Gjennom Jotunheimen og ned Utladalen

[+Bjellesau]

Da den yngste datteren min på 16 fortalte at hun hadde lyst å gå på fjelltur sammen en gang i løpet av sommeren, var jeg ikke særlig vanskelig å overtale. På forhånd hadde vi ryddet plass til turen 10-13 august. Når man avtaler tid langt i forveien, er det alltid spennende å følge med på værmeldingen hvordan været skal bli. Jeg tror norgesrekorden i å sjekke yr ble slått med god margin dagene før avreise.

Minstejenta ønsket seg Utladalen, så vi planla en rute som startet fra Gjendebu og videre vestover Jotunheimen, forbi Skogadalsbøen og Vettisfossen og ned til Øvre Årdal.

I mens vi venter på båten over Gjendevannet sjekker jeg yr en siste
gang; lørdagen blir det regn og frisk bris, søndagen småregn og kuling
med 2 grader i høyfjellet. Heldigvis skal været snu på mandagen med sol,
mindre vind og høyere temperaturer. Det er solgløtt på Gjendesheim, men
ser mørkt og truende ut innover fjellet.

Båten ankommer Gjendebu klokka 16:15, og vi starter turen oppover med ullgenser og skallbekledning. Det regner og vi kjenner vinden tar godt tak i det vi kommer høyere. Skydekket har lagt seg grått og tungt over alle toppene.

Etter tre og en halv time har vi gjort unna 400 høydemeter og 8 km på kartet. Vi finner raskt en grei plass til teltet.

Det gjør godt å komme seg ned i en lun sovepose og rigge seg til med litt varm mat.

Neste dag våkner vi til regn mot teltduken. Og vind. Heldigvis regner
det mindre enn dagen før, men vi har en iskald og frisk vestavind mot oss hele dagen. Det er første gang jeg har gått med tykk strikkegenser, full skallbekledning, lue, hals og hansker en hel dag i fjellet uten å bli svett.

Oppe ved Snøholsvatnet blåser det stikker og strå, og det er steinur langs hele vannet. Det går sakte fremover og jeg håper det ikke er slikt terreng gjennom Mjølkedalen også. Men selv om det er vanskelig å gå i, så er omgivelsene dramatiske og flotte.

Jeg synes ofte at fotografiene kan bli vel så spennende i ruskevær.

Pausene er korte, og lunsjpausen,
som jeg til vanlig bruker en times tid på, blir unnagjort på 20 minutter. Begge er glade for å komme seg i gang igjen og få varmen tilbake. Heldigvis er minstejenta en uvanlig optimistisk og trivelig
turkamerat, så humøret er bra og skravla går.

Landskapet i mjølkedalen er heldigvis mer lettgått og klokka halv seks finner vi en utrolig stilig leirplass nedenfor Mjølkedalspiggan.

Neste dag våkner vi akkurat i tide til å få med oss et trolsk spill mellom sol og morgentåke.

De kjemper og måler krefter en liten stund.

Og så blir det plutselig full sommer i fjellet.

Det er utrolig deilig å åpne teltdørene og nyte frokosten slik. Etter at vi bryter leir kommer vi raskt ned til bjørkeskogen i skogadalen og videre forbi Skogadalsbøen.

Jeg hadde sett for meg den siste delen av denne etappen, mot Fleskedalen, som enkel og grei men her var det noen hundre høydemeter jeg ikke hadde fått med meg. Og stien er elending med mye vått, glatt berg. Da kommer det et godt forslag fra datteren min; vi skal høre på «Friminutt» med Herman og Mikkel, som hun har lastet ned. Det blir en herlig miks med nasjonalromantisk utsikt over til Hurrungane i mens vi hører på Herman og Mikkel som rapper «Finger i rompa, finger i rompa»....

Den siste leirplassen blir i innløpet til Fleskedalen. Begge er slitne, og den eneste gode teltplassen er på en liten øy i elva. Der slår vi oss til.

Begge sover uvanlig godt denne natten.

Morgenen etter er det sjarmøretappen som skal gjøres unna. Det blir også mye nedoverbakke med nesten 1000 høydemeter. Det går lett ned til Vettismorki og den flotte Vettisfossen.

Videre nedover til Vetti Gard er det tungt og bratt. De siste svingene tar liksom aldri slutt og jeg må innrømme at knær og tær er temmelig kjørt når vi kommer ned på grusveien.

Det er frodig og flott nedover Utladalen.

Men turen er på en måte over i det vi kommer til asfalt.

De siste 8 kilometerne kriger vi oss raskt nedover bilveien, og vel nede i Øvre Årdal legger vi føttene til avkjøling nedi elva. Det er som å bli født på nytt etter et fotbad, rene sokker og så kunne smyge potene våre ned i Crocs. Anbefales!

Endret 28. august 2024 av Bjellesau

[+sneakyowl]

Skikkelig crispe og fine bilder! At ikke flere Hilleberg-eiere ikke velger "sand" fargen er for meg et mysterium

Takk for rapport!

[+Bjellesau]

sneakyowl skrev (18 timer siden):

Skikkelig crispe og fine bilder! At ikke flere Hilleberg-eiere ikke velger "sand" fargen er for meg et mysterium

Takk for rapport!

Jeg har Allak, Unna og enan - alle i hver sin farge. Jeg er ikke i tvil om hvilken farge jeg foretrekker; Sand er kongen på haugen etterfulgt av grønn og deretter rød.

[+ost]

Takk for flott turrapport! 

Hvordan løste du transport til/fra? Bil et sted eller buss og buss? 

[+Bjellesau]

ost skrev (4 timer siden):

Takk for flott turrapport! 

Hvordan løste du transport til/fra? Bil et sted eller buss og buss? 

Buss fra Oslo til Gjendesheim 

Gjendebåten

Buss fra Øvre Årdal til Oslo

[Martin HJ]

Flott rapport og herlige bilder, Jotunheimen er alltid helt konge. Hadde planer om en lignende tur selv i år, men var bare møkkavær de gangene det passet så måtte ty til andre turer. Men kommer flere år 😊