Ulykke på Falketind?

[El Gringo]

Noen som har hørt noe mer om han som ble funnet ved Russvatnet? Det hørtes jo ganske mystisk ut.

Da jeg var på Store Smørstabbtind, det var vel sommeren 2002, kom jeg over en sekk og noe utstyr oppe i steinrøysen der. Tingene bar tydelig preg av å ha lagt ute en stund. Jeg kunne ikke se noen død mann i nærheten, men man begynner jo å lure litt på hva som kan ha skjedd når man finner noe sånt!

[Gjest Anonymous]

Flere av oss som var med på den tragiske turen sist lørdag har resistrert at det har vært innlegg på forumet om ulykken. Vi vil med dette komme med noen fakta om det som skjedde. Formålet er dels å unngå spekulasjon, men først og fremst å øke fokus på sikkerhet i fjellet.

Siden det er nevnt av hun som falt var tur-leder i Friskis & Svettis, vil vi presisere at akkurat dette turalternativet ikke var i deres regi. Friskis hadde lagt opp to trygge turalternativer, mens vi la opp et separat opplegg på eget initativ. Flere av de involverte var ikke på tur med Friskis.

Vi var seks erfarene tinderanglere som la ut på turen. Alle var godt kjent med Jotunheimen, bre, tau og bratt terreng.

Turen skulle gå til Falketind fra Hydrohytta ved Koldedalsvannet og det var den såkalte pionerruta som ble valgt. En av oss hadde gått denne ruta tidligere. Vi hadde studert kart, lest artikler og snakket med folk som hadde gått opp og ned pionerruta to uker tidligere.

Vi hadde også fulgt med på værmeldingen for helgen. Meldingen fortalte om mye vind, men var ikke spesielt dårlig. Vi kunne også forvente en bedring i været gjennom lørdagen før nedbøren skulle komme mot kvelden/natten. Vi visste likevel at været endrer seg fort i fjellet og var forberedt på dårlig vær.

Av utstyr hadde vi seler, 2 tau, vindsekker, godt med klær, lykter, kart/kompass, gps, mobiltelefoner og annet man kan forvente å få bruk for. Vi hadde også noe sikringsutstyr med, men det var ikke en klatretur vi skulle ut på.

Vi gikk fra vannet opp mot Falkebreen. Over breen gikk vi i taulag opp breen og rundet av mot nord, over sprekkområdet, bort til innsteget for pionerruta. Mer om denne ruta kan finnes i DNTs årbok fra i fjor. Vi bestemte oss for å ha seler på, men tauet i sekken under klyvingen fra Falkbreen opp mot bandet mellom Falketind og Stølsnostind. Det var god sikt nede på breen, men tåke rundt toppene og et stykke ned fjellsiden. Det var litt sludd i luften som gjorde fjellet sleipt. Takene for hender og føtter opp pionerruta var gode og vi følte oss komfortable med situasjonen og var ved godt mot alle sammen. Vi gikk stort sett på fjell den første delen av ruta, men etter hvert ble det mer snø. Snøen var hard, men det var greit å gå ved at vi sparket gode trinn i snøen.

Det lå skavler over kanten på bandet og vi siktet mot et område hvor skavelen var borte og oppstigning syntes mulig. 15 meter under bandet kommer vi til et bratt og islagt parti på ca 4 høydemeter. Det var bratt, men klyvbart. Vi hadde snøanker, isskruer og kiler, men det var vanskelig å etablere standplass. Det blir litt venting og vi søker ut til sidene for å finne alternative ruter. Det er noe fast fjell (sva) og noe snørenner. Den første av oss kommer opp til skavlen på toppen, nestemann følger etter. Vi hjelper hverandre så godt vi kan. Det er klart for oss at dette punktet var adskillig mer krevende enn resten av turen vi har gått på grunn av isen som lå under et lite snølag på svaet.

Men før vi rekker å få reagert ved å se etter alternativer, ankerfeste på toppen eller annet som kunne forhindret ulykken skjer det: en av oss mister fotfestet. Snøen var hard og hun får såpass fart at hun ikke har noen mulighet til å bremse kontrollert før hun forsvinner av syne.

Med forsiktighet kommer øvrige seg inn på bandet og vi etablerer umiddelbart kontakt med 113 og helikopter og alpin redningsgruppe blir rekvivert. Mobilforbindelsen var dårlig og vi ble brutt flere ganger. Etter 40 minutter hører vi helikopter, men tåka er for tykk til at vi får kontakt.

Vi fordeler utstyr mellom oss og sender to mann i rapell ned fjellsiden for å søke. De tre andre går ned fjellet via ruta på Stølsnosbreen ned til Andrevatnet og Morka-Koldedalen. Rapellene var krevende pga glatt fjell, og det var vanskelig å finne gode forankringspunkter i hele fallinjen. Sikrede søk langs fallinjen ble foretatt så langt dette var mulig. Der det var mulig å søke uten sikring ble dette gjort med stegjern via snørenner i fjellets midtparti. Våre søk ble konsentret om midtpartiet ut fra tanken om det var her det var størst sannsynlighet for å finne den forulykkede i live og dersom hjelpemannskaper kom til ville disse komme til foten av breen og kunne lettere søke i dette området.

Den andre gruppen fikk kontakt med politiet på Koldedalshytta og leverte all informasjon vi hadde.

Mørket kom alt for fort og redningsaksjonen ble avblåst for kvelden. De to av oss som var igjen i fjellet måtte også gi seg i mørket og kom ned til Koldedalshytta om lag klokken 22.

Klokken 7 neste dag var Jotunheimen breførarlag og Nord-Gudbrandsdalnes fjellredningsgruppe på plass sammen med Norsk Folkehjelp. De to av oss som hadde søkt fjellsiden dagen før ble med inn. Den forulykkede ble funnet etter kort tid delvis nedsnødd helt nede ved breen. Hun hadde falt hele fjellsiden, om lag 300 høydemeter, og var drept momentant i fallet. Luftambulanse kom til stedet og fraktet den forulykkede og mannskap ut av fjellet.

En stor takk rettes til mannskapene som deltok i operasjonen. Det var imponerende effektivitet og erfaring vi ble vitne til. Også NLA-mannskapet som var inne ulykkesdagen gjorde etter vårt skjønn en stor innsats.

Ulykker kan hende oss alle i fjellet. Vi vet det, men tror likevel det ikke rammer oss selv. Erfaringer og forberedelser er ikke en garanti. Vi har lært at en serie av uheldige omstendigheter kan gi tragisk utfall. Isen, glipptaket, snøen som ikke bremset, steinen som ikke sto i veien og tok fallet med en gang – ting kunne vært annerledes og endret utfallet. Som regel ER tingene annerledes - ikke denne gang.

Rapportskjema på klatring.no fylles ut.

[morten]

Tusen takk for detaljert informasjon som gjør en slutt på spekulasjonene. Sikkert ikke bare lett å skrive. Det er liksom ikke så lett å si så mye mer i en sånn situasjon. Det er jo bare svært tragisk, ingenting annet enn det ultimate marerittet for alle oss som elsker å gå i fjellet: Å miste en turvenn i en ulykke.

Medfølende tanker til dere som var med på turen og de etterlatte.

[lph]

Takk for innlegget. Det var rystende lesing, men lærerikt også, å bli minnet på hvor nær faregrensen man noen ganger beveger seg.

Det må ha vært en forferdelig opplevelse, jeg føler med dere.

[ods]

Jeg vil også rette en takk til Gjest som ga denne utførlige beskrivelsen av denne tragiske hendelsen. Ettersom jeg gikk denne ruta i høst, blir en jo spesielt interessert i hvordan dette kunne skje. Jeg kan så utmerket forstå at under slike forhold med is og snø vil en slik ulykke kunne skje når terrenget er såpass bratt som dette.

[kjetilk]

Tusen takk for at du skrev ned dette. Det er nettopp en slik tur jeg sikkert kunne tenkes å være med på, og det er sannsynlig at jeg ville vært utstyrt på samme vis. Om man ville gjort de samme vurderingene er alltid meget vanskelig å vite, men nettopp fordi det dere gjorde ligger såpass nært opp til det man selv ville kunne gjøre i fjellet er det nettopp denne typen ulykker det er viktigst å vite mest mulig om, og lære mest mulig av.

Noe mer kan man ikke gjøre nå, og det er tragisk. Men vi må ihvertfall lære, det er det beste vi kan gjøre.

Mine kondolanser,

Kjetil

[morten]

Seks minus en: Er vel usannsynlig at noen av dere titter innom her nå, men om jeg skulle veldig gjerne kommet i kontakt med deg om du vil. Send gjerne en PM eller epost.

[Torbjørn Kravdal]

Dere vet utmerket godt hva slags fare dere selv utsetter dere for.

Det er farligere å kjøre bil:!: Gjør du det

[Bjarne Lindholdt]

Er du så sikker? I forbindelse med dødsulykker er andelen "erfarne" av disse, meget stor. Jeg tror ikke noenting på at folk som har tatt f.eks klatrekurs eller brekurs har mindre sjanse for å stryke med i fjellet. De lærer bare å ferdes i vanskeligere terreng, noe som gjør dem mer utsatt for farer.

Faktisk vil jeg påstå at folk her på Fjellforum, har mye større sjanse for å dø i fjellet, enn uerfarne andre som ikke utsetter seg for like dramatisk terreng.

Jo mer DNT pisker folk ut i fjellet, jo flere som fatter interessen for tinder, jo flere som lærer å klatre eller gå på bre, vil dø i fjellet.

Det kan ikke passe at folk her på Fjellforum, har mye større sjanse for å dø i fjellet enn uerfarne fjellfolk!

Jeg vil meine at folk som har gått bre og klatrekurs og har mange har års erfaring, er mindre utsatt — spesiell de som går aleine er svært forsiktige, og oppmerksomheten deres blir ikke forstyrret av andre, som kanskje har vært årsak til ulykka ved Falketind?