Gå til innhold

knutsverre

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    37
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Vurderer å gå denne turen fra Vesttoppen til Østtoppen av Store Memurutind med retur samme vei nå i september, forhåpentligvis på tørt og isfritt fjell. Har lest en god del turrapporter, men er fortsatt usikker på vanskelighetsgraden på turen. Er det påkrevet med sikringsutstyr? Er det en tur en alminnelig fjellvant kar kan/bør klare, eller bør jeg skaffe meg hjelp av fører?
  2. knutsverre

    De Østre Memurutindene 10.april 2010

    Hei Jørn! Fant turrapporten din med flotte bilder under søk på Memurutindene. Saken er at jeg skal inn til Glitterheim uken før påske (uke 15), og en av de mulige turene er nettopp til Østtoppen på Store Memurutinden fra Memuruskardet, evt også til Austre slik som du beskriver. Jeg er usikker på vanskelighetsgraden til Østtoppen. I Norges Fjelltopper beskrives toppen som lite egnet for skibestigning..... Greit nok, jeg hadde tenkt å gå uten ski med stegjern og isøks (er?). Hvordan opplevde du vanskelighetsgraden? Er det behov for annet utstyr enn stegjern og isøks? Takknemlig for kommentarer og råd om rutevalg fra deg og andre! Mange hilsener fra Knut S. Andersen, Bergen
  3. DIGERRONDEN OG MIDTRONDENE 6.9.2010. Flott tur fra Nedre Dørålsæter i nydelig høstvær med nysnø på toppene. Besværlig nedgang fra Midtronden Aust. Se rapport på fjelltopper.no. Har noen tips om en bedre rute ned fra Midtronden Aust? http://fjelltopper.no/tour/3089/Digerronden.html
  4. knutsverre

    Geite 2002 moh - en vakker oktoberdag 23/10-2010

    Hei Jørn! Fin og velskrevet rapport og aldeles nydelige bilder! Vinteren er tydeligvis kommet i Jotunheimen. Det ser ut som om vi har "kretset" rundt flere av de samme toppen i løpet av sommeren/høsten! Undrer meg litt over at du legger ut selve turen med bilder på den nye nettsiden Fjelltopper.no. Hva er dine grunner? Jeg ser jo absolutt de store fordelene med siden, og med å bygge opp en database på den måten det legges opp til. Kommer dette til å bli den nye måten å registrer turene våre på fremover?? Jeg har enda ikke meldt meg på Fjelltopper.no som bruker, men det frister. Går det i så fall greit å kopiere over innhold fra tidligere turbeskrivelser på Fjelltopper.no?
  5. Jeg møtte Øyvind Mathiassen på Leirvassbu 18-19. september 2009, som fortalte meg om den “nye” toppen Killingen som var oppdaget nedenfor ryggen mellom Geite og Sokse. Etter å ha lest diverse spennende turrapporter på Fjellforum, bl.a. av Mayhassen og askogvoll (I ettertid også av 500fjell), hadde jeg fått veldig lyst på å få med meg Geita og toppene vestover mot Sokse. Sokse hovedtopp og Nordklo var jeg på 31. mai 2009 – en flott vintertur med Krossbu som utgangspunkt. GEITE (2002 moh) GPS: 4.55420 68.25892. 27. august 2010. Start fra Leirvassbu etter frokost. Vi kjørte ca. 2 km nedover til stor parkeringsplass, og fulgte deretter stien som nå brukes av fjellførerne fra Leirvassbu over Bjørnebreen til Storebjørn og Krossbu. Stien går rett vestover til greit tilrettelagt elvekryssing over elven fra Leirvatnet og videre bortover til Tverrbyttbekken som også var grei å krysse. Der tok vi av fra stien og gikk i NV retning rett opp til sadelen mellom Rundhøe (1816) og Geite (2002). Lettskyet fint vær. Videre greit opp til toppen av Geita i steinur, noen steder med lett klyveklatring. Flott varde på toppen. Nydelig utsikt mot Smørstabbtindane, Storebjørn og Stetind. Med på turen var våre gode turvenner Susanne Daae-Quale og Pål Hadler. Susanne, Pål og Astrid satt en god stund og nøt finværet på toppen for deretter å returnere samme vei som vi gikk opp. Vi brukte ca. 3 timer opp og 2.5 t ned. Jeg fortsatte videre bortover østeggen mot Sokse Ø1. Det var ikke aktuelt for meg å gå rett ned det bratte stupet på vestsiden av på toppen av Geite. Jeg gikk derfor litt tilbake og deretter nedover i uren på nordsiden av ryggen (ned mot Storbrean), hvor det var greit å gå. Kom etterhvert frem til den bratte hammeren som beskrives I Norges Fjelltopper over 2000m, og i mange turrapporter. Søkte ut mot venstre foran hammeren, og fant en skrå og ikke alt for bratt vegg med diverse sprekker som ga nok feste til at jeg kom meg greit opp uten bruk av sikringsmidler. Fant ved hjelp av litt leting også en grei trase videre opp til toppen av denne delen av østeggen. Det var lite spor etter andre, og ingen varder. Jeg ikke hadde særlig lyst til å gå tilbake ned igjen denne hammeren, og bestemte meg derfor for heller å gå ned fra Killingen. Fikk gitt beskjed om dette med en SMS til resten av turfølget (dårlig mobildekning). Passerte Killingen på vei bortover mot Sokse Ø1. Deretter grei vandring videre vestover på ryggen, delvis på fjell og delvis på nysnø, med flott utsikt nedover på begge sider av eggen til: SOKSE Ø1 (2092 moh, PF 11m) GPS: 4.54328 68.25641 Oppe der kl. 1420. Liten varde på toppen. Flott utsikt bortover den skarpe eggen videre mot Sokse og bortover østeggen mot Leirvassbu. Gikk tilbake østover eggen til jeg begynte å nærme meg Killingen. Bratte sva de fleste steder bortover langs ryggen. En liten stein lagt oppå en annen markerte en mulig nedgang (GPS Ø/V koordinat ca. 4.54650). Her var det en bratt, V-formet renne nedover med støvletak på begge sider. Videre nedover i meget bratt og løst terreng mot foten av Killingen. Kom ned et stykke vest for foten, og fant en horisontal sprekkdannelse på et sva som førte bort til foten av selve Killingen. KILLINGEN (2015 moh, PF 10m GPS 4.54683 68.25614) Killingen så imponerende og veldig ut der jeg sto ved foten av klippen! Fant en trase mot toppen på østsiden av nordryggen opp til et par meter under toppen. Siste stykket aket jeg meg på bryst og mage opp til den lille varden. Klokken var blitt 1500. Returnerte ned iigjen samme vei, bortsett fra nedre del da jeg valgte å traversere ut på nordryggen ved hjelp av en kort “armgang” på en steinkant som passet fint til formålet. Derfra lett ned til foten. Gikk så videre nedover helt inntil fjellet på østsiden av Killingen. Her var det meget bratt med masse løs grus og småstein. Utløste fllere mindre utglidninger av masser, men ingenting stort. Unngikk snøflaten som var meget bratt og glatt. Kom etterhvert ned på fast grunn, men fortsatt var det mye bratte sva. Valgte ut fra terrengvurdering å gå ned omtrent rett sørover mot NØ-siden av Bjørnbreen. Fulgte kanten av denne til jeg møtte sporene etter brefølget som hadde gått til Storebjørn samme dag Flott tur hjemover i nydelig vær med utsikt over det grønnblå Tverrbyttjønne, Stetind, Bjørnbreen og Storebjørn. Tilbake ved bilen ca. kl 1730. En spennende og flott tur! Godt med kald pils og påfølgende herlig middag hos alltid like hyggelig vertskap på Leirvassbu om kvelden!
  6. Fin turrapport, Jørn og flotte bilder. Jeg var i området like etter i påske i år, og vedlegger et bilde fra den gang (8. april 2010). Snøforholdene på toppen ser ikke så veldig forskjellig ut, men det er tydelig ut fra bildene at det var bra med stegjern. Jeg hadde samme erfaring på tur til Store Hestbreatind fra Lundadalen 10. oktober. Syklet eller gikk dere fra parkeringen til Gråusbekken? Hvor lang tid tok det? Var det problemer med snø og fonner på bilveien nå?
  7. knutsverre

    Oktoberhelg i Lundadalen

    Hei Sondre og Morten og takk for tilbakemeldinger. Ser at Sondre var på kandidattoppen Hesthøe Øst og målte PF til 9-6-9.8 m med laser under snøforhold 24. juni 2009. Er det noen andre som har data eller meninger på om dette skal regnes som en PF 10 topp? Morten: Kjekt å høre om dine erfaringer med variasjonene i GPS målingene. Jeg følger alltid med på det du oppgir i boken, og stort sett passer de jo forbløffende bra, mens det enkelte ganger er avvik. Til slutt et spørsmål til dere begge: Hva er kriteriene for å legge inn turer som dette i rett forum? Det dreier seg jo om toppturer selv om de ikke er spesielt vanskelige. Hva er skillet mellom å legge dem inn på Turrapporter i forhold til på Toppturer/Tindrangling?
  8. knutsverre

    Oktoberhelg i Lundadalen

    STORE HESTDALSHØGDE 2091 moh. GPS: 4.49204 68.52367. 9. oktober 2010. Det var meldt nydelig høstvær denne helgen. Jeg hadde fått leie hytte på Yste Lundadalssætre av Magne Forberg i Skjåk. Gikk opp dit med tung sekk fredag kveld, hodelykt siste del av veien etter broen som går over elven Skjøle fra vest- til østsiden. Fin hytte. Fyrte opp i ovnen og installerte meg til neste dag. Start 0915. Gikk inn til DNT-broen som ligger ca. 15 minlenger opp langs elven da planen egentlig var å gå på Hestbrepiggane denne dagen. Men det viste seg at DNT broen var tatt inn for vinteren, og planen ble endret til Hestdals-høgde på samme siden av elven. Meget bratt opp i NV retning fra DNT-broen. Stort sett greit å gå, men mange glatte og bratte sva oppover fjellsiden. Jeg forsøkte meg på noen av dem for å unngå omveier, men det svarte seg ikke i det hele tatt. Fant etterhvert en sauesti som snodde seg oppover fjellsiden på en snirklete, men meget betryggende måte opp til 1931 toppen på østre del av Salhusfjellet. Sauer er jamen snedige stifinnere i bratt terreng! Fra 1931 høyden flater terrenget ut, og da var det bare å gå direkte mot Store Hestdalshøgde som lå der hvit og fin og avrundet mot vest. Nysnø fra ca 1800 m, men snøen var fast og fin, og det var ingen problemer å gå på vanlige fjellsko. Fin varde og nydelig utsikt på toppen. Gikk og ut til en stor varde på 2087 lenger nord, hvor det var flott utsikt nedover mot Tundradalen. Brukte ca. 5 timer opp. Retur samme vei. Kjekt å kunne følge GPS sporet ned den bratte fjellsiden mot Lundadalen. Avsluttet dagen med å finne et vadested over Skjøle litt nedenfor Sauhytta til neste dag. STORE (NØRDRE) HESTBREAPIGGEN 2172 moh GPS: 4.51730 68.46693 10. oktober 2010 En ny dag med nydelig vær! Start fra Yste Lundadalsætre 0815. På fin sti vestover til vadestedet nedenfor Sauhytta (40 min fra hytten) som jeg hadde prøvegått dagen i forveien. Utstyrt med hyttevertens røde CROCS var det uproblematisk vading over et stort delta med mange sandbanker på skrå oppover elven ca. 200 m med vann opp til knærne på det høyeste. GPS vadested nordside: 4.53879 68.50457 Glad over å ha kommet over på rett side av elven fortsatte jeg turen på skrå oppover i SV retning mot den nærmeste ryggen vest for Heimaste Hestbreen. Glatte og isete sva rett i mot, gikk opp et tråkk langt mot vest på ryggen. Mye stor og delvis løs steinur. På 1700 ble det meget glatt med isete og snøbelagte steiner. Tidkrevende å gå opp her, og enda mer tidkrevende å ta seg trygt ned igjen. Oppe på platået på 2000 m var det snø- og isdekke overalt, bortsett fra steiner som stakk opp. Det var virkelig spinnglatt, men dette hadde jeg mistanke om fra turen på andre siden av dalen dagen i forveien. Stegjernene kom raskt på, og deretter var det en ren fornøyelse å gå over flaten opp til toppen med staver. Oppe på toppen ca. kl. 1230. Fantastisk utsikt over store deler av Jotunheimen med bl.a. Hurrungane I SV. Fortsatte raskt videre først ned, så bortover og til slutt opp til sekundærtoppen NORD FOR MIDTRE HESTBREAPIGGEN 2131 moh GPS: 4.51629 68.46109 Trangt på selve toppen med en liten varde og dramatisk utsikt over den skarpe eggen sørover mot Midtre. Dette området kalles "Helvete" av lokalbefolkningen i Skjåk. Ned igjen omtrent samme vei ved god hjelp av GPS sporet fra oppoverturen i den bratte uren. De røde CROCS-ene lyste mot meg da jeg kom ned igjen til elven og uproblematisk kryssing. Tilbake på hytta ca. kl 19. Flott solnedgang i vest over Holåbreen. HESTHØE 2021 moh GPS: 4.57378 68.49724 11. oktober 2010. Tredje dagen i Lundadalen. Nydelig vær også denne dagen. Start ca. kl 09 fra Yste Lundadalssætre. Vadet elven litt nedenfor Sauhytta, og gikk på skrå oppover i østlig retning mot Kvilingskulan og nedre del av Hestfønne. Veldig isete sva og bekkefar med glaserte steiner i elveløpene som likevel lot seg greit krysse med forsiktighet. Gikk opp en flokk på 12-15 hvite fjellryper på ca. 1350 moh. Flott syn! Fra Hestfønne greit videre rett østover mot toppen. Lett å gå. Fine striper med jevn, delvis gresskledd bakke helt opp til 2000 m. Tiltagende kraftig vind over 1900 m. På selve toppen blåste det så sterkt at jeg måtte søke ly bak varden som sto der støtt med et reinsdyrhorn på toppen og et nedblåst Trig-merke ved siden av. Gikk videre østover ca. 500 m til "kandidattoppen" Hesthøe Østtoppen. HESTHØE ØST GPS Hesthøe NØ: 4.57958 68.49699. Dette er et tydelig markert høydedrag med to toppunkter, et mot NØ og det andre mot SØ. Visuelt bedømt ser det ut som om toppen mot SØ er den høyeste, men GPS høydemåling viste det motsatte. Absolutte tall for høydemåling på min GPS er ikke nøyaktige nok, og ga sterkt varierende resultater denne dagen (variabelt lufttrykk?). Når jeg regner relative høyder i forhold til Hesthøe 2021 blir resultatene slik at toppen mot nord er noe lavere enn selve Hesthøe, men likevel over 2000m. I boken Norges Fjelltopper over 2000 m oppgis høyden på Hesthøe Øst til 2020 moh. N/S-koordinaten i boken stemmer med min, men Ø/V-koordinaten avviker med 17 m. En av målingene må være feil, for der var ingen andre synlige småtopper i nærheten. Ned igjen samme vei. Ryddet ut av hytten, pakket og og gikk tilbake til bilen ved Heimste Lundadalsæter på knappe to timer med hodelykt siste delen. Etter en god middag på Bismo, hjemtur til Bergen over Sognefjellet og Tindevegen. På Tindevegen ca. kl 2315 var det en fantastisk stjernehimmel og et enda mer fantastisk nordlys som fascinerte meg til de grader at jeg måtte stoppe bilen flere ganger underveis for å nyte synet!
  9. Hvordan får du til å legge til bilder på den måten du har gjort det i rapporten din? De fleste av oss andre får bare lagt inn mindre bilder som det må klikkes på for å få opp i full størrelse
  10. Flott turrapport og praktfulle bilder, Morten! Det var en fantastisk helg i fjellet! Hvordan får du tegnet inn rutene dere gikk på kartet? Er det GPS spor eller tegneprogram (Adobe?) på kartkopi?
  11. Fremste Storgrovhøe GPS: 4.61719 68.35398. 15. august 2010. Hadde på forhånd hatt kontakt med “Atomsilda” som hadde planer å gå samme tur denne helgen sammmen med “Gråbein”, men nærmere avtale ble ikke gjort pga vansker med mobildekning i området. Start fra Ytterdalsætre, Leirdalen i nydelig vær kl 10. Fulgte vanlig rute østover og oppover mot Heimre Illåe til ca 1200 moh. Elven gikk stor og bred etter meget kraftig regnvær 2 dager i forveien. På vei oppover ringte Atomsilda som hadde vært i samme området dagen før. Jeg forsøkte å krysse elven på flere steder, men måtte gi opp da elven var for stor. Valgte isteden å fortsette opp på vestsiden av elven. Det var bratt og delvis glatt fjell langs fossen og løse masser ned mot elven litt lenger oppe, men alt i alt gikk det greit å komme seg opp på flaten ved nord-enden av Heimre Illåbrean. Her var elven bred og grunn, og lett å krysse inn mot brefallet. Fortsatte opp langs en flott og stor morenerygg på østsiden av breen og deretter omtrent rett østover og oppover - delvis på en lettgått snøflate med spor etter Atomsilda og Gråbein - opp til toppen av Fremste Storgrovhøe. Imponerende utsikt nedover Storjuvbreen, mot Galdhøe, Vetlepiggen og Galdhøpiggen, Storjuvtind og Ymelstind, samt Skardstind. Brukte 5 timer opp hit, delvis pga letting etter vadested. Pause med fotografering og litt mat. Bakarste Storgrovhøe. GPS: 4.61180 68.34672. Fortsatte mot Bakarste, først ned på den brede flaten mellom de to toppene. Deretter enkel tur i steinur i sørlig retning ca 60 hm opp til toppen av Bakarste. Oppe ca. kl. 1530. Samme flotte været og utsikten som fra Fremre, og nå ble også dagens siste mål - Storgrovtinden - synlig i syd. Storgrovtinden GPS: 4.61132 68.34458. Klokken 1540 sto jeg på Bakarste Storgrovhø og måtte ta beslutningen om jeg skulle forsøke meg på Storgrovtinden. I "Norges Fjelltopper over 2000m" omtales toppen som "alpin og forholdsvis utilgjengelig" med bratt klyveklatring grad 2 - alternativt behov for rappellering ned fra Bakarste Storgrovhøe. Været var glimrende, fjellet var tørt og fint og jeg hadde med tau og utstyr. Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Fra varden på toppen er det bratt, men helt greit ned til det første platået 7-8 m ned. Deretter fortsatt lett ned til et nytt platå, men her begynnte det å bli virkelig bratt. Her lå det en gammel slynge (blått tau) rundt en stor stein. Dette sammenholdt med brattheten i terrenget gjorde at jeg satte opp min rappell med nye slynger her. Kort og grei rappell ned 6-7 meter. Da jeg kom ned så jeg at det antagelig ikke hadde vært påkrevet med rappell her. Men der og da trodde jeg at dette var det vanskeligste partiet på ruten, og da jeg skulle tilbake samme vei lot jeg tauet henge til bruk på tilbaketuren. Videre gikk det greit nedover til en ny og siste avsats, hvor det også lå en gammel slynge (blått og hvitt tau). Her var det meget bratt ned mot et V-skar som er det dypeste punktet på ruten. Jeg vurderte å snu da jeg nå var uten tau, men fant etterhvert en brukbar trase nedover og litt på vestsiden av dette siste, bratte partiet. Denne førte ned i V-skaret 10-15 vest for toppen av skaret. Etter et bratt opptak til toppen av V-skaret gikk det greit videre utover til toppen av Storgrovtinden. Dagens siste mål var nåddetter å ha brukt vel en time fra Bakarste! Igjen flott utsikt, spesielt mot Bakarste Storgrovhøe og Nørdre Heimre Illåbreatind. Tilbake i V-skaret oppdaget jeg nå en mer direkte rute oppover igjen mot Bakarste, og fulgte denne: Først over det dypeste av V-skaret, så litt rett opp, deretter et stykke ut mot venstre (vest), og så nokså rett oppover igjen i en fjellsprekk til den laveste hyllen med den gamle, nederste slyngen. Det er nok denne ruten som beskrives i ovennevnte bok under "Storgrovtraversen" som "5 bratte meter med grad 2 klatring i et slags skråstilt Z-mønster". Egentlig er det vel her det anbefales rappell nedover fra nordsiden. Tilbake på Bakarste ca 1730 etter å ha brukt ca. 2 timer på turen ut til Storgrovtinden. Fulgte omtrent samme vei tilbake, bortsett fra at jeg valgte å gå ned fjellsiden vest for fossen ved Hærahaugan. Her var det tildels ganske bratt med veldig mye mosegrodde og fuktige sva, men likevel bra med tørt fjell denne dagen. Denne nedgangen kan nok være ganske skummel under våte og isete forhold! Nede ved utgangspunktet kl 20 (2.5 timer ned fra Bakarste) etter en flott tur på I alt 10 timer.
  12. Fantastisk flotte bilder, Limvingen! Det var virkelig en nydelig helg i fjellet. Ja, det ble tur på meg også. Kjørte til Heimste Lundadalsætre og gikk inn på kvelden til Yste Lundadalssetræ ca. 4 km hvor jeg lånte hytte av Magne Forberg i Skjåk. Hadde tre nydelige dager der inne med toppturer hver dag. DNT broen over elven Skjøle var desverre allerede tatt ned, men det fantes alternativ vading. Lørdagen ble det flott tur til Hestdalshøgde uten behov for hverken truger eller stegjern. Søndagen sto Store (Nørdre) Hestbrepiggen og Nord for Midtre Hestbrepigg på programmet. Her var forholdene nøyaktig som beskrevet under Besshøe av Limvingen. Heldigvis hadde jeg med stegjern etter å ha fattet mistanke om at dette var påkrevd fra Hestdalshøgde dagen før. Uten hadde det ikke gått. Mandagen var turen kommet til Hesthøe og kandidattoppen Hesthøe Øst, en helt grei tur uten behov for stegjern. Mer fyldig rapport med bilder følger senere
  13. knutsverre

    Fylkestopp i helga?

    Hva med Gaustatoppen (Telemark) ? Husk i så fall å ta med Gaustaråen som er kommunetopp for Hjartdal like i nærheten. Den var ikke vi oppmerksomme på da vi var der i sommer
  14. Jeg har ingen svar, men lurer på det samme. Jeg har foreløpig to alternativer: 1. Toppturer med Olavsbu som utgangspunkt. Skardalseggji, Snøholstind, Raudalseggje er mulige mål. Tenkte i så fall å gå fra Fondsbu. 2. Hestbrepiggane med Lundadalen som utgangspunkt. Kan forhåpentligvis kjøre opp til Heimste Lundadalsæter. Tenkte å reise fredag 8.10 og komme inn til utgangspunktet enten i løpet av fredagen eller lørdagen. Er det noen som har vært i disse områdene i det siste? Tenker på snøforhold og dybde (truger, evt ski på sekken?)
  15. knutsverre

    Ymelstinden 24. juli 2010

    Hei naboen (til Morten i Skrautvål regner jeg med....). Takk for hyggelig tilbakemelding. Leste turrapporten din fra turen til Storjuvtind og Illåbreatind via Porten 24. mai 2008. Flotte bilder! Vi hadde en lignende tur 4 juni i år, dagen før vi gikk på Svellnosbreen. Bildet ditt fra ryggen av Ymelstind var flott. Der hvor fotsporene slutter er sannsynligvis stedet hvor letteste vei videre går ut mot høyre (bak fortoppen i forgrunnen), og videre til selve toppen. Det er kjekt å vite om slike detaljer på forhånd. Beste trasé er ikke alltid så lett å få øye på når en står der på vei mot toppen, spesielt ikke når det er snø (hvis det ikke er fotspor etter andre). Lykke til med neste forsøk på Ymelstind, naboen !
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.