Når er man gammel nok til å begynne å klatre?

[sturlalv]

Etter å ha sett på søndagens Newton, som handlet om breer & slikt, ville husets fireåring se farens gamle bre- og klatreutstyr. Det ene tok det andre, som det heter, og noen minutter senere hang gutten i farens sele ute på klessnoren (forøvrig laget av 6 mm slyngetau). Det var jo stas, kan skjønne...

Her er det selvsagt fristende å smi mens jernet er varmt, og introdusere poden for klatringens gleder jo før jo heller.

Spørsmålet til forumet er rett & slett hvilke erfaringer man har med klatrende småbarn? Unger klatrer jo strengt tatt fra dag 1, men når er det meningsfylt å ta dem med på et sva eller i en klatrehall? Et annet spørsmål er utstyr. Kroppssele og hjelm er obligatorisk, men er det andre ting man skal være obs på?

Takknemlig for alle slags tips, beretninger og refleksjoner!

Mvh

Sturlalv

[Lena]

Er dessverre (heldigvis?) for ung til selv å ha erfaringer med dette, men jeg kan gledelig konstatere at flere har med seg sine små i klatreveggen her ihvertfall!

Skal man klatre innendørs er det kanskje greit å være obs på å dra når man vet det ikke er så mange andre i hallen slik at verken de eller dere er "i veien" for hverandre. Jo tidligere man får fanget dem i sånne sunne interesser, jo bedre, sier nå jeg. Så lenge det hele skjer på "leke-basis" og ikke blir konkurranse med det første, ihvertfall.

Kos dere i veggen!

[+rokkitan]

Jeg har ikke prøvd med såpass små unger, men har sikret unger i 7-10-årsalderen. Det jeg oppdaget var at nedfiringen var det største problemet; De fleste likte ikke å lene seg ut av veggen, henge i tauet og ha bena i veggen, så et tips er å prøve dette et par meter over bakken så de blir trygge på det før de står på toppen og skal fires ned. Ellers så får du ha lykke til.

[swesterhus]

Da jeg bodde i London klatret jeg mye i en lokal (stor) hall med bra buldrevegger med ordentlig bra "tjukkasser" under. Ofte var det små barn der fra den lokale skolen, men også unger som hadde drevet med klatring fra 4-5 års alderen, både på buldreveggene og de 20 meter høye rutene.

De er helt fantastiske å se på med sin grensesprengende energi og ureddhet. Jeg ville iallefall tatt med ungen enten på et klatrsenter når det er lite folk der og "lekt" til å begynne med.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Barn tåler veldig mye, men vær obs på at musklaturen utvikles fortere en senefester. Det er ikke morsomt med langvarig belastningsskader på små barn. Ta treningen gradvis og ikke la iveren ta overhånd. Vær obs på smerter i underarm og albue.

[Lars]

Jeg er fristet til å rette litt på spørsmålet: "Hvor gammel kan man være før man slutter å klatre?" Arne Næss ble jo en gang spurt om når han begynte, og da svarte han: "Når sluttet du?"

Klatring er en motorisk ferdighet på linje med å gå, sitte, krype mm. Så lenge barnet har det gøy, er det ingen aldersbegrensning. Barneseler finnes jo til svært små barn. Kanskje det ikke blir så mye klatring, men husking i tauet er også moro! Buldring over vann kan en også ha mye moro med!

Så - her går jeg for at det ikke skal være noen aldersgrense i det hel: Ja til mest mulig allsidig motorisk utvikling. Nå er 10% av noskre barn karakterisert som "clumsy", og da er det om å gjøre å ha aktivitet på en bredest mulig front!

[Gjest Anonymous]

4 år er sikkert ok nok. Har sett en som var med sin pappa på klatring, som etter noen minutter ville være med å buldre istedenfor leke på "kjukkasen". Var jo ikke så mange flytt, men hu var ikke mer enn tre år tipper jeg.

Som noen sier her oppe, det kommer an på hva ungen liker og hva du selv vil. Er ikke sikkert ungen kommer opp til toppen av tauveggen, at kanskje den er litt skummel i begynnelsen. Men jo før jo tidligere når hun/han opp!

Har vært med nevøen og niesa mi som var nesten 6 år første gang. De første minuttene var tauveggen for skummel, men etter noen minutters buldring var det kun aktuelt med tauveggen for de

Av det jeg har sett finnes det seler for barn fra 20kg og opp. Så starte før det kan være vanskelig Men det kan jo hende det er andre alternativer... Og vet ikke om det er omsorgsfølelsen som kicker inn, men vil anbefale kanskje å kjøpe en "barne-kroppssele", dersom du skulle være usikker. Da slipper barnet evt bli liggende bakover om taket glipper.

Så spør du meg hadde jeg sleipt benytta av meg muligheten nå til å lære bprt litt klatring. Og hills og si det ikke finnes noe bedre sport

[Gjest Anonymous]

Tok med mine egne barn på buldrerommet og lot dem utfolde seg der. De var da ca. 4 og 6 år gamle jenter. Sto hele tiden nært dem slik at de skulle føle seg trygg og vite at jeg var der. Lot det hele skje etter "lystprinsippet". Ble de lei avsluttet vi eller tok en liten pause.

Etter hvert har de bygd opp egen trygghet for klatring og klatrer mer naturlig og uanstrengt enn det jeg gjør. At de står og ser på det "store" inspirerer og skaffer seg andre rollemodeller.

Etterhvert ble det klatrevegg med topptausikring og klatring så langt som de turde. Nå klatrer begge med letthet til toppen av klatreveggen, legger seg ut fra klatreveggen og rappelerer ned. De antyder at de har lyst til å prøve klatring på led og vanskeligere ruter !

[Gjest Anonymous]

Har jobbet i barnehage hvor jeg tok med 4 og 5 åringer med ut for å klatre. Det funket som bare det. Så jeg sier kjør på!!! Selvsagt på deres premisser, til en viss grad. Bitte litt press går bra, bare se barnet ann. Men tenk på at noen barn trenger litt tilvenning før de våger seg ut over de tusen favner. Likevel er det å gi god motivasjon det beste middel. De synes det er veldig gøy, det gir dem selvtillit, de får brukt kroppen sin og det er jo fin motorikk trening. Selv det å lære "å gå" ned igjen er noe de må lære. Fint å bruke sammen med alle andre aktiviteter barn kan være med på. En siste anbefaling er å finne et sted utendørs. All inneaktivitet bør minimaliseres. Samtidig er det mange fin små sva steiner/klipper som lett kan gjøres om til et barnefelt.

Lykke til!!

[Odin]

Er vel ingen aldersgrense på klatring, eneste kravet er at barnet passer inn i selen. Blir helst kroppsele når det er små små barn.

Er med i en klatreklubb, der vi har organisert barneklatring. På barnas premisser selvfølgelig.

De minste barna som har deltatt er rundt 4 års alderen, har bare gode erfaringer med det. Men er viktig å forklare barna at det er de som bestemmer når de vil ned, nedfiringen er også litt viktig å forklare. Mange henger rett ned med beina, men med litt forklaring i lav høyde kommer det seg.

Eldre barn er litt verre faktisk, de er i den alderen der de lurer på om tauet holder. Slik er uvesentlig for mindre barn, de vil bare klatre:-)

Eldre barn er lettere å forklare nedfiringen,men mange vil holde i tauet når de skal ned.

Skulle ønske jeg begynte med klatring som barn.......

[ods]

Skulle ønske jeg begynte med klatring som barn.......

Men var det ikke det vi drev med som barn. Klatre i trærne for å undersøke om det var egg i fuglereir. Jeg kan ennå huske den forferdelige følelsen når en hadde falt ned med ryggen som første buffer mot bakken og en ikke klarte å puste det første minuttet. En trodde jo en skulle dø.

For øvrig hadde Arne Næss sr et godt svar på spørsmålet fra en journalist om når han begynte å klatre. "Begynte å klatre? Når sluttet du å klatre?"

[Nils]

Men var det ikke det vi drev med som barn. Klatre i trærne for å undersøke om det var egg i fuglereir.

Jo, blant annet. Husker vi likte godt å finne passe tynne trær og klatre så høyt opp at de bøyde seg, og så hive seg over til neste tre. Se hvor langt vi kom uten å berøre bakken. Noen ganger ble det bakkekontakt til de grader, som ods nevner. En og annen revne i klærne ble det naturligvis også. Husker en gang kameraten min spjæra buksa si fra låret og ned. Det han var mest redd for var å komme hjem til mor med fillete klær.

Klatring og buldring på småknauser i skogen var også populært.

[Langbein Rise]

Jo, blant annet. Husker vi likte godt å finne passe tynne trær og klatre så høyt opp at de bøyde seg, og så hive seg over til neste tre. Se hvor langt vi kom uten å berøre bakken. Noen ganger ble det bakkekontakt til de grader, som ods nevner. En og annen revne i klærne ble det naturligvis også. Husker en gang kameraten min spjæra buksa si fra låret og ned. Det han var mest redd for var å komme hjem til mor med fillete klær.

Høres nesten ut som mine opplevelser

[Skijenta90]

Jeg fikk være med på klatring som 5 åring, og klatret litt på steiner, i trær og litt i vegg. Fikk være med på skikkelig "uteklatring" da jeg var 9 år. Tror ikke 4 år er for tidlig, bare ting blir tilrettelagt.

[Yngve]

Vel,jeg vokste opp i blokk i byen,og var vaktmesteren svorne fiende og skrekk,da jeg balanserte på taket,klatret opp nedløpsrørene(og ned),til topps i trær så toppen bøyde seg,slik at gamle fruen i 3.et

nesten fikk infark osv,men dessverre så kom jeg sent tilbake til aktiviteten,som jeg nå har stor glede av, mest turklatring for min del,bratt klyving,skjønnt jeg har fått lyst på mer utfordrerende turer etterhvert.

I arb.sammenheng har vi topptauklatring på 10 metersklippe og en 9 meter innevegg.

Ute på klippe er jo vær og føre premisssettere numero uno,foruten det synes jeg barna bør være iallefall 7-8 år,det er jo ei lita rute med fremspring,hyller,sva osv. ergo så kan en jo skrubbe seg,få sår,skade på tøy.de bør ha evne til litt fokus på hva de gjør og kommunikasjon med sikrer.

[knut stabell]

Trær var bra, byggeplassene en nødvendighet, vi bare måtte jo ha materialer til hyttene i trærne !

Men dette kan vi vel ikke anbefale !

Nei, ut og tigg materialer og gjør en avtale med grunneieren, det funka bra for mine døtre.

knut

[Yngve]

Kjøper den Knut,men er redd de aktivitetene som engang ble tatt for gitt når vi var barn,oppfattes som farlige i dag,og bør nok neppe anbefales utifra dagens forståelse av"trygghet" for barn.

[knut stabell]

Nei, byggeplassene er ikke hva de engang var, og kanskje er det like bra ?

knut

[Bjarne Lindholdt]

Jeg hadde guten min med på Store Dyrhaugstind og Stabben i Trolltindane da han var 5½ år. Han fikk en barnsele på og blev sikret med en taustump. På Stabben var 2 engelskmenn som holdt på med klatring og mye isenkram, og de ble så fornærmet da deres topp ble redusert til en barntopp, at de etterpå bråket på avisen på Åndalsnes.

Jeg har enda artiklen i utklipp som Arne Randers Hen sendte til meg i 1985. Artiklen slutter med ordrene: Grøss og grøss....

[tg]

Etter å ha sett på søndagens Newton, som handlet om breer & slikt, ville husets fireåring se farens gamle bre- og klatreutstyr. Det ene tok det andre, som det heter, og noen minutter senere hang gutten i farens sele ute på klessnoren (forøvrig laget av 6 mm slyngetau). Det var jo stas, kan skjønne...

Her er det selvsagt fristende å smi mens jernet er varmt, og introdusere poden for klatringens gleder jo før jo heller.

Spørsmålet til forumet er rett & slett hvilke erfaringer man har med klatrende småbarn? Unger klatrer jo strengt tatt fra dag 1, men når er det meningsfylt å ta dem med på et sva eller i en klatrehall? Et annet spørsmål er utstyr. Kroppssele og hjelm er obligatorisk, men er det andre ting man skal være obs på?

Takknemlig for alle slags tips, beretninger og refleksjoner!

Mvh

Sturlalv

For guds skyld:.. ikkje la son din få sjå Autofil på NRK, då vert det farleg for oss andre....

La han då få prøve seg på ei gokartbane!

Det vil sei- det finnes ikkje aldersgrense for klatring. Her må ein vurdere kvar enkelt tilfelle. La han gjerne få prøve seg i ein klatrevegg fyrst. Veggen på Skjolden (20 min frå Turtagrø) er bra til det formålet.

[Lillemeg:)]

Hvis du f.eks drar til tyrili så ser man barn i veldig lav alder, tipper 5-8 års alderen som faktisk klatrer.

Synes det er utrolig å se på så små barn leke seg i veggen. spørsmålet er hvor gammel man må være for å gi opp?

[Håvard]

Synes det er utrolig å se på så små barn leke seg i veggen. spørsmålet er hvor gammel man må være for å gi opp?

Hehe, artig spm du stiller.

Mener å huske Arne Næss sr i lignende spm.stilling:

Journalisten: Hvorfor begynte du å klatre?

Arne Næss sr: Hvorfor sluttet du?

Implisitt, alle barn klatrer jo i trær, på steiner etc

Vi blir ikke for gamle, vi blir bare for late!

[+PTG]

Vi har ett fantastisk inneklatrested i Lillehammer (Tyrili Klatring), hvor jeg stadig observerer barn som klatrer og koser seg. De har også ett barnerom der med mange artige tak/figurer og diger tjukkas under - 4 år - ingen problem. Barnas Turlag arrangerer også klatrekurs for de minste i samnarbeid med Tyrili Klatring. Har sjøl med veslefrøkna på 7 år som synes det er stor stas - litt løping på tjukkasene og så litt sprelling på veggene.

[Lillemeg:)]

Man må vel bare se det ann også. da tenker jeg på fysisk og motorisk utvikling hos barna.

Ta dem med seg når man selv skal klatre, og la dem løpe rundt og leke seg. bli kjent med veggen osv. Som dere sier så er det også et eget rom for de minste på tyrili klatresenter på lillehammer.

Når jeg har vært der er det mange som leker seg.

[sturlalv]

Artig å se at denne tråden lever sitt eget liv mer enn to år etter at jeg først startet den

Det har forøvrig ikke blitt så mye klatring på gutten, men en god del fjellturer. Her fra sist sommer på toppen av Dystingen (999 m o.h.) i Bergsdalen. I tillegg ligger vi i trening med tanke på Prosjekt Galdhøpiggen 2008.

Mvh

Sturla