Gå til innhold
  • Bli medlem

Torfinnstindane + noen brespørsmål


Kaare_70

Anbefalte innlegg

Vi er et par kamerater som skal til Jotunheimen i midten av august. Opprinnelig skulle vi vært 3, men den brekyndige av oss har meldt forfall.

Vi hadde bl.a. tenkt å gå Falketind via pionérruta, men lurer nå på om vi må skrinlegge tanken pga. brepasseringen over Falkebreen og evt. returen ned via NØ Stølsnosbreen.

Er det noen som kjenner disse breene så pass godt at de kan si om vi bør holde oss unna når vi bare er 2 i taulaget og ingen av oss har breerfaring? Hvor er det f.eks. sprekkområder? Kan breene være snøfrie så sent som midten av august?

Videre har vi bl.a. lurt på å legge oss til rette for toppstøt fra Svartdalen. Hvordan er breen mellom Kvitskardtind og Mesmogtind på Svartdalssida med tanke på oss med manglende breerfaring? Mener jeg har lest turbeskrivelser på nettet hvor folk ikke en gang har benyttet tau på denne breen. Noen som har erfaring derfra?

Vi holder alle muligheter åpne for å prøve oss på Torfinnstraversen også, men jeg forstår aldri helt disse beskrivelsene av renner til venstre og høyre osv. Kunne noen som har vært på Østre, tegne inn beste rutevalg dit opp på et bilde av Torfinnstindane med "breisida" imot, evt. et fra Torfinnsbu?

Så til slutt, med fare for å nedverdige meg komplett som fjellfant: Hva er en "helikopterslynge"? Forstår at vi skal lete etter slike når vi skal sette rapellfeste, men jeg vil gjerne vite hva vi skal se etter. Er det bare en haug brukte slynger rundt et feste, eller er det noe mer avansert?

Takker for alle svar!

Vil samtidig ønske god fjellsommer til alle som har nettopp det som den store drømmen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Vi holder alle muligheter åpne for å prøve oss på Torfinnstraversen også, men jeg forstår aldri helt disse beskrivelsene av renner til venstre og høyre osv. Kunne noen som har vært på Østre, tegne inn beste rutevalg dit opp på et bilde av Torfinnstindane med "breisida" imot, evt. et fra Torfinnsbu?

På bildet nedenfor har jeg tegnet inn med rødt hvilken renne som lettest fører til topps på østre Torfinnstind. Jeg er litt usikker på starten (14 år siden :D ), før man går inn i selve renna, og har derfor tegnet en blå strek nederst hvor alternativ start kan være. Men jeg mener vi gikk slik som den røde streken antyder nederst.

Helt øverst, rett før du kommer opp på toppeggen, gikk vi inn i en smal og ganske bratt kløft hvor det må klyves litt. Det er ikke vanskelig, og dreier seg om et par-tre meter. Like nedenfor denne kløften så vi noen gamle røde T-er som gikk mer mot venstre. Vi syntes imidlertid kløften rett opp så like grei ut.

I en annen tråd la jeg ut et bilde av renna hvor normalveien går sett ovenfra:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4213&postdays=0&postorder=asc&highlight=torfinnstindane&start=25

post-42-133474423406_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde bl.a. tenkt å gå Falketind via pionérruta, men lurer nå på om vi må skrinlegge tanken pga. brepasseringen over Falkebreen og evt. returen ned via NØ Stølsnosbreen.

Er det noen som kjenner disse breene så pass godt at de kan si om vi bør holde oss unna når vi bare er 2 i taulaget og ingen av oss har breerfaring? Hvor er det f.eks. sprekkområder? Kan breene være snøfrie så sent som midten av august?

Blir denne sommeren varm, kan det hende Falkbreen blir såpass avsmeltet at du kan passere på blåis i midten av august. Vi var der 7. august i 1997, og det var jo en knallsommer for oss som er glade i sommerfjellet. :D Hvordan forholdene var på den nordre fliken av Falkbreen/Snøggeken, hvor pionérruta starter nederst, kan du se på et bilde jeg la ut litt ned i denne tråden:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1298&highlight=falketind+falkbreen

Den nordre/nordvestre biten av Falkbreen var dengang sprekkfri, men som det går fram av bildet, er det sprekker å se lenger til venstre, mer midt på breen. Men det kan jo være litt anderledes idag. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk den ruten du ønsker å gå til Falketind i fjor tidlig september. Da var øverste delen av Snøggeken dekket av snø. Noen kaller Snøggeken for Falkebreen. Øverste delen av Snøggeken er generelt oppsprukket, og hvis den er dekket av snø, er det ikke tilrådelig å gå her usikret. Letteste veien videre opp til kanten mellom Falketind og 2001, starter øverst på den høyre (nordøstre) av de to snøfonnene som strekker seg opp mot fjellveggen. Uvante fjellvandrere vil nok føle at de trenger sikring opp her, 4 taulengder. Jeg vil ikke si at noen passasje her er vanskeligere enn II'er klatring hvis man finner letteste vei. Jeg pleier å si at II'er klatring er den farligste klatringen, fordi de fleste fjellvante går slike steder uten å sikre. Og når man kommer opp i II'er klatring er det ofte så bratt og utsatt at: One blunder and you are six feet under.

Breen nordøst for Stølsnostind er alltid dekket av snø øverst, her bør man følge vanlige regler for ferdsel på bre.

Summa summarum, min oppfatning er at to personer uten breerfaring ikke bør gå den ruten du beskriver. Men ikke fortvil; hvorfor ikke gå inn til Andrevannet og opp derfra? Dette er normalveien fra Koldedalen. Når dere kommer opp mot brefallet gå på høyre side delvis på blåis og delvis på fjell. Veldig greit å ha stegjern her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar! Vi vil gjerne gå pionérruta fordi den er raskere og fordi vi gjerne vil øve inn/oppfriske klatre- og taulagsteknikken. Tau og sikringsmidler vil vi uansett ha med i tilfelle vi velger å krysse noen av breene.

Nils: du gikk altså Falkebreen i 1997 usikret, stemmer det?

Vi vil få rikelig mulighet til å studere Falkebreen på avstand dersom vi går på Urdanostind, som vi har tenkt. Men med store snømengder blir det neppe til at vi tar sjansen, selv om vi går med tau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaare, det virker som du er skikkelig sugen på Falketind via pionerruten. Jeg forstår deg, det er en kjempefin tur. Hvis det er fint vær og helg er jeg sikker på at dere kan slå følge med noen andre over breene. Denne turen har blitt veldig populær etter at det ble skrevet om den i Fjell og Vidde.

Når jeg går på bre med bare to i taulaget pleier jeg å gjøre det på følgende måte: 50m dobbelt tau, altså 25m mellom personene. To fotslynger hver, en i hvert tau, minst en tauklemme hver ferdig koblet på fotslyngen, minst to isskruer hver, et snøanker hver og selvfølgelig minst en øks hver. Stegjern ved behov. Diverse slynger og taubremser. Hvis det er bratt gåes det litt på skrå i forhold til loddlinjen, hvis det er veldig bratt må man sikre.

Hvilken vei har dere tenkt å gå på Uranostind?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil få rikelig mulighet til å studere Falkebreen på avstand dersom vi går på Urdanostind, som vi har tenkt. Men med store snømengder blir det neppe til at vi tar sjansen, selv om vi går med tau.

Det er meget sannsynlig at ettersommeren 2006 blir mer snøfattig enn normalt i hele Jotunheimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils: du gikk altså Falkebreen i 1997 usikret, stemmer det?

Jo, det stemmer det. Vi kom ovenfra, og før vi begynte på klyvingen ned hvor pionérruta sånn ca går, hadde vi studert Falkbreen nøye. Dagen før hadde vi gått traversen over Urdanostindane, og hadde sett Falkbreen derfra også. Sånn vi leste breen og hvordan den lå i terrenget, anså vi den nordre/nordvestre fliken av breen til å være så og si uten sprekker. Deler av breen var også snøfri.

Da vi kom ned på svaene ovenfor breen, var vår eneste bekymring gleppa mellom berget og breen. Der hadde smeltevann laget noen hulrom. Så krysset vi rett mot nordøst for å få kortest mulig brepassasje. Den nordre brearmen så ut til å være på retur og helt uten sprekker dengang. Vi ruslet så langs med nordsiden av breen tilbake til anleggsveien.

Breens tilstand er sikkert noe anderledes i dag, og jeg vil på ingen måte anbefale dere å krysse samme sted som oss usikret dersom breen er dekket av snø. Snødekt bre bør man absolutt ha respekt for, selv om ikke alle områder av breene har sprekker. Det siste er litt lettere å ha oversikt over når blåisen er framme. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steinbukken: hvis vi velger å gå på Urdanostind og været tillater det, hadde vi tenkt å traversere sydryggen. Opprinnelig hadde vi tenkt å returnere over Urdanosbreen, men siden tredjemann melder forfall, får vi prøve å dra oss ned på vesisida til Urdanosbandet.

Jeg har hatt mange flotte turer i Jotunheimen, men dette er første gang vi har litt klatreerfaring i ryggsekken. Det er derfor vi ønsker å prøve en del luftige ruter i den enkleste enden av skalaen.

Om alt klaffer som planlagt, har vi nesten en uke tilgjengelig i området Koldedalen/Torfinnsbu. Gjett om vi gleder oss! Får vi gjort halvparten av det vi drømmer om, kan det bli knall!

Håper dere andre også får en fin sommer i Jotunheimen eller andre fjell.

Morten: hvis ikke jeg tar mye feil, kommer du og bokprosjektet deres til å være "skyld i" at mange flere fjellfanter tøyer egne grenser og prøver seg på luftigere rygger etc. både denne og kommende sommere. Du har vist at det ikke er farligere enn at det fint går an dersom man bare går gradene. Det kan bli kø andre plasser enn på Storen i august...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steinbukken: hvis vi velger å gå på Urdanostind og været tillater det, hadde vi tenkt å traversere sydryggen.

Dere har virkelig noe å se fram til Kaare_70! Søreggen på Urdanostind er absolutt en av de flotteste eggene en vanlig tinderangler kan få med seg. En egg med stor E! :lol:

Du må gjerne legge ut noen bilder med noen ord her på forumet hvis det blir noe av turene deres. Hadde være moro å høre hvordan det gikk!

Går dere den eggen, har dere bl.a denne luftige passasjen å se fram til:

post-42-133474423418_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.