Gå til innhold
  • Bli medlem

Det ble Galdhøpiggen på forsøk nr 2. 10 Sept 2011 Youtube video og bilder


Gaute Michel

Anbefalte innlegg

Jeg sier bare YIPPIIII! (Jeg tror bildene har kommet i motsatt rekkefølge).

27 august forsøkte jeg å nå toppen sammen med en kamerat. Regn var det hele veien. Stormkast mot Svellnose. Makker'n sa takk for seg før Svellnose og klokken gikk raskt. Ingen foran eller bak meg. Jeg nådde Svellnose 2272 og sa meg fornøyd med det. Stolt for å ha tatt det jeg tror var den riktige avgjørelsen.

Men herregud. For en skuffelse. Jeg kom slukøret tilbake til Trondheim. Ikke (excuse my language) faen om jeg skulle bare gi meg. Og denne gangen skulle jeg gå alene. Jeg var litt redd for at dette ble litt i siste liten på året, men jeg bestilte rom på Spiterstulen med håp om at det ikke ville være for mye snø om 2 uker.

Min kone kan ikke gå i fjellet. Men både hun og hunden var med på turen som moralsk støtte. Og vi kjørte nedover den 9 september. Noe regn men ikke mye. Vi fordelte litt kamerutstyr. Det er hun som er fotografen i familien. Og så hadde jeg med meg videokamera. Men tursekken var strippet for alt unødvendig utstyr som var med sist. Denne gangen var det en ullgenser og ekstra votter. Og en matpakke og mye vann. Kone og hund fulgte meg til elva. Så var det bare å labbe i vei.

Man skulle tro det var psykisk lettere denne gangen. Fordi man visste hva man gikk til. Hvor bratt det var og hvor mye stein man måtte gå på. Og også hva man forventet bak hver en topp. Men den gang ei. Det var heller psykisk vanskeligere. For jeg visste at jeg hadde mange timer foran meg i akkurat det samme terrenget som sist. Men, man kan ikke la det ødelegge. Det var bare å se seg rundt og fokusere blikket på andre topper og andre detaljer.

Jeg hadde et rolig tempo. Det var ikke planlagt. Det er min maksfart. Og med stavene karret jeg meg frem. Jeg kunne se folk langt ned i dalen, der hvor man kan stå og fremdeles se ned mot Spiterstulen. Pussig nok, så tok alle meg igjen. De nærmest sprang forbi. Det var ett ektepar som holdt følge. De hadde 3 unger med, og de kunne ikke være særlig gamle. Vi holdt ikke følge, men de spurtet forbi. Og så tok de pause. For det var alltid en av ungene som ble sliten eller ville ha mat. Så nådde jeg dem igjen. Og noen minutter senere var de forbi igjen. Jeg mistet dem av syne mot Keilhaus topp. Og så var det et ektepar i femitårene. De jobbet seg saktig oppover. De var bak meg for det meste , og vi vekslet noen ord. Men jeg så de slet litt. Og det slo meg da at jeg gikk jo i akkurat samme tempo.

Selve turen var fantastisk. Det regnet på fredag og det regnet på søndag. Men på lørdag, da jeg gikk var det nydelig. Varmt var det ikke. Men et fantastisk vær. Og denne gangen kunne jeg litt flere navn på topper rundt meg, så jeg følte meg liksom litt kjent. Jeg slet litt etter å ha kommet opp Piggrove. Men denne gangen kunne jeg se Svellnose fra lang avstand. Jeg gikk jo selvsagt opp på toppen av den denne gangen også. Det var ikke før på veien ned fra Keilhaus topp på vei mot Spiterstulen at jeg så stien gjennom snøen slik at man ikke trengte å gå opp. Her tok jeg meg en velfortjent pause. Når jeg gikk ned fra Keilhaus topp på vei mot Galdhøpiggen var det flere som var på vei tilbake. Og da skjønte jeg at på en trafikkert dag, så kan det fort bli folksomt og trangt på akkurat den delen av stien.

Jeg møtte snøen som hadde lagt seg på bakken ved Keilhaus topp. Det var ikke mye. Steiene stakk opp fra sneen, og det var litt vanskelig å plassere føttene. Tråkket man på sneen var man ikke helt sikker på om man traff på en stein med en gang eller om det var langt ned før man fikk fast grunn... og heller ikke vinkelen på steinen. Men det gikk bra. Og det tok litt å komme opp helt til hytta fra Keilhaus topp. Jeg hadde jo som sagt det ekteparet i femtiårene rett bak meg. Og uansett om konkurranseinstinktet mitt forsvant for 20 år siden, så skulle jeg nå toppen før dem. Derfor måtte jeg sette inn et ekstra gir og det tok ut de siste kreftene.

Det banket bra i hjertet når jeg endelig kom på toppen og jeg kjente rytmen av pulsen i ørene. Men jeg nådde toppen. At ca 100 stykker passerte meg på vei opp, og jeg passerte ingen, spiller ingen rolle. Jeg klarte det. Det er tross alt min andre fjelltur på to tiår, så jeg er fornøyd. Og for en herlig utsikt. Fjell overalt. Litt sne på de fleste. Nesten som melis som var drysset over. Hytta hadde jo selvsagt stengt når jeg kom, men jeg fant meg en fin plass ved siden av, tok på meg ullgenseren og spiste av matpakken. Det var flere som var der. Ikke mange. Men jeg fikk spurt litt og fikk god informasjon om hva jeg egentlig kikket på. Det var bare herlig.

Jeg var der ikke lenge. Kanskje en halvtime. Men da var jeg nesten siste mann igjen, og ville helst se folk foran meg i løypa. Men etterhvert som kameraet kom frem og videokameraet, så var jeg svært så ensom etter nedturen fra Keilhaus topp. Jeg fikk tatt noen herlige bilder av et taulag å vei til Juvasshytta med telelinsen. Det bildet er med her, men skal bearbeides litt i Photoshop før det legges ut på min egen blogg.

Jeg brukte over 5 timer opp og litt over 4 timer ned. Tror hele turen tok 9.44 minutter hvis jeg ikke tar feil. Og jeg er fremdeles glad for at jeg brukte staver. Jeg fikk et godt inntrykk av Glittertind som står på agendaen til neste år. Så jeg er nok bitt av basillen. Kona og hunden ventet ved elva når jeg kom ned. Jeg så ikke noe til ekteparet i femtiårene etterhvert som jeg kom ned mot Piggrove. Holdt litt utsyn fra Spiterstulen og når klokken nærmet seg 8 om kvelden så gikk jeg inn i resepsjonen og nevnte det. Men de kunne fortelle meg at de var på vei ned. De hadde observert dem i kikkert. Så de følger med litt, og det er jo godt å vite.

Det ble masse bilder og enda en video. Det går visst litt på både norsk og engelsk i videoen, men sånn er det. Bilder ble det også. På søndag kjørte vi hjem. Vi kjørte til Juvasshytta først for å ta bilder på vei ned. Men så kom tåka. Så vi kjørte ned. Da lettet tåka og vi kjørte opp. Det striregnet hele veien hjem. Det er en annen historie. Men jeg har vært på Galdhøpiggen. Yippii!

Video fra denne turen 10 Sept 2011: http://www.youtube.com/watch?v=uLF8-fUmR4Y
Video fra forrige tur 27 Aug 2011: http://www.youtube.com/watch?v=ZjF3U09RsRo

post-10616-133474771831_thumb.jpg

post-10616-13347477185_thumb.jpg

post-10616-133474771866_thumb.jpg

post-10616-133474771879_thumb.jpg

post-10616-133474771889_thumb.jpg

post-10616-133474771901_thumb.jpg

post-10616-133474771916_thumb.jpg

post-10616-133474771925_thumb.jpg

post-10616-133474771937_thumb.jpg

post-10616-133474771947_thumb.jpg

post-10616-133474771963_thumb.jpg

post-10616-133474771984_thumb.jpg

post-10616-133474771994_thumb.jpg

post-10616-133474772007_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fine bilder!

Ad bilde 160:

Toppene er fra venstre Midtre og Store Hellstugutind. Begge kan nås med klyving, og det fleste går uten tau. Nordryggen til Store er vel den mest utsatte og mange foretrekker tau her selv om noen går uten. Sørryggen er enklere.

Ad bilde 161:

Semeltinden. Denne er enklere enn Hellstugutindaene og nås enkleste via den ryggen du ser på bildet ditt. De to "trinnene" du ser på venstre siden av toppen er sekundærtopper til Semeltinden.

Trykk "søk" her på fjellforum og skriv enn navnene på toppene, så får du opp en del beskrivelse og bilder.

På www.peakbook.org kan du også søke etter toppene og få beskrivelser og kartutsnitt.

Jeg er sikker på at Teddy vil på tur over Hellstuguryggen en vakker dag.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat:

Kona og hunden ventet ved elva når jeg kom ned.

Jeg vil også ha en kone som venter på meg når jeg kommer ned !

Men dengang ei, det vil hun ikke.

Ellers en fin rapport !

Ble litt overrasket over hvor lite nysnø det var, før jeg fikk sjekket datoen før toppturen.... :)

Hva kannadisen mener vet ikke jeg ?

Noe for administrator ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Det var en så herlig tur at jeg måtte nesten skrive litt om den. Og måtte jo vise noen bilder også. Midtre og Store Hellstugutind og Semeltinden vil nok være svært interessante til neste år. Jeg må innrømme at jeg har litt høydeskrekk. Derfor synes jeg det er greit med litt brattere terreng, men som fremdeles ikke kvalifiserer til klatring. Og jeg regner med at utsikten derifra er helt fantastisk. Og selvsagt, Teddy må jo være med.

Jeg skulle ønske jeg kunne tatt en ekstra tur nedover og fått med meg Glittertind, men det må nok bero til neste år det også. Ikke mange jeg kjenner som er fjellinteresserte, så jeg er litt avhengig av å mase litt. Men jeg endte jo opp med å gå på Galdhøpiggen alene, så det lar seg vel gjøre å gå til Glittertind alene også.

Ja, hva kannadieren mener er ikke greit å forstå. Trodde ikke dette forumet var særlig utsatt for spam. I morgen reiser jeg til USA en 10 dager og da hadde jeg ikke kommet til og bruke forumet og heller ikke vært oppmerksom på det. Men moderator Torgeir som er ansvarlig for turrapporter har blitt varslet. Sendte han nettopp en mail, så får vi se hva som skjer.

Gaute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis ikke veldig utbredt, men jeg har rukket å irritere meg over spam i forbindelse med andre rapporter før...

Gratulerer med vel gjennomført iallfall! Det føles godt når man får til noe sjøl om alle makter rotter seg sammen mot en. :)

Midtre og Store Hellstugutind er fantastiske utsiktstopper, faktisk synes jeg Midtre er best, for Store er mye flottere fra Midtre enn Midtre fra Store. Og man er jo midt i heimen!

Semeltind har jeg vært på to ganger før uten nevneverdig utsikt, så det er jeg lei av. Neste forsøk blir ikke med det første siden andre 2k-topper må prioriteres, men når turen kommer skal jeg ha bombehøytrykk, trur det er en kremutsiktstopp.

Lykke til med videre toppsanking!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Galdhøpiggen var også min første 2k.

Det var i 1973 vi reiste oppover. 3 kompiser.

Den ene av oss hadde vært førstereisgutt på englandsbåten og fått tak i en kassett ( ja ungdommen får google og finne ut hva det er ).

Det var Pink Floyd's Dark Side Of The Moon. Den kom ut våren samme året.

Det som huskes best fra turen var den eletriske metaforiske stemningen i bilen da kassetten sveiv 24 timer i døgnet.

Slike stunder kommer nok aldri tilbake......... :)

Turen til topps gikk i bar overkropp. Sommerene var også anderledes den gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
  • 5 måneder senere...

Svært detaillert video, så bra. Og veldig fint å få sjekket området dit. Men denne elven i andre videoen gjenkjenner ikke jeg? Det er ikke Breagrove dette? For den er nedlagt pga tidligere ulykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.