Dette bildet dukket opp på min insta. Sjeldent flott og bilde gir mange fine siktlinjer for å finne ut hvor det er. Men hele område mellom Sundvollen - Nes er delt med en bratt vegg med steinras opp mot Nordmarka/Kroksund. 

Dette er for meg et helt ukjent utsiktspunkt og som ser ut til å overgå Kongens Utsikt som er distriktets i særklasse mest besøkte utkikkspunkt. Et lite aber - det ligger på et av de utilgjengelig stedene i hele marka. Kjenner ingen som har vært her. Gå på hard skare er letteste veien ut. Område er kupert, og ligger ca 450 meter over fjorden.

Det er i prinsippet 4 mulige veier til dette punket. 

1 - Opp Nesseterdalen. Lite brukt sti, braskete og bratt. 

2 - Hommedal og opp. Brøytet og låst med bom. 

3 - Kleivstua og inn til Sørsetera/Jørgenhytta. Brøytet og låst med bom.

4 - Manaskaret  - bra sti, litt lengere å gå, og her ligger snøen lenger. 

Etter å ha tekstet litt med de som hadde vært der, valgte jeg å starte fra E16 Nestunnelens nordlig utløp og gå opp Nesseterdalen. Samme utgangspunkt som  Tips for å se 3 milorgceller på en og samme tur - Krokskogen som jeg gikk i høst. 

Helt bart, men på toppen blir det fortsatt kjørt skiløyper på veier, men ikke i terrenget. Var godt forberedt på dette, med brodder og truger. Sekk med mat og drikke. 

Her er våren kommet godt i gang.

Stien er bratt, og smal her. 

Vi ser Finnemarka på motsatt side, og campingplassen rett ned.

Stor mengder blåveis.

Siden det er bart nederst, snø på toppen, blir det is et sted i mellom. Hadde med gode brodder. Et lite parti har også noen få oransje merker.  

Innomellom isen får sola tak, og mere blåveis. 

Det har ikke vært gjort noe med stien på mange år, mye trefall. 

Er litt vestlandsk over dette område, bratt, utilgjengelig. 

På motsatt side ligger Millorghytta Baklia - tråd om turen ditt. Ser du bra, kan du se taket på hytta.

Underkrigen var hytta dekket av granbar. 

Den syns ikke veldig bra, selv for meg som vet hvor den ligger.

Møtte snøen, som var passe råtten.

Gikk i gjennom....

Hadde med truger, men 5 meter råtten snø, så 5 meter med barmark er en dårlig kombo i oppoverbakke. Etter noen hundre meter  - fikk jeg ikke en god følelse.

Slet også med navigeringa. Problemer med å se hvor stien går, slik som her. 

Enda mere trefall, her står jeg midt i stien.

Brukte Topokart appen, men selve krokskogen har ikke så gode kart. Her var jeg på oversiden av det som tydeligvis er scannet.

Ble mye hit og dit. Endte opp med å ha brukt ca 3 timer på 3 km. Så jeg måtte gi meg, før jeg kom meg på en vei, slik at trugene kunne vært brukt.

Så første forsøket gikk dårlig, var for seint ute. Hadde jeg startet tidlig på dagen, og fått hard skare hadde det muligens gått. Men jeg er bare noen få dager for seint ute. Noe disse minte meg  på våren rett ved bilen. 

Forsettelse følger.

Endret 20. april 20197 år av Memento mori
Hadde glemt et bilde

Da ble det en liten ekspedisjon til Nordmarkas flotteste og mest ukjente utsiktspunkt.

Første etappe var sykkel fra Kleivstua til Sørsetera - 3.5 km.

Liten rast, hvor vi slo av en prat med han som kjørte løypemaskina, det var sesongens siste tur. På med brodder for etappe 2.

Vi gikk det som var igjen av skiløypa til Finneflak. - 1.5 km.

Her måtte brodder av, og truger på.

Bare sol og veldig varmt - tipper 16 grader.

Dit vi skal er det ikke noe merking. Men vi fulgte scooterløypa mot Sollihøgda noen hundre meter. 

Ikke en sky på himmelen.

Truger på for å gå i snøen, var varmt i natt, så ingen skare. 

Det er et rufsete område. 

Snø og barmark om hverandre enkelte steder.

Mye kanter og dalsider som ikke går an å gå, og det er vel grunn til at her var milorghyttene ble plassert. 

Trollskog.

Her er punktet vi kom ut på, bommet med ca 15 meter! Hadde siktet på bildet fra insta og sett på kartet.

Har aldri sett Tyrifjorden og Ringerike fra en slik vinkel.

Det er ufattelig bratt her.

Sjekk de høydekurvene!

Rasteplassen på E16 rett under oss, og Utøya.

Her ser vi Høgkastet. 

Det går en spiss del ut.

Holdt behørig avstand til kanten. 

Litt skygge, burde nok ha vært der seinere på dagen.

Her ligger jeg på magen og ser rett ned i ura. De har visstnok tatt basehopp her.

Toppen av Tømmeråsen. God utsikt også her.

Passerte Hundstadhytta, valgte å finne nærmeste skogsbilvei, siden snøen var råtten.

Vondt å gå på truger når det veksler mellom barmark og råtten snø.

Det smelter mye, her er spora våre som er 3-4 timer gamle.

Helt til bunns, selv med truger i solhellinga ved Finneflak.

Heldigvis bare noen meter, før vi kom på maskinløypesålen.

Stedvis er sålen også borte, stedvis bare glatt is.

Steinsfjorden var også isfri for første dag i dag.

18 km totalt, og vi burde nok vært ei uke tidlige på denne ruta. Mye opp og ned også, selv om vi prøvde å unngå det.

Dette er nok med i neste utgave av kjentmannsmerke tipper jeg. Skal også sjekke ut med historielokallaget om stedet har noe navn.