All aktivitet

Åtta veckor är gott om tid för en tur från Ifjord till Alta via Anarjohka. Det blir mycket fiske och kos :-). Mitt tips är därför att även inkludera Varangerhalvøya nasjonalpark i turen. Nasjonalparken är ganska speciell och väl värd ett besök. Starta någonstans utefter östkusten, till exempel i Komagvær, Kiberg eller Vardø, och gå genom parken ner till Tana bru. Från Tana bru finns buss till Ifjord om fortsättning på turen önskas därifrån. (Parentetiskt kan jag nämna att jag har gått från Varangerhalvøyas östsida till Lyngenfjorden men då inte via Karasjok och Anarjohka nasjonalpark utan via Skoganvarre och Kautokeino. Den turen tog lite drygt fyra veckor.)

Bare sånn at du er OBS, (for noen av oss?) så ser videoen slik ut:

Tekniske spesifikasjoner Arata ASP-14 super ultralett liggeunderlag Størrelse: 51 × 182 × 1,7 cm Pakket størrelse: 51 × 13 × 9,5 cm Vekt: 110 g Materiale: Polyetylen R-verdi: 1,4 Kostet 6939 YEN, Dvs 430kr pluss frakt/toll? Blir artig å teste ut.

Har du prøvd en annen bensintype, eventuelt annen batch av samme bensin? Bare for å kunne avskrive det som en mulighet også.

20260203_150825.mp4 Nå har jeg gnikket og pusset, byttet dyse, dratt wiren i ledningen fram og tilbake mange ganger, pusset wiren, flushet drivstoffslangen uten wire inni, samt tømt gloseboka for banneord. Jeg har testet med både lite trykk og mye trykk i flaska. Resultatet blir det samme: Noen sekunder med fin blå flamme, før den går over og blir gulere. Jeg bruket 4 t alkalytbensin og UG-dyse. Noen forslag til hva som bør være neste steg?

Jeg har ofte med opptil flere våpen på MC når jeg f.eks skal på skytestevner.

Jeg har tenkt meg på en 3 dagers tur med fjellski, pulk og telt 13-15. februar - gjerne over tregrensa dersom være tillater det. Jeg bor i Trondheim, men i Trondheim, Trollheimen, Sylan-området har vi ikke hatt snø siden nyttårshelga, og langvarig -15-20C kombinert med en storm i midten av januar har gjort at det enten stort sett er avblåst, veldig skavlete eller betong-føre. Jeg kan evt. kjøre opp til 4-5 timer, og da er Rondane, Skeikampen, og kanskje Langsua innen rekkevidde. Rondane (og Dovre) har vel ofte rykte på seg for å være avblåst/steinete, men er det noen som kjenner til forholdene f.eks fra Høvringen/Smuksjøseter evt. Mysuseter/Rondvassbu-området? De har vel ikke kvistet noen løyper enda (eller har de kanskje sluttet med dette pga. villrein?), men det er vel et relativt lettnavigert og flatt område.

Åsnes feller oppbevarer jeg alltid lim mot lim, det har kanskje oppstått limsmitte, men aldri i den grad som vist her. Jeg limer alltid fell-mot-fell, dvs to feller mot hverandre, fordi: -Da er alltid fellene kun ett kolli, hjemme og i sekken om jeg har med flere fellertyper. -Når jeg skal ha de fra hverandre, bruker jeg fellefestene som "håndtak" til å dra i. Da er de lettere å få fra hverandre. -Jeg får ikke brett på midten. Når jeg tørker de, tørker jeg de enkeltvis, og alltid i kun romtemperatur, da tørker de mer enn fort nok. Bruker aldri ekstra varme for tørk, fordi dette myker opp limet, det er heller ikke nødvendigvis gunstig når de skal limes sammen når de er tørre. Når de lagres gjøres dette på et sted som ikke kommer over normal romtemperatur. Da unngår jeg at limet "smelter sammen" om det blir for varmt (og kanskje limsmitte). Ideelt sett bør de lagres i fryseren.

Det er ikke vanlig at vinteren, med kulde og vind, varer en måned. Januar var usedvanlig tørr – og kald, og februar fortsetter med mye samme vær. Det kom riktignok noen fjoner på søndag. Det ble så vidt hvitt der snøen blåste sammen. Vinden vil ikke gi seg. Når det i tillegg er kuldegrader, frister det ikke med tur på stranden. Det blir fort en kald fornøyelse. Broderen bruker Njåskogen som turområde. For egen del har det blitt noen runder rundt Gruda. Den turen er for kort til å bli med i loggen, og selv om det tar godt over en time, og det er en bra bakke på rundturen, så blir det liksom ikke «tur», men trening. Det hadde passet å få vanlig vintervær, mellom 5 og 10 grader og regn. Selv på turen rundt Gruda er det noen skikkelige si-svuller som jeg må rundt. På siste turen fra Gramstad vær det mye is nedover mot «Skaret». Det gikk egentlig greit å komme fram, men det hadde passet med mindre is. Jeg gikk og tenkte på en tur ut fra Sælandsskogen. Det burde være mulig å ta fra Skaret og opp til Bjødnali. Det er jo grus elle asfalt på hele strekningen. Det er i hvert fall ikke is. Det ville muligens også være mulig å utvide turen ved å ta rundt Engjavatnet. Selv med en runde rundt Engjavatnet ville det antakelig ikke bli mer enn 8-9 kilometer. I tillegg kunne det jo være vanskelig å komme over Skogsånå på grunn av is. Det fristet likevel med en tur, spesielt siden vinden gjorde det kaldt å gå på stranden. Jeg pakket sekken, og tok på mer klær enn vanlig. Vindtett ytterst, både hodeplagg og hansker. Ekstra mellomplagg under Reconjakken. I sekken tok jeg med både te på termos og varm saft i isolert pose. Jeg tok mot Sæland, men var ikke sikker på om jeg ville starte fra den vanlige plassen eller fra Skaret. Jeg kjørte rett forbi Skaret og videre mot Sælandsskogen uten å tenke meg om. Det ble den vanlige plassen denne gang også. Det var andre biler enn min på parkeringsplassen. Utenom vinden var det jo ganske bra vær med sol inne i mellom, og Sælandsskogen er grei i vind. Jeg tok en liten tur oppover mot Stølssletta, men der var det store is-svuller i stien. Det ble til at jeg tok mot Sjelset og bakken opp til Jærbuskaret. Det blåste skikkelig på toppen. Antakelig opp mot 14 m/sek, og med noen få kuldegrader ble det kaldt, men det ville jo bli bedre etter hvert. På toppen bestemte jeg meg for å ta direkte mot Skogen. Det ville i så fall bli en vanlig tur, men i motsatt retning. Nedover mot Engjamyrene, var det masse is. Det var likevel greit å gå rundt. Skogsånå laget heller ikke spesielle problemer. Det stakk opp steiner i bekken og jeg kunne greit komme over, selv om det ble en litt annen plass enn vanlig. Ved Skogen var dyra på plass i vinterkulden – uten å ha noen plass å trekke inn. Det virket kaldt. Jeg var i hvert fall glad for å ha på godt med klær. Som planlagt tok jeg turen bort til Bjødnali og fikk bildet av treet til broderen. Jeg hadde hele tiden tenkt å gå veien tilbake til Sjelset og bilen. På vei ned fra garden, tok jeg en liten avstikker for å se om det var mye is ved den lille brua rett før Bjødnali. Det var ikke is i det hele tatt. Jeg viste det hadde gått folk oppover Urdådalen, og la raskt om planene og tok stien nedover Urdådalen og mot Taksdalsvatnet. Det var bare en plass jeg måtte ut av «veien» for å komme rundt en issvull. Midt på den issvullen sto det ei jente som var på vei oppover. Jeg møtte også andre på tur denne dagen også. Det kom et par i mot, og nede på parkeringsplassen snakket jeg med en kar som også ville opp Urdådalen til Bjødnali. Med noen ekstra avstikkere, ble turen på omtrent 10 kilometer, og med noen små stopp og litt frem og tilbake, tok det meg nesten tre timer. Det var en kald og vindfull tur. Det var likevel kjekt å være på tur uten sand.

Hei, er denne solgt?

Akkurat det same skjedde mine syntet-feller frå Åsnes. Men dette er meir enn 10 år sidan no. Den fellen som knapt har lim på seg, sitt sjølvsagt ikkje dårleg på skia. Eg var ikkje klar over at finnest andre måtar å oppbevare fellene, enn lim mot lim.

Lakenpose og quilt er en perfekt kombinasjon. Dersom quilten er kjøpt for å spare vekt kontra sovepose vil nok noen argumentere med at lakenposen da opphever denne fordelen, men jeg mener det bare er fordeler ved å kjøre en slik kombinasjon: da har man lakenposen klar for DNT-hytter der sovepose ikke er tillatt ved bruk av quilt på liggeunderlag eller i hengekøye får man et lite beskyttende lag mellom seg selv om underlaget, og quilten fungerer som en god temperaturregulator over/rundt kroppen lakenposen er langt mer vaskbar enn en sovepose/quilt, og quilten holder seg da mye lengre når svetten o.l. setter seg i lakenposen og ikke i quilten. Mange quilter kommer med strikker som kan tres rundt liggeunderlaget, slik at det blir mindre kulderas for de som måtte være redd for det. Selv har jeg quilt fra Hammockgear og Cumulus. Hammockgear er vel den jeg bruker mest, den er definert til -1C (30F) og jeg bruker det for tre sesonger i Norge uten betenkeligheter.

Jeg antar at det er samme harde fleks som har vært noen år nå, men ser noen videoer som kanskje viser at den er litt mykere enn de jeg har. Mine er harde og blir knapt deformert når de belastes. Fri Flyt sin sammenligning er antagelig fra da de først prøvde Xplore i 2021. Da var den harde fleksen hvit og bare litt hardere enn standard fleks (for abonnenter): https://www.friflyt.no/telemarkski/test-av-rottefella-xplore Bilder som forhåpentligvis alle kan se: Fri Flyt Xplore 1 Fri Flyt Xplore 2 Gratulerer og lykke til med nye sko. Jeg håper du kommer tilbake med inntrykk etter hvert. Jeg syns Free 2.0 virker mest egnet til litt bredere ski med en del innsving, men når en del bruker Scarpa T4 på Ingstad så virker Free som et godt valg. Jeg har fortsatt lyst på de, men har versjon 1.0 og Falketind 62X er de bredeste skiene jeg har med Xplore. Vi får se om det blir et par på kona i første omgang.

Mye rare "temperaturer" der ute ja. Fra EE sin hjemmeside: "We rate our quilts warmth between the Comfort and Lower Limit Ratings, and recommend most people to use a quilt 10 degrees warmer than the lowest expected temperatures." Liner er lurt ja. Jeg har en lakenpose i silke jeg bruker som liner og som lakenpose på DNT-hytter. @LivJ Hvis du er i det modige hjørnet finnes det mange enkle oppskrifter på nett for å sy tilsvarende quilt og spare en god slump penger. Materialer får man fra extremtextil.de. google "myog apex quilt" og lignende. https://www.joshbukoski.com/synthetic-quilt.html

Zenbivy sine systemer synes jeg er veldig gode. De har et "Laken" som sitter på liggeunderlaget og quiltet hekter seg fast i det. Det blir mindre kulderas av det. Med vanlig quilt blir det fortere kuldegliper i min erfaring. Bruker Sea To Summit sitt silketrekk i tillegg. Har også Warbonnet Diamondback til vinterbruk. Er veldig fornøyd med det. Du sier "vegansk" men er det egentlig at du ikke ønsker å bruke dun? Selv etisk sertifisert dun eller er det noen andre kriterier inni der. Prøver ikke å ta deg, prøver å forstå kriteriene dine for å eventuelt foreslå andre produsenter (som cumulus, outdoorline etc)

Det er lisensårsaker bak dette. De som eier den tekniske løsningen skal ha 250 dollars for å muliggjøre en testmigrering. Teknisk migrasjonsansvarlig vil heller ofre tiden sin og vi tar høyde for litt lenger nedetid enn å forke ut de 250 dollarene. Foreningen Fjellforum er nystiftet og har ikke akkurat flust i penger. Tanken er at de pengene som kommer inn skal dekke kostnadene til teknisk drift og sikre at funksjonen, informasjonen og opparbeidete kunnskapen som finnes i forumet lever videre. Vi porter uten særlige endringer. Det kommer noen endringer senere ned langs veien i en fremtidig oppdatering fra v4 til v5, men for nå tenker vi at veien vi har valgt vil ta oss i mål på ny host. Takk for at du bryr deg!

Bobleplast har jeg i hvert fall nok av etter pulk-polstring-prosjektet, så det var en god idé. Å ta av trinser på staver og korte ned stavene tenker jeg også er åpenbare grep for å beskytte de bedre. Pent syarbeid! Noe sånt som en litt mer "permanent" løsning virker bra. En idé for å støtsikre den bedre kunne vært å sydd inn en stor, mer eller mindre heldekkende lomme i bunn som du kan legge et billig liggeunderlag ala Bamse e.l. i!

Også greit å huske på at i Norge oppgis som regel "limit"-temperaturen for soveposer, mens i USA er det som regel "extrem" som er oppgitt. Det vil si at norsk utstyr oppgir hva som er behagelig å bruke i aktuell temperatur med ullpysj, mens amerikanske oppgir hva du kan overleve i med alle klærne dine på. Enkelte produsenter "over there" og i Kina oppgir også veldig fantasifulle temperaturer uten hold i virkeligheten. Jeg kjenner ikke til de konkrete produktene som OP viser til, så dette er bare ment som en generell huskeregel. Liner er lurt. Anbefaler silke eller ull, bomull er klamt og stinker fort.

Rådet om å ta med liner er lurt, blir det skikkelig varmt i Spania/sørover i Europa, så kan liner benyttes i stedet for quilt.

"For varm" er egentlig ikke en veldig aktuell problemstilling på tur. Du kan alltid kle av deg, også på natta. Bruk soveutstyr som er litt varmere enn det du tror du trenger på den kaldeste natta det er sannsynlig å få.

Takk for tipset. Sydde eget trekk til pulken, i vanntett Cordura stoff, er så og si en kopi av det originale trekket til Acapulka. Der beskytter ikke noe utstrakt mot slag og støt, så tenker noen lengder av de isolasjonsrørene kunne vært lurt å sydd inn i lommer på innsiden av trekket. Har allerede planlagt noen oppgraderinger, da jeg opplevd ved sist bruk at det kom inn en del vann via glidelåsen da pulken sto stroppet på takstativet på bilen, så planen var å utbedre dette ved å sy en leppe over glidelåsen. I tillegg skal plastspennene byttes ut med metallspenner, da den ene knakk... Nå ble trekket primært brukt til å dra med pulken 'heim te nord', (Oslo - Bodø), men da jeg kom over en billig Acapulka 135 på finn, så ble det kjøp slik at jeg har både en her hjemme i sør og en hos foreldrene mine i nord. Men planlegger sånn smått en tur enda litt lengre nord, og da trengs jo trekket igjen.

Noen som veit hvor man kan få kjøpt de nye forbedrede hard-flex klossene?

Jeg kan ikke kommentere de spesielle reglene til Norwegian, men jeg flyr hvert år med ski til Norge. Etter å ha opplevd et uopprettelig bindingsbrudd for noen år siden (på tur, ikke på grunn av flyselskapet) tar jeg nå med meg to par ski i én skibag og legger igjen bagen og ett par ski i Oslo som back-up. Til tuppene og endene av hvert skipar lager jeg en tykk lomme med bobleplast, og jeg pakker også inn bindingsområdet med et tykt lag bobleplast. Emballasjen legges i skibagen på depotet mitt og kan brukes om igjen på flyturen hjem. Hvis du ikke har et sted å legge igjen emballasjen når du ankommer destinasjonen (jeg antar at du ikke vil ha den med deg i pulken!), kan det være lurt å avklare på forhånd hvor du kan kjøpe bobleplast osv. på destinasjonen før flyturen hjem.

Lurt det med enkel tape over de områdene. Det jeg har prøvd å sikre mest mot er hull og sprekk i skroget om den mistes/kastes i bakken e.l. Jeg sikret meg med en ekstra koffert-kolli om pulken blir for overfylt. Det blir jo litt klær, sko, sele/sekk i tillegg til pulken og skiene. At innpakkingen må bli med hjem igjen er egentlig bare en fordel for meg som har muligheten til det og ikke skal "rett ut" på skitur fra flyplassen. Da måtte jeg nok ha tenkt litt lurere på pakkingen. Litt OT, men også litt relatert: Jeg ser at Norwegian spesifikt sier at i skibag skal det kun være ski og staver. Hvor strenge er de på dette? Jeg kunne fint tenkt meg å legge litt klær i skibagen for ekstra beskyttelse der og...

Ja, selvfølgelig! På 80- og 90-tallet var det vanlig å brette fellene lim-mot-lim. Jeg husker flere ganger da jeg tok ut fellene for første gang siden forrige sesong og måtte legge dem bak nakken og dra som en gal for å separere dem. Resultatet var ofte en "omfordeling" av limet, akkurat som du har beskrevet. Jeg tror det var en gang på 90-tallet at de introduserte nylonnettet, noe som gjorde ting mye enklere. Du legger nettet over halve fellens lengde og bretter deretter den andre halvdelen av fellen tilbake på nettet. Hvis du har mistet nettet som fulgte med fellene ved kjøp, kan du kjøpe erstatningsnett og bare klippe til størrelse, for eksempel: https://www.baechli-bergsport.ch/de/ausrustung/schneesport/felle/fellpflege-zubehor/colltex-107445-protective-netting Når det gjelder foldene i fellen som stikker opp fra sålen på skien, må du bare gjøre ditt beste for å prøve å strekke disse ut og glatte dem ned med håndballen. Med kortfeller, hvis du dekker hele lengden på fellene med netting, kan du bare rulle dem opp – så ingen folder. På et tidspunkt må du fornye limet på fellene dine, men dette burde ikke være nødvendig i ditt tilfelle, ettersom du oppgir at de bare har blitt brukt tre ganger.