Skaaningen

Jeg er IKKE bakterieekspert, og skal ikke prøve å fremstå som en - spesiellt ikke som vi touchar på matsikkerhet. Men: Far'n min var bakterie-ekspert. En del lømske hemuler, som mister tilgangen på mat, kapslar in seg og kan ligge i en form av dvalemodus under lang tid. Han 'gjenopplivet' bakterier fra munnen etter to år som hade kapslat in seg på en liten plastbit. Ergo: Er du helt sikker på at det meste blir drept av en kort tid i vanlig frystemp? Jeg er ikke. Det om rengjøringsmiddlene var intressant. Jeg finner ibland noen av barnas vannflasker etter lang tid, og de kan ha en del alg/bakterievekst. Bruker diskbørste før å bli kvitt belegget.

For masse vekt, se denne: http://www.carryfreedom.com/ Den store versjonen tåler mer vekt enn du.

Jeg har brukt sykkelvogn en del på tur. Jeg opplever det som tungt (=tyngre en utstyr på sykkelen), men praktisk til å få med volum. Læringer Soveposer og annet som tar volum på vogna. Vekt på sykkel dersom mulig. Helst bak. Vann (=volym plus vekt) plasserer jeg ovenpå sykkelvognens hjulaksel. Enklere og rimeligere med en brukt to-barns sykkelvogn enn en dedikert transportvogn. Barn-vognene er ofte ganske godt værbeskyddet, men større i sammenvikt tilstand. De er ofte dimensjonerte før å tåle mer vekt enn transportvognene. Hold vekten nede på pakkingen. Vekt dreper bein dreper humør. Lav vekt gir å større aksjonsradius. Jeg har ikke brukt én-hjuls (dvs smale) transportvogner. Rullemotstanden er angivelig mindre en for tohjuling, og enhjulinger kan være bedre på smale stier. Samtidig er de mer negativt følsomme for høy tyngdepunkt, og er ikke alltid lett sammenleggbare. For eksempel er IBEX http://www.bobgear.com/bike-trailers/ibex (som ellers ser veldig hyggelig ut) ikke sammenleggbar. Dersom jeg hadde hatt penger hadde jeg vurdert en Burley Nomad http://www.burley.com/page_454/nomadsuptmsup . Den er dyr, men var for ett år sen en ganske fin kompromisse for 'touring'. Konkurrentene tenderer å være noe tyngre i forhold til lastekaapsitet, men å rimeligere. Den går fint å vike sammen. Jeg har aldrig hørt om noen som sier seg lykkeligere av denne jamført med en tyngre vogn. Dersom man begynner med vekt på sykkel/vogn, og i tillegg har mye vekt, så blir slanger og dekk på sykkelen et nytt tema. Søk på 'touring bike tube' og 'touring bike tires'. Det finns masse skrivet her. Jeg har selv valgt et kompromi-dekk: Det har litt mere 'puncture protection' en de fleste 'road tires', men mønstre for 'i første hand vei'. Det gir meg mange mil for minst utslitte bein for mitt bruk.

Fra hjemmesiden til STF Grövelsjön: "Med buss: Grövelsjön har dagliga bussförbindelser med Mora (ca 3,5 tim). Direktbussar på helger vintertid." Relevant turistinfo (Mora) finns på http://www.siljan.se/ Mora i sin tur har visst inte så fantastiska kommunikasjoner vesterut. http://sv.wikipedia.org/wiki/Mora#Kommunikationer . Ett søk på Google eller Resbot.se visar att det ær något kompliserat att ta sig til/från Mora. Konklusjonen så langt er nog at en bil til Elgå ikke er så dumt, og deretter ta en rundtur.

Ja, dette er idag en litt større business en feks Svukuriset. Vi såg adskillige besteforeldrer+barnebarn, samt personer jeg ikke tror går hytte til hytte. Det går buss til Grøvelsjøn, så det kan være en helt grei endepunkt for en hytte-til-hytte-tur. Legger ved en link till denne: http://www.svenskaturistforeningen.se/sv/upptack/Omraden/Dalarna/Fjallstationer/STF-Grovelsjon-Fjallstation/?intro=false

Hei Tiur3, vi hadde 2*GPS, 2*papirkart i vanntette lommer, 3*kompass, 5 * folk som kunde handtere kart og kompass . Vi planerte for å kunne handtere å kunne gå i to grupper der som det trengtes og å kunne handtere en nedgravet natt ute. Skal vel tillegge at det kompliserte på turen fra Grøvelsjøen kun bestod i å velge riktige skispor i begynnelsen, av turen. Når det gjelder episoden med bil-GPSen, så kunde vi direkte når vi slog in "Elgå" se at slutt-destinasjonen var korrekt. Kanskje bidrog det til at vi stengte av hjernen - Det at vi kjørde langt på feil side av Femunden burde tre av oss ha sett med én gang. (Rødmer litt.)

At kjøre med GPS fra Akershus til Elgå er lett: Dersom man har slått på at GPSen skal bruke ferjer, så kommer man til feil side av Femunden. En gang i tiden gikk det en bilferje her, sommerstid, som tog tre biler. I midten mars er det ikke sommer, og det er ikke noen år sen i 2014. Konsekvensen ble at vi kom iveg fra Elgå en syv-åtte mil senere en beregnet, etter å ha kjørt til Elgå. Men først: Vi kjørte til Elgå, og fikk hjelp å ordne transport av bilen til Valdalen, dit vi senere skulle komme på ski. Takk for hjelpen i Elgå, samt i Valdalen som hjalp oss parkere bilen på en grei måte! I Elgå serverer man meget gode vaffler. Første etappen gikk fra Elgå til Svukuriset, langs sommer-traseen. Det var tilstrekkelig med snø, men subbede litt, og noen elger flyttede seg bort fra oss langs veien. T-merkingen er litt svak, så vi hadde god nytte av GPSene her. Litt vind på de høyeste punktene. For deler av gjenget var det fantastisk å klare saken: Ny diabetesregulering med pumpe. Vi utviklede et nytt trikk før å holde blodsukkermåleutstyr varmt nog (+8 er minimum): Vi tog en neoprenlomme til en surfplatta og lade inn en håndvarmer inne i denne. Her fikk alt måleutstyr å ligge å kose seg. En håndvarmer er en liten kemi-pose som utvikkler varme under noen timer. Virket greit! (En kemipose passer til sirka 0 grader utendørstemperatur.) Siste delen av turen gikk i skymning og med altfor høyt blodsukker til en av deltakene - litt skummelt, men det gikk fint det å. God mottakelse på Svukuriset, ekstremt rene rom, og skikkelig god mat. Nam nam. For de som er interessert av maltdrykker fant vi en type som hette Rype. Stor rekommandasjon på denne lokale brygg. Dag to siktede vi inn oss på topptur. Deler av gjenget kom helt til topps i superflott vær. Skaaningen og kona prøvde ut en to-personers Jervenduk med isolasjon for å spise litt under toppen, og det er fint. Læringer: Legg ryggsekker intill hverandre med åpning åt samme hold. Åpne fjellduken i begge kortsider på forhand, så kan man stå intill hverandre inne i duken, sen sette seg ned, og åpne ryggsekkene fra inne i duken. Da er det varmt og lunt. Dag tre gikk vi til Sylen, der Turguiden hadde ordnet mulighet å spise inne, og i tillegg skutertransport for deler av følget over Grøvelsjøen sammen med større delen av bagasjet. De som gikk over sjøen fikk kaffe-og-noen-attåt-invitasjon fra en man på stranden. Vi andre endede opp ved syd-enden av Grøvelsjøen, sammen med mye bagasje. Herfra er det omtrent en kilometer til STFs (Svenska Turistforeningens) fjellstasjon Grøvelsjøen. Følg kryssmerket spor - og det innebærer at man krysser en vei. Det er ganske mange skispor, og merkingen om man kommer nordifra/Norge krever at man vet at det er kryssmerket spor man skal følge. Vi som bar den meste pakkingen kom riktig vei, meden de andre - som gått over Grøvelsjøen - gikk et antall kilometer ekstra. Veldig lystfullt, når de vel kom frem. Ellers, om noen tenker på skuter over Grøvelsjøen, så kan det være vert å vite at den Norske skuteren fikk kjøre inn i Sverige, men svenske skutere trenger spesialløyve før å kjøre inn i Norge. Fra Sverige kan man kan bli kjørt frem til grensen på sjøen, men ikke over. STF på Grøvelsjøen er veldig forseggjort: Spillrom, TVrom, flere stuer, after-fjell, butikk, skiutleie, vallabod, bastu/sauna, etc. Det var stor kveldsbuffé, igjen flere lokale maltbrygder, og frukosten leverte alt vi kunde ønske. Man kan kjøre bil til Grøvelssjøns Fjellstasjon, så det var godt om folk i alle aldrer her. Fjellstasjonen har mye historie; det var en opplevelse i seg selv å gå rundt å se på gamle bilder med mere. Dag fire - siste dagen - gikk vi til Valdalen. Litt komplisert i begynnelsen, da vi ikke hadde GPS-kart over Sverige med oss. Flott vær, flott snø, og kortfelleføre. Framme i Valdalen på noen timer, og bilferd hjemover. I summe en utrolig fin tur. Bra vær, passe temperatur, ikke for mye vind, skikkelig god mat, og ingen eventyr som gikk over grensen (en diabetes på høyfjellet i sterk kulde var noe vi hadde planert nøye for - ekstra mat, ekstra sovepose, fjellduk, ekstra batterier, nødtransportpulk til person eller bagasje, manuelle insulinpenner, ...). Takk til Turguiden med familie!

Å tenke ut alt som har med tur å gjøre syns jeg er helt herlig. Der jeg er i livet tillater meg ikke å dra på tur så ofte som jeg ønsker, men tanken er fri, og dette trikket gjorde denne dagen litt bedre. . At sen prøve ut sine tanker er alltid bra - er det ikke litt trial og error som til slutt tar oss litt fremover? Om man tar idéen litt til fremover, så lager man sugerør av maisstivelse, slik at man tugger en bit før man børster tennene. Kansje finns det krympslange i maisstivelse? Alle er normale på sin egen måte. Noen er mer normale enn andre. (Nå vet jeg ikke hvilken smiley som betyr sagt med varme og positiv humor, men det er ment slik.)

I følge en fyr på DNT Oslo kan man forvente lufttemperaturer fra 0 til minus 30 i dette tidsrommet ("mars"). Spurte for en uke sen. Vet ikke noe om snø/is.

Kart Femundsmarka 1:50000 og samme Hemsedal.

De der var fine! Jeg har laget et par fot-poser, som er vesentlig mindre forseggjorte enn dine. Jeg brukte stoff fra gamle fjell-annorakker fra Fretex. Såle av doble lager gammelt liggeunderlag sammentejpet med eltejp i mitten, slik at lagene kan skli noe når man går. Snøring øverst. Jeg syns du har fått fin form på sokkene, noe jeg opplevde som vanskelig ( = det ble ikke så bra ) Hvordann gjorde du før å få så god passform? (Ser at det er uvanlig mange snorske ord i dette innlegget - skriver så godt jeg kan)

@Pearl , hvor tykk jakke bruker du som ekstra varmelag ved pauser ved den temperaturen?

Du kan leie en fyr som tar deg ner med båt langs Trysilelva. Du fisker under veis, og får prøve forskjellige typer fiske. Noen plasser er det vanskelig å nå på andre måter, så fisk blir det. Litt spennende ibland Jeg har gjort dette med familjen min, og det vart likt av alle. Ikke vinter: Tur til én av toppene til fots. Vinter: Slalåm! Trysil har noen av de bedre bakkene, spesielt en sone med sorte bakker. Ridning: Det finns minst en tillbyder

Matpakkeboks i rustfri stål. http://www.thetickletrunk.com/lunch-containers/77-large-2-layer-sandwich-box.html Låsemekanismen er dessverre ikke lempelig for ryggsekk; lett for å fastne. [Edit 7 feb: Skrev til tillverkeren. De har hatt mekanismen i 7 år sier de, og mener at det ikke er noe problem i praksis. Jeg får se.]

Re:" Er nå på utkikk etter noe mindre og lettere - og ser at de nå bruker dun innenfor skalljakken - istedet for utenpå - slik jeg er vant med. Hvordan er erfaringene med dette? Tar man av seg skalljakken og tar på dunjakken og så tar skalljakken utenpå ved pauser osv? Jeg svetter og er generellt ganske varm - og ser for meg at dette kan bli problematisk om man svetter og fukter ut dunjakken." Jeg har en dunjakke med delvis ganske tykk bomullspolyester utenpå, som standard tyg. Jeg vill ikke kjøpe dette på nytt, da jeg syns vekten fra det tykke tyget komprimerer dunen noe. Jakken har sin funksjon i skogsterreng, da en 'normal' dunjakke ville bli søndersliten raskt. Jeg bruker en kraftig bommulsvindjakke på fjellet, og tar på en dunjakke utenpå i godt vær, ved hvile. Tar av jakken enten direkte ved start på bevegelse, eller etter 10 minutter om det er ordentlig kaldt. Jeg har aldrig prøvd dun i skikkelig dårlig vær, men vil da tro at jeg hade bruket skaljakken nettop som - skal, utenpå dunjakke

Siden du nevner pris: Det er vanlig med meget gode tilbud på de dyrere dunjakkene i slutten av sesongen. Følg med på nyhetsbrevene til forhandlerne og - om mulig - dra innom litt butikker som kansje ikke annonserer i det hele tatt.

De var fine! Hvordan skal heltreski smøres (eller ikke)?

Takk @Larsdx, @fjellrypa, @Dag G - Evje, @CANUTUS; får se om jeg får min kone med på dette

Vurderer en hytte-til-hytte-tur i mitten av mars med utgangspunkt i Finse. Jeg mangler erfaring av hvilke værtyper jeg kan/bør forvente. Yr sin statistikk forteller meg at det er store temperaturforskjeller, men er det noen som kan gi noen pekepinn på hvilke værtyper jeg bør forvente? Og, hvor raskt de forandrer seg? Jeg vil bruke info'n til dimensjonering av klær, spesiellt om jeg trenger en tykkere dunjakke, eller om en Rab Neutrino + gjør jobben. Takk for hjelpen!

Bra skrevet. Tror de fleste her er mest interessert i å lære - jeg opplever ikke blame-throwing på dette forumet. Litt nysgjerrig: Forsvaret har en del krav, som ikke sivilt har. Når det gjelder typ soveposer, vet du noe om hvilke 'andre' krav forsvaret stiller? På én nivå må det ju være en del saker som 'skal kunne brukes i fuktig miljø over lang tid', men hva blir slike krav til på en mer detaljert nivå? Igjen, jeg spør før å lære mer.

Svensk media melder at norske forsvarets nye sovepose får isbildning: http://www.aftonbladet.se/nyheter/article18210404.ab Noen som vet hvorfor dette har skedd? Er det materialfel, eller skulle man ha brukt posen på en annen måte en det er gjort?

Qlt gjort! Lo godt av høøølene i veien med kabauuum lyd

Har selv Fisher E99 med 75mm gammeldags bindning og 10mm plate. Fikk tag i skiene med litt spenn, slik at jeg kan smøre dem for bruk i spor. Støvlene lugger noen gang litti kanten på sporet, men jeg er ute etter muligheten å gå i spor, og er ikke fartsfantom. Skiene går fint i sporene. Tillstrekkelig brede for fjellbruk. Jeg er en liten person, så jeg vet ikke om disse er starke nog, men målene i bredde er ok. Husk å se på det bredeste målet, da en del fjellski har insving i mitten.

Har brukt Fjellreven Tur sen boksen var ny. Dyr men veldig god, litt mye sklilåser som kan gå sønder etter noen år. Jeg har klippt til litt rimelig cellplast fra et liggunderlag fra Jysk og satt i knelommene. Ljuvelig godt i motvind. Tyget på baksida av beinen er noe tynt i mye vind. Vadmel: Man finner forsatt svenska forsvarets ullbokse m/39 på og noen senere på diverse 'militärt överskott' i Sverige. Utrolig godt, så lenge an ikke faller for mye. Rekommanderes. Veldigt dyrt på eBay, rimelig i Sverige. Tøyet forsatt bra, men tråden til knappene begynner å bli gammel...

Utfrdring: Glutenfritt brød tåler dårlig luft over tid. Blir en utfordring på flerdagers turer. Løsning 1: Blande porsjonsposer av glutenfri pannekakedeig hjemme. Lag etter hvert. Løsning 2: Bruk langsomhevende eget brødbak, evt surdeig. Begge øker holdbarheten. Løsning 3: Tillsett noe ekstra olje i brødet. Brødet oppleves som mindre tørrt.