Vinnerliste

Glad jeg tenkte at det må være begrenset hvor mye bedre den nye serien som er på vei kan bli, og kjøpte meg Helsport-pose til 70% rabatt. Du snakker om å få rett! Det blir ikke stort mer utelukket enn produkter i hvitt. Jeg har hatt noen få hvite klesplagg i mitt liv, men det har jeg fullstendig slutta med. Én gangs bruk, så er det en eller annen flekk som ikke går vekk. Telt? Sovepose? Aldri i livet. Nei nå føler jeg virkelig at jeg gjorde et scoop med den posen jeg kjøpte. 🥳

Nå har Thomas selv "hele" (akkurat nå) 27 poster i forumet her så tenker at du ikke skal legge en enkelt brukers begrensede erfaring med dette forumet til grunn for totalvurderingen av tonen her inne. Jeg opplever det som han fikk direkte kritikk for motiv og fremgangsmåte og at ingen fulgte opp dette noe videre. En av fordelene med forum er at man enkelt kan gå inn på enkeltbrukere, se antall poster, tilbakemeldinger og "score" slik at man enklere kan gjøre en vurdering selv. Dette er en klar fordel med fora kontra f.eks Facebook. Facebook har lenge vært et sted det virker som det er viktigere for folk å svare fort enn riktig og det kan være vanskelig å gjøre noen vurderinger av erfaringene/seriøsiteten osv til de som svarer. Det er ganske mye enklere å gjøre seg noen formeninger om slikt i et forum. Velkommen hit. Håper du både finner svar på dine turspørsmål og kan bidra med egne erfaringer og kunnskap.

Hvite soveposer... Jeg trenger egentlig ikke vite mer for å konkludere med at Helsport snart er historie. Med ratio mellom egenskaper og pris har de gjort seg uvesentlig. med hvite soveposer understreker de også at de ikke lenger lager turutstyr, men Instagram tilbehør. RIP Helsport. Long liv Barents.

@sneakyowl jeg leste litt i noen av postene over her om ønske om GPX for soner med ferdselsforbud. Jeg undersøkte litt videre og så at Miljødirektoratet har en tjeneste som viser nettopp dette. Hadde dette vært behjelpelig å ha i Topokart? (Se vedlagt bilde)

En kort tur. Etter å ha prøvd de gamle Alfa Impact med nye såler på en litt lengre tur- med et heller vondt resultat, var jeg langt fra sikker på om jeg i det hele tatt burde ta på tur. Muligens ville det ikke skade med en kjapp og lett tur. Bare for å sjekke. Nå var ikke været det aller beste. Selv om det var nevnt sol i værmeldingen, så var det vind og lav temperatur som holdt meg tilbake. Nå har jeg gått i både vind og med lav temperatur noen ganger før, det står i hvert fall ikke på klærne. Jeg har hatt liggende et par nye Alfa Impact. Det kan se ut som om disse skoene går ut fra ALFA sitt sortiment, og jeg kjøpte et nytt par. Bare for å være sikker. Disse skoene har ligget klar. Det paret jeg har brukt i mer enn to år, begynner å bli slitt. Mønsteret på sålen er nesten forsvunnet og hælen har bare omtrent halv høyde. Jeg har lenge tenkt å ta i bruk det nye paret. Problemet er at nye sko alltid er litt trange i starten. Det har som regel ordnet seg ved at jeg ikke har på mer enn et tynt par med strømper. Med det eldste paret ute av bruk, det neste utslitt, burde jeg tenke på det nyeste paret. Det kunne være en tanke å kombinere en kjapp tur med å ta i bruk det nye paret med ALFA Impact. Heldigvis har jeg Borestranden like i nærheten. Der er det flatt men stor sett veldig greit å gå. Det ville jo være mulig å snu om skoene – eller beina – ikke var klar for en tur. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå mer enn til Fuglingene og tilbake. En tur på snaut 5-6 kilometer. Det ville jo være mulig å fortsette mot Reve havn, å gjøre det til en så pass lang tur at den kom med i loggen – med nød og neppe. Jeg pakket opp skoene. Fant fram turklær og kjørte ned til Bore. Der var det denne dagen ikke mange andre som ville på tur. Noen er der selvsagt, bikkene må jo luftes. Nye sko er litt stive, og føles trangere enn gamle inngåtte sko. Jeg kunne godt kjenne at de nye tok litt på samme plass som de gamle med nye såler. Jeg lurte på om det ville bli noe som liknet på tur. Ved Fuglingene fortsatte jeg videre, og etter en stund glemte jeg nesten at jeg hadde på nye sko, og fortsatte bare sørover. Jeg havnet selvsagt på Reve havn før jeg snudde. Denne gang uten noen pause. Tilbake samme vei som jeg var kommet, men etter hvert fikk jeg vondt. Det var kanten helt øverst på skoeskoen som tok bort i på leggen. Dette er noe jeg har kjent på nye sko tidligere. Det pleier å rette seg etter bare noen få gangers bruk. På en måte må skoene gås inn, men ikke for annet en å få «åpningen» stor nok. Jeg har nå tre par ALFA Impact, og litt avhengig av om jeg får ny såle på det mellomste paret, så har jeg sko i tre til fem år. Jeg får se hva jeg gjør da. Det ble en tur som mange andre. Omtrent 9 kilometer. Null bakker, og godt underlag, gjør at farten ble nesten 5 kilometer i timen. Jeg var egentlig godt fornøyd da jeg igjen sto ved bilen.

Det skal sies at jeg faktisk har en sovepose i hvitt, så min "negativitet" går faktisk ikke på fargen. Mountain Hardware laget plutselig favorittposene mine i hvitt i et forsøk på å være miljøvennlig og ikke bruke tid og energi på farging. Mulig det var mest gimmick Det skal sies at hvite plagg og soveposer ikke får noe mer søl og /eller flekker enn fargede utgaver. De synes bare bedre. Jeg bryr meg ikke så mye om posene er noe flekket på tur ellers heller og det er ikke så ofte jeg føler behov for soveposebilder til Instagram eller lignende så for meg er det funksjon som gjelder. Om posen er hvit, sort, rosa eller grønn spiller veldig liten rolle med mindre det går ut over noen av funksjonene. Dermed spiller det ikke så mye rolle om den har en flekk eller 10 og/eller om disse synes eller ei...

Jag hade 2 kamera hus för dia+sv Fme2+Fm Nikon Motor 35 85 105 macro med mellanringar 300 Konverter Litet Leiz stativ med kuled Stort stativt 1 rulle 36 film per dag Batteri till motorn AA 16 st Detta som hobby när vältränad på 70-80 talet Nu tid haft kompaktkamera med inbyggt objekt men o bekjektivet låste sig men kom igång när puttade in i kamerahuset och en varm natt i sovsäck så börjar kamera fungera igen men fungerade inte dag för Spiterstulen. Men nu litar jag ej på äldre elektronik då kan sluta fungera vid kyla skakningar och lite fukt och damm Väderskydd med tätning av kamera är nödvändigt nu. Förr kunde man ha framme i regn tappade objekt med baksidan i sten pga stela fingrar av kyla men böjde rakt och satt på kamera och fungerade bra igen HH vantar med hål för att få fram fingrar är ovärderligt på vintern

Copernicus

Haha, å nei! Jeg trodde du svarte noen som het "Tompaatur" her inne på Fjellforum 😅😂

Så rar konklusjon. Da tenker du helt annerledes enn meg. Jeg synes programmene til Monsen er kjempebra. Masse fin natur, gode tips om steder å gå og mye å lære. Men jeg er også interessert i å lære om regler og retningslinjer i norsk natur slik at jeg ikke gjør noe ulovlig. Det er ofte vanskelig å finne ut av hva som er lov de forskjellige stedene i Norge. Skulle ønske at Monsen snakket litt mer om slike ting fordi jeg regner med at han har mye kunnskap om mye forskjellig. Jeg ser at det er flere som er nysgjerrig på det samme. Så det er ingen grunn til å bli krenket på Monsens vegne.

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

Et veldig godt poeng. Og jeg tenker på friluftsprodukter så må man kanskje først og fremst regne på «pris pr time bruk». Min erfaring er at for friluftsprodukter så er det ofte (men naturligvis ikke alltid) sammenheng mellom pris og kvalitet. Jeg har som nevnt ovenfor fortsatt en Ajungilak Tyin Elite sovepose fra 1992 i bruk på vinteren. Jeg har Trangia sett fra 1993 som er akkurat like bra. Jeg bruker en Haglöfs Tight dagstursekk fra 1994. Jeg har en Berghaus Gore-tex jakke fra 1992 som kona har overtatt og fortsatt er i jevnlig bruk. Og jeg har en North Face Gore-Tex jakke og selebukse fra 1999 som fortsatt er i rotasjon. Den gang også «dyre» produkter, men pris pr time er nå sikker under 1 øre. Kjøper du en Stormberg jakke så kan du sikker kaste den om 2 år.

Jeg ser ikke EN13537-standard temperaturgrenser på noen av soveposene, kun "Helsport-temperatur". Standarden er ikke perfekt men det er utrolig mye bedre med en standard som gir sammenligningsgrunnlag mellom produsenter enn ingenting. Utover det er det dyre soveposer uten at jeg ser nevneverdige fremskritt. Jeg har i flere år brukt en Rago Down X-trem 185 cm som vintersovepose. T-Comf: -16 C°, T-Lim: -25 C° . Romslig og komfortabel pose. God krage. 90/10 750 cuin gåsedun. 1,63 kg. Det synes jeg er en god vintersovepose. Western Mountaineering er av noen sett på som gullstandarden og tilsvarende pose fra de (blir vel Lynx) er doble prisen for å spare 200 g. Jeg antar Blizzard Down er posen som er mest tilsvarende. Samme liggelengde og Helsport-temperatur -20 C°. Krage ser omtrent helt lik ut. Ellers har den fått en glidelås til høyrehånda. Prisen er 9000 kr (mot 6-7000 som har vært veiledende for Rago X-trem) og vekta er økt til 1,80 kg. Dunkvaliteten er 650 cuin mot Ragos 750. Kan ikke skjønne annet enn at dette er et dårligere produkt til en høyere pris.

I fare for å dra diskusjonen litt langt fra topic: Nå ser jeg diskusjoner på Facebook fordi Isak ikke bruker setebelter i noen av sekvensene i sin serie. Tonje Blomseth bygde en ulovlig hytte og jakta rype utenfor jakttida i sin serie fra Alaska. Jens Kvernmo brukte drone og hadde løse hunder i kalvingsområde i Børgefjell. Anne Lindmo lager bål i et naturreservat med bålforbud. Dette for å lage underholdning til folket. Spørsmålet er jo hvor mye "ulovligheter" en TV-produksjon skal tåle? Bør ikke bransjen selv ta ansvar? Hvis det ikke blir givende å lage "frilufts-TV", der man følger regelverket, så bør man kanskje finne noe annet å holde på med. Da snakker jeg om de tilfellene der det er snakk om regelbrudd, og ikke ståsnøret til Lars Monsen (derfor varsel om off topic).

6) Om man fyller og bruker en boks mange nok ganger så 'slites' tappen i ventilen på boksen slik at den til slutt ikke kan brukes siden tappen på ventilen på gassbrenneren ikke dytter den langt nok inn. Har en Primus vintergass boks som er etterfylt XX antall ganger som jeg bruker på en O-Grill 500, og har merket at det ble litt mindre futt etter hvert selv om boksen var relativt full. Mistenkte regulatoren først (innebygd i grillen), men etter å ha sjekket litt så fant jeg ut at det rett og slett var tappen i ventilen på boksen som hadde blitt kortere (sammentrykt faktisk). Fortsatte å bruke den helt til ikke kom mere gass ut. Tappen på fylle adapteren (for boksen som blir fylt) er litt lengre enn hva jeg visuelt observerer de er på gassbrennere mine (O-Grillen inkludert) så det er nok der tappen har fått juling.

Og slik ser godt brukte Impact's ut med helt nye såler 😁👌