Grimner

@knapers rute er grei og antagelig raskere enn den jeg ser for meg. Men det kommer an på hvordan man håndterer å gå på vei. Jeg har brent meg et par-tre ganger på "nå skal det bli raskt og lett å på noen kilometer på asfalt", så nå går jeg heller omveier for å unngå å ødelegge føttene.

Kikker litt på det i forbindelse med mulig, forhåpentligvis egen tur. Kommer "ut av" Rondane ved Høvringen og derfra er det mer eller mindre strake veien over til Vågåmo. Svinge ned til Bringsfjellet og ta sikte på Gråhøe. Fra Gråhøe går det (ikke på kartet), en sti ned i hyttefeltet i sørenden av Lemonsjøen. Herfra kan du sprinte opp Trollhøe eller svinge sørover gjennom tett skog og trafikk eller slå inn på stien som svinger nordover på vestsiden av Lemonsjøen og ta til venstre opp ved Kreklinghaugen. Vel over på andre siden er det 2,5 mil til Glitterheim. Elvene rundt Vågåmo og Otta er av den typen hvor det svært kjekt med bru.

Tipper at du vil ha god nytte av en pakkliste. En skikkelig oversikt over hva du skal ha med deg og hva hvert enkelt koli veier. Hvis du legger ut din pakkliste her, så vil vi gladelig skjære den til beinet. Turen du skisserer har mye vektsparing i seg; ikke telt og hyppig proviantering, så jeg tror du kommer til å få noen overraskelser i forhold til tippingen. Veldig lurt av deg å ta grep med knærne allerede nå. Kart og kompass holder helt fint. Går du deg vill, så er det bare å stoppe, gruble noen timer og finne stien/veien igjen. Kan være greit å pusse støvet av orienteringskunnskapene på forhånd. Og hva fatteren ikke vet, har han ikke vondt av. Det heter forresten ikke "å gå seg vill", men "å utfordre seg selv med spontane kursendringer". Dokumentering kan du gjøre på kartsidene du skriver ut og du kan fortelle de du trenger kontakt med at "intet nytt er godt nytt og vi sees når jeg står på døra". Da står bare nødsituasjoner igjen. Med tanke på at du mest sannsynlig ikke kommer ut for mer enn en helikopterkrise i løpet av turen, så kan du fint la maseboksen være av til du trenger den. Høres litt ut som du engster deg for angsten, hvilket er ille nok, men når du har vært ute før og kjent på dette uten å miste styringa, så går det antagelig greit. Kanskje ta med en tynn pocketbok - mye godt selskap og avsporing i bøker.

Høres ut som en fin tur. Jeg har vasset i snø midt i september på Hardangervidda, så jeg ville nok ha satset på å starte et par-tre uker tidligere. Med fare for å legge til ekstra mil på turen; med start i Trysil og ønske om fjell, ville jeg svingt nordover med sikte på Sølen, videre til Alvdal og derfra inn i Rondane. Rett vest fra Trysil til Lillehammer blir det mye skog. Greit å gå, men horisonten kommer til å være nær mesteparten av tiden.

Klart fra folk her at man ikke trenger å være født med ski på beina for å gå på ski. Masse trening er tingen - ikke alltid like greit; fra vinduet her ser jeg mer bar bakke enn snø. @Dompappen har (tror jeg), et godt poeng. Preparerte løyper er tvangstrøyer for beina, du lærer å gå rett frem og det gjør ekstra vondt når du går i bakken. Utenfor (som er 99,999% av det aktuelle løypenettet), går du i eget tempo, med egen beinstilling og kan vimse og finne ut av ting - inkludert hvordan stable seg på beina etter å ha plantet nepa i snøen - i fred og ro. Spør du meg, så er det å lage sine egne løyper det som er skigåing. Og det er det du drømmer om, så hvorfor ikke starte med en gang? Sniktrening kan (jeg spekulerer), være gåstaver. En viktig del av skigåing er å bruke armene og overkroppen mer under gange. Gåstaver kan brukes overalt, men hvis du har noe kupert terreng i nærheten, så lærer du å stokke stavene - hvilket du trenger på ski. Kanskje også begynne å gå med feller? Du slipper å mase med smøringens mystikk og farten blir sjelden den helt store særlig raskt. Hvis ski har støttehjul, så må det være feller. Som også er fine å ha når du skal til i fjellet.

Fordi norske teltprodusenter tjener penger som gress på at "folk flest" kjøper helårstelt når "folk flest" er på korte sommerturer. Du svarte i grunnen på ditt eget spørsmål. Miljøet i USA/Canada/UK er stort nok til at det oppstår et marked med konkurranse og nyskapning. Vi er sære som ikke liker selvpining på vår, sommer og høst, men de som tenker lett på vinteren kan muligens møtes i en togkupé.

Det er fortsatt noen igjen som liker å lese, så skriv i vei. Aldri gått noe sånt selv, men navn og rute er kjent fra sommeren. 5 km "omvei" er da ingenting, men bruke kart og kompass sammen med GPS neste gang? Peilingen fra Kalhovd til Vøgårhovde er skulle vært grei når dere har kommet så langt Skriver fra lang, egen erfaring med omveier - kom tilbake når dere har gått feil land, så skal vi snakke. Strengen er ikke mye vakkert, nei. Har hatt samme vibben i fin flyt på sommeren.

Ja. Pakk og planlegg for når snøstormen kommer, ikke gå ut fra at varselet holder. Så kan du heller nyte finværet i trygghet. Tar forbehold om at jeg har mest erfaring fra Hardangervidda på sommeren. Men været snur fort uansett årstid og marginene på vinteren er lavere.

OK - fra tvil til brilliant.

Det ser ut som skikkelig hælfeste. Litt i tvil om hvordan det går når snø blir til is inne i klipsene. Mye rare løsninger der skoen møter trugen; det der er langt fra det verste jeg har sett.

Tenner et lys for at vi tar "nøre" mer i bruk igjen. Lenge siden jeg har hørt ordet.

Med Short har du 3,5 cm å gå på, mens Regular har over 20 cm klare til å dra over hodet eller pakke under føttene. Går jo også an å måle hvor lang yndlingsdyna hjemme er.

For små hull du ikke ser: en dråpe altmuliglim. Ta en bit tape oppå og la underlaget stå oppblåst mens det tørker. Ta bort tapen. Jeg har et underlag med to hull reparert på denne måten og det har holdt i to sesonger nå.

Nå er jo ikke det å ha en jødisk president nok til å hindre at du blir invadert som "nazistisk land" heller... Jeg har vel mitt eget lille knippe rasistiske tanker om samer (få trolla ut i sola), men jeg foretrekker at store områder styres av reindriften fremfor at alle andre får ture frem som de vil.

Ville nok gått for 36". Ja, du vil miste litt smidighet og måtte gå rundt her og der, men du slipper å gå igjennom og bakse i snøen med trugene. Det blir tungt utover dagen. Det vil være gustig særlig på litt lengre turer.

Ser vel for meg at hengekøya stille og rolig går tilbake til mindretallet. "Lav vekt og pakkevolum" stemmer bare i forhold til robuste telt. Stiller du med en lett hengekøye mot et lett telt, så er det teltet som stikker av med 1. premie for vekt og volum. Men det er vekt jeg kan fristes til å ta. Sovekomfort (når alt er akkurat som det skal være) slår alle telt - i alle fall i skogen.

Vel, da har du "til gode" å høre en hares dødsskrik. Rådyr kan også lage spesielle lyder når de blir angrepet - f.eks av gaupe.

Kan det være at de mest mørkredde har de største hodelyktene? Jeg er for lys i mørke, men de største riggene folk går med leverer muligens mer enn sola midt på dagen. Og det er vel "Skaubjønn" og "Skogens Stønn" folk blir redde for

Liker turer i måneskinn. Det er lyst og rart nok til at det ikke er "farlig mørkt" samtidig som det er skygger nok til å trene på mørket. Det vil ta tid. Vi går lynraskt fra 0 til 100 på fareskalaen (når forholdene ligger til rette for det - og det kan være individuelt), men veien ned fra 100 er preget av små sirupskritt. Kanskje ta med en hund, men det hjelper ikke på mørkeredselen når du våkner midt på natta av at bikkja ligger og knurrer med hele ryggen oppe.

Det @ketilring sa. Når det gjelder vær, så er ikke det noe problem, bortsett fra det psykologiske. Mye av det virkelige lettvektutstyret ser veldig spinkelt ut. Det er vanskelig å tro på at tynne tråder holder i sterk vind... men det gjør de. Teltet holder i vind, men uansett telt, så er det best å slå leir i lé av vinden, ikke minst for å få sove. En annen sak er at lette telt gjerne er for å sove i, ikke matlaging. Mange av materialene er ikke bare tynne, men lettantennelige og/eller lavt smeltepunkt. Koke kaffe i teltet? Glem det like godt først som sist. Det blir en frikobling av "sov" og "mat" som kan være rar, men også ganske frigjørende: du kan spise der det passer på ruta, bortsett fra varme måltider i teltet.

Fyrstikke, så klart. Men sponstikke er en god nummer to. "Bushcraft-sprut" om naboen har fått fart på bålet før deg. PS Det er ikke kniven det kommer an på, men håndlaget.

Det regelverket skal i utgangspunktet være strengt, så statsforvalteren burde kanskje ta en kikk på hva Engerdal kommune ellers har gjort med slike søknader. Jeg foretrekker tanken på generell slepphendthet fremfor at de har sett en søknad med "Lars Monsen" på og bare stemplet OK. Blir det ikke mer "opplevelse" dersom turistene må bære utstyret selv?

Hvilken av de to sekkene er vel noe du kan vente med å avgjøre til du vet hva totalvekta blir. Uten å kjenne sekkene så er en grov regel at "bærekomfort" blir mindre viktig jo lettere lasten er. Veldig rart, men det er lettere å bære når det er mindre i sekken Og ingen av de to sekkene er spesielt tunge. Fra et utgangspunkt på "ca 25 kg" har du allerede kommet ned til ca 22,5 kg, så hva ellers er det verdt å kikke på? En god pakkliste vil være til god hjelp. Tror vektbesparelsene på en eller to etterprovianteringer er såpass store at det vil være vel verdt det.

Lett utstyr er slitesterkt - sammen med lett utstyr. Ca 25 kg på ryggen. Ja, behold jakka. Buksene er greie å skifte ut. Du får litt lettere steg (som det jo blir en del av), og da blir spørsmålet: hva har du på føttene? Har erfart dårlig vær og lett telt til fjells. Det er overhodet ingen tvil om at det blåser og regner utenfor og man kan til tider lure på om teltet holder, men det tror jeg gjelder de fleste telt. BA-teltet ser veldig luksuriøst ut og jeg tror det greier seg fint. Det er ingen skam å legge seg til i lé for vinden. Kuriosa: hvis jeg skjønner det riktig, så er dere to. Da blir vekten av delt utstyr gjerne regnet som delt. Så "egentlig" veier BA-teltet 600 gr og da er vi godt nede i vektklassene

Tenkte meg det, men det lå så snublende nær at det måtte nevnes. Noe du kanskje kan finne ut av, er hva som skjer med forbrenningen om du har noen hull i toppen av boksen.