunpose. I felten må du jo tørke det uten tørketrommel og det går ganske bra. En gang kan man så ta en skikkelig vask med dun vaskemiddel og tørketrommel, men etter min erfaring så sjeldent som mulig. hilsen elgen

Hei Ta din egen sovepose med i butikken for kompatibilitets prøve av glidelåser! Jeg endte med 2 høyreposer av samme typen, fordi venstre ikke fantes i Europa (kjente importøren). Men ved å vende vrangen ut på den ene posen blir den "speilvendt" så de kan settes sammen. Ulempe: den ene får så mumiehetten over nasen. Ganske koselig, men brukes sjeldent pgr. av fare for nedsmelting. Hilsen Elgen

Hei Så vidt jeg kan se har du en fin husky? Som nevnt i annen tråd er hverken mariekjeks eller potetgull bra for hunder eller mennesker. Det er også viktig for husky å få noe ordentlig mosjon. Så klarer du ikke det selv, kan du kanskje få avtale med andre om å ta den med på tur. Bading og vasking av husky med mye ull underpels og strie dekkhår er heller ikke bra, da de som nevnt av Tiur3 bør beholde det naturlige fett i hårene. Så har de stort sett vannskyene pels. De ruller sig naturlig i snø om vinteren. Regelmessig børsting er bra presis som Tiur3 sir. Den beste børste som fjerner flest døde hår på mine hunder er en helt almindeliug plastkam, som du får 5 stk for 10 kr. hos Europris / Nille eller tilsvarende. Ruller den sig i noe stinkende åtsel eller annet kan man jo bli nødt til vask - også med shampoo for å ha den med inn i huset. Mine blir vasket 1 gang om året i elven, når vannet er blitt godt varmt nok til vask helt inn til skinnet. Hilsen Elgen

Hei Det er nok optimistisk! jeg vil si noen få dvs. ca. 3C. Har nettopp prøvet her i vinter pgr. av lettvekts flip og fleeceposen var i Oslo. Hilsen Elgen

Vel, Det er jo en fin hund for den likner veldig på min husky tispe! Den ser heller ikke ut som den er oppfostret på potetgull eller marie-kjeks. Er vel mellom laget i Delfiakake? Mine hunder får en halv tannrense "pinne" om kvelden og syns det er veldig stas. Hvor mye den renser tennene er så en annen sak. Hilsen Elgen

Hei Jeg har et smalt og et bredt Thermarest chairkit av noe eldre dato -kjøpt på salg. Jeg har klart å dytte de fleste typer liggeunderlag inn i de. Alt fra vanlig lettvekts luftmadrass, skumunderlag, exped lw synmat mm. De skal bare passe så noenlunde i bredden og evt ta noe luft ut. Dette har funket fint og gitt mye komfortabel sitting -også for gamle hunden. Hilsen Elgen

Hei jeg husker svakt skiene med på skrudde stålkanter, men mener også, at de var "seksjonert" i ca. 30-40 cm stykker samlet med en "dott og hull" samling = puslespill vel nettopp for at de ikke skulle knekke. I min tid har stålkante alltid været L- formet med en tykkere del ved sålen og en "flens" inn under sålen, hvor det hele så er laminert sammen. En gang i urtiden i forrige århundre tilbrakte jeg 2 sesonger med utleie ski hos sport Schneider i Altenmarkt, Østerrike.Så jeg har sett en del herpa ski. Og kan godt kjenne steinkjørte ski igjen. Hvis det kunne slipes bort ble det ellers var det de 3 km ned til Atomic skifabrikk utenfor bygda for å hente ny, billige - ofte 2. sorterings ski. Det kunne for så vidt bare være en feil i malingen/dekoren. Derfor har jeg faktisk sett Atomic alpinski bli fremstiller med trekjerne, diverse glassfiber og alu- lag, plast kanter (dette var før cap-skiene) og sett det hele bli "bakt" i en hydraulisk varmepresse. Det ble aldri røpet, hvilken lim som ble brukt - fabrikks hemmelighet. Men jeg mistenker at det dengang var Fenol lim, som man også har brukt mye til laminering i båtbygging. Den var ekstremt bra og sterk, men nå forbudt av helsemessige årsaker. Men den gang knekte stålkante aldri opp i mindre biter, sikkert fordi stållegeringen var seigere. Det er vel problemet nå. at de knekker i mindre biter og så løsner fra skien. Som nenvt har jeg hatt delvis suksess med liming med Aqua sure PU lim, som er fleksibel og holder ganske bra - også på metall. Men er blitt svindyr < 125 kr. hvor du som regel opplever at det meste herder i tuben. Prøver derfor tilsvarende fra Biltema ut til 35 kr tuben. Tilsynelatende har den fungert veldig bra til liming av såle på skisko, som jo blie utsat for mye vri og belastning. link til gamle tråd: hilsen Elgen

Yep, og jeg var vel en av dem som ytret meg i den saken, da jeg har vært utsatt for knekte stålkanter. Det ses jo lett om det er fordi du har kjørt over stein/fjell med en kraftig ripe i sålen. Så er det jo en annen sak. Men det trenger jo ikke være tilfellet. Liming av stålkanter er svært vanskelig å få til. Jeg diskuterte det med Murstads skiverksted, som ville bruke epoxy og ikke gi noen garanti på noe som helst. Jeg har limt omhyggeligt med epoxy (avrenskningen er det vanskeligste) - uten hell. Limt slurvete på tur med epoxy - uten hell. Limt omhyggelig med Aqua Sure (urethan lim) hvilket ser ut til å holde noenlunde bra, fordi denne lim er fleksibel. Dette hvis du blir foreslått liming, så er det altså ikke en bare -bare løsning. Den type skader på stålkant syns å være et nyere fenomen.Knekk av stålkant har aldri hendt på noen av mine gamle fjell og alpin ski - og jeg blir jo bare mer forsiktig med alderen. Så enten er stålvalseverkene som leverer disse kanter blitt dårligere (kinesiske?) - formentlig forholdsvis få produsenter. Eller også er skifabrikkene blitt dårligere til å montere - lime disse. I gamle tråden var det visst snakk om både Åsnes og Fischer ski Men du røper ikke hvilken fabrikat disse ski er? Brudd tvert over under vanlig ganger høres heller ikke normalt ut, så jeg ville reklamere og de siste ski er jo bare 1 år. Hilsen Elgen

Hei Jeg forsøkte å veie med en gammel rusten bagasjevekt: svært unøyaktig: ca. 9-10 kg. Jeg har hele tiden tenkt på lav vekt under byggingen og ved valg av bremsematte.! Jeg skal se om en bekjent har en ordentlig digital fiskevekt og finne ut noe mer presist. Synspunktet er visst opprinnelig fremsatt av jan-eilert, men slede for sig og ski for sig for meg! Jeg snørekjører ganske mye med hundene og det er veldig bra, men utfordrende i utforkjøringer! Det er nettopp følelsen av å stå på sleden jeg ønsker og liker. Pulk er for meg et nytte transport middel. Til teltturer bruker jeg hund foran, meg selv og så pariser pulk i stivt drag bak. Dette fungerer veldig bra for meg, men er altså ikke for moro skyld, men turen. Ellers er den også en fin slede, men jeg ser da 5? hunder foran. I byen bor jeg sådan at jeg bare kan ha 2 hunder, ellers må det bli et småbruk langt ute i skogen. Hilsen Elgen

Jeg har 2 huskyer, som jeg har har mye moro med å kjøre med foran en spark med Kick-spark ski under. Dette fungerer utmerket, men jeg ville gjerne forsøke mig med noe annet. Jeg er prinsipielt enig i at har man bare 2 hunder, bør man glemme alt om slede for det gir mye frustrasjon, et farlig stort ønske om flere hunder (så'n bare 2 mer?) og i hvert fall gir det masse mosjon i alle motbakker for en selv – men det skal jo være sunt. Men mye moro er det. Likevel har senhøstens og vinterens prosjekt vært bygging av hundeslede. Jeg så noe video fra ulike sprint løp i midt Europa og løp gjennom alpene, hvor mange brukte noen sprint sleder, som så svært manøvre dyktige og svingvillige ut. De hadde ikke meier, men ski som meier. Og jeg hadde jo noen gamle ski stående. Derfor studerte jeg intenst disse RSS, Danler og Idi sleder bygget etter dette konsept. http://www.hundeschlitten.at/index.php/en/ http://www.danler-sleds.com/dogsleds/Schlitten/hornet-xc.php?navid=6 Skiene er boltet til et «tverrstykke» foran således at de kan kantes med håndtaket. Samme som på mange andre sleder som fx. OT. Men de gamle Tua fjellski jeg bruker har noe innsving og får dermed noe «carving effekt» - nok til å kunne korrigere kursen ved å føre håndtaket sideveis. Jeg vurderte å bygge i asketre, men hvor får man tak i helst laminert ask?? Ikke på norske byggemarkeder. Derfor valgte jeg å bygge i aluminium. Jeg utførte en del arbeids skisser og material liste, men bygget også en modell i 1:10 av papp og peisfyrstikker. Modellbygging vil nemlig avsløre om jeg hadde tenkt feil, når man nå ikke akkurat har et konstruksjons 3D program. Figuren ved modellen svarer også omtrent til 1:10, hvis man tenker en liten inuit på 1,60 m. Tverrstykket for i 4 mm aluminiums plate, samlinger i 2 mm alu-plate. Helst ville jeg bruke ovale profiler, men dette kunne jeg kun få fra Tyskland eller Belgia (eller Ali-Baba, men minimum 600 kg!) Jeg trengte 1 profil lengde på 6 m. Men selv 25 mm firkant profil viste sig umulig å få tak i i aluminiums produserende Norge! Grossisten som hadde det på hjemmesiden måtte hardt presset innrømme, at det befant sig i Odense, Danmark. Akkurat der har jeg før handlet en del med konkurrenten, hvilket jeg ikke unnlot å nevne. Jeg skulle uansett på heisa tur til Danmark og har før arbeidet på begge sider av Skagerrak kysten. Så kjent på kysten gikk jeg 300 m fra fergen inn hos skips smeden i Hirtshals. Jeg fremførte mine ønsker og forklarte, at jeg trengte stumper – ikke hele lengder. Han henviste til skrot bunken og pekte på bandsagen og baufilen og mente jeg så gammel nok ut til å kunne bruke disse selv. Hundesleder kjente han ikke noe til, men han kunne gjerne bygge en styrehytte på den. Så klappet han hundene, som var med og vi ble enige om at sådan ble for tung. Kort sakt fikk jeg alt aluminium hos ham for ca 800 kr. ca. 7 m 25 mm firkant-rør, et stort 4 mm- og 2 mm platestykke. Hirtshals havn er fin for min type power-shopping for overfor smeden ligger trålbinderen, hvor en kan kjøpe alle mulige typer tau og liner, der i blant hulflettet (rakettline) i super kvalitet til ingen penge. Jeg har ikke lenger noe ordentlig verksted, så alt er tilvirket med alminnelig verktøy. Tyngst var nokk utskjæringen av forstykket med vinkelsliper med tynn skjæreskive og stikksag for kurver. Bukkingen av det var ganske spennende, for med alu har du bare 1 sjanse! Men med oppspenning med skruetvinger på et stødig utebord og en meget stor skruevinge som vektstang ble dette faktisk en meget smuk kurvatur. Ellers er alt poppnaglet eller boltet sammen. Hvor der skal være sideveis bevegelse til kantingen av skiene ligger der 2 små karrosseri skiver mellom profilene. Bøylen foran er utført av svart tykkvegget PEH vannrør og handtaket det samme. Det er tilmed polstret med neopren fra et barnevogns handtak jeg rappet fra en container og regntrekket uten på neoprenen kommer også derfra - et ganske perfekt handtak, som er såpass fleksibelt at det ikke hindrer sideveis bevegelsen. Det vannrette tverrhandtak er utført i tre for ikke å få kalde hender. Laminert asketre = skaftet fra en ishockeykølle. Fottrinnene er utført i 10mm nylon (ja, de er mig med nylon skjærefjøl som heveplate -også under skibindinger!) med et gummibelegg av en strimmel gammel piggdekke til terrengsykkel skrudd på! Dette står man fjellstøtt på! Samtidig med at det har litt krumming, så man står mykt og snø og is dyttes av. Dette kan også brukes på andre typer meier! Bremsematten er den samme jeg bruker på sparken: en halv antispinn matte fra Biltema, dvs du får 4 stk ultralette bremsematter for 149 kr. De bremser veldig bra, nokk til 2 hunder. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Vinterbil/Snokjetting/Antispinnmatte-2-stk-2000019018/ Jeg har også fremstillet en bøyle med piggbremse, men den er alt for kraftig. Holdt på å gå på hode ut over sleden første gang jeg aktiverte den. Jeg trenger den ikke med bare 2 hunder. Det var så mye 4 mm plate til rest, at jeg kunne konstruere et lett snøanker. Prototypen var ikke bra, men nr. 2 holder bra. Sleden var ferdig, som kjørbart «skjelett» til julen og fikk så noen enkelte justeringer. Senere ble sete – lasteplan utført av gjorde av gamle sikkerhetsbelter fra bil, som jeg hadde liggende til annet formål. Det er ekstremt komfortabelt å ha sådan en liggestol med på lenger tur til pauser. Klamme jakker kan tørke på handtaket som kleshenger og gi litt le. Så kan en sitte med termosen og «snacke« sig selv og hundene, som syns dette er veldig trivelig. Jeg har forsøkt en «langtur» med telt, sovepose, mat mm. i en duffelbag foran. Det ble mye dytting oppover, fin overnatting ved Versjøen mellom Ål og Hemsedal og en formidabel kontrollerbar nedkjøring på Torposiden. Så sleden har altså også tålt noe belasting, men endrer styre egenskaper, når den blir fortung. Jeg er selv fornøyd med prosjektet som vel har kostet en ca. 1500 kr. i alt, bl.a. fordi verkstedsnissen gjemte en porsjon nagler og bolter. Til gjengjeld hadde jeg en del andre saker bl.a skiene i forveien. Men det går an å finne brukbare ski på loppemarked. Det er mulig, at sleden ser svært hjemmebygget ut, men den fungerer bra for mig. Den er dog ikke egnet til dyp snø, men krever helst et scooterspor eller løype. Elgen