elgen

Hei Jeg ville nok kontakte Bergans og les omhyggelig på hjemmesiden først vedr. vedlikehold og FAQ. De har visst bra service. Men vi er ved å være tilbake i en generell membran diskusjon. OK. Elginnen har en Bergans Dermisax jakke (3-lags) Den forekommer å være godt regntett og det mest pustende hun har hatt til nå. Dette omfatter et par TNF goretex jakker som alle er blitt slitt opp, delaminert og tapen gått fra i nakken og skuldrene fra kombinasjon av skulderstropp slitasje og nakkesvette. Hun har gått ganske mye med tung sekk til standplass for klatring før i tiden. Jeg har selv hatt Lowe jakke med ders ceramic membran. Jeg ble aldri klar over om jeg ble våt innefra av svette eller utefra av regn. Våt ble jeg, men ikke kald. En gang i sludd ble jeg voldsomt våt helt ned i trusa. Så var det slutt med den til Frelserarmeen, selv om det var en god jakke av slitesterk kvalitet som det meste fra Lowe (ryggsekker!) Så har jeg Precip regnklær. Lette og luftige - mest pgr. av lang glidelås under armen. Noe vått i vedvarende regn. Delaminerte, flasset ganske fort i membranen i nakkepartiet. Beholdt buksene, som ikke er brukt så mye. Har nå billigste regnsett fra Intersport. Potte tett og blir IKKE våt i regn! Men puster ikke. Har dog noe lufting i ryggen, hvilket ikke duger særlig med sekk. Men med fleece jakke under virker det tålelig. Vil heller gå med pustende microfiber anorakk og så ha dette med til regn. Har også et skal - membran sett fra Magasinet. som er ganske bra. Regntett, kan ligge i våt snø og felle treer uten å bli våt på knærne. Har holdt bra, men ganske tungt og stivt å pakke. Det er mine erfaringer med membraner som altså kun er delvis pustende (- og regntette). Jeg har jobbet ganske masse i "oljehyre" som faktisk ikke er så ille som ryktet. Det er helt regn og bølgetett. Det puster selvsagt ikke, men er som regel så stort og stivt at det er ganske bra naturlig ventilasjon ved stående arbeide. Jeg ville nok ikke velge det til å bære sekk. Hilsen elgen

Hei Hvis den er så våt at den er klumpete er det vel tid for tur i tørketrommel av industri størrelse på svak varme og med tennisballer eller annet som kan massere den. Er den bare fuktig - småvåt går det greit med tørking i sol og blest eller godt tørt -varmt inne. Gjerne med mye risting underveis. Har hatt både søkkvåt dunjakke og våt dunpose. I felten må du jo tørke det uten tørketrommel og det går ganske bra. En gang kan man så ta en skikkelig vask med dun vaskemiddel og tørketrommel, men etter min erfaring så sjeldent som mulig. hilsen elgen

Hei Ta din egen sovepose med i butikken for kompatibilitets prøve av glidelåser! Jeg endte med 2 høyreposer av samme typen, fordi venstre ikke fantes i Europa (kjente importøren). Men ved å vende vrangen ut på den ene posen blir den "speilvendt" så de kan settes sammen. Ulempe: den ene får så mumiehetten over nasen. Ganske koselig, men brukes sjeldent pgr. av fare for nedsmelting. Hilsen Elgen

Hei Så vidt jeg kan se har du en fin husky? Som nevnt i annen tråd er hverken mariekjeks eller potetgull bra for hunder eller mennesker. Det er også viktig for husky å få noe ordentlig mosjon. Så klarer du ikke det selv, kan du kanskje få avtale med andre om å ta den med på tur. Bading og vasking av husky med mye ull underpels og strie dekkhår er heller ikke bra, da de som nevnt av Tiur3 bør beholde det naturlige fett i hårene. Så har de stort sett vannskyene pels. De ruller sig naturlig i snø om vinteren. Regelmessig børsting er bra presis som Tiur3 sir. Den beste børste som fjerner flest døde hår på mine hunder er en helt almindeliug plastkam, som du får 5 stk for 10 kr. hos Europris / Nille eller tilsvarende. Ruller den sig i noe stinkende åtsel eller annet kan man jo bli nødt til vask - også med shampoo for å ha den med inn i huset. Mine blir vasket 1 gang om året i elven, når vannet er blitt godt varmt nok til vask helt inn til skinnet. Hilsen Elgen

Hei Det er nok optimistisk! jeg vil si noen få dvs. ca. 3C. Har nettopp prøvet her i vinter pgr. av lettvekts flip og fleeceposen var i Oslo. Hilsen Elgen

Vel, Det er jo en fin hund for den likner veldig på min husky tispe! Den ser heller ikke ut som den er oppfostret på potetgull eller marie-kjeks. Er vel mellom laget i Delfiakake? Mine hunder får en halv tannrense "pinne" om kvelden og syns det er veldig stas. Hvor mye den renser tennene er så en annen sak. Hilsen Elgen

Hei Jeg har et smalt og et bredt Thermarest chairkit av noe eldre dato -kjøpt på salg. Jeg har klart å dytte de fleste typer liggeunderlag inn i de. Alt fra vanlig lettvekts luftmadrass, skumunderlag, exped lw synmat mm. De skal bare passe så noenlunde i bredden og evt ta noe luft ut. Dette har funket fint og gitt mye komfortabel sitting -også for gamle hunden. Hilsen Elgen

Hei jeg husker svakt skiene med på skrudde stålkanter, men mener også, at de var "seksjonert" i ca. 30-40 cm stykker samlet med en "dott og hull" samling = puslespill vel nettopp for at de ikke skulle knekke. I min tid har stålkante alltid været L- formet med en tykkere del ved sålen og en "flens" inn under sålen, hvor det hele så er laminert sammen. En gang i urtiden i forrige århundre tilbrakte jeg 2 sesonger med utleie ski hos sport Schneider i Altenmarkt, Østerrike.Så jeg har sett en del herpa ski. Og kan godt kjenne steinkjørte ski igjen. Hvis det kunne slipes bort ble det ellers var det de 3 km ned til Atomic skifabrikk utenfor bygda for å hente ny, billige - ofte 2. sorterings ski. Det kunne for så vidt bare være en feil i malingen/dekoren. Derfor har jeg faktisk sett Atomic alpinski bli fremstiller med trekjerne, diverse glassfiber og alu- lag, plast kanter (dette var før cap-skiene) og sett det hele bli "bakt" i en hydraulisk varmepresse. Det ble aldri røpet, hvilken lim som ble brukt - fabrikks hemmelighet. Men jeg mistenker at det dengang var Fenol lim, som man også har brukt mye til laminering i båtbygging. Den var ekstremt bra og sterk, men nå forbudt av helsemessige årsaker. Men den gang knekte stålkante aldri opp i mindre biter, sikkert fordi stållegeringen var seigere. Det er vel problemet nå. at de knekker i mindre biter og så løsner fra skien. Som nenvt har jeg hatt delvis suksess med liming med Aqua sure PU lim, som er fleksibel og holder ganske bra - også på metall. Men er blitt svindyr < 125 kr. hvor du som regel opplever at det meste herder i tuben. Prøver derfor tilsvarende fra Biltema ut til 35 kr tuben. Tilsynelatende har den fungert veldig bra til liming av såle på skisko, som jo blie utsat for mye vri og belastning. link til gamle tråd: hilsen Elgen

Yep, og jeg var vel en av dem som ytret meg i den saken, da jeg har vært utsatt for knekte stålkanter. Det ses jo lett om det er fordi du har kjørt over stein/fjell med en kraftig ripe i sålen. Så er det jo en annen sak. Men det trenger jo ikke være tilfellet. Liming av stålkanter er svært vanskelig å få til. Jeg diskuterte det med Murstads skiverksted, som ville bruke epoxy og ikke gi noen garanti på noe som helst. Jeg har limt omhyggeligt med epoxy (avrenskningen er det vanskeligste) - uten hell. Limt slurvete på tur med epoxy - uten hell. Limt omhyggelig med Aqua Sure (urethan lim) hvilket ser ut til å holde noenlunde bra, fordi denne lim er fleksibel. Dette hvis du blir foreslått liming, så er det altså ikke en bare -bare løsning. Den type skader på stålkant syns å være et nyere fenomen.Knekk av stålkant har aldri hendt på noen av mine gamle fjell og alpin ski - og jeg blir jo bare mer forsiktig med alderen. Så enten er stålvalseverkene som leverer disse kanter blitt dårligere (kinesiske?) - formentlig forholdsvis få produsenter. Eller også er skifabrikkene blitt dårligere til å montere - lime disse. I gamle tråden var det visst snakk om både Åsnes og Fischer ski Men du røper ikke hvilken fabrikat disse ski er? Brudd tvert over under vanlig ganger høres heller ikke normalt ut, så jeg ville reklamere og de siste ski er jo bare 1 år. Hilsen Elgen

Hei Jeg forsøkte å veie med en gammel rusten bagasjevekt: svært unøyaktig: ca. 9-10 kg. Jeg har hele tiden tenkt på lav vekt under byggingen og ved valg av bremsematte.! Jeg skal se om en bekjent har en ordentlig digital fiskevekt og finne ut noe mer presist. Synspunktet er visst opprinnelig fremsatt av jan-eilert, men slede for sig og ski for sig for meg! Jeg snørekjører ganske mye med hundene og det er veldig bra, men utfordrende i utforkjøringer! Det er nettopp følelsen av å stå på sleden jeg ønsker og liker. Pulk er for meg et nytte transport middel. Til teltturer bruker jeg hund foran, meg selv og så pariser pulk i stivt drag bak. Dette fungerer veldig bra for meg, men er altså ikke for moro skyld, men turen. Ellers er den også en fin slede, men jeg ser da 5? hunder foran. I byen bor jeg sådan at jeg bare kan ha 2 hunder, ellers må det bli et småbruk langt ute i skogen. Hilsen Elgen

Jeg har 2 huskyer, som jeg har har mye moro med å kjøre med foran en spark med Kick-spark ski under. Dette fungerer utmerket, men jeg ville gjerne forsøke mig med noe annet. Jeg er prinsipielt enig i at har man bare 2 hunder, bør man glemme alt om slede for det gir mye frustrasjon, et farlig stort ønske om flere hunder (så'n bare 2 mer?) og i hvert fall gir det masse mosjon i alle motbakker for en selv – men det skal jo være sunt. Men mye moro er det. Likevel har senhøstens og vinterens prosjekt vært bygging av hundeslede. Jeg så noe video fra ulike sprint løp i midt Europa og løp gjennom alpene, hvor mange brukte noen sprint sleder, som så svært manøvre dyktige og svingvillige ut. De hadde ikke meier, men ski som meier. Og jeg hadde jo noen gamle ski stående. Derfor studerte jeg intenst disse RSS, Danler og Idi sleder bygget etter dette konsept. http://www.hundeschlitten.at/index.php/en/ http://www.danler-sleds.com/dogsleds/Schlitten/hornet-xc.php?navid=6 Skiene er boltet til et «tverrstykke» foran således at de kan kantes med håndtaket. Samme som på mange andre sleder som fx. OT. Men de gamle Tua fjellski jeg bruker har noe innsving og får dermed noe «carving effekt» - nok til å kunne korrigere kursen ved å føre håndtaket sideveis. Jeg vurderte å bygge i asketre, men hvor får man tak i helst laminert ask?? Ikke på norske byggemarkeder. Derfor valgte jeg å bygge i aluminium. Jeg utførte en del arbeids skisser og material liste, men bygget også en modell i 1:10 av papp og peisfyrstikker. Modellbygging vil nemlig avsløre om jeg hadde tenkt feil, når man nå ikke akkurat har et konstruksjons 3D program. Figuren ved modellen svarer også omtrent til 1:10, hvis man tenker en liten inuit på 1,60 m. Tverrstykket for i 4 mm aluminiums plate, samlinger i 2 mm alu-plate. Helst ville jeg bruke ovale profiler, men dette kunne jeg kun få fra Tyskland eller Belgia (eller Ali-Baba, men minimum 600 kg!) Jeg trengte 1 profil lengde på 6 m. Men selv 25 mm firkant profil viste sig umulig å få tak i i aluminiums produserende Norge! Grossisten som hadde det på hjemmesiden måtte hardt presset innrømme, at det befant sig i Odense, Danmark. Akkurat der har jeg før handlet en del med konkurrenten, hvilket jeg ikke unnlot å nevne. Jeg skulle uansett på heisa tur til Danmark og har før arbeidet på begge sider av Skagerrak kysten. Så kjent på kysten gikk jeg 300 m fra fergen inn hos skips smeden i Hirtshals. Jeg fremførte mine ønsker og forklarte, at jeg trengte stumper – ikke hele lengder. Han henviste til skrot bunken og pekte på bandsagen og baufilen og mente jeg så gammel nok ut til å kunne bruke disse selv. Hundesleder kjente han ikke noe til, men han kunne gjerne bygge en styrehytte på den. Så klappet han hundene, som var med og vi ble enige om at sådan ble for tung. Kort sakt fikk jeg alt aluminium hos ham for ca 800 kr. ca. 7 m 25 mm firkant-rør, et stort 4 mm- og 2 mm platestykke. Hirtshals havn er fin for min type power-shopping for overfor smeden ligger trålbinderen, hvor en kan kjøpe alle mulige typer tau og liner, der i blant hulflettet (rakettline) i super kvalitet til ingen penge. Jeg har ikke lenger noe ordentlig verksted, så alt er tilvirket med alminnelig verktøy. Tyngst var nokk utskjæringen av forstykket med vinkelsliper med tynn skjæreskive og stikksag for kurver. Bukkingen av det var ganske spennende, for med alu har du bare 1 sjanse! Men med oppspenning med skruetvinger på et stødig utebord og en meget stor skruevinge som vektstang ble dette faktisk en meget smuk kurvatur. Ellers er alt poppnaglet eller boltet sammen. Hvor der skal være sideveis bevegelse til kantingen av skiene ligger der 2 små karrosseri skiver mellom profilene. Bøylen foran er utført av svart tykkvegget PEH vannrør og handtaket det samme. Det er tilmed polstret med neopren fra et barnevogns handtak jeg rappet fra en container og regntrekket uten på neoprenen kommer også derfra - et ganske perfekt handtak, som er såpass fleksibelt at det ikke hindrer sideveis bevegelsen. Det vannrette tverrhandtak er utført i tre for ikke å få kalde hender. Laminert asketre = skaftet fra en ishockeykølle. Fottrinnene er utført i 10mm nylon (ja, de er mig med nylon skjærefjøl som heveplate -også under skibindinger!) med et gummibelegg av en strimmel gammel piggdekke til terrengsykkel skrudd på! Dette står man fjellstøtt på! Samtidig med at det har litt krumming, så man står mykt og snø og is dyttes av. Dette kan også brukes på andre typer meier! Bremsematten er den samme jeg bruker på sparken: en halv antispinn matte fra Biltema, dvs du får 4 stk ultralette bremsematter for 149 kr. De bremser veldig bra, nokk til 2 hunder. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Vinterbil/Snokjetting/Antispinnmatte-2-stk-2000019018/ Jeg har også fremstillet en bøyle med piggbremse, men den er alt for kraftig. Holdt på å gå på hode ut over sleden første gang jeg aktiverte den. Jeg trenger den ikke med bare 2 hunder. Det var så mye 4 mm plate til rest, at jeg kunne konstruere et lett snøanker. Prototypen var ikke bra, men nr. 2 holder bra. Sleden var ferdig, som kjørbart «skjelett» til julen og fikk så noen enkelte justeringer. Senere ble sete – lasteplan utført av gjorde av gamle sikkerhetsbelter fra bil, som jeg hadde liggende til annet formål. Det er ekstremt komfortabelt å ha sådan en liggestol med på lenger tur til pauser. Klamme jakker kan tørke på handtaket som kleshenger og gi litt le. Så kan en sitte med termosen og «snacke« sig selv og hundene, som syns dette er veldig trivelig. Jeg har forsøkt en «langtur» med telt, sovepose, mat mm. i en duffelbag foran. Det ble mye dytting oppover, fin overnatting ved Versjøen mellom Ål og Hemsedal og en formidabel kontrollerbar nedkjøring på Torposiden. Så sleden har altså også tålt noe belasting, men endrer styre egenskaper, når den blir fortung. Jeg er selv fornøyd med prosjektet som vel har kostet en ca. 1500 kr. i alt, bl.a. fordi verkstedsnissen gjemte en porsjon nagler og bolter. Til gjengjeld hadde jeg en del andre saker bl.a skiene i forveien. Men det går an å finne brukbare ski på loppemarked. Det er mulig, at sleden ser svært hjemmebygget ut, men den fungerer bra for mig. Den er dog ikke egnet til dyp snø, men krever helst et scooterspor eller løype. Elgen

OK, altså på Veståsen ved Dyna, Myking siden. Jeg ferdes mest på norsiden av Hallingdalen: Lyadalen, Hengsen. Var på telttur ved Versjøen forleden over mot Hemsedal. Også med de 2 huskyer.

Hei Når vi nå har en fransk ekspert her, så finnes det jo et stort nettverk av vandreruter lands- regionale og lokale (GR -route) med tilhørende herberger. Og store nasjonalparker. Og høydemetere som vil ta kneiken på mange norske Jeg sjekket dette ut mht planlegging av en tur som ikke ble noe av i Alpes Maritime. Hvordan fungerer dett i forhold til T-stier, DNT hytter? Det må jo også være en del franske som bruker dette. Bare unge, alle eller hvordan er kulturen omkring dette? Hilsen Elgen

Hei Hvor var nå det i Ålsfjellet?? Vi burde ha truffet hver andre. Er ute det nesten hver dag med 2-spannet mitt. HegeP: så koselig å se svart buhund! Gamle hunden min var svart buhund som ble 17 år gammel. Nå er det 2 huskyer. Mer trekk kraft! Hilsen Elgen

Hei Araldit vil holde veldig bra! Men det vil være svært vanskelig å demontere, hvis det blir aktuelt! Derfor bruker man nå en spesial lim - likner på hvit snekkerlim. Du kan kjøpe den i sportsbutikker. Står på Rottefella hjemmesiden . Jeg bruker enten PU-"kvelle" lim eller kliner litt smeltelim i hullet og skruer mens varm. Ingen bindinger har noen gang løsnet og jeg har montert ganske mange. Hilsen Elgen

Hei Interessant tema! Hvis Hesthov selv er fransk? kan du vel besvare og opplyse oss andre mer? Jeg har vært på alpinski-tur i de franske alper, men da er det en mer universell "alpin - ski - kultur" som preger det. Bortsett fra god mat og vin om kvelden. Interessant og morsomt innlegg fra Pahatlem: Vi skal ikke undervurdere at mange flyktninger kommer fra barske fjellområder, hvor de er vant med kulde om vinteren og høyder som vil legge enhver norsk flat med høydesyke. Kanskje noen av de kunne få jobb som sauegjetere jf. rovdyrdebatten? Ikke for å provosere en debatt om dette, men som integrering. Vi skal vel ikke lenger enn til Sverige for at finne en mer tilrettelagt fjellkultur med over- tydelige "jernbanekryss" til markering av stier og mange klopper over myr. Det siste kan ha sin fordel, så der ikke blir 50 stier over myren. Tilrettelagte bålplasser med tilhørende søppelbinge. Dermed pleier søplet å være samlet en plass og ikke spredt. Nødtelefoner her og der. hilsen Elgen

Yep! Elginnen har et par fra den gang hun var queen of telemark! De er uslitelige med litt vedlikehold. Ingen stålkanter som knekker eller andre nymotens skavanker. Hilsen Elgen

Hei Elgkalven har turnert New Zealand med Nordmarka 2 teltet - alene. Det holdt hende fint tørr i temperert regnskog! Men det er som nevnt et lite 2-mannstelt med lav sittehøyde. Men det går å være 2 i det. Hvis man forventer å være 2 på tur, hvilket jo er trivelig, så bør man nok vurdere 3-manns telt og gjerne med litt romslig fortelt til matlaging bagasje mm. Nordmarka 3 er sikkert også et bra telt, men jeg kjenner ikke sittehøyden. Jeg kjenner ikke Bergans soveposerne ,men vekt 2 kg for comf temp på +3 C er litt tungt. Sjekk en masse soveposer med forholdet mellom comf. temp (fx. -3-5 C) og vekt - og pris. Jeg har selv Marmot trestles med uangitt com temp, men den er for mig omkring - 8 -10 C. Vekt ca. 1,7 kg. På salg i sin tid. Mye på tilbud og salg her og der. Ja, den delen av Hardangervidda er fin! Men det kan være mange mygg i august. Hilsen Elgen

Hei Jeg syns at dobbelt pose fungerer veldig bra forutsatt at du ikke er stappet i de som en rullepølse, så isolasjonen blir flat. Jeg vet ikke om den amerikanske formel holder mål og gidder ikke tenke på Fahrenheit nå. Jeg har en Marmot trestle 0, 3-sesong pose. Det skal være 0 Fahrenheit, som altså er -18 C. Dette må være absolutt ekstrem temp. for jeg begynner å kald på lårene ned mot - 10 C i standard pysj = ull longs og genser. Jeg bruker en Ajungilak vassfaret comf temp +4 C som innerpose. Så klarer jeg meg ned mot -20 C Elginnen har samme Marmot pose med en 3 sesomg Nanok dunpose innen i og fryser heller ikke ved - 20-22 C selv om hun er frysepinne. Men det kan være litt vanskelig å finne henne ned i posene. En stor, dyr og voluminøs vinter har et begrenset anvendelses område, så jeg mener, at man oppnår en smidigere løsning. Selv vinter dunposer fylder altså noe i sekken om enn mindre og så blir det ganske dyrt og på lenger tur trekker de kondens. Hilsen Elgen

Hei Det går faktisk an å lære selv huskyer : langsom, gå bak, selv om de helst vil ha full fart på i utfor løypene - og det blir ganske hasardiøst! Jeg syr selv kjørebelte av gammel hofterem til sekk og et annet er et masteklatrerbelte (sikkerhetsbelte fra Jula. Dette er bredt og fast og gir bra støtte i korsryggen. Begge er selvfølgelig forsiynet med hanefot med line bundet i ene enden og karabin i andre. http://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/beskyttelse/fallsikring/tilbehor/stottebelte-906220/ Jeg fandt ennda en gammel sidelomme til sekk, som jeg har bundet på jula beltet, så jeg kan ha en vannflaske og tynn dunjakke med. Hilsen Elgen

Hei Til 14,90 ville jeg da prøve Jula ringene? Jeg tro. at de er sterke nok (de er vel til fortøyning) Men muligvis er de ikke tykke nok i godset? Jeg bruker bakhandknop om treet og strammer godt. Har sovet i hengekøye i lengre tid på skoleskip. Bra, men en kan få "overstrekk i knærne. Hilsen Elgen

Hei Min erfaring tilsir at GTX mebranens holdbarhet delvis har noe med fabrikat å gjøre. Noen produsenter er flinkere enn andre. (Meindl fx.) Men full-lærstøvler fås med og uten GTX membran. Ryker mebranen (typisk over tæer), så kan støvlen fortsat bli impregnert med en bra skovoks som fx. snoseal og beholde den vantetthet en sådan lærstøvle nå har. Jeg syns at lær fjellstøvler er så store og tette (impregnert selvfølgelig) uansett at GTX gjør liten forskjell i så måte. Jeg har et par utslitte uten GTX, varme de også, men aldri helt vantette tros forsøk med alle mulige typer impregnering helt til tradisjonell voks, talg tjære blanding. Alltid våte. Så er der lette fjellstøvler av "nylonstoff" ofte med noe skinn- nubuck forsterking. De har her i Norge altid? GTX membran inneni. De kan så sprayes med ulike imp. uten på stoff for å holde vannet på avstand av GTX membranen. Nubucken kan for så vidt få vanlig lærvoks, men vil så bli mørkere. Ryker GTX en i denne type sko blir de stort sett våte å gå med. Impregnering virker ikke spesielt bra her og i hvert fall ikke særlig lenge. Sådanne lette fjellstøvler fås vel også i "tørre" utland uten GTX? Så danne ville jeg helt klart velge til Santiago og tørre mediterrane fjell. De vil puste bedre. Jeg har god erfaring med Meindl. Svinedyr her i Norge, men mye rimeligere på heisa-tur til Tyskland! De gjør en del nesten identiske modeller med og uten GTX. Jeg har Med GTX og har tørre føtter, selv etter elvekryssing. forutsatt vannet ikke går over støvlene. De har 2 bredde i flere modeller. Men først og fremmest må støvlen passe!! Hilsen Elgen

Ja, sådanne stoff/webbing belter med trinnløs spenne er komfortable, tåler svetter og kan vaskes. Army-style. Jeg fortrekker spenner, som ikke er blanke. Magasinet, xxl mfl. har til rimelige pæng. Hilsen Elgen

Hei Det er visst en stund siden jeg var på geocaching. Den gang hadde alle (jeg) gratis konto hos geocahing.com. Det var bare å zoome inn på et verdenskart, hvilket var en fordel, hvis man var på reisefot og ville ha litt tidsfordriv. Min konto er i hvert fall stengt nå og websiden kommersialisert. Det syns jeg er litt synn i forhold til det uforpliktende før. Spenningen lå jo ikke i det likegyldige innhold i boksen, men å finne den. Som regel var det bare noen karameller til barn, blyant og noe juggel. Jeg har aldri kvittert, hverken fysisk eller elektronisk for å "Finne" Bare konstatert, at jeg kunne. Selvfølge er det ergerlig å se sin utlagte rekesalatboks feilplasert, eller ruinert på annen vis. Men vel heller ikke et stor tab. Men jeg har nok aldri tatt det alvorlig nok. Hilsen Elgen

Hei tak for pene tilbakemeldinger! Ja, jakken er rikelig lang og går ned til omtrent ved hendene med strakte armer. (jeg har ganske lange gorilla armer.) Nesten som parkas. Men jeg liker litt lange og romslige jakker. Romsligheten gir litt ekstra lufting, hvis ikke trekbelte/hofterem på. Egentlig misliker jeg å gå med sekk, hoftebelte, rumpetaske av hensyn til luftingen, men det blir alltid sådan med kjørebelter til de 2 huskyer. Kanskje den er "overkill". Men den skulle avløse en tilsvarende bomullsjakke, som i hvert fall var "overkill" i vekt og tørking, når den ble våt ispanser. Jeg glemte å omtale lommene: Det er 2 store rumslige Napoleonslommer i bryst høyde i netting, som ikke kommer i konflikt med hofterem. For min del kunne den gjerne ha hatt et par vanlige lommer foran også, for det er jo ikke alltid en går med magebelte. I så tilfelle kan en jo bare unnlate å fylle i disse lommer. Det er muligt at microlight jakken puster bedre, men til ikke-høyfjellsbruk har jeg jo min fortrinnlige no-name (faktisk "Airborne") jakt anorakk, som viser at komfort ikke er likefrem proporsjonal med pris. Jeg er kritisk til Antarcticas unødig kompliserte snittmønster - og så standardprisen. Skulle jeg betale så mange pæng ville jeg se på tynne bommullsjakker evt med polyester (G1000). hilsesen Elgen