Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?!

Elgen

  • Liker 2
  • Takk 2
Skrevet

Siterer fra Even Ruud, "Lydlandskap - om bruk og misbruk av musikk" (Fagbokforlaget 2005, s63):

Sitat

Stillheten er et rom som stadig blir mindre.  [...] med all bakgrunnsmusikken, all musikk i det offentlige felles rommet, ødelegges vilkårene for stillheten. Kanskje stillheten er så viktig at den tilhører kjernen ved vår menneskelighet, både individuelt og kollektivt.  Når stillheten forsvinner mister vi samtidig evnen til å lytte, til å la det uforutsette tre fram. Når vi har fjernet den naturlige etterklangen i rommet og erstattet den med preprogrammerte lydspor, forsvinner samtidig ettertanken. I det moderne støysamfunnet blir det bare en ny stillhet tilbake, nemlig den tausheten som brer seg under det støyende regimet som moderne teknologi har påført oss. Stillhet handler grunnleggende sett om respekt, respekten for andre mennesker, dyr og natur. [...]

 

Skrevet

Min sønn kan finne på å ta med høytaler på fjellet. Han og vennene er 17. Jeg tenker at det må være greit så lenge han er ute. Jeg er glad i stillhet og ro og har null forståelsenfor dette valget. Men, det er et stort menn og jeg bør i min kommunikasjon med ungdom jeg ikke forstår kanskje bare la det gå. Kan ikke tenke meg at han hører på meg uansett. Hva er turglede? For meg er det fred, ro og avkobling. For mine foreldre var det matauk. For han er det kanskje musikk? Hvem vet? Sist han og kompisene gikk over fjellet var de borte i 8 timer. Fortsetter han med slike turer skal telt, sekk og alt annet stå klart. Jeg har også ekstra utstyr klart om han vil ha med en kompis eller to. Turutstyr er dyrt og det er ikke alle ungdommer som har slikt. 

Tema var stillhet og nå har jeg kanskje dratt det litt ut på viddene. Er guttene ute på tur er det stillhet i heimen og da trenger kanskje ikke jeg dra på tur?

Tore

Skrevet

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket,  svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje  ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser.

 

 

skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.