Forslag til tur i Bolivia/Peru

[turgåer 152]

Jeg har måneder med fri jeg må bruke og har skjønt at jeg må ta en tur til disse landene og der omkring. Problemet er at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte planleggingen. Jeg har funnet flotte turrapporter i forumet og vet at det er fryktelig mange flott plasser å besøke. Jeg tror imidlertid ikke at jeg skal sikte på å bestige de aller høyeste fjellene for å slippe å herje med for mye utstyr, ei heller vet jeg hvordan jeg reagerer på store høyder.

Tid? Alt fra et par uker til over en måned. Jeg kan bo i alt fra telt til ungdomsherger, og jeg bruker gjerne sofasurfing om jeg kan. Jeg er fleksibel på når jeg kan dra. Startsted og sluttsted har ingenting å si annet enn det naturligvis bør være steder det lett går an å nå med internasjonale flyruter. Det er ikke engang essensielt å besøke akkurat Bolivia og/eller Peru om det er vel så flotte turlandskap i omrkingliggende land. Jo mindre utstyr jeg kan ta med meg, desto bedre. Jeg elsker utfordringer, med klyving, utsatte partier og bratte fjell (uten å måtte ty til klatreutstyr), uten at det er noe must. Jeg har gått litt i 3000 meters høyde før, la aldri merke til høyden, men aner ikke hvordan jeg håndterer 4000–5000 meters høyde. Det vet en vel aldri. Dette blir min første tur i Sør-Amerika.

• Er det enkelte områder som anbefales og ikke anbefales i denne sesongen, april–mai?
• Er det vits i å drasse med seg telt, primus og alt ellers jeg ville hatt med meg på tur som om det var til fjells i Norge? (Med tanke på leie av utstyr.)
• Er det enkelte turer eller severdigheter som anbefales varmt jeg kan forsøke å planlegge turen rundt? Synes det er altfor mye å velge blant … Jeg er ikke flink til å gå i kø, og unngår helst der det er altfor mange andre på tur.

Jeg er svært takknemlig for alle tips! Hadde jeg hatt en OK internettforbindelse her jeg er, kunne jeg vært bedre forberedt før jeg stilte dette spørsmålet, men det må vente noen uker. Om noen har lyst til å bli med, forresten, er jeg forresten veldig åpen for det.

[Rismyhr 350]

Hei!

Spennende prosjekt du har på gang. Jeg kan ikke si jeg har veldig mye erfaring fra Sør-Amerika men jeg var i Peru for rundt 2 år siden. Vi hadde kun 2 uker til rådighet som var litt knapt med tid, særlig når turen ned er såpass lang. Vi brukte den første uka på å være typiske turister med bla. Macchu Picchu som mål. Følte liksom at vi måtte få med oss det. En spektakulær opplevelse selvom det var noe helt vilt med turister overralt. Jeg ble sinnsykt høydesyk på bussturen til Cuzco. Non-stop busstur på 22 timer hvor vi midt på natta passerte 3700 moh med Lima på 0 moh som startpunkt. Det var mildt sagt helt jævelig følelse når jeg våknet av at pusten begynte å bli rar midt på natta. De kommende dagene var jeg helt utslitt og brukte lang tid på å komme meg igjen. Vanskelig å forestille seg og i det hele tatt tenke på som et mulig scenario når man aldri har opplevd det men høydesyke er ikke til å tulle med.

 

Den siste uka gikk kursen nordover til Caraz, en liten by/landsby som ikke ligger langt fra Huascaran Nasjonalpark. Her brukte vi en 5-6 dager på å vandre inn i parken via en rute med navn Santa Cruz. Fantastisk natur, ulikt noe annet jeg har opplevd tidligere. Full sommer i lavlandet, masse vegetasjon og planter som var helt ukjente for oss nordmenn. Fulgte en nydelig elv med asurblått vann som rant nedover i dalen. Hadde hele tiden utsikt opp mot fjell på 5-6000 moh, dekket av snø. Dagene startet med morgendis/tåke tjukk som en grøt, alt var fuktig. Så kom solen utpå dagen, stod loddrett over oss og det ble bra hett midt på dagen. Om kvelden kunne temperaturene falle helt ned mot null grader. Vi møtte veldig få folk, hadde følelsen av at vi var aleine. 

 

Ang. utstyr; Jeg tok med meg et Helsport Ringstind 2 telt som vi brukte, + en sovepose og liggeunderlag. Og jeg er i ettertid veldig glad for at jeg gadd å bære på det, for å leie utstyr der nede viste seg å være håpløst dyrt. Vi besøkte flere butikker i Caraz for å høre om leie av utstyr, da min kamerat som kom rett fra utveksling i Canada ikke hadde med seg stort. Utstyret som var til leie var gammelt og slitt, og prisene såpass høye at du kunne kjøpt alt nytt i butikk her hjemme for samme prisen. Mulig det varierer fra sted til sted men har inntrykk av at Peru generelt er et dyrt land pga. den økende turismen. 

Greit å huske på at årstidene er helt omvendt fra hjemme, er det sommer her så er det vår der nede. Og det med regntid kan være greit å være obs på. 

Legger ved et bilde fra siste stedet vi oppholdt oss på Santa Cruz ruta før vi måtte snu og gå nedover i dalen igjen. Utrolig kjedelig egentlig, da vi hadde vanvittig lyst til å gå videre men tiden strakk ikke til desverre. Vi var vel på 4300 moh før vi snudde. Legger også med et oversikts kart fra området. Ruta vi gikk finner du helt til venstre på kartet.

 

Lykke til med planleggingen, du har en spennede reise foran deg. Sør-Amerika er et fantastisk kontinent med så utrolig mye spennende kultur og mennesker.

 

 

 

[CarlHenrik 49]

Lima er et godt utgangspunkt fra Europa og herfra går det masse busser i alle retninger. Hvis du velger å ta turen innom Peru er MP et must. Her kan du gå ruta fra Cusco eller deler av ruta. Når jeg var der for noen år siden så la jeg merke til at det var en del selskaper som leide ut utstyr for å gå Inka Trail.

Greit å merke seg at det er høst/tidlig vinter i Sør Amerika på den tiden hvis du eventuelt vurderer å dra lenger sør. 

Hvis du drar sørover, så bør du besøke San Pedre de Atacama. Liten by på grensen til Bolivia. Dette er et glimrende utgangspunkt for litt utforskning i fjellet, bade i varme kilder, se saltslettene i Uyuni eller bestige en 5000m vulkan.

Høydesyke løses ved å drikke coca te/tygge coca blader, få kjøpt overalt i høylandet Peru. Jeg så også at de solgte oksygen på boks om man ønsker det.  

[turgåer 152]

Takk for innspill så langt! Hva har dere brukt som brensel? Gassbeholdere med skrutilkobling (finnes dette å få kjøpt)? Bensin (urenset)?

[eirikw 678]

For 12 år sida var jeg med familien på en rundtur i Sør-Amerika. Ungdommene mine var nok mindre interessert i fjellturer enn oss voksne, så det ble det lite av. Noe vi imidlertid fikk med oss, i tillegg til de obligatoriske steden Cusco, Urubambadalføret og Macchu Pichu, var en elvebåttur på Amazonas med M/V Rio Amazonas. Det var en høydare. Båten gikk dengang i rute mellom Iquitos i Peru og Leticia i Colombia. Vi var tilsammen 8 turister ombord og noen lokale som skulle forflytte seg nedover elva. Ombord var det to guider som gjorde alt for at vi skulle erfare mest mulig underveis. Den ene var en eldre hadde hatt valget mellom å være sjaman i indianerstammen sin eller betalt jobb som guide, den andre hadde studert biologi på universitetsnivå.

Båten eksisterer og tilbyr i dag charterturer av noen dagers varighet.

Uansett om dette er aktuelt ville jeg dratt til Iquitos, opplevd byen og leid en guide som tok deg med en dag på elva.

Lykke til med planlegging og tur!

EirikW

[Julie_G 184]

Har null erfaring, men skulle jeg dratt til Sør-Amerika ville jeg tatt meg en tur innom Chile i tilegg til stedene nevnt over. Blir jo et godt stykke unna Peru og Bolivia, men Torres del Paine ser flott ut og ville også vurdert å gå W Circuit. 

[BSD 132]

Både Peru, Bolivia og Chile er alle fine land med flott natur og fristende fjell. Selv har jeg kun vært der som ordinær turist, og har derfor få fjellrelaterte reisetips. Det er lett å reise rundt i disse landene, og du finner fantastisk gode busser hvor du kan få en god natts søvn for en billig penge. Her snakker man om busser med kun tre seter i bredden og hvor hele setet kan legges ned (gjelder kanskje ikke i alle landene). Dette er vel verdt de 30 kronene ekstra Vil råde deg til å rusle nedom busstasjonen for å ta en titt på hvilke selskaper og busser du ønsker å reise med, slik at du får en mest mulig behagelig tur om du skal kjøre lange strekker. Enkelte busser har visstnok også ha med oksygen dersom noen skulle bli dårlige.

Som Rismyhr sier så er ikke høydesyke noe å tulle med, og det er ganske ubehagelig. Jeg har selv fått erfare dette på stusselig 3300 moh. Det vanskelige med høydesyke er at det er veldig individuelt, og det er nærmest umulig å spå hvem som vil bli påvirket. Min reisepartner hadde erfaring med høydesyke fra tidligere, og tok derfor Diamox (tabletter mot høydesyke) allerede fra 2000 moh. Vedkommende merket ingenting på 3300 moh, selv om hun tidligere har opplevd problemer med høydesyke på lavere høyder, mens jeg gikk litt i kjelleren. Det tok ikke lang tid før jeg fant frem Diamox-pillene fra sekken for å si det slik Diamox kan du få fra fastlegen din, men du kan oppleve at de ikke har hørt om det, eller at det kan brukes mot høydesyke, da det normalt sett brukes mot grønn stær og epilepsi. Du kan også få kjøpt Diamox eller Acetazolamid, som er virkestoffet, reseptfritt på apotekene i Sør-Amerika.

Enkelte er allergisk mot Diamox, og jeg råder deg derfor til å prøve det hjemme før avreise. Da får du også erfaring med de litt underlige bivirkningene som mange opplever. Prikking og stikking i ansiktet er ikke uvanlig, og litt smaksforandringer følger gjerne også med. Man kjenner ikke lenger kullsyren i brus og jeg har erfart at eplesmak rett og slett smaker røyk. Noen venter med å ta Diamox til de kjenner symptomer på høydesyke, mens andre tar det så fort de setter seg på flyet til Sør-Amerika. Så langt jeg vet har det ingen effekt før man når 2000 moh. Jeg kjenner også enkelte som alltid har Diamox i sekken, men som aldri har sett seg nødt til å bruke det. Selv kommer jeg i alle fall aldri til å vente med å ta det igjen, da følelsen av høydesyke er ganske jævlig, og jeg vet nå at jeg takler høyden dårlig, selv om jeg til slutt var på 5000 moh ved to anledninger.

Doseringen er ganske omdiskutert, og min fastlege ba meg ta to piller til frokost, noe jeg ikke vil anbefale. Det kan godt hende det bare er psykisk, noe jeg tviler sterkt på, men jeg opplevde at effekten av pillen forsvant mot kvelden. Man sover også ganske dårlig når man er påvirket av høydesyke, og kan våkne av at man gisper etter luft. Ting føles uansett rart. Jeg gikk derfor over til å ta en pille på morgenen, og en på kvelden, med 12 timers mellomrom. Etter hvert gikk jeg ned til å ta en halv pille to ganger daglig, før jeg til slutt kuttet de helt ut. Bivirkningene blir kraftig redusert ved å ikke ta alt om morgenen, og som nevnt ovenfor blir effekten bedre fordelt utover de 24 timene. Mange bruker coca te som eller coca blader som CarlHenrik nevner, men ha i bakhodet at 4-6 kopper coca te tilsvarer en stripe med kokain, og slår dermed trolig ut på kokaintest, uten at jeg vet noe om hvor lenge kokain kan spores i blod eller urin. Jeg skal ærlig innrømme at det ble noen kopper coca te på meg også.

Noen siste tips i forhold til høydesyke må være at du ikke lander på de høyeste stedene i landet, men jobber deg gradvis oppover i høyden. Stigningen bør ikke være på mer enn 300-500 meter pr. dag (sovehøyde), og en ekstra natt av og til har man heller ikke vondt av. Jeg har hørt om flere som har landet på 4000 moh. i La Paz og kastet opp umiddelbart. Jeg traff også på en kar fra Brasil på 4000 moh. som så alvorlig syk ut grunnet høyden. Har dessverre også hørt om enkelte turister som har dødd i disse høydene, men om det kun skyldtes høyden eller noe annet vet jeg ikke. Drikk mye vann, hold deg unna alkohol og andre vanndrivende drikker, og for guds skyld gi deg selv en del hviledager rett etter at du har landet, hvis du lander på et høyt sted. Det tok overraskende lang tid for meg å venne meg til høyden, og selv om man mentalt sett føler at man kan peise på, får ofte ikke kroppen nok oksygen, noe som gjør at selv de enkleste oppgaver som f.eks. en tannpuss, blir slitsomt. Ha også i bakhodet hvor høyt bussene kjører. Selv økte jeg høyden fra 4000 moh. til 5000 moh. i løpet av en time, og fikk et realt trykk i skallen i tillegg til hodepine, som ikke ga seg på noen dager, selv med Diamox, som skal sies å kunne ta knekken på mye av hodepinen.

Jeg ser at det nesten ble en avhandling om høydesyke, noe jeg ikke skal skryte på meg at jeg vet noe særlig om, bortsett fra det lille jeg har fått erfare selv i Sør-Amerika. Hvis du tar turen nedover dit så ta høyden på alvor, og gjør litt research. Legg en plan og følg den, selv om andre du treffer på bryter alle høyderegler du kjenner til.

Flere av disse fjellene har jeg siklet på siden jeg så de for et par år siden, og jeg tipper du får en fantastisk tur

[turgåer 152]

Jeg har nettopp kommet tilbake fra min altfor korte måned i Peru og Bolivia og kan anbefale begge reisemål varmt. Jeg gikk ikke så mye tur som jeg hadde håpet på, så jeg skal garantert tilbake. Det er haugevis av 5000- og 6000-meterstopper, alle med et lass av turoperatører som kan tilby det en trenger av transport, telt og mat for en billig penge. Jeg opplevde aldri noe høydesyke på 3 300 moh. i Cusco, men merket mangel på matlyst og litt hodepine etter jeg var ferdig med regnebuefjellet (5 000 moh.). Det gikk over på noen få timer. Oppoverbakker i 5 000 moh. tok lang tid, selv om jeg er i god fysisk form.

Hadde jeg visst at det var mulig å leie absolutt alt mulig til en billig penge, hadde jeg knapt tatt med meg noe som helst (for å slippe på å drasse på det overalt i en måned). Særlig i Cusco flyter det over av steder en kan leie alt fra telt til fjellsko. Kvalitet kan selvsagt variere, men du kan alltids finne en veldig god pris om du leter litt og pruter.

Ikke book noe på forhånd! Alle tilbydere som er tilgjengelig på nett har ganske høyere priser enn de hundrevis som ikke har nettsider. De aller fleste leverer akkurat samme pakke, og høyere pris betyr absolutt ikke bedre guide, mat eller utstyr. Bussreiser er luksus og kan ikke sammenlignes med tilbudet som eksisterer i Norge, som er langt, langt dyrere, har ikke i nærheten av det samme servicetilbudet og ofte uten konkurranse. Hvis du ikke vil betale mer enn noen tiere, kan du selvsagt også gå for lokalbusser eller «-busser» og nyte en litt annen opplevelse. Uansett kvalitet er det artig å ta buss 4 000–6 000 moh.!

Regnperioden sluttet ca. i midten av april, men dette burde ikke stoppe noen i å dra på dette tidspunktet av året (slutten av regntiden). Etter regnskurene var det ofte en god lengde med oppholdsvær. Landskapet var grønt, frodig og vakkert og visstnok ikke slik det ser ut i høysesongen i den tørre vinteren. Dessverre var Nord-Peru ganske utilgjengelig frem til ultimo april på grunn av flom, så Huascaran må bli neste gang. Jeg likte Machu Picchu (og femdagersturen dit) til tross for at jeg ikke likte tanken ved å besøke en slik turistplass. Som en blant de første i parken, og helt alene ved det klassiske utkikkspunktet, var det absolutt en flott opplevelse. Rundt kl. 10.00–11.00, når lasset med folk trege til bens og dagsturistene ankom, ble parken altfor folksom, og jeg drog. Husk å booke adgang til Machu Picchu-fjellet eller Huayna Picchu (god tid) i forveien!