Dovre og Rondane

[Kimmy]

Dovre og Rondane

 

Du vet den følelsen når du innser at du er 195 meter for nærme en Moskus?

 

19.7.14

Jeg er på Dovrefjell, nærmere bestemt Stroplsjødalen. Har gått et stykke opp langs Kaldvella og funnet en fantastisk teltplass for kvelden oppe på en gresslette ovenfor elva. Jeg sovner tung til lyden av bruset i elva og våkner uthvilt halv ni neste morgen. Jeg bli liggende en stund å lytte, lytte til elva og bruset som er uendelig vakkert. Mer og mer innser jeg at nå har jeg 10 dager foran meg i Dovre og Rondane.

I solglimtet fra morgensolen drar jeg den dvaske morgentrøtte kroppen ut av soveposen. Motvillig får jeg på meg en og en støvel. Været er lettskyet med mye sol og den første morgenstrekken gjør vidunder med kroppen. Jeg tar tunge og klønete steg mot enden av gressletten. Elva er ikke mer enn 6-7 meter fra teltet men det er en nesten loddrett kant på 2 meter ned til elva. Fortsatt er øynene fulle av rusk etter nattens tunge søvn, på enden av gressletten fikler jeg med beltespenna for å slå lens. Så hører jeg det, et grynt! - «Hø? Hva var det?» I venstre øyekrok ser jeg et gedigent brunt dyr reise seg. Jeg får hjerte i halsen og snur meg. Synet jeg får se kunne fått hvem som helst til og følt seg liten. Jeg står ansikt til ansikt med Norges farligste pattedyr, moskus! Moskusen reiser seg opp og senker hodet og er tydeligvis ikke fornøyd med mitt nærvær. Med nervene i helspenn bråsnur jeg i løpet av ett sekund og gjør retrett flere hundre meter unna hvor jeg har oversikt over moskusen.

Etter hvert skjønner jeg at moskusen ikke hører meg ved teltet fordi det bråker sånn fra elva. Dermed får jeg pakket og flyttet hele leiren i 3 omganger. Frokosten blir fortært med god utsikt til moskusen og kroppen full av adrenalin.

Kvelden byr på kaffekos og jeg drar 15 små ørret på land. Kun en finner veien til gryta.

 

20.7.14

Jeg våkner av at jeg vrir meg i posen. Sola har allerede tatt tak og varmen opp teltet til nærmest en badstue. Det blir enda en daff morgen. Etter en lang frokost og enda lenger kaffekos tar jeg utsikt på Snøhetta som dagens mål. Det går lett oppover i steinete terreng. Om lag en og en halv time bruker jeg til toppen fra Fisktjønna. Fra toppen er det en ruvende mektig utsikt. Landskapet rundt Dovre er nydelige ovale berg og langstrakte elver som buer seg nedover fra Reinheim.

På kvelden lufter jeg stanga der hvor elva renner ut i vannet. Ørreten er mer enn bitevillig og jeg blir napp på samtlige kast. Jeg lander 9 ørret og mister 2 spinnere den kvelden. Gryta blir fylt med 4 gode matfisk. Innvollene fra den ene fisken blir brukt til å lure Ravnen til et nærbilde, uten hell.

 

21.7.14

Fra Fisktjønna går det steinete ned mot Reinheim. Videre oppover dalen svinger elva i nydelige buer og vannet glimter av turkist og lyseblått. Ved Åmotsvatnet er det ingen fisk å få. Her er var den beste fiskeplassen opptatt av garnfiskere.

 

22.7.14

Ikke en sky på himmelen. Igjen våkner jeg av varmen. Det blir en time døsing i sola over en rykende varm kopp med kaffe. Jeg tar meg god tid til å pakke sekken vel vitende om at jeg nå begir meg ut på den bratteste etappen så langt.

Opp lia langs Larseggen vidre mot Store Langvasstinden, og her er det bratt! Det går rett opp en steinrøys av store kampsteiner. Dalen her, vest for Snøhetta er praktfull. Spisse dramatiske tinder og lyseblå krystallklare  fjellvann – her på Dovrefjell er det vakkert! Etter 4.5 timers gange med rast blir turen avbrutt av mas og stress på bussen fra Snøheim til Hjerkinn. Nå avsluttes turen i Dovre for å fortsette i Rondane.

 

23.4.14

På Hjerkinn stasjon kommer toget kjørende inn på stasjonen. Av toget kommer Stian og Fenris. Fenris. Fenris er en Alaska Husky som skal være med på sin første lengre fjelltur.

Vi tar fatt på etappen og går mot Hagaseter  og opp i fjellet mot Rondane. Fenris får smake sin første Lemmen og teltet slår vi opp med utsikt mot Grimsdalen. Øl og røverhistorier står på menyen i kveld.

 

24.7.14

Etter en kort marsj er vi nede på Grimsdalhytta. Her nyter vi en kaffekopp mens vi ser på bygene gå sakte forbi. Etter at vi har krysset Grimsdalen og kommet oss et stykke opp i fjellet mot Haverdalen så kommer det en vegg tjukk av regn mot oss. Lyn og torden er det i horisonten og når regnet endelig treffer oss, så regndråpene så store at vi blir søkk våte ganske fort.

 

25.7.14

Fra Haverdalen får det bratt opp igjennom skaret. Sola steiker og svetten renner. Det steinete underlaget gjør det både tungt og vanskelig å gå. Men belønningen i form av nydelig utsikt mot Rondslottet er strevet verdt. På Dørålseter blir det både kaffe og Atna Rondanepils mens vi venter på at de værste bygene skal drive forbi. Videre mot Rondslottet blir vi overrasket av lyn og regn. Teltplassen blir lodrett enn horisontal og når oppholdet melder seg flytter vi teltet til en mer egnet plass for kvelden.

 

26.7.14

På vei mot Rondslottet har vi utsikt mot både Vesle Smeden og Rondslottet og for en utsikt det er. Elva skjærer seg ned i terrenget og toppene peker til himmels. Ved Rondvatnet tar vi båt til Rondvassbu.

 

27.7.14

Jeg starter dagen med en topptur til Vinje Ronden. Vidre følger vi ned mot Mysuseter. Min igjennom Dovre og Rondane har vært preget av godt vær pg idyll. Stian har fordøyd 12 pakker real turmat på 4 dager. Turen er over for denne gang.

 

Bilder kan sees her: http://thomassvendsen.blogspot.no/2014/08/dovre-og-rondane-du-vet-den-flelsen-nar.html

[Dag G - Evje]

Lekkert. Kimmy. Berre lekkert !

[Bjørn-Ivar]

Takk for en fin turrapport

[+rayun]

Takker for at du delte turen med oss. Kan tenke meg at den morgenen kommer du til å huske lenge. Godt at ingenting skjedde. 

Forøvrig ett særdeles flott terreng.

[Kimmy]

Takker for at du delte turen med oss. Kan tenke meg at den morgenen kommer du til å huske lenge. Godt at ingenting skjedde. 

Forøvrig ett særdeles flott terreng.

 

Den kommer jeg nok ikke til å glemme med det første. Det vittigste er at alle på jobb tullet med "tenk om du våkner opp med masse moskus rundt teltet!"

[GBS]

Troll i ord 

 

super rapport!

[Tor Einar]

I det området er stor tisseflaske påkrevet. Ikke å anbefale å gå ut av teltet når det er mørkt. Er du (u)heldig er det ikke sikkert du kommer ut når du vil om dagen heller. Dyrene blir normalt liggende rolig selv om du kommer helt ned på 20 meter avstand, men da har du brukt mange timer på å bli 'kjent'.

Jeg ville aldri hoppet rett ut av et telt på så kort avstand.

[Kimmy]

I det området er stor tisseflaske påkrevet. Ikke å anbefale å gå ut av teltet når det er mørkt. Er du (u)heldig er det ikke sikkert du kommer ut når du vil om dagen heller. Dyrene blir normalt liggende rolig selv om du kommer helt ned på 20 meter avstand, men da har du brukt mange timer på å bli 'kjent'.

Jeg ville aldri hoppet rett ut av et telt på så kort avstand.

 

Jeg ante jo ikke at moskusen var der forde den stod nede ved elva. og derfra så man ikke teltet. Ante ikke at det var så mye Moskus på den siden, fikk høre at de holdt seg i dalen på vestsiden av Snøhetta, men de er vel der det passer seg. Det var den eneste jeg så opp Stroplsjødalen.  2 til fra bussen som går fra Snøhetta og ned til Hjerkinn.

[Tor Einar]

Det er moskus i hele området fra skytefeltet og ned til Kongsvold.

 

Søstera mi gjorde samme tabbe som deg og gikk rett på en moskus i småkrattet 100 meter fra Hjerkinn stasjon

[Kimmy]

Oppdatert med en liten snutt. Ligger øverst i bloggen.