Åtvarar mot livsfarleg fjell

[Kristian]

Fant en potensiell interessant artikkel i dagens bt.

http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article173377

[morten]

Helt enig! Livsfarlig er disse vegetasjonsfrie blokkene som er smeltet fri i bratt terreng og bare venter på at noen skal sende dem nedover på en morsjom rutsjetur. Løs stein er imidlertid ikke noe nytt faremoment. Det har alltid vært et moment for dem som ferdes i bratt høgfjellsterreng... Det har bare blitt mer av det i år..

[Kim]

Ja det er ikke få ganger jeg har satt i gang store, romlende blokker. Det er skikkelig skummelt!

Ulykken på Storen er jo et bra eksempel. Selv steder som ser "trygge" ut, ligger og lurer med jævelskap.

Vær forsiktige alle sammen!

[Nils]

Uff ja, senest på onsdag fikk vi føle ustabile steinrøyser på kroppen. På vei ned sørvestsiden på Sagtindan i Rondane måtte jeg kaste meg av et stort steinflak som begynte å seile med meg oppå. Resultatet ble litt skrubbsår på leggen. Heldigvis var det ikke så veldig bratt ned der, og steinen stoppet etter et par meter, men du skvetter jo til en del. Den så stabil og fin ut, men det var den vist ikke... Hele steinrøysa ned mot Verkilsdalsbotnen var skikkelig ustabil, og ved annethvert skritt rørte steinene seg. Vi var hele tiden bevisst på å gå ved siden av hverandre, og ikke etter hverandre. Det kan lønne seg!

Nils

[Carl S. Bj]

Min nåværende kone gjorde nøyaktig det samme på vei ned fra Venjetind for 20 år sida. (Steinflak løsna).

100 m lenger nede gikk Stein, og han hadde tatt av hjelmen... Grunnet fornavnet skjønte ikke Stein umiddelbart alvoret i våre fortvilte rop om "STEIN!!!"... Han befant seg i en kløft - flaket pulveriserte og rikosjerte som en haglskur rundt ham. Det gikk bra. Stein klasket hjelmen på igjen og satte trolig ny rekord ned normalveien...

[Bear]

Jau, steiner er farlige!

Men har også opplevd at steiner som man selvsagt tror står støtt vugger i det man tråkker på den, og vips så kan tråkke over eller forstue beinet. Er man alene kan dette være dramatisk nok.

[Gjest Anonymous]

Gikk alene i Tafjordfjella i sommer, og på vei ned mot Reindalsseter gikk det galt. Ustabil stein sendte meg på rygg, ikke så stygt fall, men fikk en solid strekk i ryggen, og et par timer ekstra hvile før nedturen kunne fortsette ned mot setra. Ukesturen ble avsluttet etter bare et par dager, noe som var ille nok når man ferdes i så vakker og vill natur

Anbefaler Tafjordfjella på det varmeste....til tross for uhellet