Vinnerliste

En tur med flotte farger. Det er så avgjort høst på Blåfjellenden. Sauene er tatt ned, lyden av sauebjeller forstyrrer ikke på morgenen. Myrene er brune og med en mørkerød undertone. Bjørkene har en gylden tone, men mye av bladene er alt havnet på marka. Det er ofte den fineste tiden for en fjelltur, men her bestemmer været. Som vanlig hadde Yr varsler om mye nedbør, og noe vind. Den skulle komme fra sør, og med været fra sør, blir det oftest mindre regn innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen enn det YR mener vil komme. Denne gangen var det opphold og bra vær, selv om mente det kunne regne hele dagen. Jeg hadde i hver fall ikke mer enn noen få dråper helt i starten av turen innover. Det var likevel mye vann i elver og bekker. Det rant og fosset over alt. Det var lyden av fossene som fulgte meg denne dagen innover heia. Så snart lyden av en foss var bak meg kunne jeg høre en ny foss. Det hender, spesielt i snøsmeltingen og med mye nedbør at Fossebekken går større, og denne gangen var det vanskelig å komme over helt tørrskodd. Jeg måtte nedi vannet til langt opp på leggen. Jeg fikk litt vann i den ene skoen, men ikke så mye at det laget problemer. Selv om ikke vannet laget problemer, så var marka så pass bølt at det liksom ikke var noe hold. Torva forsvant under foten og det ble noen «støttesteg» nedover bakkene, og med «bremsespor» enkelte plasser. Jeg hadde ikke regnet med at det ville være andre i heia på en dag midt i uka, men innover kunne jeg se spor av to personer – og jeg gikk innpå. Inne på hytta satt det to danske gutter. De hadde kommet fra Danmark den dagen og ville til Sandvatn dagen etter – via Langavatn. En tur på 6-7 timer. De hadde brukt over fire timer inn. Jeg forsøkte – litt forsiktig – å antyde at turen via Langavatn er lang, og at de muligens burde tenke på å gå direkte – en tur på «bare» tre – fire timer normalt. Det ble til at gutta tok turen direkte mot Sandvatn, men først etter å ha tatt en omvei nedover Fidjadalen mot Mån. Direkte motsatt vei av den de planla å gå. Det er en fordel å sjekke kart og himmelretning før en tur. Jeg fikk også anledning til å prøve min nye Garmin Inreach. Nå er den gamle Iridium 9555 pensjonert. Det er muligens bedre med toveis tale, men i løpet av de – ganske mange – årene jeg har hatt telefonen, så har det aldri blitt en virkelig nødsituasjon. I hvert fall ikke en situasjon der telefon vil være bedre enn en SMS – som kan sendes fra en Garmin Inreach. Bestyrerinnen fikk beskjed om at jeg var kommet vel fram, og jeg fikk svar tilbake. I tillegg ble jeg også oppmerksom på at den nye dingsen burde skues av innendørs. Den brukte over 80% av strømmen i løpet av natta. Det blir tidligere og tidligere mørkt. Alt i halv ni-tiden måtte jeg tenne stearinlysene. Natta var overskyet og mørk, men på morgenen klaret det opp, og solskinnet lyste opp fjellsiden mot nord, og krøp nedover til sola skinte inn vinduet på hytta. Pytten utenfor lå speilblank. Lyset var helt fantastisk. Fargene kom skikkelig fram, og det ble en virkelig flott høstmorgen på Blåfjellenden. Det er en slik morgen jeg får oppleve, bare en sjelden gang. Det var meldt skikkelig bra vær den dagen, og jeg hadde det ikke travelt med å komme meg avgårde, tilbake til Hunnedalen. Timene ble tilbrakt i eget selskap på Blåfjellenden. En riktig flott anvendelse av tid. Turen tilbake ble helt som vanlig. Vannet i bekker og tjern hadde minket. Det var helt uproblematisk å krysse over denne dagen. Det var flott å gå i solskinn med høstfarger. Jeg brukte tid på å se meg rundt denne dagen.

Våknet tidlig søndags morgen, og visste at Yr hadde meldt fint vær denne dagen, og at uken som kom var det meldt mye regn, så jeg SKULLE på tur for å nyte denne dagen maks! Jeg tenkte først Solhomfjell og Havrefjell, slik som sist... men nei, dagen måtte utnyttes til det fulle og de stedene kan man ta igjen senere. Så det endte med at jeg pakket den lille tursekken min på 9l med det aller nødvendigste og kjørte til Lifjell og Jønnbu. Og det skulle vise seg at det var noe jeg ikke skulle angre på! Dette ble kanskje en av de fineste turene i hele 2023. Temperaturen var perfekt, rundt 10-14 grader, så jeg ble ikke kokvarm når jeg gikk. Solen varmet litt når man stoppet, vinden blåste kraftig i starten, men roet seg utover dagen. Parkeringsplassen var full av biler da jeg ankom ca 11.30, og det var mye folk, barn og hunder, både på sti, fjelltopper og ellers i området. Med så perfekte forhold som denne dagen ga, så ble og energinivået mitt deretter, følte faktisk litt av denne lykkerusen man kan få, og ble skikkelig gira for tur. Planen var å gå til Øysteinnatten, så følge fjellryggen mot vest og gå ned stien til Storsteintjønna og ned til bilen igjen via Gleksefjell. Jeg brukte 1t 45 min opp til Øysteinnatten og etter en goood og lang pause var turlysten min fortsatt på topp og siden jeg ikke var sliten i det hele tatt, ble det bestemt at det måtte bli en "liten" omtur siden jeg hadde mange timer igjen av dagen, hadde mye energi og humøret var på topp. Jeg kunne ikke sløse bort en så god turmulighet ved å bare sette meg i bilen etter en liten tur og kjøre hjem igjen, det var tross alt 2,5t kjøretur, hver vei! Dette ble den 3. turen på Lifjell for i år, og det kan bli en til hvis været og temp. tillater det. Hadde ikke med fiskestang denne gang, men blir det en tur til, så kan det bli både overnatting og fiske. Men vi får se.. Denne turen har hvertfall avsluttet årets Lifjell-eventyr perfekt for min del.. Det blir garantert mer turer til Lifjell neste år uansett! - Turen varte i 8t og ble på 21,3km. Og her kommer bildespammen, og jeg prøvde å begrense meg på hva jeg skulle legge ut... Bøkstulnatten, sett fra Krintofjellet. Skulle egentlig bare gå forbi her, men når jeg først var her, så fikk man gå opp å kikke, på begge! På vei opp mot Skåråfjellholmen. På siste del opp mot Øysteinnatten: Oppe etter 1t 45min. Flott utsikt! Frokost i lyngen, slik det bør være på tur. Fant en perfekt grop å sitte i Her ble det en laaaang pause i lyngen med utsikt ned mot Sandtjønn og Skorsteintjønna: Skardtjønn, på vei mot Mjeltetjønn, der jeg knakk opp lia rett før jeg kom til vannet. Oppe i høyden og utsikt bort på Sautjønn: Pause igjen på topp uten navn, 1142 moh. med utsikt mot Øysteinnatten i bakgrunnen. Utsikt ned mot Holmen, og Jøronnatten som høyeste topp: Klokkesteintjønn: Sandtjønn, på vei opp mot Gleksefjellet og Skrubbelinuten: I bakgrunnen ligger toppene jeg "nettopp" var på, bla topp 1142moh. Sleivtjønn og Øysteinnatten i bakgrunnen: En siste pause før man gikk nedover til bilen... Her skulle alt det fine været og turen nytes til det fulle, så gikk ikke ned før jeg måtte! Sola gikk plutselig fort ned bak horisonten og når jeg kom til bilen var sola nede og skrumringen begynt. Bilen viste 7 grader når jeg satte meg inn for å kjøre. Hele løypa, gikk "mot" klokka: 8t / 21,3km

Jeg er muligens mer opptatt av fjell og hei, enn de fleste, og leser gjerne om turistforeningshytter og ruter, men den siste tiden er det bare så vidt jeg gidder å bla igjennom bladet. De må ha et problem....

Såleskiftet på mine var også fra Skomakermester Vaage. Jeg tenker at greit nok, den første gangen gikk det kanskje ikke helt perfekt, men jeg kommer til å forvente tette sko ved neste forsøk Ellers er vel sålene mine på ~850 km på "triptellern" nå. Nok å gå på enda, men de sitter merkbart dårligere på vått berg nå enn før. Det meste av slitasjen skjedde nok på Island med mye skarp (!) Lavastein som underlag.

En oppsummering av egen erfaring med Impact. Det er nå litt over to år siden jeg tok i bruk mine ALFA Impact fjellsko. Tidligere var det Walk King som gjaldt. I løpet av 15 – 20 år må det ha blitt mer enn 15 par walk-king totalt. (Jeg har bilde av 11 par, og da har jeg også kastet og gitt bort noen par.) Med bare et par Impact, er mine erfaringer ikke nødvendigvis lik det andre opplever. Etter en liten opptelling, har jeg kommet til at mine Impact sko er brukt omtrent 3000 kilometer på to år. Det vil si omtrent 20 kilometer i uka. Jeg går en god del mer en det. Da med andre sko. Hva har så skjedd med skoene på disse ti årene. Det første jeg merket da jeg pakket opp skoene, var at skinnet var mykere enn det som ble brukt på Walk King. Kunne det tynne skinnet virkelig være like sterkt som det litt tykkere i Walk King? Skosnorene ble også brukt på en litt annen måte, men den største forskjellen var at skoene ikke trengte «inngåing». De var klar for bruk fra jeg pakket de opp. Jeg kunne ikke kjenne noen forskjell på lesten. Impact passet likegodt på min for som Walk King. En forskjell kom likevel fram etter hvert. Jeg har en brukket storetå med en «knoke», og den gjør vondt. Med mykt skinn som på Impact, ble det mindre vondt... Impactskoene var selvsagt vanntette. Mine Walk King ble skiftet når Gore-Texen fikk hull. Normalt skjedde dette etter vel et år 13-15 måneder, men et elendig par holdt bare 8-9 måneder. Da var sålen fremdeles «brukbar», men læret på overdelen tydelig slitt. Impact skoene er fortsatt tette, noe jeg fikk testet på et par av høst-turene dette året. Da vasset jeg i vann til omtrent topp på skoene. (En eller to ganger gikk vannet over støvlene, men jeg holdt meg tørr på beina da jeg kan stramme Gore-Tex buksa rundt toppen av skoene.) En liten detalj som overrasket meg, med Impact skoene, var at skolissene ikke gikk opp. Om det er skolissen som er forskjellig eller det er knyttingen som gjør det, er jeg ikke sikker på, men de går i hvert fall ikke opp på samme måte som med Walk King. Den største, og en verdifull detalj, med Impact, er at sålen henger på vått fjell og våte steiner. Mye bedre enn på de fleste Walk King jeg har hatt. (Her har det vært ganske stor forskjell på skoene opp gjennom årene.) Hva så med skoene etter et par år og noen tusen kilometer? Det viktigste er at de fortsatt er tette. De er fortsatt «brukbare» og jeg tror de godt kan brukes en stund til. Gore-Texen holder, litt til min forundring. Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg kan sammenlikne med et helt nytt par. Min erfaring er at om du kjøper noe som «virker» kjøp ekstra, det som virker forsvinner snart fra markedet. Jeg har derfor anskaffet et ekstra par Impact.... Sammenlikningen viser at sålen er ganske slitt. Helen på det gamle paret mangler mønster, og midt på sålen er det langt mindre mønster på det brukte paret enn på det nye. Hvor mye såle det er igjen på de gamle skoene er ikke lett å vurdere, men jeg mener de er omtrent 80% slitt. Overlæret, som i utgangspunktet muligens var «tynt» holder skikkelig godt. Det er en stripe fra en stein på den ene siden, men eller er overlæret mer enn brukbart. Det eneste som gir grunn til «klage» er gummikanten opp på skoen, som et par plasser har løsnet fra læret. Som sagt har dette ingen innvirkning på om skoene er vanntette, men det er en liten ting jeg mener kan forbedres. Vedlikehold? - Omtrent ikke i det hele tatt. Jeg har pusset skoene 4 ganger tror jeg. To ganger fordi de godt kan se bra ut på bilder. Har vedlikehold noe å si? Etter min erfaring med mange par Walk King og et par Impact – vedlikehold er nesten unødvendig. Er jeg fornøyd med ALFA Impact – ja.

Har vært i Draksten på ei øy. Skulle hjem igår men ble værfast. Fikk testa teltet rimelig greit da. Ca vind på 8ms med kast opp mot 16 ms. filtered-93CB9F6A-71F3-4661-9511-9804F80264B4.mp4 filtered-5D4F0526-CA3B-410A-A906-03AF783FAD6E.mp4 recorded-4276478548370.mp4 recorded-4274396728901.mp4

Firemaple FMS-300T til 199,- hos XXL er vel en veldig god pris. Er vel den nest letteste gassbrennern som er å få tak i. Kjekk for de som bare skal koke et par desiliter vann og kan skjerme brennern mot vind. Stått i mot fristelsen foreløpig 😎