All aktivitet

Dette er tiden for å drømme og planlegge sommerturene. En ting jeg har lyst til å ta opp igjen er fiske etter fjellørret. I mine yngre dager tok jeg ofte med en billig teleskopstang og en enkel sluk/spinnerboks. Fikk overraskende mye fisk med dette enkle utstyret. Jeg ser at hele «fjellfiske» utstyret mitt er klart for utskifting. Jeg har null planer om å investert i noe voldsomme greier. Helt basic utstyr. I samme runde som det tenker jeg at jeg kanskje skulle lese meg litt opp i vinter. Resten av familien er flinke med sjøfiske, garnfiske og fiske fra båt i ferskvann type oter etc, men jeg er egentlig den eneste som har drevet litt med stangfiske på fjellet så jeg er i stor grad selvlært på den biten. Så et kunnskapsløft kunne vært nyttig. Noen som har en god bok eller to å anbefale som omfatter fiske etter fjellørret. Både fiskekunnskap og utstyr. Snart jul så kanskje en bok eller to kunne funnet vei til ønskelista 😀 Tips mottas med takk

Hvis det er de Bjørn Dæhli satt ned til 105kr så synes jeg også at de er utrolig gode. Litt til langrenn, men brukes mest høst/vår til hundelufting. Også vinter når det ikke er for kaldt. Godt kjøp 👍

Jeg kjøpte langrennshansker på tilbud på XXL. Har ingen planer om å gå på langrenn, men savnet tynne, vann- og vindavvissende hansker på fjelltur sist sommer. Nå har jeg og gemalen hvert vårt par til neste tur.

Hillebergtelt har du bare på lån fra teltgudene til du selger dem videre 🤭

Glider i festesonen fordi jeg ikke så ofte bruker feller. Henger ofte bak en hund. Jeg har glidet skiene nå (utenom festesonen) og det var veldig stor forskjell iallfall

Eg følger med på sport akkurat så mykje at eg har fått med meg at proffane bytter ski 1-2 gonger i løpet av 5 mil, pga av glideren har mista funksjonen sin. Det seier meg at det har ingen funksjon å glide fjellskia mine 1 gong pr sesong. Men ved spesielle forhold, slik som det fjellræv opplevde i helga, vil nyglida fjellski ha ein fordel, men då må dei faktis vera nyglida. Kor grundig denne glidinga er, etter mi erfaring, ikkje så viktig. Det finnst flytande glider som fungerer til formålet. Sjølv har eg med meg ein klump vanleg glider, og gnir denne på som vanleg skismurning utanom i smurningsona, og klossar ut med vanleg kork. Dette har redda meg når det har vore føre som fjellræv beskriv. Dersom ein ikkje har med glider, kan blå eller grøn festevoks gjera same nytten, men ikkje vera så positivt for gliden. Rens av skia utanfor smurningsona, særleg bak smurningsona har også stor nytteverdi for å hindre framtidig klabbing. Men dette er greiast å gjera heime. Glider i fellelimet, er noko ein bør prøve å unngå.

Jeg tror jeg lander på at glider egentlig er unødvendig på fjellski. Plastsåler ”tørker“ egentlig ikke, og hinnen full glideprosess danner har veldig kortvarig effekt, selv på racingski. (Gliding har to egenskaper. 1. Fjerner mikrohår som reiser seg. Krever sikling og børsting. 2. Danner en kortvarig vannavstøtende hinne under skien.) Det som ser ut som ”tørr“ hvitaktig såle er stort sett mikrohår som reiser seg fra sålen. Hvis man bruker kun fibertex/bronsjebørste og kanskje nylon til slutt så mener jeg dette holder i lange baner for fjellski. Bruker man kortfell så er det uansett fellen som reduserer glid

Raskeste måten er å gnukke glideren rett på sålen, så varmer du det inn i skien med smørejernet etterpå. Da blir gliderlaget så tynt at du ikke trenger å tenke på å sikle eller fjerne overskytende. Du trenger heller ikke spenne skiene fast i noe. Smelter du inn glideren, så kan du kan også legge en bit fiberlene under smørejernet og "kjøre" over sålen, da trekker overskuddet inn i fiberlene papiret. Bruker også samme metode for å fjerne klister. Det er kun om jeg skal ha "kjempeglid" på langrennskiene at jeg sikler og børster. Metodene over er mer enn bra nok for meg 98% av gangene når jeg glider skiene mine.

Glider til fjellskiene gjør jeg stort sett 1 gang i året før sesong. Da varmer jeg inn først en "varm glider" og så en "kaldere glider" oppe på den igjen. Den siste er normalt slitt av før jeg trenger den varmere når det nærmer seg vår. I festesonen varmer jeg inn en grunnvoks etter at sålen er rubbet noe. Så smører jeg dagens festevoks på denne og gnir ut med kork (i 2 runder). Til de aller fleste turer renser jeg ikke av noe av dette, men legger på nytt lag av dagens voks. Om det skal benyttes kortfeller så brukes de enten utenpå dagens voks eller utenpå gammelt lag av dagens voks. Eneste unntak er når det brukes klister osv. Da renser jeg av før kortfeller evt benyttes for å slippe masse klin på kortfellene. Har hatt de samme syntetiske fellene i mange år uten å ha gjort annet med dem enn å lime dem sammen lim mot lim når de ikke er i bruk. (Eneste gliding jeg noen gang gjør i festesonen er evt å spraye eller gni inn feller med noe glider beregnet for dette. Da trekker de trolig litt mindre vann også... (Så etterpå at jeg har svart i samme tråd for noen år siden og seg at bruk og metode har endret seg veldig lite siden forrige svar...)

Takk for det, og beklager sent svar. Jeg tok ikke med bideten så har ikke fått testet den enda. Tanken er at man kan vinkle den skrått ovenfra for å gjøre det hygienisk selv med samme flaske. Det ligger noen videoer på dette på YouTube.

Ja, den som bare heter Atom nå, er den som tidligere het Atom LT, hvis jeg har skjønt det riktig. Den du har tilsvarer det som i dag heter Atom SV (basert på fyllmasse - 120 g/m²). Det er tre "nivåer" på Atom og Xenair: Arcteryx Atom SL og Xenair Flex: 40 g/m² Arcteryx Atom og Xenair Light: 60 g/m² Arcteryx Atom SV og Xenair: 120 g/m² og 133 g/m² Jeg var i Bodø i går og fikk sett og prøvd både Arcteryx Atom og Xenair Light. De kjentes veldig like ut, og tror ikke det er store forskjeller mellom de. Synes RAB passet bedre, og likte at den var litt lengre i passformen. Men ingen hadde den vanlige Xenair-jakka, så har enda til gode å sammenlikne den med light 😅 Men ser at den er enda tykkere enn Atom SV.

Solgt!

Min atom hadde 120g/m2. Men du sikter kanskje til atom lt med fleece i sidene? I så fall har du nok kjøpt riktig modell fra rab

Hvorfor skal du glide festesonen? Der er det vel enten grovrubb, smøring eller som du sier, en fell? Hvis man glider og etterbehandler med sikling og børste så påvirker ikke dette fellens festeegenskaper til sålen. Ligger det masse gammelt grums i festesonen og du setter på kortfell, så kan det bli noen lommer hvor våt snø blir til vann. Dette kan etterhvert påvirke fellens festeegenskaper til sålen. Det samme skjer dersom gammel smøring og grannbar setter seg i fellelimet. - Colltex selger forresten fellelim på tube.

Austkysten på hausten kan eg sjå føre meg er noko meir rufsete kanskje ja. Ja Nnasenruta er nok noko dyrare. Og så går ein den helst om hausten. I tillegg til at rutene er ulike (Nansenruta kortare, men noko meir teknisk og meir logistikk), er det også nokre forskjellar på hausttur og vårtur. Eg tenkjer at båe ruter er flotte opplevingar, og kunne godt tenke meg å gå "melkeruta" om våren ein gong.

Tusen takk for svar, da blir det en mail til selveste Ebbesen Jeg så noen skrekkinngytende bilder fra brefallet på østkysten, men det var riktig nok fra briter som krysset i August, med tilhørende bortsmelta snøbroer. Nansen ruta er kanskje en større opplevelse, med tilhørende historisk sus over seg, men litt dyrere logistikk?

På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).

Hei! Lurer litt på å krysse vest-øst våren 2027, gitt at det mirakuløst skulle ordne seg med tillatelser. I den forbindelse lurer jeg på hvordan folk stort sett har navigert ? I utgangspunktet tenker jeg melkeruta Kangerlussuaq - Isortoq. Lages det noen form for ”bresprekk-kart“ med tilgjengelige waypoints hvert år, eller stikker hvert turfølge ut sin egen rute fortløpende mens man krysser brefallet i vest/øst? Finnes det ferdige gpx sporfiler for hele ruta tilgjengelig? Eller lager hvert turfølge eventuelt også her sitt eget spor med pitstop innom DYE-2

Jeg ville siktet meg inn på alle "gule flekker" jeg kunne, med andre ord over Leassucearru. De 50 ekstra høydemetrene er ingenting i forhold til den store fordelen det gir å gå i lett terreng. Ikke let etter kampen til Monsen oppe ved Gallojavrrit da, for den ligger litt nedstrøms, der Gallojohkene renner sammen Tidsestimat tør jeg ikke begi meg ut på. Ikke kan jeg noe om packraft, og de individuelle forskjellene på dagsmarsjer og hastighet kan være store. Men, jeg garanterer villmarkseventyr! Du kommer mest sannsynlig ikke til å se en kjeft i området her.

Første gang jeg var på rassletinden (en av mine førsta ski-topp-turer) så var jeg en av få som kjørde med randonée-utstyr. Noen hade telemarkski og plasstøvler. Alle andre var på fjellski med fjellskisko. Alle kom seg ned, æven om det ikke var så elegant alle ganger. Folk har gått på toppturer i decenier, på fjellski. Det går det og. En klar førdel om du kan gjøre telemarksvinger... De topptur-ski jeg har er vansklig å kjøre med i løyper. Skall du kjøpe typ randonée-ski så låt ikke noen lure på dig noen super-lette ski. Disse er som regel vansklige å kjøre i løyper og ibland krevende rent gjenerellt. Men som sagt, det går fint at gå tuppturer på fjellski. Og det finns folk som kjører skjorta av de flesta, på fjellski, uansett hva de andre har før utstyr.

Jeg har prøvd å fjerna dysa og gjøre reint. Ikke bare dysa, har demontert det som går, gjort reint, flushet med bensin. Ingen forskjell.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Takk for svar. Akkurat slike tilbakemeldinger jeg ønsker. Planen er start i Kalmankaltio ja. Kan dette være en fin rute til Bosmiidjavrrit? (Eller for tungt oppover fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit?) Har egentlig ikke mål om å padle Bavvtajohka. Målet mitt er et villmarkseventyr og fiske. Så skal jeg finne "campen til Lars Monsen" ved Gallojavrrit. Hvor lang tid tenker du en slik tur tar?

Kun "lokalkjent" på første del. Start i Kalmankaltio, da har du ATV-spor og klopp-sti helt frem til toppen Jorpaavarra som gir en strålende utsikt over Gallojavrrit. Gallojohka er liten i starten, men med packraft skal det være paddelbart ganske raskt. Heavvojohka er veldig pen etter gorsaen, med flotte morenerygger på vestsiden hele veien til den møter Bosmiidjohka. Hvis jeg var deg, og målet var å padle Bavvtajohka ville jeg nok gått over til Bosmiidjavrrit. Det er blyyyytunge myrer i dette området, og har det regnet ville jeg minimalisert myrgåing og maksimalisert padlingen.

Det har vel generelt vert mye trøbbel med alle de svenske aktørene opp mot reklame og ikke minst reklamasjoner? De har lite respekt for norske regler.