Vinnerliste

For kort tid siden: Helinox Cot Max Convertible + lange ben (som man bare trenger hvis man vil høyere opp fra bakken enn 17 cm) + TravelSafe Mosquito Net Tent (som jeg setter oppå Helinoxen med et oppblåsbart liggeunderlag i mellom) + et rimelig tarp (for bruk hvis det er utrygt for regn). Innkjpt for å bruke på MC-tur samt å kunne nyte varme sommernetter ute i hagen sammen med blant annet tre grevlinger som kommer på faste nattlige besøk klokka 23:15 hver natt samt et piggsvin som kommer senere på natta. I går kveld kom den ene grevlingen løpende under senga mens jeg lå der mens de andre to kom rett ved siden av. Det er også flere fuglematere i hagen (grevlingen er ute etter nedfall fra disse), så jeg våkner som regel til et svare spetakkel av pilfinker, grønnsisiker, kjøttmeiser, blåmeiser, ringduer, flaggspetter, skjære og kråke om morgenen. Planen er også å bruke dette til å sove ute utover høsten og vinteren i hagen og på verandaen. Dette må vel utvilsomt kunne kalles kortreiste naturopplevelser? Fantastisk fint i hvert fall. I natt skal det høljeregne i følge Yr, så nå har jeg rigget meg til med tak. Jeg eksperimenterer også litt med å samle opp vann fra presenningen (ei lita trakt som fører ned i en flaske uten bunn som igjen fører ned i en vannpose på midten av presenningen til høyre for feltsenga). Det er noe jeg tenker kan være greit å ha i bakhånd hvis man er på tur og vil slå opp presenningen og lage mat/overnatte der man er i øyeblikket fordi man skjønner at det kommer mye regn. Litt "bushcraft"-testing i hagen med andre ord.

Angående størrelse så kommer det helt an på bruken. Jeg kan godt ha en "liten og lett" til ekstratak utenfor teltet og/eller skyggehjelp på teltet i Finnmark om sommeren. Til hengekøyebruk vil jeg gjerne har en større om det er meldt regn og vind slik at den i bedre grad "omfavner" hengekøya. Derfor har vi 6 tarper i boden

En flott sommertur. Det var en stund siden jeg hadde gått fra Hunnedalen til Blåfjellenden. For meg altså. Nesten 14. dager. Jeg gledet meg til turen. Været var avgjørende for at jeg valgte å gå innover på lørdag, for retur på søndag. Vanligvis er det så pass mye folk at jeg heller går tidligere i uka. Denne gangen ville YR ha det til at været ville bli et helt annet – på søndagskveld. Her gjaldt å utnytte finværet. For været var usedvanlig samarbeidsvillig på veien innover. Ikke en sky å se, og varmt. Heldigvis ikke så varmt at det ble tungt, men skikkelig sommertemperatur. Nå fikk jeg jo sola i nakken sammen med trekken, og det var ingen dum kombinasjon denne dagen. Alt etter et kort stykke gikk jeg forbi en familie som også ville inn til hytta. Jeg ville få selskap denne dagen. Av en eller annen grunn startet jeg tidlig, og var inne ved hytta bare et stykke ut på ettermiddagen. Med varme og sol, var det ingen unnskyldning for ikke å hoppe i bekken. Nå var det ikke mulig å hoppe. Skulle jeg få dyppet hele meg, måtte jeg legge meg langflat i det lille vannet som fantes. I nesten varmvann. Jeg burde egentlig ha begynt å jobbe, men denne gangen var arbeidslysten helt borte. Det ble til at jeg satte meg på terrassen og pratet med de andre gjestene. Helt tilfeldig selvsagt, så var mange av gjestene kjent fra tidligere besøk på Blåfjellenden. Det er alltid kjekt å forny bekjentskaper og om turer som er gjennomført siden forrige gang. I det flotte sommerværet ble det en lang og varm ettermiddag og kveld ute på terrassen. Virkelig flott. Her var det bare å nyte utsikt og varmen. Det hender det er annerledes – sånn inne i mellom. Det var fortsatt nesten blå himmel, og varmt på søndagsmorgen. Det blåste. Yr hadde meldt om vindt på opp mot 7-8 m/sek, og det stemte. Om ikker vinden var sterkere. Det seg også noen tunge skyer innover fra øst i løpet av formiddagen. Jeg kikket ut på været og bestemte meg kjapt for å ta opp bakken mot Hunnedalen. Det kunne se ut som om jeg kunne få en regnskyll i hodet. Regnet goldt seg heldigvis borte, og det ble en «tørr» tur tilbake. Jeg valgte å gå i lettest mulig klær på tilbakeveien. Vinden var så pass varm at jeg uansett ville svette, og derfor ble det bare en tynn treningsbukse og en tynn ullbluse. Det korrekte antrekk i varm vind. Dette har jeg forøkt noen ganger i «syden». Søndag ville det antakelig ikke komme noen som skulle til hytta. Jeg traff likevel en del folk. Tre partier, alle med svære og tunge sekker, og alle med planer om å være ute i noen dager. Yr var raus med regn for de neste dagene, men det avskrekket ikke disse folkene. Regn i bøtter og spann, kombinert med teltliv, er ikke helt min greie. Det hadde vært en usedvanlig sommerlig tur, med varme og sol. Det var virkelig kjekt å gå i heia. Stien og myrene var knusk tørre og det gikk raskt å komme fram. Nå gjelder det bare å finne på noe mens yr sitt regn detter ned over oss.

Bestilte meg en Warmpeace Viking 600 i nettbutikken til Hekta på Tur nå i dag. Skal nok bli fin om ei uke på Hardangervidda. 🙂

Jeg er veldig fornøyd med Naturehike sin lette tarp fra pakkeltt.no. Kvaliteten er «mye for pengene» og sterk nok til vanlig bruk. https://pakklett.no/products/cloud-atlas-tarp-330g bruker denne mye sammen med telt: På dagsturer med behov for kraftige og større saker bruker jeg en gammel bergans medium tarp. Robust sak, som pakker en del mer enn naturehiken.

Har en Gregory Baltoro 95. Jeg bruker nederste avdelte rommet til å ha teltet i. Synes da det er veldig greit med avdelt rom for å hindre at teltet blir komprimert for mye og dermed utsatt for skader. Synes ellers løsningen på Baltoro med at man kan åpne hele fronten er genial når jeg ligger i telt da jeg får tilgang til alt jeg har med uten at alt dras ut i et rot i teltet, og ellers når jeg går har jeg alltid lett tilgang til alt i hele sekken,

En flott og kjekk tur i godt vær. Etter noen flotte dager i heia, var jeg egentlig klar for en litt kort tur. Været var imidlertid fortatt strålende, og siden jeg hadde tatt det rolig en dag, lå alt til rette for en «tradisjonell» heiatur. Inn til en av hyttene som ligger til Hunnedalen. Sandvatn, Tomannsbu og Blåfjellenden har alle vært vanlige turmål for lange dagsturer. Alle hyttene ligger 7-8 kilometer fra vei og kan nåes på mellom to og tre timer, men så var det returen da... Blåfjellenden besøker jeg jevnlig, og Sandvatn var jeg innom for bare en kort stund siden. Hva med Tomannsbu? Det er lett å finne ut når jeg sist var på de kanter, Egentlig ikke så lenge siden, men straks noen år siden jeg var innom på dagstur. Jeg lurte på om jeg fortsatt er i form til den turen. Det er en drøy bakke opp fra Parkeringsplassen- Tveidebrekka er både lang og bratt, og det er myr noen steder. Det kan – lett – ta en halvtime bare i første bakken. Med mye nedbør blir stien innover mot Tomannbu sorpet og bløt. Selv om det er lagt ut noen ganglemmer, og deler av stien er på berg, så er det sorpa som huskes – om det er vått. Nå har det vært tørt en god stund, og forholdene burde være gode. Skulle jeg innover, var det «nå» jeg burde ta turen. Her var det bare å pakke sekken. Yr var raus med sol og sommer, men hjemme var det overskyet og omtrent 15 grader. Det var ikke hva jeg hadde ventet, men siden jeg nå hadde planen klar så.... Jeg stolte så pass på YR at jeg hadde på sommerklær – kort bukse og kort-armet tynn ullbluse. Likevel var både «tung» jakke og vindfleece med i bilen. Det var overskyet omtrent til Hunnedalen – øverst i Øvstebødalen. Da jeg parkerte var det fortsatt en skydott over Osmundknuten, men ellers var det blå himmel og sol. Fortsatt var det ikke mer enn 15 grader, men det ville antakelig bli varmere ut over dagen. Jeg brukte tiden opp bakken, men oppe i høyden var det virkelig flott. Høy himmel, og lite mellom meg og vår herre. Nettopp slik jeg liker å ha det i heia. Myrene var tørre, det gikk mer enn greit å gå over områder som pleier å være pissevåte. På vei mot hytta, gikk jeg «snarveien» over tørre myrer. Jeg sparte antakelig et helt minutt på det. Jeg kom inn til Tomannsbu i fin form og det ble, som planlagt en times pause. Turen inn hadde ikke tappet meg helt for krefter, og pausen gjorde at jeg startet på veien tilbake med «overskudd» og holdt farten opp opp og ned bakkene mot Øyevatnet. Jeg hadde hatt trekken bakfra på vei innover, og fikk motvind på vei tilbake. Det gjorde egentlig ikke så mye. Det var varmt i le av trekken og med sola fra blå himmel. Det gikk like lett tilbake som på veien inn. Jeg så ikke fram til bakken ned mot bilen, men sa til meg selv at jeg fikk bare ta det med ro. Det er bedre å komme ned enn å bli liggende med ødelagt fot. Jeg kom ned uten noe problem. Det tok bare tid. Selv buksebaken var ren. Hellet fulgte meg denne dagen. Både vær og tur hadde vært skikkelig bra, og det var kjekt å føle at jeg fortsatt er i stand til en 16 kilometers tur i heia. Hellet gjorde også at lommeboka fikk ligge i fred utenfor bilen, til jeg plukket den opp. En kjekk og flott dagstur til Tomannsbu.

Ble en tur fra Haugastøl og sørover til Mogen, over Ørteren, Krækkja, Halne, Rauhelleren, Lågaros før avslutning og båtreise fra Mogen. Totalt ca 80km. Bra tur for en "gubbe" på snart 60. Det ble sein start; ankom med tog til Haugastøl på ettermiddagen og brukte et par timer og vel så det på å komme meg opp på fjellet. Slo leir ved Ørteren etter omtrent 8km - der oppe blåste det relativt friskt. Var egentlig litt småsurt. tipper frisk bris - rundt 9-10 m/s. Mye nytt utstyr som skulle fungere og testes for første gang: alt fra støvler til sekk, sovepose, kokegreier, underlag og ikke minst telt. Startvekta, med tørrmat for 4 dager+, var på 15kg. Fikk plass i en Bergans Helium55 med bare bittelitte greier på utsida Litt luksusartikler ble med: Et Exped Chairkit, en Kindle Paper White og en batteribank på 20 000mah. Grunnen til siste var at jeg satset på bruk av iPhone GPS med TopoGPS app. Hadde papirkart med i backup, men hadde det aldri framme. Kunne nok ha klart meg med halvparten av batterikapasiteten. Teltet, et Big Agnes Copper Spur HV2 Expedition på 2.4kg lot seg egentlig greit sette opp i vinden - hadde prøve-montert i hagen hjemme før avreise, men der var det vindstille - på Stranda ved Ørteren var det plutselig noe annet. Resten av kvelden var nokså begivenhetsløs. Temperaturen droppet til 5 grader inne iteltet i løpet av natta, men i min nye Cumulus Panyam450 var det null problem. Veldig OK sovepose med veldig lav vekt og pakkvolum! 840gram totalt med trekk. Underlaget var et Exped Synmat HL LW på rundt halvkiloen. Sammen med stoltrekket ble det ca 1.1kg totalt. Helt konge å kunne sitte inne iteltet mens jeg styrte med mat eller bare leste på Kindlen. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før??? Dagen etter var det klart for ettappe 1 til Halne og båten Halnekongen. 13km i lettgått terreng, dog med en god del stein. Merrell-støvlene, nye av året, er lettvekts (Veier halvparten av mine Crispi Skarven) og gir ikke egentlig noe særlig støtte. Har Vibramsåler og godt grep, men er ikke mye mer enn en litt kraftig joggesko. Gikk hele turen uten antyding til gnag eller ubehag - det er slett ikke dårlig av splitter nye sko. Båtturen over Halnefjorden forløp uten dramatikk - nye 13km ventet i sørenden før dagens mål Rauhelleren ble nådd. Underveis ble det litt småjustering av rygglengde og reimer på sekken, og da satt den plutselig bra - denne sekken tåler 15kg vesentlig bedre enn min forrige "lettvekter" - en Altra50 jeg hadde som hytte-til hyttesekk. På Rauhelleren ble det camping inne på vollen og en dusj - og middag. Tidlig kveld - kjente jeg hadde gått langt. Neste morgenvar det tåke og småfuktig luft - riktig surt. Startet dagen med med fingervotter og Goretex, men varmen kom etterhvert og det ble litt mer levlig. Byttet skalljakke med Bergans Microlight, som er favoritten å gå i. Turen til Lågaros ble på over 23km og de siste 5 ble drøye, med endel opp og ned og tilslutt på vollen utafor hytta blåste det på nytt friskt. I nesten 1300 meters høyde var det bare å få opp teltet og skalke lukene. Selv i såpass frisk bris som ved Lågaros stod teltet overraskende stødig - hadde kanskje litt lave forventninger til denne type telt på forhånd, så der fikk fordommene mine seg en liten en. Lite blafring i duk, lite støy og generellt lite opplevelse av været inne i teltet. Med et innertelt som er lys grått og begge forteltene i samme duk-farge, ble inne miljøet i teltet veldig ok. Ikke noen bisarre fargeskift å slite med! Min nyinnkjøpte Jetboil Stash fungerte strålende - kjapp som fy i forhold til det jeg er vant med fra før. Med presskanne-innsats ble det ordentlig kaffe også! Men totalt har jeg altså bare brukt 14gram gass! Kunne fint nøyd meg med en 100 grams boks (som jo får plass inni Jetboil-kjelen) istedet for 230gram'eren jeg hadde med! Stash i seg selv (brenner + kjel + lokk + kaffepresse-kit) veier bare 267gram! Siste dagen kom sola - og myggen. Ble en virkelig fin dag ned forbi Gjuvsjåen og over myrene der, før siste nedstigningen til Mogen ned forbi Bergbekken. Der er det alstå noen skikkelig fine rasteplasser med små kulper å dyppe varme og slitne føtter i... På Mogen var det masse dagsturister som reiser frem og tilbake med båten fra Skinnarbu/Frøystul-sida. Business as usual og lite restriksjoner å øyne med tanke på Covid. Tilbake til Porsgrunn ble det taxi til Rjukan og deretter buss og tog den siste biten. Med det var årets (første) besøk på Hardangervidda unnagjort! Et lite lass med bilder: Ved start på Haugastøl Første camp ved Ørteren Stusset fælt på hva dette var, inntil jeg så skiltet: Flott vær andre dag over Ørteren - Hallingskarvet i bakgrunnen: Litt forbi Krækkja: Halne og Halnefjorden: På vei mot Rauhelleren strekker myrulla seg utover<: Flotatjønne og Langesjoe, rett før siste nedstigninga til Rauhelleren: Surt i vinden på Rauhelleren, men inne i kroken var det visst lunt og fint i sola Når du kommer mot Rauhelleren sørfra er det 5km igjen når du ser hytta... Brua over det som etterhvert blirt Numedalslågen i Geitvassdalen. Litt usikker på hvor langt opp den blir kalt Lågen? Ved Lågaros på omtrent 1300 moh Morgenstemning før nedpakking . Sola skulle snart bryte gjennom og det ble riktig så fin dag! Sørenden av Gjuvsjåen byr på ordentlig sandstrand! Siste nedstigning ned til Mogen. Flott rasteplass med en deilig kulp å dyppe såre tær i : Og så venter vi bare på avgang med Fjellvåken retning Frøystul og Skinnarbu.

Uten å avsløre for mange detaljer, så tror jeg både skandinaver og amerikanere skal bli fornøyd med løsningen vi har kommet frem til 😉 Men må nok holde dere på pinebenken litt til før jeg røper stort mer. Nå er det jo ganske stor forskjell på liten kuling og stiv kuling. Ekspedisjonstelt for ekstrem bruk venter vi med til neste runde. Det samme gjelder superlette telt for gramjegerne. I første omgang er det telt for hvermannsen vi utvikler. Men, når det er sagt så har vi selvfølgelig testet teltene både til fjells og i vindtunnel, og kan bekrefte at kuling i utgangspunktet ikke er noe å bekymre seg over. Må nok opp i storm før det begynner å bli kritisk, men da er det nok uansett på tide å dra hjem 😉 Funfact: Den ene vindtunneltesten for én av modellene (som vi fortsatt jobber med, og som dessverre neppe blir klar til neste vår) ble avbrutt da vi bikket orkan styrke, og teltet sto fortsatt like stødig. Men da snakker vi tross alt også et ideelt oppsatt telt, med jevn vind fra én retning, så det er jo ikke direkte overførbart til den virkelige verden til fjells. Uansett artig å se!

En liten rapport etter 3 netter i mitt nye Big Agnes Copper Spur HV2 Expedtion. Turen gikk på Hardangervidda, fra Haugastøl til Mogen. Må si jeg var litt spent på et amerikansk 3-sesongers med løs ytterduk. Har et Staika fra før so for meg blir referansen for et 2-manns fjelltelt. Med en god del vind de 3 første dagene, anslagsvis i området opp til nominelt 8-9-10 ms, ble det grei test på vindegenskaper og jeg har vel fått bekreftet at valget av Expedition utgaven var det riktige - for meg. Forskjellen mellom Expedition og non-expedition utgavene (foruten en vektforskjell på ca 1 kg) ligger i at Expedition bruker hel duk i innertelt, har kraftigere stenger, kraftigere duk osv. I tillegg er altså innerteltet i Expedition "hel ved" og ikke kun mesh. På Expedition kan du heller ikke bruke yttertelsdøren som "Baldakin". Det blir litt vektforskjeller mellom disse versjonene, Expedition til venstre. Mitt eksemplar veier inn på akkurat 2.4kg: Det skulle fort vise seg at akkurat tett innertelt var lurt - med ventilasjonspanelene helt åpne trakk det merkbart når det blåste som mest. Med litt justering av åpningene ble det etterhvert riktig så lunt og fint inne i teltet. Argumentet om at "det er greit å ha god sovepose, for det trekker mye i innerteltet" (klarer ikke å finne igjen den kommentaren fra en annen tråd) ble viktig for mitt valg av modell. Teltet takler vind forbløffende bra! Litt positivt overrasket - konservativ som jeg er, har jeg nok vært noe skeptisk til "rakkelverket" av et stangskjelett, men innså ikke at "edderkoppen" med stangkryss i midten faktisk utgjør to relativt avstivede trekanter, med den stivheten det innebærer, kontra tradisjonelle buer som krysser. Innerteltets innfesting, med klips over stengene, bidrar også til avstivningen. Resultatet er at teltet leer seg knapt i vindkasta, ihvertfall i de styrkene jeg opplevde disse dagene. Oppsett i vind gikk greit: jeg plugget ned innertelt først, med fotenden opp mot vinden (hodeenden er den halvdelen av innerteltet som innerteltsdørene åpner for). Teltet har grå og røde koder for fot- og hodeende. Sett opp stangskjellettet og tre de på plass i maljene sine. Hekt på klips til innertelt og fest tverrstanga til slutt. Så kneppes de grå klipsa på ytterteltet i fotenden fast. Hold duken samlet og fest borrelåsene som sitter under hvert bardunfeste rundt stengene. Dette er viktig, ihvertfall i vind - du forankrer bardunen til stanga på denne måten, slik at bardunen ikke bare er festet i ytterteltsduken. Fortsett "medvinds" til du har kneppet fast duken i de røde klipsene. Stram så opp ytterduken i hvert av de fire klips-festene. Deretter barduner. Av en eller annen uforståelig grunn har BA valgt å sende med 10 plugger, riktignok av god kvalitet, mens du egentlig trenger 12. Merkelig sted å spare penger - det kan kanskje diskuteres om du egentlig trenger de siste 2 - for utspenning midt på endeveggene, men allikevel... Jeg valgte å ta med Hillebergpluggene mine - i hovedsak fordi de er noe lettere. Som det skulle framgå av bilder er det grei plass - til 1. Hvordan noen ser for seg at dette skal være et 2-manns telt er litt uklart for meg. Det finnes ikke mindre enn 12 +1 små og store lommer i innerteltet. +1 er dekslet for lufteluka rett over hodeposisjon -hvis den er lukket, dobler den fint som lomme, men hvis luka er åpen, forsvinner den muligheten. Kjempedigg med så mange lommer! Her har Hilleberg noe å lære! I tillegg finnes det hemper for tørkesnorer "overalt". Sømkvaliteter og generell finish er bra. Innerhøyden er ok, men ikke mer. litt lavt til å stå på kne på underlaget og ta av og på klær, men det går. Har ikke fått testet teltet i regnvær, så jeg skal ikke si så mye om hvordan det vil arte seg, men jeg er kanskje noe overrasket over mengden kondens på innsiden av yttertelt på morgenen når jeg skal leggge sammen teltet. På en teltkonstruksjon av denne arten, med åpne skjørt hele veien rundt, og med masse vind og luftbevegelse, hadde jeg forventet mye mindre av denslags. Innerteltet var helt tørt alle dagene. Den løse ytterduken har jo også den fordelen at jeg ka ta av duken og riste den nesten tørr før jeg pakker den ned. det er litt verre med Staikaen - det kan gjøres, men det blir mer fomlete... Ellers er det grei plass for Jetboil'en - ingen angst for å komme for nær telduken. Lite og ingen effekt av oppvarming i teltet fra matlaging, antar den varmen bare er for kråka. Jeg hadde nok ikke stastet på dette teltet på tidspunkter hvor oppvarming ble viktig - da ville jeg hatt noe med duk helt ned til bakken, tror jeg. Alt i alt har dette teltet vært i overkant av hva jeg ventet - veldig godt fornøyd! På morgenkvisten ved Lågaros Ved Ørteren Grei plass for å fyre opp en liten Jetboil Tomannstelt? Neppe! Sittehøyde med et chairkit er ok Ved Lågaros

Etter mange ukers ventetid kom endelig Duplex teltet fra Zpacks i posten 😄

Du, altså. Dette er ikke noe privat reklametråd. Om du har økonomiske fordeler av at folk handler et bestemt merke, så er det etter all forumkotyme her og andre steder på nett mer enn vanlig folkeskikk å opplyse om dette ved enhver anledning det er snakk om merker man representerer, forhandler, er sponset av eller på andre måter har fordeler av at folk velger noe fremfor noe annet. Du har 5 innlegg i forumet totalt. Alle i tråder om packrafter. Det er vanskelig å si dette på en pen måte, men jeg forsøker meg likevel: Dette er en type oppførsel jeg ikke ønsker i dette forumet og jeg synes det er ekstremt dårlig reklame for merket du representerer. Slik jeg opplever det er du daglig leder i firmaet som importerer packraften du forsøker å fremheve: https://www.proff.no/selskap/kitty-import-as/oslo/sports-og-fritidsutstyr/IGEF2CD07RA/ Håper det er flere enn meg som synes at dette er grovt over streken og ønsker at admin slår ned på denne type oppførsel