elgen

Hei Takk for tilbakemeldingen! Hvilket løsningsmiddel bruker du? En her brukte Swix smurningsfjerner (sitrusolje visstnok?) Elgen

Hei Mange tråder om poncho, men et hjertesukk her. Jeg har brukt poncho i mange år, hittil alle i den gamle Nato standard, helt fra de "gummierte" - ble kassert på stripe, når mørnet= utette. Jeg har så stadig en steingammel nylon uten vanntett belegg, men tross al mulig impregnering er den nå utett. Jeg har også en gammel, som har urethan belegg på innsiden og stadig er god og tett. De kan kneppes sammen til knappetelt, fungere som tarp ukneppet og kan kneppes på langs som hylse til sovepose - gir dog noe kondens. Derfor ønsker jeg å ha 2, også for å ha en på hytta og hjemme Disse gamle Nato ponchoer går meg fra håndledd til håndledd med armene strakt ut. I høst jaktet jeg en avløser for den steingamle utette , men alle jeg så på var smalere dvs. at de bare gikk til albuene. Både Helsport og Magasinet er klar over problemet og der følger derfor løse ermer med, hvilket jo er en ganske upraktisk løsning, når hele greia bare kunne være ca. 20 cm bredere! I en jakt forretning fant jeg faktisk en som gikk til håndleddene, men den var av "gummiert" type til standjakt og nok så tung. Etter mye søk fik jeg tak i en lett "Ny NATO" standard påstod på amry-overskuddslageret. OK, den veier så ca. 150 g, men går stadig bare til albuene, men billig var den da ca. 125 kr og ganske bra kvalitet. Jeg har så sidenfått tak i et par løse ermer - sådanne som fiskerne bruker ved sløying. Det får man ikke sådan umiddelbart i Norge, så det ble på heisa tur til Danmark. De har mye bra på Hirtshals havn! Så problemet er da løst, men hvorfor i al verden konstruere ponchoer, så man skal bli våt på armene? Jeg kan ikke se at det skulle ha noen praktisk betydning ved fx. skyting? Jeg skal nå gjøre et siste forsøk på impregnering av den steingamle med silikon oppløsning. Elgen

Hei Goretex støvler som sådan finnes jo ikke, men du kan ha tekstilstøvler med eller uten GTX eller annen "pirat"membran. Som regel vil det være nylon stoff med noe lær forsterking. Uten membran er de ikke tette i det hele tatt og vil suge vann. Med membran vil de være noenlunde tette inntil membranen gå i stykker, som regel før støvlene og i bøyet over tærne. De allerfleste støvler bortsett fra de militære og Lundhaugs har en eller annen polstring og for for behageligheten. Lærstøvler uten membran kan holdes noenlunde tette med mye smurning og lærstøvler med membran er nok så vanntette - også over en hel dag. Går membranen i stykker her, har du stadig en lærstøvle som er noenlunde tett ved god smurning. Min erfaring tilsir at membran holder best i støvler av god kvalitet. Noen pirat-membrane er (minst) like bra som GTX. Nå har jeg ikke skåret støvler tvers over, men en av hundene kappet en finger av mine veldig bra hansker med GTX. Da undret jeg meg litt for ytterst var noe tekstil med lærforsterking, så et varme/skumfor, så membranen, så innerfor. Dvs. at al skummet/isolasjonen ville bli vått. Hvis membranen var ytterst ville dette ikke skje. De sætter nok membranen innerst for at kroppsvarmen skal være med på å drive fukten gjennom membranen (noe med damptrykk). Nå mener jeg ikke at membraner puster veldig bra, men det er jo meningen. Jeg tenker, at støvler sikkert har samme lag-oppbygging. Dette besvarer for så vidt spørsmålet ditt. Altså må det ytterste tekstillag impregneres med noe ( funker vanligvis ikke noe særlig bra)eller lær smøres. Elgen

Hei Jeg tror vi alle ønsker, at du skal komme i mål med den rette hunden for deg og til ditt bruk - uten for mye røyting. Men det finnes jo et veld av raser og blandinger + individ forskjeller og vi har aller bare kunnskap om et begrenset antall hunder, vi har mødt. Men du etterlyser jo konkrete foreslag. For meg i middels størrelse er det buhund forever (muligens tilsvarende spiss fx. lappsk vallhund), den kan bli med overalt- til alt, men røyter. Til gjengjeld skal den ikke kles på om vinteren her i Norge. Stor nok til mindre kløv, for lett til å trekke: snørekjøring, slede. Derfor gikk jeg trinnet opp til husky = enda mer røyting. Du nevner selv samojed om hvilken det sis å være trekkhunden, som har å være trekkhund. Det er gåt "show" i rasen. Jeg kjenner dog noen som kjører slede med samojed. Beagle er en litt mindre medium hund. Korthåret, skal ha dekken om vinteren - i hvert fall i hvile. Lett kløv, for liten til å trekke, men kan sagtens springe lenger enn du. Du skal ikke undervurderet jaktevnene. Det er visst både jakt- og showlinjer blant dem. Var prototypen på forsøkshund den gang sådan var tillatt, fordi den var omgjengelig, lettstelt og sund. Jeg vet ikke om den stadig er sund. Min onkel i England hadde 2 av disse og jeg har sett dem forsvinde på harespor med hylende med halen rett opp som antenne. Omplasseringshund kan være litt svært, da noen har en "vanskelig" fortid, som det ikke altid er oplyst om. Det kan være mer vanskelig å få den tette kontakt med en voksen hund enn en du har fra (stor) valp - unghund. Min tispe fik jeg som knapp 2 årig, men hun kom fra hundekjører, som normalt holder hund på noenlunde samme måten. dyrebar.no har en raseoversikt, hvor de tilsynelatende opplyser noenlunde lojalt om helseproblemer ved rasene, har sjekket med de raser jeg vet litt om. Elgen

Hei igjen Det vanskelige ved avl - blandinger er jo de recessive gener som umiddelbart ikke gir utslag med helseskader før de opptreder dobbelt fra begge foreldre og det er visst ikke alt det kan og blir screenet for. Hoftedysplasi, øyekatarakt (bl.a hos puddel) er noe avlene er bevisst om. Annet (recessivt)oppdager man først senere, når det viser sig. Du kan google deg blå etter hunde og helse og få ganske ulike resultater. Du ble anbefalt å bruke rasevelgere/raseoversikter. Det er vel og bra, men en god del av kildematerialet stammer fra spesialklubbene under kennelklubbene - og de er jo stort sett bare positive overfor egen rase - noen likefrem rasefanatikere. Jeg hadde svart buhund i 17 år - meget bra hund! - men røyter aldeles voldsomt. Dele av Buhund miljøet mener at svart buhund burde slettes fra buhunde standarden og forsvinde. Min hadde en ekstra fortann. Oppdretteren mente jeg kunne få den trukket, så jeg kunne utstille hunden. Vel- genet for ekstra tann forsvinner jo ikke med tannen. Den levde altså 17 år med den tann. Grønlandshund kom fra Svalbard og Grønland og det ble avlet noe på de her i Norge og godkjent i kennelklubben. Da relativt få ville noen ta ny individer hjem fra Grønland - men nei- kennelklubben ville ikke anerkjenne dett, da de grønlandske hunder var noe ymse i utseende. Ja, sådan er hundene altså på Grønland, hvor det iøvrig er innførsels forbud mot hunder, nettopp for å holde Grønlandshunden "typisk". Andre hunder ville så nok hurtig bli spist. Hvalpe selges normalt i 8-10 ukers alderen. Det er altså en lille hundebaby, som moren ennå ikke har satt et helt ordentlig hundepreg på. Jeg har hat stor glede av buhunden vokste opp til ca. 9 mdr. i sin hundefamilie, fordi de voksne hunde setter god hundekustus på unghundene. Det blir litt røft i bland. Nåværende husky-hann kjøpte jeg da den var ca. 10 uker, men avtalte å la den bli i hundefamilien (+12 hunder hos hundekjører) og vokse sig til i hundegården til den var ca. 4 mdr. Vi besøkte så meget ofte og gik tur med den og sosialiserte. Det har jeg fått en meget bra hund av. Men han vet godt å slåss med store hannhunder. Sikkert lærdom fra onkel Ferrari. Når jeg i bland svinger inn om hundekjøreren, så blir det voldsom gledelig familiegjensyn - bortsett fra et par nytilkomne hunder, som er svært skeptiske til den "fremmede". Så de har altså familie gjenkjenning. Tispen fik jeg som nesten 2-åring og det gik en stund før vi fikk helt kontakt og det er visse ting hun ikke lærer fx "sitt" da hun ikke har den refleks lenger for innlæring. Huskyer er ikke dummer enn andre hunder, de kan alle deres "husky"ting høyre, venstre stå holde høyre(i løypen) mm i alt ca. 20-30 ulike kommandoer og tilsnakkinger. MEN de glemmer ALT om innkalling og alt annet, når jaktinstinktet slår inn - og det gjør ved alt fra mus til elg - ikke minst sau. Andre hunder skal også undersøkes nøye. Kommentar til noen nevnte raser: Riesenschnauzer ble forsøkt som trekkhund en gang, da det er store sterke hunder, men funket ikke, da det ble alt for mye internslagsmål og baluba med andre spann. Det er sterke og ganske skarpe hunder. En hyttenabo driver kennel med sådanne -og de vil utvilsom ete opp alle forbipasserende. Når jeg møter henne under snørekjøring sikte hun mot nærmeste tre og klamrer sig med arme og bein, men jeg passere med huskyene. Dobermann, rottweiler og til dels airdalen er også skarpe hunder, som sikkert vil kreve en konsekvent oppdragelse, men de er jo også avlet som vakt- og brukshunder. Jeg har selv positive erfaringer med de jeg mødt, men jeg pleier også å kunne få positiv kontakt med narkomanhundene ved Sentralbanen. Du har selv tenkt på storpuddel, som jeg tro kan være et bra valg etter det du har opplyst. Storpuddel har også været forsøkt som trekkhund, men hadde visst ingen særlig flokk - samarbeidsevner og ble muligens for våte i snøvær. Jeg har ingen særlig aning om rasens helsetilstand bortsett fra naboen som fikk Katarakt/stær som ca 3-åring. Ble operert. Men synet er uansett ikke så viktig for hund. Prøv å google BBC Pedigree Dogs Exposed og se den på Vimeo og samme three years on. Skremmende mht avl. Du kan også finne fotos/malerier av raser før og nå med helse opplysninger. Så kn du se at man har avlet overdrevne særtrekk frem til det parodiske. Mange veterinærer er begynt å kommentere det - også i Norge, hvis du har en vet. i kontaktnettet. Elgen

Hei jeg tenkte egentlig ikke å blande meg i debatten, men den er kommet noe bort fra dine opprinnelige spørsmål. Jeg er vokst opp med hund og hat hund det meste av voksenlivet - altså bortsett fra en periode med småbarn og jobb med en mye reiseaktivitet. Da ville kona henge på alt. Merkelig nok er mit første hundeminne som ca 3-årig Airdale liksom et par andre her. Har kun sett 2 airdale de siste ca. 20 år! Men det er flere ting du må tenke over før anskaffelse og velge. Du planlegger barn, når hunden er unghund. Husk på at hunden da stadig er en ganske uvorn "tenåring",og når man får hund kommer man til å leve med en "3-åring" i ca. 14 år. Størrelse? Mellomstor hund er enklest å håndtere samtidig at de kan bli med overalt på tur og bære noe kløv. Jeg har kløv, men bruker dem egentlig lite. Mellomstor hund for at barn skal kunne gå med den? Selv en mellomstor hund vil kunne rive sig løs fra barn, når jakten tar den, eller ser en lekker tispe på den annen side av gaten. Endelig det veletablert faktum blant trafikk forskere, at barn ikke forstår trafikk før de er ca. 10-12 år. Hunde forstår slett ikke trafikk. Så mine barn gikk ikke med hund alene før den alder. Endelig kan andre mer aggressive hunder gå løs på dem. Det takler barn vanskelig. Hannhund eller tispe? Vanskelig tema. Hannhunde er som regel enkle og greie, men kan briske sig mer eller mindre overfor andre hannhunder og bli helt tullete med løpske tisper i nærheten. Tisper kan være snille og blide, men du kan også få en alfa tispe som gir andre tisper juling av prinsipp - og det vet du ikke, at du har, før hunden er ca. 1,5 - 2 år gammel. Jeg har en alfa tispe, så jeg vet om dette. Det er hunn som er farlog ikke hannen, som bare reagerer, hvis andre hannhunder brisker sig for mye - men så kommer hann da som et skudd. Pels? Som mange her har sagt, så røyter korthår stikkehår som sitter godt fast, pelshunde som de 2 huskyer jeg har får stuen til å likne på noe i snøvær, men da enkelt å støvsuge. Hunder samler også skitt og møkk - værst er nok det svarte piggdekke asfaltstøv om våren. Pelsen kan såmenn være selvrensende i sig selv, men støv og skitt blir slept inn i våt vær. Og så ruller de sig i råtten tang, fisk og selkadavre på stranden, spiser heste- og elgbæsj som lakriss. Så du bør ta den alvorlige og ærlige samtale med din kone, så dere er enig om hva dere går inn til. Rase-blanding: Dette opphisser av prinsipp kennelklubb folk! Jeg har deltatt noen ganger på hundeshow. Vel, dette er en form for missekonkurranser, hvor bare utseende inkl. ganglag blir bedømt. Noen brukshunde raser har også brukstester (jakt, gjetning mv.) De siste ville jeg være noenlunde trygg på å kjøpe. Det er ikke uten grunn at flere raser er blitt delt i show(fx. kelpie) og working (kelpie) (australsk gjeterhund, bra hunder!) Etter kennelklubbene hadde tatt tak i kelpien ble den snart uanvendelig som cattledog. Working kelpier må ikke stille til Show, men kun til konkurranser i gjetning og kan så i øvrig se ut som en hyene. Nesten alle flatsnute hunde er avlet til misfostre, som ikke kan puste, har ganespalte eller kranie som er for lite til hjernen, så de får epilepsi (king Charles spaniel) Schæfere skal av uransakelige årsaker ha fallende bakkropp, så de dårlig kan springe og er kalvbeinte. Hvem har set en ulv eller husky med sådan bakparti? BBC har gjort 2 dokumentarer om hundeavl i regi av British Kennel clubb, som jo er førende i verden og en oppfølger "5 years later", for å se om noe endret sig. Jeg skal se om jeg kan finne link/youtube til dem. Mange raser er herget av cancer, eksem allergier mm. blandt mange individer. De blandinger, du nevner, er vel en form for "ønskede" blandinger eller en form for ønsket avl. Faktisk er ganske mange av de nå Kennelubb autoriserte raser fremstået på presis samme måten. Mendels arvelære in mente er det som flere nevner her måske tvilsomt, om de er så mye sunnere enn "rasehunner" av god herkomst. Vaskeekte "gatekryss" av bred herkomst er til gjengjeld nok ganske sunne. Så er der endelig mine 2 alaska huskyer. De er avlet utelukkende fra bruksegenskaper som trekk og noenlunde omgjengelighet og kan se ut som settere på steroider til hyener. De fleste langdistanse huskyer har dog klare polarhundetrekk bl.a tykk pels med megen underull, som vil fylle huset ditt i store mengder. Ellers er de nok noen av de sunneste hunder du får tak i. De dårlige indiver blir simpelt hen faset ut av hundekjørerne. Alaska huskyer er utenfor kennelklubbene, men har sit eget stamtavla register. Endelig må du ha det klart, at individ forskjellen kan være mye større enn raseforskjeller. Mine 2 huskyer er veldig forskjellige både i utseende og personlighet. Så har jeg aldri fått så mye komplimenter for mine andre hunder enn for disse 2 "bastarder". Hvilken hvalp? Så kommer det aller vanskeligste valg: Du har funnet en seriøs avler med den hundetype du ønsker og står så overfor 6 nydelige hvalper. Hvilken skal du ta? Ingen kan vel gi deg absolutt gode råd. Skarpeste mest frempå hvalp kan bli en problemhund, som må holdes "stramt" , blideste hvalp kan bli litt for forsiktig på sikt, men en vet egentlig aldri helt. Politiet bruker dette som rettesnor, men ikke enklere av den grunn: Rangering av valpene Ekstremt dominerende og aggressiv valp, som lett provoseres til å bite. Hunden kan bli tøff å få til og krever en erfaren og konsekvent fører. Dominerende og selvsikker. Den kan provoseres til å bite, men aksepterer en bestemt fører, som vet hva slags hund man har med å gjøre. Utadvendt og vennlig, elsker regelmessig trening og mosjon. Temperamentet kan lett tilpasses ulike miljøer. Velegnet til alle aktive hundeførere. Lett å kontrollere og den tilpasser seg lett. Dens underdanige natur vil gjøre at den konstant overlater styringen til sin fører. En førsteklasses familiehund. Egnet til en hundefører som kan «løfte» hunden. Ekstremt underdanig og usikker. Knytter seg nært til sin fører, og krever selskap og oppmuntring for å blomstre. Egnet til eldre par eller enslige. Uavhengig og uinteressert i mennesker. Vil ha meget lite behov for selskap av mennesker. Vanskelig å sosialisere og trene, hvis den ikke selv vil. Trives best alene. Kilde: Politihøgskolen Håper du få deg hund, for det kan være til stor glede - også for små barn Elgen

Hei Jeg har også fått sendt varer fra Danmark, som jeg ikke kan få Norge - og ofte til helt andre priser. Butikkene er nesten altid OK og de er jo handelsmenn, så man kan ofte gjøre bra avtaler mht pris/forsendelse mm. Men mange sender IKKE til Norge fordi det er utenfor EØS og kan være mer krevende mht spedisjon/fortolling og det gidder de ikke. De sender som regel til Sverige, Grønland mm. men altså ikke Norge. I så fall bruker jeg et "depot" i Danmark som jeg så henter hos på harrytur. Jeg har omtalt dette et par ganger i DIY. Jeg jobbet en periode i et norsk firma, som sender til hele verden, alt fra enkelt ting til hele paller. Vi brukte ulike speditører og fraktfirma avhengig av hvorhen, hvor rask fx. neste døgn i Singapore, og hvor stort. Norske Post hadde dengang et "svart høl" på sorteringen i Lørenskog, hvor mindre forsendelser ble oppslukt og forsvandt. Varer til en kunde i Danmark med samme postnummer som Biri (travbanen) måtte altid en tur til Biri og retur til oss uanset hvor stort vi hadde skrevet bynavn og DANMARK på. DHL utmerket sig nok som det mest presise. Så det er altså ikke bare danske posten som er dårlig. Vanlige innenriks brev kommer som regel ganske sikkert frem, men privatiseringen hjelper ikke akkurat på dette. Fikk noe sendt med UPS en gang, hvor det lynhurtig kom til Frankfurt, så til Norge, så frem med UPS-sjåføren til mig som ventet innenfor. Jeg var ca. 25 sekunder om å åpne døren! Da var han på vei ut av innkjøringen med varebilen og melding om at pakken var uanbringelig. Jeg så jo R... av han! Det var svært krevende å få den pakke levert fra UPS, hvor de foreslog, at jeg selv skulle kjøre til pakkesentret på Gardermoen. Det hadde jeg ikke i sinde. Dette er altså et generelt problem. Derfor ble jeg imponert over en liten avmagnetiserings dings fra E-bay (70 kr.) og gratis forsendelse av mr. chinaman i Whang-ho faktisk sakte, men sikkert lå i posten etter ca. 14 dager. Og den virker! Ikke bruk den på kredittkortet! PS. Kjenner bare Friluftsland som butikk med ganske bra utvalg, kunnskap og servise - ikke som nettbutikk. GL er sikkert for forsendelse til Grønland - derfor uten moms. Ofte er det dyrere å få sendt til Norge enn fx. Sverige, selv om porto jo er den samme, hvis det er med posten Elgen

Hei Nesten ingen blåbær, tyttebær eller molter eller krekling eller noe som helst bær her i fjellet mellom Ål og Hemsedal - heller ikke på de "hemmelige" plasser. Moltekart er ente blåst av eller blir ikke modne. Heller ingen mus eller lemmen, så kjedelig for de 2 huskyer. Men en del rype kyllinger. Elgen

Hei Husk tilgang på vann i Telt/fortelt, hvis ikke andre løsninger. Elgen

Hei Oppblåsbare uten noe fyll av fiber eller dun = luftmadrass. Like behagelige å ligge på som de andre (avhengig av tykkelsen) og ingen av de bør blåses alt for hardt opp. Men kulden fra bakken slår igjennom. Det blir ganske merkbart når bakketemp nærmer sig 0 C. Det første forslag så egentlig ganske greit ut uten å ha prøvd det. https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/mountain-equipment-aerostat-synthetic-7-0-mat-long-ombre-blue.html Elgen

Hei hadde en gang tilsvarende spekulasjoner. Sjekk først regler for biler på grønne skilter! Der må ikke være fast innredning til opphold. Men en verkstedsreol a la rørleggerbil er lov. "Rørlegger" utstyret kan jo suppleres med turutstyr gassblus, mv. på tur. En stor boks til hundene på fx. 2 x 0,75 (standard madrassmål). Og høy nok, kan jo brukes som briks/seng med hundene underst. Madrassen kan være tykk selvoppustende eller gemmes på høykant bak boksen. Det må ikke være fastmontert, for ved bilsyn skal alt kunne fjernes på få minutter. Dette er etter hukommelsen, så sjekk endelig regelverket. Om det blir i Berlingoen eller større kassevogn er vel blott et spørsmål om dimensjonering og ekstra plass. Eller start firmaet "Helldog sofatransport"? 😜 Elgen

Hei Bare foreslag: Eurax mot kløe, Zinkhvitt/zinkliniment både mot kløe og til uttørking av stikkende. Ble en gang grusom bitt av hønselopper ved rydding av gammelt hønsehus hvor zinkliniment ble effektiv kur. Elgen.

Hei Hvis det er lenge siden kan Helsport godt ha fått ny kvalitet på sine teltstenger! Det hadde de til mitt gamle Rundhø. Hellsport pleier jo å være servise-vennlige, så jeg ville kontakte dem og fortelle om problemet og høre mht ny kvalitet på stenger. De har repareret og satt ny bunn i et par telt for oss til rimelige summer. Elgen

hei Tok en liten 3-dagers tur fra hytta i fjellet mellom Ål og Hemsedal innen regnen kom og været ble alt for varmt. Første natt var dog ganske kall og med norra vind, omkring ca 4 C, som sommerposen er normert til. Da kunne jeg ønsket, at jeg ikke hadde lagt termosbuksene att pgr av vektbesparelse. Eller hadde en fleece innerpose med. Det var dog bedre neste natt i lunere strøk ved en fin strand. Det var ikke lange turen i distanse, men for å ha det koselig, fiske litt -uten å fange noe da. Og brødbakst. De 2 huskyer er gode turkompiser bare besværlige i in-fight med søye med lam og rypeunger med flaksende rypemor. Ultra koselige i teltet, hvor de først forsøker å erobre soveposen, men ender med den ene ved skulderen og den annen ved låret - gir litt ekstra varme. Elgen

Hei Jeg har også stor tro på vektfordeling med både rygg- og "magesekk" og eksperimenterer litt samme retning -dog ikke helt så stor og "lang magesekk". Det skal ikke så mye til for å kontravekte. Aarn fra New Zealand fremstiller sådanne balanserte sekker. Det ser ganske fornuftig ut. Men en må kunne se, hvor en tråkker både opp og ned i bratt lende. Elgen

Hei på flyplasser står som regel noe sådan pakk plastfolie (kraftig frysefolie-aktig) som en kan legge rundt om følsom bagasje. Det er visst gratis å bruke? Det er faktisk ganske seigt. Jeg arbeidet en gang en plass, hvor vi kjørte sådan rundt om forsendelser til hele verden. Og fik tilsvarende forsendelser, som faktisk nesten alltid var uten skader. Elgen

Fikenblad i varmen? Elgen

Hei Denne er visst for snørelisse nerder! https://www.fieggen.com/shoelace/lacingmethods.htm Elgen

Hei Jeg kan se, at jeg er nesten nabo til Tronn og vil bekrefte at det kort tilgang til Bærumsmarka fra Østerås/Eiksmarka. Et stykke å gå, men mulig på ulike stier/grusveier.Når jeg nå tar bilen opp til Fossum iblant er det fordi jeg ikke tør sykle med de 2 huskyer foran sykkelen på biltrafikert vei. Jeg gjorde det før med 1 husky, men nr 2 er for vill. Du skal ikke langt inn i Marka før du finner ubeferdede stier og mulige teltplasser. Flere bra badeplasser om sommeren. Lett til sentrum med T-bane. Litt høy Tesla-, setter- og pensjonist faktor, men OK. Mine barn gikk i skole her. Jeg vet ikke hvor stort motepresset er nå, men den gang en viss "krokodillefaktor!". Men den ene elgkalv hadde pønker tendenser og den andre kjørte "hashplanka", så det merket vi ikke noe særlig. Ellers må du ta et Oslo kart og studere nærheten til marka og sjekke med barnehage/skoler, offentlig trafikk og prisnivå, som ved aller andre boligkjøp. Tronn kan kjenne meg på disse 2 huskyer Elgen

Hei les oversikten om reise med hund hos Mattilsynet, som er den autoritaive kilde her!. Ja, du skal nå ha ormekur på hund også i Sverige mellom 24-120 timer før innreise i Norge. Den skal være urført o verifisert i hundepasset av veterinær. Vanskelig i Lappland og andre ødemarker. Det finnes alternativ 28 dagers kur, les nærmer hos mattilsynet. Streng tatt finnes Dverg bendelormen vel bare i Sørsverige. Elgen

Hei Jones H-bar kjente jeg faktisk ikke selv om jeg bygget sykler og vært sykkelentusiast i mange år! Likner nesten på motorsykkel. Bøylen foran bringer deg jo lenger fremover. Men jeg så for meg at du måtte bytte girhendler evt. bremse- . Jeg har en boks med diverse bytte sykkeldeler, som roterer i et nesten evig liv etter litt servise. Sykkelkomponenter.no eller bikeshop er noenlunde rimelige her i Norge, men Chainreaction.com kan også være billig tross norsk moms og spedisjonsgebyr. Ellers kjøper jeg av og til sykkeldeler på heisatur i Danmark. Jeg er litt prippen på selve vinkelen av ende av styret - håndtaket, så det kan settes på en måte så håndleddet er på rett linje og ikke vridd litt sideveis. Det er nemlig litt anstrengende på langtur. Lykke til med turene Elgen

Hei jeg prøver med et par andre konstruktive foreslag. Jeg er selv såpass gammel, at jeg ønsker en noenlunde oppreist stilling på syklen. Hvis du monterer et raiserbar styre hvor hendlene går litt opp- og bakover med passe vinkling vil du få hendene bak styrestammen. På "geitebukken" vil du alltid være foran. Du har vanlig forgaffel! Du kan sikkert få tak i en vanlig forgaffel evt. brukt, hvor styrstammen ennå ikke er kuttet ned. Så kan du selv bestemme høyden med flere avstandsringer. Jeg monterte en gang en sykkel med en aluminiumsrørbit som akkurat passet om styrstammen for å få nok høyde. Det fungerer helt fint og vil være rimeligere enn en ny sykkel med andre vinkler og lengde på overrøret. Elgen

Hei Du får jo styrestem, hvor vinkelen kan reguleres. Noen er mer stabile enn andre, men brukbare. Endelig kan du velge en annen styrtype enn "geitebukken". Det finnes flere typer med litt reisning på. Og "butterfly" styre, som dun kan holde på på mange ulike måter - i blant kallet "tyskerstyr", da det er ganske brukt av tyske langdistanse syklister, som du jo ser av og til i Norge. Elgen

Hei Man trenger ikke kjøpe sig fattig i mye fint turutstyr for å ha en bra tur! Bra støvler, sekk og telt er det viktigste og det har du allerede kjøpt. WWW.magasinet.no har en del OK ting til rimelig pris. Tenk på vekt og utstyr som kan ha flere funksjoner. Fx. poncho=regnklær=tarp= presenning. Støvlene dine kipper i hælen? Det kan gi blemmer på lenger tur. De innlegg såler som følger med de fleste sko/støvler er egentlig ikke så bra. Her kan en bedre såle med litt høy støtdempende hel kanskje hjelpe. www.magasinet.no har noen. Jeg mener, at Trangia ultra-lite med gassbrenner eller multibrenner er den optimale løsning mht. stødighet, le, varmeutnyttelse. Jeg bruker uten kaffekjele, for man kan jo koke kaffe i en av grytene. Det blir lettere enn om du har løs brenner, leskjerm og 1-2 kjeler og en stekepanne og står stødigere og varmer bedre. Mitt kokeopplegg inkl. multibrenner, gryteklype fyrstikker, bunnplate mm veier 1,2 kg og så er alt samlet i et. Gass er enklere, men multifuel fyret med parafin/tennveske er bedre om vinteren, men krever øvelse og vedlikehold. Gassbrenneren som passer til Trangia er bra. Tursag er mye mer nyttig enn en tung jernklump av en øks! Biltema har en foldegrensag/tursag, som er heelt OK, billig og ganske lett. Flise til opptenning kan du med kniven. Elgen

Hei Jeg har syklet en del ture gjennom tiden i Sverige, Danmark, Frankrike og her i Norge. Jeg vil gjøre riktig mye for å unngå å kjøre på landevei sammen med tung trailer trafikk. Stressende og farlig på de ofte smale norske hovedveier. I de fleste dalfører finnes det faktisk småveier på den "annen" side av dalen. Så det lønner sig å fin-studere kart. Jeg kjører ofte Hallingdal (i bil altså). Veien er blitt mye bedre. Men bare på Cappelens bil-og turistkart kan man se de veier du nevner fra Sokna til Gulsvik. Kort etter Gulsvik er det bru over elva, hvor det er mulig å komme på anleggsvei langs jernbanen til Austvoll (Austvollbrua er stengt for biler, sykkel?) Ved Liodden mulighet på "bortsidevei" forbi Nesbyen til Svenkerud. Derfra på motsatt side av Rv7 til Gol. Sykkelsti langs Rv7? Gol Rotnheim? Husker ikke helt. Men fra Mobru kort etter Gol er det gammelt system av anleggsveier i praksis helt til Ål. Litt innviklet og opp og ned. Fra Ål stasjon er det mulig å sykle på bortsiden langs Stranda fjorden et stykke forbi Kleivi, hvor det er en teoretisk mulighet for en vei (et stykke opp mot Sangestølen først) helt til Geilomoen. Men det kan hende at noen av "bortsideveiene" er såpass innviklede og bakkete at mange vil velge Riksveien tross trailer trafikken. Du kan gå inn på www.norgeskart.no og zoome godt inn. Der kan man se alle småveiene.og planlegge. God tur. Elgen