Gå til innhold
Inglu

Fra Oslo området til Lofoten sommeren 2016

Anbefalte innlegg

Hei :) ,

Lurte på turforslag fra Oslo og opp til Lofoten (inkludert turforslag i Lofoten). Vi vurderer å pakke bilen full av utstyr for en aktiv sommer i Norge. Vi har 3 uker cirka til rådighet og tenker litt på å bruke 1 uke opp til Lofoten, være i Lofoten 1 ukes tid og deretter 1 uke ned igjen. 

Så lurte på gode turforslag på veien opp og når vi er der. Vi har venner i Kristiansand og Bergen, så mulig det er aktuelt å stikke innom på veien opp. Vi skal så klart ha med oss husky frøkna vår så turer må inkludere henne. Er interessert i litt unike plasser eller stoppesteder på veien. 

Har sett på hytter ved Kleppstad og Svolvær. Kun fordi dette er hytter som tillater husdyr :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Blir nok fellesferien, altså uke 28,29 og 30 evt 31 :) Det er de siste ukene i Juli og evt første uken i August. Vi har kun langrennski og kan ikke kvalifiseres for bratte områder eller nedkjøringer :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det finnes visstnok et flust av hundevennlige hytter og hoteller oppover det langstrakte landet, de fleste huser firbeinte om man spør på forhånd. Min mor har reist til ulike deler av landet med hund(er), og sier det sjeldent er problem å få innpass et sted. Hunder tillates som regel der det finnes egne "røykerom". 

Jeg kan forøvrig anbefale å stikke innom Åndalsnes på turen nordover, selve vugga for flotte turdestinasjoner. Herfra har du en rekke fantastiske fjellturer å velge mellom, fra de bratte, bratte, til de mer humane, hvor man fint kan bringe firbeinte. Trollstigen resort ligger strategisk til, er hundevennlig, og tilbyr flotte fasiliteter. Herfra kan dere gå opp til nordre Trolltind bla., som gir et fantastisk skue ut over den mektige trollveggen. Legger ved noen utsiktsbilder. Litt klyving siste biten, så mulig dere må gi hunden et dytt i baken enkelte steder opp der. Hvis dere ønsker en slakere tur, er det flere stivalg oppe på platået, så går an å se an terrenget før en eventuell oppstigning. Ellers er Romsdalseggen et must når man er på de trakter; her får du en fantastisk panorama uto over Romsdalsfjella, ulikt alt annet. Bratt enkelte partier, men her er det flere som tar med bikkja på tur. 

Når du skal bikke inn i Nordland, kjør kystriksveien, og dere vil få mangt et flott postkort montert i frontruta. Når du ankommer Lofoten skal det godt gjøres å ikke finne noe å bruke tia på! Dere har mulighet for å ta ferge over til Moskenes (sør i Lofoten) fra Bodø, eventuelt å kjøre rundt, og betrakte Vesterålen i tillegg. Etter deres tidsplan, ville jeg nok ha kjørt rundt, for så å ha muligheten til å ta ferga på vei sørover igjen. Får utnyttet tiden best slik, og den vil dere ta vare på der oppe! Beregnet kjøretid fra Bodø til Svolvær er rundt 5t30. På Austvågøya må dere innom Kabelvåg og Henningsvær, sistnevnte et godt utgangspunkt for tur og moro. Videre sørover er Vestvågøya tett i flotte fjellmuligheter, med langstrakte strender og vel bevarte fiskevær. Anbefaler å bo i Ballstad, Solsiden brygge har fine bomuligheter, men usikker på om de tar imot hund (her er det nok bare å sende en mail). Her er det kort vei til fine dagsturer. 

En tur på dette viset er den beste måten å oppleve alt det flotte landet vårt har å by på, så tror dette blir stor suksess; god planlegging!

IMG_3302.JPG

IMG_3229.JPG

IMG_3385.JPG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Fjellfilmeren
      Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu.
       
      I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen.
      Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe!

      Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien.
      Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet.
        
      På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen.

      Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade.

      Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu.
       
      I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta…

      Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel.
       
      Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian!
      Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme?
      Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011:

      Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein:
      Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente.
      Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011:

      Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk:

      Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon…
      Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…

       
    • Av jannicke14
      Hei!
      Vi er to jenter fra trøndelag på 20 og 22 år pluss en firbent venn (Alaska husky ved navn Theodor) som til neste år (sommeren 2019) skal 4 uker på ferie nordover med Lofoten som mål for turen før vi vender snuten hjem til Trondheim igjen. Vi er begge veldig glade i å være ute (skal nevnes at ingen av oss har vært på tur i 4 uker før..), men vi regnes som å være nybegynnere enda og håper at kanskje rutinerte folk kan hjelpe oss litt.
      Fra Trondheim til Lofoten har vi tenkt til å kjøre bil, men på turen dit er det sikkert mange toppturer og fine villmarksområder som er verdt et besøk. Vi har tenkt på Børgefjell og kanskje Saltfjellet-svartisen nasjonalpark. Er dette plasser dere vil anbefale oss og utforske på veien nordover?
      Vi skal bo i telt hele turen og har tenkt til å gjennomføre både toppturer/dagsturer og turer der vi setter ifra oss bilen og går i flere dager med overnatting. Det finnes jo mange forum og nettsider man kan finne nyttig info nå til dags, men vi lurer på om noen har erfaring med overnatting i telt i regnvær. Hvordan «overlever» man i verste fall 4 uker med regn? Hvordan får man tørket ting? Hvordan har dere gjort det på tidligere ekspedisjoner? Er det lov å tenne bål om sommeren slik at man får tørket klær osv på den måten eller skal man ha primus inne i teltet? Er det lurt med ull eller syntetiske klær? Er det noe spesielt utstyr som dere vil anbefale oss å ha med på sommeren som kanskje ikke er like relevant på vinteren?
      Vi er jenter som elsker elsker å være ute, men som dessverre er det litt for sjeldent. Denne turen har vi bestemt oss for å gjøre for en god stund siden og håper at noen av dere vil svare på dette innlegget.
    • Av UTE avdelingen
      Bli med på en liten Lofottur. Her vil vi gjerne komme igjen!
    • Av Joar000
      Noen som vet om noen fine fjelltopper på Mosknesøya i Lofoten der det er fint å ligge i telt på toppen eller nærme toppen?😊 Ikke alt for vanskelig topp, men med fin utsikt. ⛰
    • Av Ullski
      Heisann!
      Da er nødvendig utstyr kjøpt inn, og jeg har endelig overtalt fruen til å være med på en tur med et par overnattinger. Vi flytter fra Bergen til Lillehammer for å studere i begynnelsen av august og har begynt å se litt på områder i noenlunde nærhet.
      Jeg fant denne rundturen i Rondane: https://www.ut.no/tur/2.17611/ og synes den så veldig fin ut med tanke på lengde og terreng.
      Noen som har erfaringer med dette området? Noe vi bør være obs på?
      Takk for all hjelp på forhånd
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.