Steinbukken

Johan, du må ta med deg skøyter. Uansett er det muligheter i Bergenshallen innendørs skøytehall og Slåtthaug utendørs 400 m skøytebane, kunstfrossen is. Noen år, slik som forrige sesong, var det gode forhold på de fleste vann rundt Bergen. Når jeg kommer med mine langturskøyter på vannene rundt Bergen sperrer folk øynene opp. Noe slikt har de færreste sett. Superlette skøyter som passer fint til fjellskoene mine. På disse kanter er det nok ikke så mye langturer som gjelder, men fotturer/skiturer kombinert med skøyter, gjerne med fisking, grilling, måneskinn. Jeg har truffet folk som har gått på skøyter fra Åland til St. Petersburg i påsken. Slike turer får du nok ikke til her. Meg bekjent finnes det ingen klubb i Bergen som driver med langturer på skøyter. En liten historie til slutt. En dag på seinhøsten for noen år siden var jeg på fjelltur sammen med min kone, og med skøyter i sekken. I sekken var også et langt tau. Vi fant et lite vann med x cm tykk is, veldig tynn is. Løsningen var å binde tauet rundt livet og konen på land holdt i den andre enden. I tillegg fant jeg en lang stokk som jeg bar med meg på isen. Så noen runder på skøyter med isen knakende under meg. Etter en slik tur blir man rolig og grei og ha med å gjøre. Når det kommer is på vannene rundt Bergen i vinter kan du skrive et innlegg her på sidene, så tar jeg kontakt. Steinbukken

Jeg har ikke gått langtur på skøyter på sjøen rundt Bergen. Men det er muligheter på innsjøer og vassdrag. Nordåsvannet er nevnt, kan også nevne Kalandsvannet og Haukelandsvannet. En fin tur jeg gjorde for noen år siden var Røykenes- Hauglandsdalen- Rødslivannene- Gåssandvannet-Hetleflotvannet, til sammen ca. 18km. Noen steder må man ta av skøytene og gå. Ellers er det muligheter på innsjøer på fjellet før snøen kommer, jeg har gått på Hamlagrøvannet som er 10 km langt. En kjenning av meg har fortalt at de gikk mye på skøyter innerst i Fyksesundet i Hardangerfjorden. Ellers er det moro å drive med isfiske og skøyter samtidig. En fjelltur med skøyter i sekken, det kan det bli mye moro av.

Kaare, det virker som du er skikkelig sugen på Falketind via pionerruten. Jeg forstår deg, det er en kjempefin tur. Hvis det er fint vær og helg er jeg sikker på at dere kan slå følge med noen andre over breene. Denne turen har blitt veldig populær etter at det ble skrevet om den i Fjell og Vidde. Når jeg går på bre med bare to i taulaget pleier jeg å gjøre det på følgende måte: 50m dobbelt tau, altså 25m mellom personene. To fotslynger hver, en i hvert tau, minst en tauklemme hver ferdig koblet på fotslyngen, minst to isskruer hver, et snøanker hver og selvfølgelig minst en øks hver. Stegjern ved behov. Diverse slynger og taubremser. Hvis det er bratt gåes det litt på skrå i forhold til loddlinjen, hvis det er veldig bratt må man sikre. Hvilken vei har dere tenkt å gå på Uranostind?

Gikk den ruten du ønsker å gå til Falketind i fjor tidlig september. Da var øverste delen av Snøggeken dekket av snø. Noen kaller Snøggeken for Falkebreen. Øverste delen av Snøggeken er generelt oppsprukket, og hvis den er dekket av snø, er det ikke tilrådelig å gå her usikret. Letteste veien videre opp til kanten mellom Falketind og 2001, starter øverst på den høyre (nordøstre) av de to snøfonnene som strekker seg opp mot fjellveggen. Uvante fjellvandrere vil nok føle at de trenger sikring opp her, 4 taulengder. Jeg vil ikke si at noen passasje her er vanskeligere enn II'er klatring hvis man finner letteste vei. Jeg pleier å si at II'er klatring er den farligste klatringen, fordi de fleste fjellvante går slike steder uten å sikre. Og når man kommer opp i II'er klatring er det ofte så bratt og utsatt at: One blunder and you are six feet under. Breen nordøst for Stølsnostind er alltid dekket av snø øverst, her bør man følge vanlige regler for ferdsel på bre. Summa summarum, min oppfatning er at to personer uten breerfaring ikke bør gå den ruten du beskriver. Men ikke fortvil; hvorfor ikke gå inn til Andrevannet og opp derfra? Dette er normalveien fra Koldedalen. Når dere kommer opp mot brefallet gå på høyre side delvis på blåis og delvis på fjell. Veldig greit å ha stegjern her.

In my opinion the teori of Marijke fallen into a river is weakening. Apparently no items belonging to her have been found in the rivers. The rivers have gone big since she disappeared, but still.... no sign. The teori of an accident on a glacier or an injury that made her unable to move is strengthening. For that matter I can remember an incident I was involved in some years ago. We were some friends going to Falketind in Western part of Jotunheimen. This was late summer. At Andrevannet (a lake) we met two people who had given up their plan to climb the peak. We asked if one of them could take a photo, and of course, he took the camera, backed a little bit, got one of his feet wedged between two small rocks, fell back and broke his ankcle. He was unable to move whatsoever, had great pain and fear. We gave him some painkillers, put him in a good position and provided him with warm clothes. Half an hour later he was able to calm down and clear his mind. Five hours later he was under the surgeons knife and drill at Lillehammer hospital. Of course there were no connection to the mobile telephone network in this area, we had to walk for more than one hour to get in contact with the rescue headquarter. If you are alone off the beaten track, out of range of telephone network, an injury that makes you immobile put you in a very serious situation. According to the press releases, I think the leader of the search operations is doing everything right.

It is unlikely, but not impossible, that she might have gone in the direction of Svellnos glacier. My wife and I passed Svellnos glacier 4 june on our way to Tverrå peak. At 1700 m.a.s.l we meet four polish tourists at the beginning of the glacier. We saw no sign of a woman and no tracks higher up on the glacier. The police have these informations. There is a possibility she might have gone towards Tverrå glacier, but this is further down on the list, in my opinion. As well a new attemt on Galdhøpiggen or the path to Juvass hut. She was seen on her way up the Vis valley on the ordinary path to Gjendebu and Leirvassbu.

The teori of an accident seems to strenghten after the statement of the polish tourist. The latest information indicate that she planned to hike in the Jotunheimen area for some days. At this time of the year it is not common to hike on foot because of snow. Most of the huts are closed, bridges across rivers are not put in place and the marked paths are often covered with snow. So if you still want to hike at this time of the year you need to get a lot of information. You also need to have the skill of reading a map and navigate where the marked path is covered by snow. So if your source of information is mainly Lonely Planet, it is likely that you will get into unexpected situations, and in some cases also dangerous. The 4 june was a cold day, with cloud base at appr. 2200 m.a.s.l. The Hellstugu river should not be very difficult to cross if one was willing to wade. But still my advise to the leader of the search would be; 1. Hellstugu glacier/Hellstugu river. 2. Ura valley and path to Gjendebu. 3. Vis valley towards Leirvassbu. 4. Skautflya and path towards Glitterheim

Jeg pleier å tilpasse taubanen med stramming og høydeforskjell mellom opphengingspunktene på en slik måte at man ikke trenger oppbremsing. Tester alltid dette selv. Jeg henger meg høyt opp under trinsen og bruker tjukke skinnhansker til evnt. oppbremsing, og ALLTID BAK TRINSEN. Dersom man likevel trenger oppbremsing har jeg et forslag, men jeg understreker at jeg ikke har prøvd dette selv. Fest et klatretautau (elastisk) på et vilkårlig sted mellom start og midten på taubanen. Tilpass lengden slik at det bremser før taubanefareren treffer bakken/festepunktet. Fest det bak på selen. Kan gjerne festes i et eller flere bøyelig trær, eller på annen måte slik at det blir en myk oppbremsing. Bruk gjerne hele tauet og la det gå innom flere karabinere i festepunkter som det er litt svikt i. Tauet må selvfølgelig ligge slik at det ikke henger seg opp i noe når det blir dradd ut. En bieffekt av dette opplegget er at man har kontroll hvis taubanefareren skulle skli tilbake og bli hengende på midten høyt over bakken.