Vinnerliste

Vel, et vanlig håndkle kan du som regel riste rent. Microfiber må du "håndplukke" rent.

Har bare testet Saivo 4 med to voksne med full vinteroppakning og store poser. Vil si at det fint er plass til 3 vinter, men med to har man kjempeplass, og kan har hvert sitt fortelt og utgang. Mener at innerteltet er kvadratisk, og at man derfor fint kan ligge likt beggee veier. Her er en liten snutt fra litt primus testing i hagen. Liggeunderlaget er et Exped Dura 5R Duo på 130cm bredde. Snutt to er med 2 pers på tur. Han ene er 205 lang. Teltet er 230 innvendig begge veier. img_3150 (540p).mp4 img_2218 (540p).mp4

Det er sannsynligvis Finn.no som vil gi best valuta for pengene, å selge utover våren vil nok gi en del bedre priser enn du vil få på høsten. Å legge ut en tråd her på Fellforum skader jo heller ikke.

Kommer an på været! I kuldegrader foretrekker jeg microfiber fordi det tørker rask ved svette eller på annen vis vått. Er kanskje mindre viktig for bukser enn for jakke. Bomull er veldig bra i kuldegrader, men blir lett ispanser når det er vått - igjen særlig jakke. Jeg har selv en mye eldre og utgått modell i microfiber. Den var uten kneputelomme, som jeg så senere har sydd på. I Skiftende (påske)føre kan en membran løsning være det optimale , men vil aldri puste helt så bra. her kan Bergans antarctica salopette i dermisax kanskje være en bra løsning. Elgen

Helt konge disse. Brukt i 4 år nå. Fås i flere størrelser (4,6,10 og 20L). . Varianten du linker til (Watercell X) har kork med "tappe hull" som kan ta et medfølgende lite "dusjhode". Skru ut gummi-proppen, og skru inn dusjhode. Ikke noe jeg bruker ofte, men selve tappe-hullet og måten man åpner og stenger dette syns jeg er genial. Tappe-hullet gjør det enkelt å helle vann uten mye søl. Og når du har det åpent blir det også enkelt å presse luft ut av vannblæra, f.eks. om du har den halvfull og vil gjøre pakkvolumet minst mulig. Lett å presse ut lufta gjøre jo også at det koster lite å ta med ei større vannblære om man er usikker på behovet. Finnes også en variant med standardkork (Watercell STD), så være obs hvilken variant man velger. STS selger standard korken og X-korken som reservedeler https://seatosummit.eu/en-no/collections/gear-spare-parts, men gret å vite at dersom du mister/skader korken på tur, så passer wide-mouth korken til Nalgene.

Vannblæra fra 1996 ville ikke være tett lenger. Da får vi se om denne holder mål like lenge https://www.fjellsport.no/merker/sea-to-summit/sea-to-summit-watercell-grey-4-l

(Fortsettelse av turen min på den italienske siden av Pennine-Alpene) Onsdag 17. september Alpenglow om morgenen, fra Rifugio Andolla. En rev hoppet opp i vinduskarmen og kikket inn på meg mens jeg spiste frokost – dessverre var mobiltelefonen avslått, så ingen bilder: Få håndverkere i dag har ferdighetene til å gjøre dette. Se hvordan taksteinene legges. Dette er den renoverte gamle hytta, som jeg bodde i for mange år siden. Den nåværende rifugioen var ennå ikke bygget: Farvel til Rifugio Andolla: Tilbakeblikk fra Passo delle Coronette 2697 moh mot Rifugio Andolla: Disse små brerestene var mye større da jeg passerte her før. Om mindre enn 10 år vil de være helt borte. Jeg sitter her på 2700 moh og har ikke satt foten på snø i løpet av hele denne turen – ikke engang den minste snøflekk! Hvis noen ikke er overbevist om klimaendringer, kan de komme hit og ta en titt: Ser ned fra passet til Lago Camposecco: Den svært bratte nedstigningen fra Passo delle Coronette. En 70 meter lang kløft hvor du slipper deg ned i en kjetting: Ruten videre fra Lago Camposecco. Rett over den lille bygningen på konturstien er inngangen til en 2 km lang hydro-tunnel som går gjennom fjellet: Tunnelinngangen: Ikke for de med klaustrofobi: Endelig ute (etter 35 min.): Tunnelutgangen er bare en kort avstand fra dagens destinasjon, Lago Cingino og den nærliggende bivuakkhytta – men jeg hadde en annen spesiell grunn til å besøke Cingino, og jeg ble ikke skuffet. De tre brune prikkene høyt oppe på Cingino-demningsveggen er steinbukker (du må zoome inn for å se dem): Som alle drøvtyggere trenger de salt, så de klatrer opp på demningsveggene for å slikke saltene som siver gjennom murverket: Enda mer imponerende er deres evne til å klatre ned trygt: For mer informasjon, se denne videoen (på italiensk). Fra 1:47 til 2:23 vises den lille bivuakkhytta der jeg overnattet: https://www.youtube.com/watch?v=U22W_PEXXxU Flere videoer ved å søke på YouTube etter «Stambecchi Cingino» (Stambecchi = steinbukker). Denne besøkte meg tidlig neste morgen, rett utenfor bivuakken:

Tur til Høgevarde i dag 1460 moh. Fra Høgevard på en klar dag er det utsyn over et område på ca. 40 000 km², mer enn Galdhøpiggens ca. 35 000 km², og bare slått av Gaustatoppens ca. 60 000 km². Opp hit var målet, startet på 877 moh. knallvær Men frostnatt, så startet seint. Dette er kl 12.33. Fikk høre i helgen at disse røde «T»ene stod for Tempelseter som ikke ligger lang unna 😂 Gammelt skilt Tydligvis mye dyr i nærheten 🙈 Høgevarde hyttene, den ene er DNT. Flere som var på kosetur og tok artige bilder! Skiva på toppen viser alle toppene.

Det er ikke samme regler som vanlig sykkel. Du risikerer bøter i forbudsområder.

Kortreist fredagstur i en nærliggende skog på Sunnmøre: Reise litt tidlig fra jobb (14:30) Ta med alt man trenger til å lage chili con carne med hjort. Henge opp fellespresenning, Henge opp køya, Sanke ved, Koke opp vann, Drikke kaffi, få på gryta på kok, nyte pyroterapi og ha det kjekt med fine folk mens gryta putrer, Ete, prate, Pyroterapi. Sove. Stå opp, fyre bål, Koke vann, drikke kaffi, pyroterapi, pakke ned, reise hjem Ankomst hjemme 13:00 lørdag. Masse helg til overs som kan nytes med familien. En måned til neste gang. Fredagsmodellen ruler!

Min tur nummer 30 på toppen av Torghatten i år. Noen av turene med planker på ryggen- vi blir ikke enig med oss selv om vi burde gjøre mer tilrettelegging. Det er en hårfin balansegang. Staten har investert 110millioner på stien gjennom hullet og den formidable trafikken som da kom, gjenspeiles også på toppen- mye slitasje og all slags tungemål:) Vi lokale går opp der uansett årstid og tid på døgnet - og går kanskje litt andre veier men skjønner jo at de som ikke er kjent roter. Blir aldri lei av utsikten uansett.

14 dager med mat blir jo litt i sekken. Som det nevnes her er mat veldig individuelt. Jeg for min del prioriterer lett sekk + å kunne gå langt der det ikke er reprovianterings-muligheter. Det innebærer at 1) jeg spiser mindre enn jeg forbruker, 2) jeg spiser ganske ensformig og kjedelig, 3) jeg prøver å ha en relativt høy andel fett (høy kcal/vekt-ratio + bedre energinivå for min del) og proteiner (i et forsøk på å minimere muskelsvinn ved et noe lavt matinntak) Ved å spise fettholdig opplever jeg at jeg unngår slappheten man får når man går "sukker-tom", som man kan få når kroppen forventer et kontinuerlig påfyll av karbohydrater. Da kan jeg gå en del på reservelagre uten å bli slapp. Jeg spiser ikke frokost. En dagspakke hos meg ser slik ut: - en nøttepose som jeg spiser av gjennom dagen (100-200 g nøtter, 50 g tørket frukt/bær) - en proteinbar ila. dagen - en Real på kvelden (det er her variasjonen kommer inn). Cold soaked. - en proteinshake på kvelden Avhengig av nøtteposen, blir dette et sted rundt 2000 kcal og under halvkiloen per dag 😊 Merker jeg at jeg begynner å tappes, går jeg evt. innom en hytte og spiser noe energirikt for å fylle på litt.

Jeg bruker en Western Mountaineering Hotsac VBL. Synes ikke det blir klamt i det hele tatt. Tar på Bergans Microlight jakke+bukse og beholder det øvrige jeg sov med på under morgenrutine. Da tørker det jeg har på meg om det skulle være litt klamt. Bruker også Microlight til småturer ut av teltet, for å slippe å ta på rustningen hver gang. Øvrig system: Western Mountaineering Antelope GWS og Hailite overbag pro utenpå. Har sovet i det ned mot -30.

Jeg gikk tur i det islandske høylandet i 2015, og før jeg dro dit, gjorde jeg litt research om mygg i landet. Jeg hater de små drittsekkene, men dessverre gjengjeldes ikke dette hatet – de ser virkelig ut til å like meg. En japansk forsker forsket på hvorfor mygg ble tiltrukket av noen mennesker mer enn andre, og han fant ut at de foretrekker hanner fremfor hunner, og at de foretrekker blodgruppe O fremfor andre blodgrupper. Jeg er mann (i hvert fall var jeg det sist jeg sjekket), og blodgruppen min er tilfeldigvis O negativ. Fra min egen erfaring har jeg en tendens til å tro at den japanske forskeren har rett. Til min overraskelse leste jeg at Island var helt fritt for mygg, selv om de er en plage på Grønland, Skottland og Skandinavia. Forklaringen var at Island kan ha perioder med relativt mildt vintervær på grunn av Golfstrømmen, men disse kan veksle med perioder med alvorlig polarkulde, som forstyrrer livssyklusen deres – de ville våkne opp i en mild fase bare for å bli drept når polarluften slår til. Inntil nylig var den eneste myggen som ble funnet på Island en død mygg, funnet på et Icelandair-fly på 1980-tallet. Finneren, professor Gísli Már Gíslason ved Universitetet i Island, anså funnet som så uvanlig at eksemplaret har blitt oppbevart i en krukke ved Islands institutt for nasjonalhistorie siden den gang. Nå ser det ut til at det ensomme eksemplaret har fått selskap, ettersom noen få har blitt observert ikke langt nord for Reykjavik – og disse var tydeligvis i høyeste grad levende. Det er ikke kjent hvordan de kom dit, men de uvanlig varme vår- og forsommertemperaturene antas å ha bidratt til at de overlevet. Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg – vil larvene overleve den kommende vinteren? Å ... og jeg leste også at hyppigheten av O-blodgrupper på Island er ganske høy – så islendingene kan ha god grunn til å være bekymret for myggene. Lenke til BBC News-artikkelen: https://www.bbc.com/news/articles/clyz3vv62pgo