Allemannsretten er ikke absolutt, kan man si. Det er åpninger i loven for å regulere/begrense eller sperre for ferdsel i utsatte områder. Det finnes for eksempel flere verneområder der det er ferdselsforbud for at hekkende fugler skal vernes mot forstyrrelser. Man har altså ikke en universell rett til å ferdes overalt i utmark bare fordi det er utmark. Jeg tolker det litt enkelt forklart slik at allemannsretten gjelder dersom slik ferdsel/opphold ikke er regulert på annen måte. Det er vel også slike åpninger som har vært benyttet ved etablering av teltforbud i Lofoten og omegn blant annet (Friluftsforskrift for Lofoten, Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan kommuner, Nordland). Denne forskriften er hjemlet i friluftslovens § 15, som gjengitt under.
Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 15:
Lov om friluftslivet (friluftsloven) § 16:
Og på generelt grunnlag når det gjelder allemannsretten opp mot vern av natur kan det være verdt å se lovens § 1, som oftest tar for seg lovens formål (hele loven bør altså sees i sammenheng med § 1):
Det er altså ganske klart, mener jeg, at allemannsretten (retten til å ferdes) ikke kan/skal gå på bekostning av naturgrunnlaget som det er lovens formål å verne. Noe annet ville være veldig spesielt, og litt selvmotsigende.