Fotografering og utstyr

[ods]

Du har sikkert rett i det du skriver, Morten. Jeg ser jo også de forskjellige fordelene med digital foto. Alt avhenger selvsagt av hva en skal bruke bildene til, og til bruk i forbindelse med bok, er fordelene åpenlys (ser fram til boken din). Her vil jo bildene være av et format hvor noen få megapiksler gir så høy oppløsning som øyet kan klare å oppfatte. Den dårlige erfaringen du har med scanning av lysbilder kan skyldes flere ting. Ved enhver prosess et bilde gjennomgår, taper det kvalitet. Således også ved scanning. Det er viktig at scanneren er riktig fokusert. Hvis ”spot”-størrelsen på scannerens lysstråle ikke er liten nok, vil detaljer i bildet smøres ut uansett hvor mange pixels pr inch scanneren er spesifisert for. Hvis en får oppgitt scannerens såkalte transfer-funksjon fra fabrikanten, kan en ved bilderestaurering (f eks fouriertransform) regne seg tilbake til bildets opprinnelige oppløsning, da selvsagt begrenset av pikseltettheten i det digitaliserte bildet.

En skal også være klar over at den viktigste faktor til at et bilde ikke er sylskarpt (forutsatt god kvalitet på objektivet), er bevegelsesuskarphet. Dette kan bare elimineres med et godt stativ. De færreste drar med seg dette på en fjelltur. Når jeg i fjellet bruker teleobjektiv som jo setter større krav til stabilt kamera, prøver jeg å legge det ned på en stein og eventuelt bygge opp under det til komposisjonen blir som ønsket, og så bruke selvutløseren for ikke å berøre kameraet.

En tommelfinger-regel for eksponeringstiden med håndholdt kamera er at denne ikke må være lengre enn det inverse av objektivets brennvidde, altså 1/50 s for en 50 mm eller 1/200 s for en 200 mm, men da skal en også være stø på hånden.

Angående holdbarheten til dias. Jeg kjøpte min første speilrefleks i 1971. Den gangen brukte jeg Kodachrome 25 (Kodachrome II som den het den gangen) som var ”Rolls Royce’en” blant diasfilmene. Den var jo langsom, men med objektiver med fast brennvidde og dermed høyere lysstyrke enn dagens zoom-objektiver, gikk det greit. Bildene fra den gangen har samme briljans i dag, over 30 år etterpå.

Til Roger. En slik sammenligning som du henviser til, er helt meningsløs. Det tyder på at testeren ikke vet hva han driver på med. Her har det analoge bildet vært gjennom en ekstra prosess, og det er scanneren som er det begrensende element. Selv om den er av høy kvalitet og med 3200 pixels pr inch, er det diffraksjonen som er den fundamentale grense for hvor liten ”spot” scannerens stråle kan utgjøre. Det blir derfor scanneren som blir testet og ikke filmen. Det analoge bildet kan kun ytes rettferdighet ved å projisere det på en skjerm med en kvalitetsprosjektør.

[morten]

Ods: Må innrømme at jeg med en viss tilfredsstillelse leste sammenligningstesten gjort mellom 1Ds og Pentax 6x7. Det er klart at scanneren er et begrensende element i forhold til ren gjennomlysning på et godt lerret. Likevel Iflg. ham og mange andre fotografer som har fått over, så var det, selv ved en profesjonell trommelscanning ikke noe mer informasjon å hente ut av diaset i forhold til det digitale opptaket, dette til tross for at bildefila fra trommelscannet var vesentlig større. Og dersom ikke scannet har mer informasjon, er de ekstra MB meningsløse, da kan interpolering av det digitale bilde gi samme MB størrelse og like mye informasjon.

Du har sikkert rett i at vår gamle Minolta diasscanner ikke klarer å fokusere godt nok. Så vi er meget spente på trommelscanning av en del Velvia dias. En ting man ikke kommer utenom likevel er en vesentlig høyere grad av korning. Kornene blir mye mer fremtredende på trykk / scanning enn på lærret.

Nå er trykksaker ofte ganske kvalitetsavslørende og et lite 4 eller 5 mpx kamera med middels optikk gir aldri mer enn middels dårlig bilder i stort format. De er ypperlige til sånn kvartsides illustrasjoner og slikt, men skal man blåse opp bildene til dobbeltsidige så blir det veldig fort avslørende.

Tar man for eksempel bokserien Fjell Norge av Ryvarden Lauritsen, og studerer dobbeltsidebildene der nærmere, er det raskt å se til dels meget grov korning på himmelen. Sikkert en kombinasjon av småformat film og for høy iso verdi. Tviler på at disse prestisje bøkene har gjennomgått scanning i noen billig scanner...

Men skal man sammenligne digitalt mot analogt må man gjøre reelle sammenligningstester, det nærmeste man kommer er etter en scanningsprosess av det analoge, ved meget dyre scannere blir kvalitetstapet minimalt.

Lærretet er lysbildets fremste scene. Og for dem som primært skal ha fremvisninger er jeg heller ikke i tvil om at pr. i dag så gir mellomformat, eller endog gode småformat lysbilder det beste resultatet.

Det er uansett spennende det som skjer på fotofronten om dagen...

[rogers]

En slik sammenligning som du henviser til, er helt meningsløs. Det tyder på at testeren ikke vet hva han driver på med.

Nåvell.....

Luminous-landscape er regnet som en seriøs kilde.

Og det du sier om at filmen her har vært igjenom en ekstra prosess er helt riktig. Dette er også påpekt i artikkelen.

Man kan også si at disse testene er egentlig en test av filmscannere vs. digitalkamera. Testeren har i en av testene brukt en trommelscanner av høy kvalitet for å gi film et best mulig utgangspunkt.

Er din verden totalt analog så vil nok film være et utmerket valg.

Men straks du må scanne filmen før bruk, vil et digitalkamera være bedre egnet.

For all del, kos deg med god "gammeldags" film !

Roger

[ods]

Jeg er selvfølgelig enig i at hvis bildene skal brukes digitalt så er digitalkamera tingen. Når det gjelder kvalitet uavhengig av hvordan bildene skal brukes, står jeg inntil videre på mitt. Men jeg er klar over at teknologien går stadig framover.

[panda]

Svært mange er opptatt av oppløsning. Imidlertid er fargegjengivelse vel så viktig for å få høy kvalitet på bildene.

Det ideelle er at fargene gjengis mest mulig nøytralt (altså nærmest mulig opp til originalen) og med flest mulig nyanser.

Jeg synes digitalkameraer klarer dette mye bedre enn alminnelige analoge kameraer. Begrensningen ligger dels i filmen og dels i fremkallingssystemene. Det hjelper liksom ikke at man bruker manuelle instillinger på et analogt kamera når laboratoriet kjører alt på automatisk likevel.

Løsningen for mange har vært å bruke lysbildefilm. Her slipper man et steg i fremkallingsprosessen (kopieringen til papir) så dermed har laboratoriet en mulighet mindre til å gjøre feil. Man får selv også bedre kontroll med det ferdige resultatet.

Ulempen med lysbilder er at man må ha høyere presisjon på lysmålingen. Ved negativ film kan unøyaktigheter kompenseres i kopieringsprosessen. Lysbilder derimot blir som de blir når de først er fremkalt. Generelt har lysbilder også litt dårligere evne enn nagativ film til å gjengi detaljer i høylys kombinert med detaljer i mørke områder (elastisitet).

Min oppfatning etter å tatt bilder i endel år er at kvaliteten på negativ film faktisk har blitt dårligere med årene (særlig Kodak og Konica og i mindre grad Fuji). Man har trolig valgt å konsentrere seg om å redusere produksjonsprisen fremfor å heve kvaliteten. Det har produsentene kunnet tillate seg fordi nesten alle bilder tas av amatører med elendige kompaktkameraer uansett, og de ser ikke forskjell.

Digitalkameraene har slik jeg ser det alle fordeler. Bildene blir bedre, man kan lage utsnittene som man vil, og prisen er bare en brøkdel. Dessuten slipper man det tøvet med å ta filmen ut og inn av kameraet. Den teoretiske fordelen ved en hårfint dårligere oppløsning kompenseres ofte uansett av dårlig laboratoriearbeid.

[Vestmar]

Jeg har også hatt med meg speilrefleks tidligere. Det var en Canon EOS 500N med 28 - 110 mm zoom og en 2x teleconverter og 1X og 2X linser. Ikke så veldig tungt, men jeg synes etterhvert det ble klumpete av vrient å pakke med seg. Pleide å ta ca 25 bilder om dagen.

Har gått over til en Casio Exilim Z40 med ett lite lommestativ. kameraet ligger alltid i lomma og det går mye raskere å få tatt spontane bilder. Kvaliteten på bildene er mer enn bra nok. Nærbilder av blomster eller andre småting er helt suverent. 512 mB minnebrikke holder til 1 uke med bilder på full oppløsning. Har hørt andre klage over batterikapasiteten på digikameraer, men 2 uker uten lading på mitt kamera er ikke noe problem, selv om det blir noe bildefremvising om kvelden.

Med en skikkelig skjerm på PC'en synes jeg blir billedfremvising enklere enn med diaz. - Har sett mye mer på bilder siden jeg gikk over til digitalt.

[Celine]

Fotografering er av mine hovedinteresser, da helst med speilreflekskamera, svart/hvitt-film og fremkalling hjemme Hver gang jeg har fremkalt en film eller kopiert et bilde er jeg like forbauset over at kjemikaliene til pappa fra -84 fortsatt virker

Flere som driver det på "gamlemåten"?

[Gjest Anonymous]

Fotografering er av mine hovedinteresser, da helst med speilreflekskamera, svart/hvitt-film og fremkalling hjemme Hver gang jeg har fremkalt en film eller kopiert et bilde er jeg like forbauset over at kjemikaliene til pappa fra -84 fortsatt virker

Flere som driver det på "gamlemåten"?

er du sikker på at kjemikaliene fra 1984 virker optimalt?? jeg ville ikke brukt annet en fersk kjemi til filmfremkalling. papirfremkalling er jo litt anderledes med større rom for prøving og feiling

det er morsomt å jobbe i mørkerommet!

T!

[Celine]

Selvfølgelig vet jeg at jeg tar en viss sjans, men pleier ikke å ta flere enn ca. 20-30 bilder hver gang (ruller filmen opp på kassetten sjøl ) så det er ikke katastrofe om det går skeis en gang.

Når jeg fotograferer, eksperimenterer jeg med lys/skygge, lukkerhastighet, perspektiv osv., så jeg tar gjerne et par bilder av hvert motiv.

Har i grunn lyst til å blande min egen fremkaller/stoppbad/fix etter Kodaks oppskrifter..

[Tarjei]

Hei Celine!

ta en titt på dette forumet: www.apug.org

en siste skanse for oss som fotograferer analogt og holder stand i mørkerommet

[hilmersen]

Driver også fremdeles med gamlemåten. Det er ikke snakk om at et 6mp kamera kan hamle opp med film når det gjelder oppløsning. Jeg har selv sammenlignet en ustkrift fra et bilde tatt med en Epson RD-1 (det beste 6mp kameraene i følge testene), med mine bilder tatt med ilford delta 100 og scannet med en Nikon CoolScan V - det er ikke noe tvil om at filmbildene hadde høyest oppløsning (og oppløsningen jeg får på papirkopier gjort en mørkerommet er enda bedre). Når man da sier at et 3mp kamera kan hamle opp med 35mm er man ute å kjører..... Sammenlikningen jeg gjorde var med s/h. MEN, hvilket motiv man velger spiller også inn. Digitalt kan gi veldig skarpe bilder, men mangler mikrodetaljene. Så for en del motiver vil digitale bilder virke bedre og skarpere enn film - ikke minst fordi det er mindre støy. For s/h kan støy ha en estetisk effekt, men for farger er det noe en helst vil unngå. Det har blitt referert en del til luminous-landscape. Ta en titt på artikkelen http://www.luminous-landscape.com/essays/enough-already.shtml ...

Uansett, jeg kommer sannsynligvis til å ende opp med digitalt jeg også - for turbruk. Jeg foretrekker farger på turbilder, og det betyr en del å slippe styret med å levere filmene. (har akkurat fått vite at de jeg bruker har mistet to av filmene mine....., og kvaliteten er så som så hvis man ikke bruker proff-labber)

[morten]

Jeg har null peiling på det tekniske, men har lest flere tester som hevder at et kamera som f.eks. Canon 1ds overgår 35mm filmformat og kan sammenlignes med mellomformat.

Vi har en mengde lysbilder fra 35 mm scannet med Coolscan LS-5000 eller noe slikt. Det gir bildefiler på ca. 22 megapixels, men ikke snakk om de detaljene der kan hamle opp med 11 megapixels filene fra 1ds'n. Teoretisk kan man sikkert scanne et 35mm opptak til omtrent det uendelige, men det har jo ingen hensikt så lenge den ekstra informasjon er utydelig, støyete grums. På trykk er det et havs forskjell på 35mm scans fra dias og digitale filer fra 1ds.

Nå er det også stor forskjell på sensorer og optikk da. Vi har også et Canon Poweshot G5 med 5mpx, og jet tør påstå at kvalitetsforskjellen til 1ds'n er milevis mye bedre enn det det statiske forholdet mellom 5 / 11 mpx skulle tilsi. Ting som selvsagt kan tilskrives mye bedre optikk og bedre sensor.

Jeg er fortsatt enig i at ingenting kan måle seg med fargemetningen og skarpheten fra et lysbilde på et godt lerret, men så snart bruksområdet er digitalt, trykk e.l. så blir situasjonen en annen.

Nå har gode dslr systemer vært veldig dyre, men det hjelper seg jo etter hvert. Vi har nylig investert i et backupkamera, D20, som har fått veldig gode kritikker, og er svært spente på hvordan det holder seg mot den litt eldre, men langt dyrere 1ds'n.

Den dagen etterfølgeren til 1ds MKII kommer, håper jeg det skal by seg en anledning til å slå til, den får sikkert rundt 22 mpx i et hus, og da begynner man å snakke om at behovene begynner å bli dekket..

Det virkelig geniale med digitalrevolusjonen er imidlertid enkeltheten. Å komme hjem fra tur, hive CF kortet i kortleseren og kose seg med bildene. Å scanne bilder har jeg gjort nok i mitt liv, og dessuten tar det gjerne tid. Et annet (trist?) faktum er at det etter hvert blir færre og færre valgmuligheter for fremkalling av dias. Flere av de lab'ene vi benyttet før har sluttet med diasfremkalling og film generelt vil bli både dyrere og mindre tilgjengelig. Og dette går fort og vil bare fortsette. Analoge kameraer selges jo knapt lenger.

[hilmersen]

Enig i at 1ds overgår 35mm. Når det gjelder tester så har jeg ikke så veldig sansen for de. For farge, som de fleste tester omhandler, så er det utrolig mye som taler for å bruke digitalt. Akkurat hvor grensen gå er det vanskelig å si. Da 3mp kom, så ble det hevdet at "nå var digitalt var bedre enn film", samme 4, samme med 6..... og samme med 8 (alt for SLR). For s/h er det vel fremdeles snakk om 12mp. Grensen er uansett subjektiv. Hvis man ikke liker korn, blir fort digitalt bedre. Skumringsbilder blir vel også bedre med digitalt.

Uansett, når det blir snakk om så høy oppløsning, er det ikke lenger kameraet eller fimen som blir den begrensende faktoren - men fotografen. Jeg har selv både 35m, mellomformat og storformat. Jeg liker å ta bilder uten stativ - så da blir det 35mm'en jeg bruker mest. Jeg har sett 35mm s/h bilder utstilt på Vigelandsmuseet i 1x1.5m forstørrelse - med imponerende oppløsning også hvis man gikk helt bort til de - for å få til det kreves kvalitet i alle ledd....så det blir lettere å bruke mellomformat eller storformat....eller digitalt.

For meg så er det følgende ting som har gjort at jeg ikke bruker digitalt:

a)- størrelse på utstyret (bruker i dag en leica med en 50 mm)

- pris

c)- følelsen jeg har med kameraene

d)-arbeidsflyten med film passer meg

a) og c) løses av Epson RD-1

ville ikke vært en issue dersom jeg ikke allerede hadde et kamera

d) dette gjelder for de mer kunstneriske prosjektene der målet er et bilde på veggen, eller salg. For dokumentasjon av opplevelsen, og deling av denne ville nok en digital arbeidsprosess vært bedre.

Hadde jeg skulle laget en bok om fjellturer - så hadde valget fort havnet på digitalt.