elgen

Hei Ajungilak/Mammut posene er bra, men tunge og fyller mye! Vi har noen litt eldre modeller i huset, stort sett uslitelige. Hvis du ikke skal være så mye ute og ikke i ekstrem kulde kan du vurdere en ekstra lettere pose sammen med en 3-sesong pose, hvis du har dette i forveien. Så får du en ganske smidig løsning, som ikke veier og fyller mer, men hvor bruken kan bli mye større enn bare vinter. Elgen

Hei Jeg har startet primus karrièren i båt, hvor bensin av brannmessige årsaker var forbudt inne i båten, fordi bensindamp er tyngre enn luft og legger sig i bunnen av båten. Bensinkannen til påhengeren var stuvet på dekk. En uheldig bensin lekkasje kan potensielt være eksplosiv. Det vil en parafin Jeg bruker Optimus Nova gammel modell med regulering på brenner og fremstillet i Sverige. Senere slangeregulering er dårlig. I øvrigt i Trangia sett fordi det står stabilt, har perfekt vinnskjerming og meget bra varmeavgivelse som i en Nansen-kjele. Nova fordi den som en av få brennere kan reguleres ned til simmer-brenning til finere matlaging. Jeg vil gjerne kunne lage litt ordentlig mat på tur. Og så har den bare 1 dyse til alt - ikke noe dyse bytte og smådeler som forsvinner. Jeg har general rensket Nova'en en gang etter ca. 5 års bruk, hvor den begynte å fuske litt. Det er alltid lurt å fyre primusen opp under kontrollerte omstendigheter før en lenger tur. I øvrig bråker Nova'en ikke noe særlig. Jeg har stort sett fyrt den med tennveske med svært bra resultat og fin blå flamme farge. White-spirit ville jeg ikke drømme om av hensyn til lukt gener. Farget fyringsparafin har jeg på fat til oljekamin og har prøvd det. Lukter ganske voldsomt parafin - også i parafinlamper og soter noe. Lampeolje brenner utmerket og uten noe særlig synlig sot, ingen kommentarer ved kortere bruk, men vet ikke, hvor mye sotavleiringer som kan komme ved lang tids bruk? Ref Primuskongen og Rune 123. Har en båtkompis som fyrer dobbelt primus i båten konsekvent med lampeolje og er fornøyd. Men han er også typen som rensker en gang i mellom. Fritidsparafin lukter noe mer "parafin" enn tennveske og lampeolje - også i parafinlamper. Diesel soter som inn i h.... Det var en fyr her på fjellforum, som i en tråd beskrev bensin lekkasje og ble ganske svidd på langtur som måtte avbrytes. Teltet fikk muligens også hull?? Husker ikke. Så derfor bruker jeg ikke bensin. Parafin har langt høyere fordampnings temperatur og langt tyngre antennelig. Det vil lukte litt parafin i teltet, men Nova'en sakte hvesen og lukten er jo hjemmekoselig og betryggende i teltet. Vi har en glimrende gassbrenner fra Primus med forvarmerør og det hele. Men de 3-ben er en vakkelvåren konstruksjon. Og så må der leskjerm omkring, hvis varmen ikke skal blåse bort. Dessuten har jeg vanskelig ved å vurdere, hvor mye gass som et til rest. Med flytende brennstoff er det bare å åpne for flasken og se ned eller stikke en pinn ned og peile. Litt parafinrester på fingrene gir ikke magesjau. Men det skal selvfølgelig ikke komme direkte i maten. Bensin er vel heller ikke sunt i maten? Absolutt verst smak har svensk T-sprit, norsk kommer etter med dansk denatureret sprit som det beste. Methanol (tresprit) i trangia spritbrenner soter ikke, men skal kjent ikke drikkes. Verste sot: blanding av parafin og sprit som eksperiment i Trangia spritbrenner. På linje med kaffebål av tørt rensdyrlav. Jeg har en fornemmelse av at de ulike parafin produkter kan variere noe hos de ulike produsenter. Det finnes oljekaminer, som skal kjøre på særlig fin spesial parafin (iflg produsenten av begge deler!) som koster nesten som en flaske vin. Noen prøvd? Jeg har av gode grunne ikke. Elgen

Hei Det er vel opplest og vedtatt av @runegutt123 og @DSK mfl. at vanlig tennveske er meget bra til Primusfyring. Lampeolje inneholde voks som gir sotavleiringer. Tennveske er ganske "ren" parafin og soter svært lite. Jeg har brukt tennveske i mange år til primusfyring og aldri hatt problemer. Ved tenning er det bare å pumpe ca. 22 slag, åpne og la dryppe tennveske ut i vekeskålen til den er passe våt. Tenn på og la forvarme til det nesten slukker. Så åpne forsiktig for ventilen og la stå en stund for at flammen kan stabilisere sig og varme hele greie igjennom. Jeg har aldri sprit med til forvarming. Jeg har aldri opplevd at tennveske er frosset ned til -22 C som jeg har teltet i. Og fuelflasken er alltid plassert direkte i snøen. Parafin inkl. tennveske er mye mindre eksplosjonsfarlig enn bensin!! Bensindamp fra lekkasje er eksplosivt! Parafin damp og -veske tenner ikke umiddelbart. (tenn temperatur kan slås opp.) Parafin smaker selvsagt ikke bra ved søl. Værst er svensk T-sprit!! Men det er jo mulig å pakke så mat og brennstoff er adskilt og i plastposer hver for sig. Men øv i primus fyring innen dere drar på tur. Elgen

Hei Bruk"nylon" line av passe tykkelse og gjerne lit "matt" i overflaten så den holder knuten. Paracord forekommer meg litt for tykk og glatt. Og er overkill i bruddstyrke. Bare smelt endene over lighter. spytt på fingrene og rull enden til passe tykkelse og spiss form. Spytt ellers brenner du fingrene. Mine lisser mister alltid "hylsene", men jeg smelter endene som beskrevet. Teltbardun line har jeg brukt i nødsfall. Elgen

Hei ja, det er vel på tide. Hvis du parkerer/kjører opp til Venabygd - Spidsbjergseter kan du gå ulike løyper opp mot Gråhøgdbu eller inn på Per Gynt løypa. Det er snilt terreng og det finnes flere DNT hytter inn over fjellet. Du bestemmer selv, hvor lange runder eller evt retur samme vei etter din hastighet på ski. Se på kart på UT.no Elgen

Hei Jeg liker som andre her å gå med shorts om sommeren - og gjerne med gamasjer, så jeg ikke blir helt skrappete av kvister og einer. Hvis været tillater altså. Jeg har et par nesten uslitelige Lowe gamasjer, ganske stive og selvstående som engelske gamasjer - gaiters. Men Lowe er vel forsvunnet som klesfabrikant? Lowe ryggsekker er også stort sett uslitelige. Samme om Karrimore, som jeg ser svært sjeldent nå i Norge. Det var så'n 1980-90 talls greie. Men produserer stadig og er store i Brittania. De ulike army-shops har tidvis noen av disse engelske gaiters. Bl.a gjorde Snugpack noen, som elgkalven har. Produserer ellers soveposer og de beste kompressjonstrekk, jeg vet om. Bruker de til mine store og små soveposer. Elgen

Hei Glidelåsene pleier ikke å ryke, men alle mulige andre olabukser, dressmann bukser har heller ikke YKK og pleier å holde buksenes tid ut. Størrelse? tjoh, det kommer jo an på hvor man er stor - altså passform. Men kanskje litt store. Magasinet pleier ikke å ha tettsittende kler, hvilket jeg liker for lufting. Sjekk nøye på målskjema. De har nå bare butikk i Drammen, hvis du har mulighet for å dra og prøve. De har byttet modeller siden mitt membrandress, men i beskrivelsen svarer det til dette: https://www.magasinet.no/bekledning/jakker/dovrefjell-fjellmann-pro-jakke men i grønt og kanskje litt mer romslig form. og klaff med trykkknapper foran glidelåsen i jakken. Viktig detalj, hvis glidelåsen ryker! Og "vanntette" glidelåser er ikke vanntette, med mindre det er de i dykkerdrakt. Elgen

Hei Bortsett fra egentlige ortopediske såler eksperimenterer jeg litt med såler. "Fabrikks sålene" som kommer selv med bedre støvler er relativ dårlige, noen dog bedre enn andre. Som regel bruker jeg Viking Comfort såler, som gir god demping og bra grep i hælen, men som alle andre sådanne "form såler" er de av kunststoff og dermed litt klamme. Forleden fellet jeg treer og la en tykk filtsåle i støvelen for varmen. Fint varmt og tørt! Men ikke mye støtte i hælen. Nå prøver jeg en tynn filtsåle i bunn for isolasjon og en tynn "formsåle" på topp. Ganske bra, men lite gran klamt pgr av kunststoffet. Passelig med støtte i hælen. Jeg skal teste det gamle kjerringrådet med papp såle eller avispapir i bunn og så formsåle på topp. Skal gi tilbake melding om dette, når jeg har funnet passende papp bit. Elgen

Hei Har Magasinets Dovrefjell Classic, hvis du mener den i bomull/polyester blanding. Både stoffet og design er nesten en klone av de klassiske Fjällreven bukser, bare til en meget bra pris. Elginnen har tilsvarende originale Fjällreven og jeg ser ingen merkbar kvalitetsforskjell. Dovrefjell har ikke den mystiske knivlomme, som jeg aldrig har fått noen kniver, men bare briller i metall hylse i. Så det er ikke noe savn. Jeg går i disse bukser daglig som eiet av 2 huskyer. Så er jeg klett for tur til enhver tid. De har god holdbarhet og er behagelige. Passform er så en individuell sak. Jeg har også et membran sett med jakke og bukser fra Magasinet. OK pirat mebranen puster hverken bedre eller verre enn GTX, god lufting inder armene. Puster defenitiv bedre enn Lowes Ceramic membran. Jeg har en del turutstyr fra Magasinet og er stort sett fornøyd med det. Det er mye bedre kvalitet enn prisen tilsier. Knapper kan slites av på alle produkter - også dyre, men går lett an å sy på. Aldri hatt problem med glidelåser eller så'n. Magasinet har også utmerket sokker. Elgen

Vel, jeg hadde elgku med 2 årskalver i hagen og på veien en periode, men ble nå ikke jaget, tross hund og rådyr. Sønnen var ved å påkjøre elgen med terrengsyklen på vei hjem fra skolen. Men vi ble da jaget av grevling med småunger i svart-hvit pysj - ungene altså. Og nærkontakt med moskus på Dovre. Men de tramper jo ikke over en i teltet. når man sover. Kuer er mye mer nysgjerrige og sleiker og puster på teltet! Elgkalven var jeg mest nervøs for i Rio, hvor hun drev sammen med et capueira-gjeng, men som de sa: så lenge hun var sammen med de var hun trygg. I Marka, Bærumsmarka og Krokskogen, hvor jeg er mest kjent, finnes flere høgmyra som er ganske glisne og fine på vinterstid. Bl.a. i nærheten av Haslumseter Kapell. til april-mai er det til og med mulighet for orre-leik. I mangel på snø planlegger jeg en tur til en av myrene her i barfrosten med solide pigger under støvlene og tarp eller telt.Den eneste lyd jeg ikke kunne identfisere der var en perleugler - lyder mer som en tropisk pepper-fugl. Elgen

Hei I marka skal man såmenn ikke så langt ut før enn det fredelig og ingen skumle (manns)personer. Akkurat Sognsvann er vel kjent sjekkested og tilhold for lyssky aktivitet. Ellers er det bare øksemordere ved speiderhytter (sir rover-speiderne). Jeg skrev dette i en tilsvarende tråd: Som flere har skrevet så er vel sannsynligheten for å møte stygge menn størst ved parkeringer og beferdede by nære områder. Ute i fjellet har jeg truffet et par stykker ( både herrer og damer), som kanskje var sære, men harmløse. Av dyr er vel flåtten det farligste, selv om alle rovdyr og store dyr som elg, kyr, heste mfl. må behandles med en vis respekt bare pgr av størrelse og vekt. Men de kommer jo ikke og tar deg i teltet. Jeg har fx. aldri hørt om moskus, som har trampet ned telt? Men de kan jo være illsinte, hvis man går for tett på- særlig med hund. her gjør det ingen forskjell om man er flere eller mann. Elgkalven (jente) har alene turnert det meste av Nordkalotten bl.a. i Urhu Kekkonen nasj. park med telt, adskillige sørlige fjellområder, syklet alene i New Zealand, sejlet til Fiji og rejst der. Har reist alene i Brasil bl.a. i Mato Grosso - dog med guide. I Brasil ble hun ranet etter bankbesøk rett utenfor de bevæpnede vakters rekkevidde. Så byer er farligst. Bare kom dere ut! Hilsen Elgen

hei Var netopp på hytta i Ålsfjellet - ikke så langt fra Vidda og talte med folk som var innenom Finse PÅ Vidda og i Nordfjella har det blåst mye og lite snø, veldig isglatt og skarete. Jeg fik knap kjørt med hundene ved hytta og rundt htta bare stålis. Sjekk snø her: https://www.yr.no/observasjonar/snølista.html Turist foreninger og destinasjoner oppgir som regel kunstsnø i alpinlegget - ikke i terreng. Helst skal du østpå til Trysil, Evt. Trollløype - Sjekk hva som er kjørt der. Fin tur, særlig hvis man går Staurløypa over fjellet fra Jammerdalsbua til Venåbu. Hvis jeg husker riktig. Gausdal Vestfjell og vanligvis et bra snøhull. Har gått i knedyp løsssnø med pulk der for noen år siden. Ikke så vind utsatt - "snille fjell". Hilsen Elgen

Hei I frustrajon over snømangel og dårlige muligheter for å mosjonere de 2 huskyer dro jeg på hytta. Men her er det bare is og glatt og med armer og bein som innsats ved noe sledekjøring. Har dog fått et par fposiktige småturer på sleden. Men jeg fotograferte de tovete finvotter som var julegave for et par år siden til Elginnen: Elgen

Ja, 2 søppelsekker inn i hverandre og så pakke i ulike plast og handleposer. De kan jo være i fine farger. Mørkt i sekken er det vel alltid, hvis en har en tettvevd sekk i mørk farge. Enda verre ble i den periode, hvor alt fjellutstyr, sokker og truser skulle være paramilitær svarte. Ja, og det funker veldig bra for vanntetthet - selvfølgelig unntatt man får prikket hull i plastsekkene. Lett og billig. Binder man knute på hver sekk for sig fungerer sekken som flottør, hvis man skulle dette i vannet. Elgen

Ha, med den sekk sitter salen da oppe i drøpelen😁 For meg er større sekk og sykkel uforliknelige størrelser! Bruk bagasjebrett i ulike former. Elgen

Hei Ergerlig at du er misfornøyd med skipakken! Gamme høres ut for mig som en ionteressant ski, som jeg gjerne skulle prøve. Dessverre er det ikke mulig å leie fjellski og prøve. Carvingski kan man jo leie ved de fleste alpin anlegg i ulike typer innen man kjøper. Jeg har en avart av Fischer 109 dvs Snowbound som vel må beskrives som en "short cut" variant av 109'en. Den har vel knap nok vært på markedet i Norge og kjøpt fra USA. Den er veldig behagelig å dabbe rundt på med pulk på slep. Men den går absolutt IKKE ned i oppkjørte spor på vei til fjellheimen. Og så har den ingen ordentlig smørelomme og et forholdvis mykt spenn, så den er treg å gå med i forhold til et par andre, smalere fjellski (Karhu) omtrent svarende til Åsnes Amundsen/Rago med godt spenn og smørelomme. Men 109'en har så pass innsving, at den fungerer som en carvingski! For mye fart og det er bare å lene sig inn mot fjellet, så skjærer den opp. Støvler er jo meget individuelt hva som passer. Jeg kan ikke huske skavsår og blemmer i skisko, men til gjengeld i fjellstøvler. Innersålen som følger med både skistøvler og fjellstøvler er som regel heller dårlig. Jeg er ganske fornøyd med en rimelig innersåle fra Viking, som er litt høy i helen, så det blir bedre hel-grep uten at sålen fyller for masse. https://www.magasinet.no/fottoey/saaler/viking-comfort-saale Elgen

Hei Det er ganske visst ved at være noen år siden jeg sist hadde pariserpulk med toget, men det var uten å bestille. Jeg tenkte ret og slett ikke det. Det har gått grei hver gang, bortsett fra at koduktøren hev den ut i en snødrive langt uten for perrongen på Kongsvold i Dovre, fordi toget var mye lenger enn stasjonen. Men etterhvert ble det hele samlet til en fin men blåsende tur i Dovrefjell. hvis man skal tømme pulken lett må en vel pakke alt i pulkbag/rygsekk? Elgen

Hei Det var da alle voldsom store og flotte fisk! Håper de smaker. Men husk å snakk fransk med din ørret: http://www.aftenposten.no/viten/Fjellorreten-er-en-innvandrer-613070b.html Ganske interessant artikkel. Elgen

Hei Jeg kan ikke strikke, så jeg er nødt til å tove -filte. (Og ho Tove Kartanker er deilig lun og hyggelig å ha med på tur og i soveposen 😀!) Jeg har tovet noen tøfler = kartanker med kort skaft og et par fin-votter til Elginnen. De er på hytta så foto kan komme senere. Man trenger kardet ull / kardeflor fx. fra Hillevåg Ullvare fabrikk. Til votter tror jeg at jeg brukte ca. 1 pose i størrelse som stor brødpose. Farge etter behag, (røde kartanker forsvinner ikke og kan brukes som nødsignal.) Det pleier ikke å være dyrt. Så trenges en fleksibel mal i stor overstørrelse av vannfast materiale. Fx. kan en rest gulv vinyl med skum bakside fungere fint. Det er viktig, at malen er fleksibel og tøyelig, når den skal lirkes ut av det våte og ennå ikke tovete ull. Så legger man ullen i flere lag 4-5? med fibrene på tvers av hverandre som kryssfiner. Det vanskelige er å få overlegg om kanten på malen forside til bakside uten at det bli tynt der eller for tykt. Så gjør man forsiktig ullen våt med varmt vann i hånden sammen med sen sterk såpe. Jeg bruker den go'e gamle Sunlight. Så mye du kan massere inn i hånden. Så gnikker man forsiktig, så det ikke blir hull eller tynne partier i ullen. Så gnikker man mer med hånden. På et tidspunkt blir ullen så filtet at malen ed forsiktighet kan lirkes ut. Etter hvert kan man stikke armen/hånden inn og gnikke fra begge sider. Så kommer fasen, hvor det skal toves/filtes for alvor og krympes inn til rette størrelse med varmt vann og såpe hele tiden. Et gammelt vaskebrett/ tovebrett fremstillet av en bit vannfast kryssfiner og noen trekantlister er et godt hjelpemiddel til å tove hardt nok. Med votter er det best at brukeren selv tover det siste inn til egen størrelse. (jeg har mye større hender enn Elginnen!) Ved kartanker skal man kjenne sko størrelse så noenlunde. Et par innersåler kan være veiledende. Noen kartanker er meget løst tovet. Jeg ville nok tove kartanker ganske fast av hensyn til slitestyrken. Får man tynnere partier på produktet eller blir de slitte, trenge man ikke fortvile. Panduro hobby har noe filte-nåle. Der legger man en dot karteflor på det tynne og prikker iherdig med nålen og etterhvert blir det faktisk filtet og inkorporert i det tovete materiale. Du må nok påregne en "test" toving for å få erfaring. Foto av kardeflor, mal i tynn plast, "testvotte", tovebrett Elgen

hei Generelt om vinterstøvler/skisko er min erfaring, at man holder varmen best når det er romslig omkring forfoten/tærne, så de kan beveges. Dette er viktigere for meg enn meget tykke sokker. Så du bør velge skisko med en romslig passform for DINE føtter - og etter min mening også gjerne et nummer større enn til vanlig, så det faktisk er plass til både tykkere sokker og en bedre innersåle enn støvler normalt blir levert med. Fx. tykk filtsåle eller såle med bedre fotseng. Elgen

Vel Jeg har ikke selv brukt disse ecco støvler, men prøvd dem i butikk. Det er ikke mye stivhet i dem, så jeg vil betegne dem som joggesko med høyt skaft. Ecco sålen håpet jeg var blitt bedre. For år tilbake hadde elgkalven et par ecco støvler, hvor polyurethan sålen disintegrerte fullstendig midtveis på en 4 dages tur på Norefjell. Takket være mye gaffa-tape kunne hun gå på den støtdempende såle til heisanlegget, hvor de ble etterlatt. Ecco fin sko er vel greie nok. Elgen

hei Hvis du reiser med reisebyrå, kan de opplyse deg om skileie priser på destinasjonen! Ofte har de en fast samarbeids partner lokalt. Og det vil vanligvis være bra utvalg både i ski og støvler fra begynner til avansert. Skader du skia kan du også bytte. Får du støvler som klemmer kan du bytte. For en uke bør det lønne sig å leie, hvis du er usikker på hva du vil ha - og du får en mulighet for å prøve ulike typer ski. Destinasjon?? En gang i ungdommen stod jeg i sådan utleie i Alpene i 2 sesonger. Da var carvingskia altså ikke oppfunnet! Elgen

Hei Det ligger noe her: http://www.utemagasinet.no/Utstyr/Sko-deg Elgen

Vel man skal jo ikke tape skeia der oppe - eller annet viktig Elgen

Hei Ja, skiene bør måles som djingo sir! De lokale langrenns esser vet sjeldent noe om fjellski, langspenn, smørelomme mm. Sekk, ja men du må også kunne tråkke smørelommen ned uten sekk, hvis du nå skal på en liten topptur eller annen ekspedisjon uten sekk. Det blir litt kompromis. Eller bruk meget lett sekk med trekk ringer + pulk!? Mit mantra er at korrekt spenn er viktigere enn lengden - og for mine gamle stive bein gjerne så korte som mulig. I ungdommen hadde jeg Bonna treski på 210 cm! Elgen