Vinnerliste

Starta fra Tyinstølen p-plass ca kl 10.30 i minus 20 omtrent. Vindstille og skyfritt. Mange spor av skred fra noen dager tidligere. Nå var neppe skredfaren så stor. Til dels is og skare. Nådde Galden kl 11.18 og kunne ta av skifellene. Herlig utsikt mot et solbadet Jotunheimen. På knakende skare (litt ekkelt i grunn) i skyggen over Nedre Årdalsvannet, og så over til Øvre. Her måtte balaklavaen fram også, da jeg fikk svak motvind. Det var nok drøyt 20 blå. Sjekket at Slettningsbu var i ok stand, siden den på papiret var "stengt." Spadde fram døra og sleit litt med låsen, som var bunntæla. Ved og mat i overflod i stua her! Drakk litt varm drikke, og la ut på tur videre i sola. Gikk fortsatt uten feller opp på Svarteknippa, som ble nådd kl 13.26, og følte nærkontakt med Hurrungane, badet i lav januarsol. For et syn - og for et liv! Skled ned i sørlig retning, og kom snart i skyggen av Slettningsegge. Nå var det på med skifellene, som ble grundig teipet fast i kulda! Så vidt det funka med teipen også! Nådde toppen kl 14.28, med enda litt bedre utsikt til Hurrungane. Syntes jeg hørte en hund, og oppdaget etterhvert folk på Svarteknippa, som jeg var på for bare en time siden. Skled så lett ned mot NØ, og over vannet tilbake til Slettningsbu, hvor det jammen var godt å komme inn, selv om det var -15 inni stua også! Ca 5 timers tur i dag. Absolutt alle gjøremål ble i de første to timene sentrert rundt den varme ovnen, selve symbolet på livet i en iskald snøverden. Brukte 1 time på å fyre slik at varmen kom over frysepunktet i stua. Etter ytterligere en time var det blitt 7 varme grader. Sengetøyet ble tidlig hengt fram foran ovnen, og boksmaten ble forhåndstint på ovnen. Alt sentreres om en varm oven i en slik stund, men jeg glemte zalo-flaska. Vondt å vaske opp etter joikakakene når såpa omtrent er is! NESTE DAG Våkna søndag kl 6.00 i Slettningsbu og syntes det var voldsomt kaldt; +2 inne i hytta, ja. Utenfor var det nok -25. Sånn blir det når en ikke sitter oppe og fyrer om natta. Kvart på ni i det gryende morgenlyset var jeg klar på skiene, og syntes i grunn ikke det virket så skrekkelig kaldt, selv om alt tydet på at det var godt under 20 minus. Etter en halvtime fikk jeg et nydelige glimt av Austanbottinden i magisk lilla lys - herlig. Gikk uten feller, men det gikk veldig sakte da, syntes jeg. Grønnvoksen ga dårlig feste, og blåvoksen (som gav bedre) ble fort slitt av. Høyt opp på Sletterustvatnet SØ møtte jeg endelig sola, og kl 10.03 sto jeg på toppen, med fabelaktig utsikt mot Hurrungane i morgensol - igjen. Vindstille var det også, og bare å nyte livet. Tenkte så å gå på beina rett ned bratta i sør, men det ble altfor bratt, og så ble det å skli nedover i en stor bue mot vest. Opp mot Skjeltrene teipet jeg igjen skifellene på skia, og det holdt akkurat til jeg nådde toppen kl 11.30. Da jeg så på gps-en at det var 9 km tilbake til p-plassen i luftlinje, skjønte jeg at jeg ikke hadde all verden med tid. Over vannene i øst gikk det ganske radig, selv om gliden ikke var noe særlig å snakke om. Verre ble det å krysse utallige fonner og skavler skapt av vinden nord for Bjørdalsnøse. Små ubetydelige "smultringer" på kartet er ofte langt større hindringer i virkeligheten, og i alle fall med ski på beina. Tida gikk og jeg skjønte at det var en riktig beslutning ikke å gå oppom noen flere topper underveis. Mot slutten ble det riktig kaldt og jeg gikk på beina ned de siste bakkene til bilen, som stod parkert på Tyinstølen p-plass siden lyset var så flatt og bakken så bratt og isete. Det mest spennende nå, var om jeg fikk start på motoren. Det lød skrekkelig tungt, men så kom den i gang, heldigvis. -23 grader sa termometeret. Min klart kaldeste langtur på ski - likevel: Vindjakka forble i sekken begge dagene!

Prøver meg litt fram med timelapse nå, men skulle ha hatt en kraftigere PC straks! Har siktet meg inn på å få kjøpt inn ei ny linse også slik at jeg fåt langt bedre nattbilder på korte eksponeringer. https://vimeo.com/57755286

Mitt bidrag denne måneden blir et bilde jeg har kalt "Takknemlig", av mine to kjære tatt ikveld. Vi gikk på tur sammen i solnedgangen langs Hafrsfjord - midt på grensen mellom Sola og Stavanger. (Fikk ikke til å få bildet større, men bedre kvalitet på bildet kan evt sees her: http://www.flickr.co...in/photostream/)

Har 2 Alaskan Malamute og 1 Shiba, som alle bor ute hele året. Har stort sett alltid med hundene på tur, men Malamutene slipper å være med på rypejakt Fungerer noe dårlig til apportering, men når sant skal sies, har jeg klart å lure ifra tispa en skadeskutt rype hun klarte å fange for deretter å prøve å ete den selv. Hun var rundt 5 mnd den vinterdagen på Hardangervidda."Redninga" ble snackepølse, men rypa var noe medtatt, derfor ble den servert til henne etterpå. Etter den episoden er de forøvrig aldri løse utenfor løpegården, untatt når de er valper. Som bildene viser, bruker vi hundene hele året,kløving på barmark og snørekjøring, slede og pulk på vinterstid. Har også gått noen løp i regi av Norsk Alaskan Malamute Klubb og Norsk Polarhundklubb, men har hundene primært som tur-og familiehunder.

Ruta langs gjende vannet er ikke den mest trafikerte. Men noe folk må du regne med, Sikkert litt mer enn det som befinner seg ellers i fjellet. Men du bør ha i bakhodet at om det er mye vann så er det ikke sikkert det er mulig å komme fram der. Bukkelegeret er heller ikke så trafikkert som Besseggen men ville nok prøvd å unngå morgenrushet på tur opp. Nå er det noen år siden jeg gikk der men slik jeg husker det så er det bedre å gå opp enn ned. Var mye løs stein den gangen så man bør være forsiktig med tanke på andre folk. Det er vell det jeg kan si om området.

Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige". Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist. Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur. Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand

Vinterskog i Siljan, Telemark.

Hei torø. Jeg liker tankene du tar opp i tråden din. Tidligere har andre og jeg selv gitt bort utstyr via FF til "nybegynnere" og folk som enten av ung alder (eller annet ) som har spurt om tips vedr. rimelig utstyr. Hva om du tar ipset til Dag og lager en dedikert tråd om dette hvor du klargjør for ideen din og om hvilken målgruppe du ser for deg? Om vi er heldige så kanskje flere vil tenke det samme og kunne benytte den tråden for dette spesifikke formålet. Ellers så har jo en del kommuner rundtom frivillighetssentraler hvor folk kan låne utstyr, kanskje et slikt sted ville være takknemlig for en slik gave.

Merrell True Glove lettvektssko Etter å ha begynt å legge om fra tungvekter til lettvektspakker høsten 2011, ble det en del innkjøp fram mot sommeren 2012. Mye jeg var fornøyd med, noe jeg ikke var så fornøyd med. Disse skoene tok meg rundt på Hardangervidda 19 døgn fordelt på 3 turer. Ekstrem forskjell fra fjellstøvler jeg tidligere har brukt. Vekten er på 230g pr sko og har lite demping. Man må være vant til å gå på forfot for å bruke den, og bør vel heller ikke være for skranglete i anklene. For meg fungerte de godt med opppakning på mellom 12 og 18kg. Veldig godt grep i sålen og fantastisk god følelse med underlaget.