Søk i nettsamfunnet

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Nå som kulda igjen siger innover lander vurderer jeg en tur i Nordmarka med 3-4 overnattinger, kanskje litt isfiske om jeg kommer meg utpå vannene. Lurer egentlig bare på om noen har vært i marka i det siste? Skiforeningen melder om "skiføre for de ivrigste", men dette gjelder vel bare i de høyeste områdene. Så hvis jeg har lyst å bevege meg fritt så er det kanskje best å gå til fots? Tar gjerne imot førerapporter fra de som har vært i marka i det siste eller kjenner forholdene. Januar er en fin tid å være ute på og med et stabilt vær kan man få fantastiske kvelde med bålet. Gleder meg!

Da var det endelig tid for tur i marka igjen. Etter å ha vært tidlige ute med permisjonssøknad i tre eksemplarer til fruen, kopi til barna og en til arkivskapet, var helgen 6. - 8. september spikret. Fruen la inn et par host, og mumlet noe om "hanglende unger", men gubben bar bestem på at nå, NÅ, skulle han på tur. Planene var lagt, Fjellforum skulle ha septembertreff og flerfoldige personer skulle møtes i marka på lørdag og padling. Jeg ville ha inn litt ekstra, og la i vei rett fra jobb på fredag. Startsted var Oslo S, med 40 minutters togtid til Hakadal stasjon. Gangstart halv seks om kvelden, målet var Elvann, ca 5 km inn i marka. På vei opp fant jeg frem et par gåstaver jeg hadde funnet i kjelleren. Det snakkes jo så varmt på fremmedlandske blogger om at man skal bruke staver også om sommeren, jeg tenkte dette kunne være en god anledning til å prøve. I tillegg hadde jeg kun med tarp, og stavene kunne jo brukes som støttestenger for tarp hvis nødvendig. Vel fremme ved Elvann. Ikke en sky på himmelen, ikke et vindpust og marka helt for meg selv. Skulle prøve å sette opp tarpen, men det selvprodusert bardunfeste røk (slik REs så innsiktsfullt hadde advart mot i annen post her på forumet). Satte så opp tarpen som presenning for å ha prøvd det. Lørdag, fortsatt helt knall vær. Overrasket over mygg i september, men man skal ikke klage når alt annet stemmer. Gikk sørover fra Elvann over Eriksknatten, passerte Store Hyttetjern og Karlshaug naturreservat. Et område med god sti, men fortsatt bare meg selv og ingen andre på tur utenfor vei. Tenkt det. Nordmarka helt for seg selv en knallfin helg i september. Noen høstfarger hadde såvidt meldt sin ankomst. Måtte gå på, da jeg skulle møte hordene av andre ivrige Fjellforumsbrukere ved Bjørnholt. Jeg la veien om Fløyta, Tømte og Liggern. Mellom Liggern og Gåslungen ble jeg tatt igjen av flere løpere med nummer på magen, Nordmarkstravern ble visst arrangert denne helgen. På Bjørnholt kom turens nedtur. Kun initiativtager og meg selv som skulle overnatte (@tronn) og en til på ettermiddagsbesøk (@hestehov). En slik helg i marka skal du lete lenge etter, lang nese til alle dere som ikke fikk dette med dere... Bjørnsjøen var blikkstille. @tronn hadde skaffet kano og vi kunne legge ut på bøljan blå. Vi fant en øy, hentet @hestehov (som viste seg å være en trivelig fransk jente med utmerkede norskkunnskaper etter to år i landet), og fant oss ett sted for middag. Guinessbokser kan brukes til så mangt, denne funker utmerket som rødspritbrenner. Endelig noe jeg har mekka selv som virker. Natt til søndag ble tilbragt uten tarp eller telt, ikke behov for dette. Søndag morgen var en av de mest fabelaktige jeg har sett på Bjørnsjøen noen gang. Vanskelig å legge til bilder fra dette når man bare har Iphone. Returen gikk til Sognsvann, sjokkfølelse når man dukker ut av skogen og blir omringet av søndagsturfolket som ikke kjenner stienes gleder (og kanskje er ute like mye for å bli sett, som å se). Takk for et bra initiativ @tronn, og et hyggelig bekjentskap.

Hei, Ser XXL har tilbud på Helsport Nordmarka 3 Camp til 1200kr. Står ikke noe om vekt der, men hva burde et relativt lett 3-personers telt veie? Bruktsområde er kun enklere telt-liv uten ekstremovernattinger, men ønsker at det skal være av grei kvalitet og blant de lettere innen sin type.

Tilbakeblikk: Nordmarka 20.04.13 Samboeren spurte om vi kunne spise middag ute den kvelden, og klart kunne vi det! En spontantur i mørket med hodelykt og pølser sier jeg ikke nei til. Vi gikk ca 4-5km retning tryvann (fra rikshospitalet), skrådde ut av stiene og fant oss et brukbart sted. Her ble vi til sent på natt Et dytt i bålet og lang lukkertid på kameraet: Oscar koser seg på sekken:

Jeg slenger meg på trenden med å dele turrapporter her på forumet. Gapahuk (Ringkollen) - 18.05.2013 Jeg starter med en liten spontan overnattingstur jeg kom hjem fra i går. Jeg var hjemme hos foreldrene mine for å feire 17. mai. Tilfeldigvis ble det nevnt at skiforeningen har satt opp en kjempeflott gapahuk på et utsiktspunkt i marka, noe som naturligvis trigget turlysten. Jeg fikk lånt litt utstyr her og der av familien da det meste av mitt eget ligger hjemme i Oslo. Reconpacken ble fylt til randen av "kjekt og ha luksus" og elghunden ble motvillig med. Da jeg kom opp svermet det med mygg, så jeg var kjapp til å fyre opp bålet - og borte ble myggen. Utsikten er ihvertfall ikke noe å klage over: Frokost og kaffe rakk jeg før jeg vendte hjemover med en dag mindre å lese til eksamen på

Hei folkens . Hvordan er stemingen i Nordmarka for tiden ? Er det mulighet for fotvandring utenfor skogsveiene eller bør man ha planker på beina fortsatt? Når pleier snøen å forsvinne fra skogen i nordmarka ?

På tide å skrive litt om turen jeg tok 24 til 26 oktober i fjor. Har lenge hatt lyst til å gå Nordmarka på langs. Tok toget på eftan fra Oslo og gikk av på Grua. Derfra tok jeg drosje opp til parkeringsplassen på østsiden av Mylla. Var allerede blitt mørkt da jeg startet turen så jeg planla å finne en teltplass på nordsiden av Ålsjøen. Det hadde kommet mye regn de siste dagene og alt var vått, men etter litt jobb fikk jeg fyr på bålet. (Bålplass foran stua). I løpet av natten snødde det en 7-8 cm. Italienske farger er ikke hverdagskost. Etter frokost gikk turen mot Kollern, etter råd fra Manepe. Fin sti oppover. Blå himmel rett under null og helt sjef. Toppen. Her traff jeg en gammel mann som gikk på dagstur. King kong utsikt vestover. Norefjell muligens? Flott, krokete furu like syd for utsikten. Så ble det væromslag. Temperaturen sank og det begynte å blåse og snø/ hagle. Brød med multesyltesøy gjør susen. Her er man på veien opp mot Roensetra. Denne gamle steinmuren var vel en hundre meter lang og lå like før jeg passerte Elgstøa. Noen som vet hvilken funksjon den har hatt? Grense? Bygdeborg? Over Katnoshøgda blåste det såpass at jeg vurderte om det var trygt å ferdes. Kom fram til Katnosa gård i åttetiden. Var jævlig kald. Satte meg inne i låven på gården. Like kaldt inne som utenfor, men det var ihvertfall vindstille. Spiste en porsjon Real, drakk kakao og hadde marsipan til dessert. Så var det bare å komme seg i teltet. Natta ble kald. Soveposen var i kaldeste laget. (Fikk en telefon fra en kamerat. (Hadde noe defekt elektronisk utstyr han skulle frakte til Tyskland for service, så da måtte jeg skynde meg mot byen for overlevering.)) Gamasjene lå igjen i gangen hjemme. Snøen som kom gjorde at jeg ikke så klart hvor det var gjørmehull og hvor det ok å sette føttene, så det ble endel plumpinger. Morgenen etter startet jeg tidlig. Kom fram til Sandungen i ellevetiden etter noen timer på grusveien. Lunsj nede ved Vesle Sandungen. Fikk også tørket buksa for is. Hadde med en slik kaffepose. God kaffe. Emballasjen gikk på bålet. Sola varmet og det var nærmest vindstille. Happy camper. Matpause ved krysset ned mot Langlidammen. Havregrøt er snadder! Te? Kaffe! Ohh, the magic ingredient. Ved Kjelsås. Perfekt timing som vanlig. Neste buss passerte ved Sinober, men det gjorde godt å vandre helt ned til sivilisasjonen. Takk for titten.

Jeg fikk slengt kommentaren "du er tydeligvis ingen gramjeger " i siste turrapport fra Finse, da vekta bikket 35kg på en tredagerstur. Det var sårende Neste tur skulle jeg kjøre lettvekt. Komforten skulle ikke ofres, men kun nødvendige ting skulle med. Telt trengte jeg ikke i Nordmarka med den værvarslingen som var for helgen. Lurte litt på -10 soveposen, men valgte -23 posen, da den har "vanntett" trekk. Et halvt Ridgerestunderlag og et oppblåsbart NeoAir-underlag tok jeg også med meg, selv om jeg visste fra tidligere turer at det kunne bli i kaldeste laget. Øksa var jo med allikevel. Jeg planla bål og pølser (som jeg ikke fikk tid til å kjøp). I posen om "Drømmelett sekk om vinteren" er ikke påkledningen regnet med. Det syntes jeg er juks. Jeg veide klærne jeg skulle ha på meg, og kom til 1890g, skoene veide 1330g og ski og staver 2620g. Sekken ble på 9580g, men det var før Platypus-vannflasken var fylt opp. Turen startet i Sørkedalen på fredag kveld. Jeg har et prosjekt med å gå alle ruter i Nordmarka. Hadde ikke gått fra Dammyrdalen mot Løvlia før. Trengte ikke hodelykt. Månen ga nok lyst. Så trollsk har jeg sjeldent sett marka. Føret var fantastisk. La meg til ikke så lang fra Løvlia. Gadd ikke hogge barkvist til nattens leie. Ble faktisk litt kaldt. Neste dag ble en sikksakktur gjennom marka. Noen små trasser jeg ikke hadde gått styrte retningen. Fra Løvlia ned til Storflåtan, så sydover over, før jeg snudde nordover mot Spålen. Der måtte jeg tråkke løype 2,5km. La kurs mot Kattnosa og Gjærdingen. Deler av veien ned til Store Skillingen hadde jeg ikke gått (har gått terrengløypa). Hva gjør man ikke som "samler". Bakken opp igjen hadde jeg gått før, og visste at den var drøy. Seint var det blitt. Da jeg endelig kom til toppen av Daltjuvmanna stoppet jeg. Det var langt til nærmeste grantre. Furuene var altfor fine. Jeg la meg på de to underlagene. Det ble en kald natt. Jeg sov med ullundertøy, dunjakke og dunbukse. Det oppveide ikke at underlagene var for dårlige. Temperaturen var ikke kaldere enn -10. Jeg hadde også tatt med gass på turen (Optimus Crux), og to små beholdere med "vintergass". De holdt akkurat piffen lenge nok til at jeg fikk lagd fire poser Real og fire termokopper te. Men som jeg visste - gass er ikke noe særlig på vinteren. Fra Daltjuvmanna gikk turen til Kikut. Tempo fra fredagen og lørdagen var forsvunnet. Så jeg avsluttet turen ned til Sørkedalen igjen. Alle rutene jeg ikke har gått rundt Holmenkollen får vente til en annen helg. Med en sekk på ti kg kan man lett løpe på ski (så lenge formen holder). Neste gang bytter jeg ut gass med bensin og NeoAir med Downmat. 1,5kg til betyr ikke så mye...

I uka før denne helgen hadde jeg grublet meg grønn over hvilken tur jeg skulle ta i helgen. Jeg følte meg helt tom for idéer og følte meg nokså tafatt. Men gløden kom tilbake etter en runde på Peakbook sin listemodul. Jeg kunne jo sette meg et mål om å bestige alle toppene i Oslomarka (les; Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Sørmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsen, Gjelleråsmarka og Follomarka) med primærfaktor over 100 meter. Jeg kom fram til at det var 49 topper, og fra før av hadde jeg vært på 22. Nå visste jeg hvor ferden skulle gå kommende helg! Planen var spikret og målsetningen høy. Vekkerklokka piper kl. 07.45 i Asker, egentlig litt sent å stå opp med tanke på hvor lang tur jeg skulle ut på denne dagen. Etter en halvtimes lang kjøretur (uten kø, deilig!) gikk startskuddet litt over 9 ved Hammeren i Maridalen. Været var grått med et lavt skydekke over meg og Frigg (bikkja), men jeg hadde et håp om å komme over skyene. Vi staket oss bort til Maridalen skole der vi tok av på løypa som går til Øyungen via Båhushøgda. Her var det på med feller og store trinser (en patent jeg fikk av onkelen min) og sluke høydemeter. Løypa var gutt tråkket opp av fotturister, ingen scooterspor før vi kom på nordsiden av åsen. Etter hvert forlot vi tråkket og vasset ut i terrenget. «Fjellrypa» på Fjellforum hadde tipset om gunstige forhold utenfor sporene, det stemte utmerket! Selv med racingski gikk det fint å utenfor løypa. Like etterpå ble det kraftigere sollys og vips så var vi over skyteppet og skuet utover et hvitt og bølgete hav uten ende. Jeg blir like fascinert hver gang jeg opplever dette! Båhushøgda (topp nr. 1) var en fin topp med fin utsikt sørover. Deretter fortsatte jeg ned mot Øyungen der det lå en trolsk tåkedis. Fulgte skiløypa videre til Tømte der jeg la fra meg skiene og spaserte opp på Mellomkollen (topp nr. 2). Selv om noen hadde gått her før meg tråkket jeg gjennom flere ganger, slitsomt...! Ikke den store utsikten akkurat på toppunktet, men litt lenger sør og nord kunne man se langt. Skimtet blant annet Norefjell med sin snøhvite kappe. På vei mot tredje topp som var Glotjernskollen løsnet korken på venstre stav. Irriterende at Swix ikke klarer å lage mer slitesterke håndtak (ikke første gang dette skjer). Dum som jeg var hadde jeg glemt sportsteip i dag, så jeg måtte spørre pent om å låne litt teip på Gørjahytta. Vertskapet her skuffet ikke i dag heller, hyggelige som de er ga de meg teip og jeg kjøpte meg en deilig vaffel. Frigg fikk til og med vaffelrester som de hadde tenkt til å kaste! Glotjernskollen ble en liten utfordring. Opp dit måtte jeg forsere to bratte partier der skiene måtte av, og dermed fløy tida fort for her knotet jeg fælt i djupsnøen. Men jeg kom meg omsider til toppen. Ute på pynten i vestsida hadde jeg god utsikt mot blant annet neste mål – Barlindhøgda (nr. 4). Jeg gikk på ski over Helgeren og bort til odden øst for Sandvika der jeg tok på fellene. Det gikk fint på følge sørryggen til topps, og etter jeg passerte skogsbilveien som står på kartet fikk jeg øye på et annet spor fra noen dager tidligere. Også på Barlindhøgda var utsikten best like sør for toppen fremfor høyeste punkt. Fikk et friskt renn ned igjen til Helgeren og suste videre mot Rådalshøgda (nr. 5). Jeg så på Frigg at hun var temmelig sliten nå, når hun tråkker utenfor sporet så sluker det krefter. Derfor bandt jeg henne til et tre mens jeg stakk opp på Rådalshøgda som forøvrig ikke hadde nevneverdig god utsikt. Neste mål var å karre seg til Kikutstua der det ventet bolle, vaffel og varm sjokolade med krem (nam!)! Etter en verdifull pit-stop på Kikutstua med lagerpåfyll var vi klare for neste topp – Porthøgda (nr. 6), dagens høyeste topp. Hit opp går det skiløype, men den er bratt, så fellene gjorde nytten opp hit også. Etter 300 saftige høydemeter var vi på toppen. I motsetning til sin mer omtalte nabo i øst, Kikuttoppen hadde Porthøgda særs lite utsikt. Men jeg hadde et flott skue mot sør undervegs i det heftige rennet ned igjen til Fyllingen (her nådde jeg en max fart på 50 km/t!). Det gikk mot kveld og kreftene begynte å tære på, men vi skulle nå klare den siste og syvende toppen – Heikampen. Nå måtte vi ta en og en motbakke av gangen, og med den taktikken klarte vi å komme oss opp dit også, YES! Høyeste punktet på Heikampen hadde omtrent ingen utsikt, kun en anonym skogskolle nord på platået. Derimot var utsiktspunktet på 557 moh lenger sør kanskje dagens sterkeste opplevelse. Skuet av Oslo og Tryvannshøgda by night og det svake skumringslyset i vest var utrolig vakkert, man trenger ikke reise så langt unna for å få uforglemmelige naturopplevelser. Dette er nok blant de beste markaminnene jeg har! Endelig kunne jeg konstatere at nå var det stort sett bare nedover tilbake til bilen, eller kunne jeg egentlig det?? Oida, det var visst mer oppover enn jeg kunne huske. Små motbakker ble fort store! Overalt kunne jeg se rester av pappkrus og rosiner, Holmenkollen Skimaraton ble jo avviklet i dag. Scooterløypa fra Deledalsveien mot Bjørnsjøen var ikke opptråkket så alternativet ble å gå via Kobberhaughytta og Lørenseter ned mot Skjersjøen og Hammeren. I bakkene ned mot Kobberhaughytta klarte jeg å tryne i en vanskelig sving og dermed var plutselig høyre stavhåndtak kaputt. Korken datt av og håndtaket hadde flyttet litt på seg, men jeg klarte å bruke det på et vis likevel. Godt ikke staven knakk i alle fall. Etter 10t 15min, 1860 høydemeter og 66 km i og utenfor oppkjørte løyper var jeg endelig tilbake ved bilen. På vei hjem igjen kom den ene hostekula etter den andre, og i tankene stod – middag, sofa og badekaret! Men etter hvert som jeg kom til hektene kunne jeg tenke tilbake på hvilken fantastisk tur jeg faktisk hadde idag. Uten marka hadde vi i Osloområdet vært fattige, derom hersker det overhodet ingen tvil... Bilder fra turen finner du her: http://peakbook.org/tour/10317/Nordmarka+7+summits+extreme.html

Jeg har lenge hatt denne turen i tankene, men alltid det kommet noe i veien. Stort sett har været og føret (mye snøvær!) vært ugunstig, men siden det nå var meldt godvær flere dager i strekk spanderte jeg på meg en fridag og tok turen. Lurte meg unna morgenkøen inn mot Oslo ved å kjøre Bærumsveien (haha!), og startet fra Sognsvann med pakket ryggsekk. Det var overraskende mye folk i marka i dag, skulle nesten tro det var helg. Er det ingen som jobber lenger? Det fungerte fint med festesmurning VR45 i dag, og jeg følte meg pigg tross at jeg trente hardt dagene i forveien. Skulle nesten hatt med solkrem, jeg måtte i alle fall av med både jakke og lue. Kikutstua var åpen, og jeg benyttet anledningen til å fylle på vann. Var usikker på om Bislingen fjellstue holdt åpent i ukedagene (den var stengt). Fortsatte over Hakkloa og tok en rast på Daltjuvmana, en vakker ås hvor det går en artig scooterløype forbi. Tryvannstårnet begynte å bli riktig så langt borte nå. Rundet Gjerdingen på nordsiden og solte meg utenfor Rajebråtan en liten stund før mördarbakkene opp til Bislingen tok til. Traff på to damer som koste seg med appelsin og kvikk-lunsj, jeg var den eneste personen de hadde sett i marka denne dagen. Tydeligvis er det mindre arbeidsløshet lenger nord i marka enn i sør. Bislingstua var stengt, men jeg hadde heldigvis nok væske til returen mot Kikutstua. Stakk oppom det høyeste punktet i Lunner kommune (693 moh. 32V 6677948 588789) som lå 20-30 meter ifra skiløypa. Enkel fangst i forhold til Mayhassen & co sin tunge ferd til Kjerkeberget i løssnøen noen dager tidligere. Returen gikk via Katnosa (vær obs på overvann på Gjerdingen!) og over til Sandungen. Fikk forresten øye på Kjerkebergkarenes spor fra tidligere i uka. Det var krevende å renne ned til Sandungen grunnet skogsmaskiner som hadde ødelagt deler av løypa. Hadde nå tenkt til å fortsette til Hakkloa, men det ser ut til at denne traséen ikke lenger kjøres opp. Muligens fordi Ivar Formo druknet i nærheten av denne ruta noen år tidligere... Gikk i stedet via Vesle Sandungen og Fyllingen. Spiste en dyr og saftig bolle samt vaffel m/brunost på Kikutstua, dette ga krefter til resten av turen ned til Sognsvann. Ble litt småkonkurranse med andre mosjonister da jeg entret lysløypa mellom Ullevålseter og Sognsvann, god trening mht. Birken. Dette ble en kjempefin tur i vår alles kjære Nordmarka! Turdata: 8t 30min 1430 høydemeter 82 km

Fikk et lite turtips når jeg leste et av DNT Oslos blader her i vinter/vår, om at de hadde merket på nytt et par blå løyper. Hvorav den ene var Hakadal - Tømte - Skar. Etter å ha sett litt på kartene fant jeg ut at det var en veldig grei tur, med en liten modifikasjon for å ende opp der jeg bor. Hakdal - Tømte - Mellomkollen - Movatn - Sinober - Lilloseter - Romsås. Burde ta ca 8 timer. Pakket min veldig lite egnet ryggsekk med masse drikke og mat, samt noen små nødvendigheter (Må kjøpe meg en egnet tursekk tror jeg ), og fikk en kamerat til å kjøre meg opp til Hakadal Verk på søndag, da første buss ikke gikk før en timere senere. Første del av turen gikk på bred skogsvei et lite stykke før de første skiltene mot Store Hyttetjern tar deg inn i skogen. Føret var ganske bløtt da det har regnet en god del i Oslo i det siste. Etter en time var jeg fremme med Store Hyttetjern, hvor jeg fundert på å ta en tur oppom Eiriksknatten (517m), men stod over siden det var så bløtt. Videre mot Tømte passerer man Gruvåsen, et stille og meget vakkert område. Glemte bare å ta bilde der. Deretter gikk det videre nedover mot Tømte. Traff på 2 personen med en hund i den søndre delen av den delen, men ellers var det ikke en sjel å se etter jeg forlot skogsbilveien ved Hakadal. Bare lyden av insekter, fugler og et lavtflyvende privatfly (de fløy rett over meg så jeg fikk ikke vinket). Beklageligvis nedover mot Tømte så begynte mitt venstre kne å gjøre vondt. Det er noe jeg har opplevt på et par turer i marka før, gjerne etter en 3 timer og en del nedover. Føles som det er i underkanten av kneet, og spesielt når jeg tar vekten av benet etter å ha tatt et steg med det, og nedover. På flatmark og oppover er det bedre selv etter det tar til. Bestemte jeg etter at jeg nådde Tømte Gård at jeg bare tar turen opp til Mellomkollen, og så ned til Maridalen og finne transport hjem. Etter at jeg nådde skogsveiene rundt Tømte så var det som regel folk hele tiden, ser ut som området er relativt populært, spesielt for sykkel. Tok turen videre mot Mellomkollen (537m), og fant utkiktspunktet (bra merket av DNT-Oslo), og satte meg der en stund og bare nøt det, samt litt mat og drikke. Fantastisk utsikt, vil vel si at den er bedre enn fra Barlindåsen (øst for Maridalsvannet), da du her fikk med deg Maridalen i forgrunnen. Hinket meg nedover fra kollen (ned via en steinur, som ikke var noe hyggelig med vondt kne og våte steiner), og tok såklart feil sti. Endte opp på parkeringsplassen like ved Sørbråten, istedet for å gå mot Skar. Tuslet videre til Maridalen kirke, hvor jeg fikk meg transport hjemover. Var veldig synd at kneet gjorde at jeg ikke fikk tatt turen jeg ville. Men mye bedre at jeg testet det i Marka, enn å ta en av de andre turene jeg har lyst på (Besseggen f.eks). Får vel se og finne ut av hva det er, og hvordan jeg blir kvitt det.. Alt i alt brukte jeg 6 timer, og tilbakela 20.7km. Kart jeg brukte var Ugland ITs "Oslo Nordmark Sommer 1:50k", samt "Lillomarka 1:25k" fra Lillomarka OL. Hadde også med meg min GPS, men siden turen var såpass bra merket var det ikke så nødvendig. Øystein

Forholdsvis ny her på forumet. Det vil si det er mitt først innlegg. Har lest en hel del, så derfor tenkte jeg å debuttere med en liten reiseskildring fra Nordmarka sist helg. To kamerater og jeg gikk Normarka på "tvers og langs" i helgen som var (tors-sønd). Fra Jonsetangen over Øyangen i scootersporet, 10 nye cm med snø og pulk gjorde de 4,5 km litt drøye. Fin tur med hodelykt. Overnattet på Sinnerdammen. Fin liten hytte med sengeplasser til 4 personer. Dagen etter var det flott føre, ble tatt igjen av preppemaskinen rett før Sinnera og hadde derfor fin løype helt opp til Tverrsjøstallen. Fra Tverrsjøstallen fulgte vi veien rundt Johannestjern og gjennom Kalvedalen ned til Gjerdingen. Her slo føre helt om og det ble tråere med festet. Fant en fin leirplass midt på Grimsvatnet. Noen timer med leirforberedelser og vi kunne kose oss med øl, vin og Irish. Etter hvert som natta kom sigende forsvant også skydekke og stjernene og måneskinn kom til syne. Alle som har opplevd dette vet hvilken ro det gir i sjela. Det å sitte å se på stjerner og høre bålet sprake og se gnister fra bålet ”blande” seg med stjernene. Dagen etter var det å bryte leir, pakning på og sette i marsj. Fra Grimsvatn gikk turen på vestsiden av Store Daltjuven. Igjen så var vi heldige og retter en takk til scootermannen som vi snakket med og som akkurat hadde kjørt løype ”til oss”. Der scootertraseen treffer veien fulgte vi veien til vi traff scooter sporet som går over Stålmyra. Så fulgte vi myrdragene ned til Trehøringen. Her la vi oss til på tarmen som stikker ut midt i Trehøringen. Litt kæs med å få våt furu til å brenne gjorde at vi brukte litt tid på å komme skikkelig i leir, men omsider så satt vi rundt bålet og hygget oss. Søndag morgen fikk vi gjort unna resten av matlageret i pulken og satt kurs mot Hammaren. Dessverre så bomma vi på smøringen (det vil si, vi fulgte rådet fra skiforeningen) og manglet totalt feste. Det gjorde at det ble en del prøving frem og tilbake. Turen hjem gikk over Helgern, ned langs Myrtjern og Myrtjernelva. Fra Gåslungen fulgte vi veien bort til Rypetjernet. Så gikk vi finne løyper over Kamphaugåsen ned til Skjærsjødammen og langs elva ned til Hammaren. Fra vi gikk torsdag kveld og til vi kom til Fortjernet på søndag traff vi toppen 25 personer… Fra Fortjernet og ned til Hammaren møtte vi over 200! Klarer ikke helt å se sjarmen med å gå i kø når så store deler av Marka ligger for ens føtter. Fortsatt ligger det mye snø i Marka og forholdene er veldig fine. Og har man tid så er det deilig å bruke litt tid på å gå i marka og ikke stresse fra en side til en annen. Hvis jeg ikke tar helt feil så blir det fire fylker og fire kommuner på fire dager. Og drøye 5o km. Flere opplevelser vil komme i fremtiden. Andreas Eikli

I dag sitter jeg hjemme og er sår i halsen etter en ikke akkurat sommerlig opplevelse i går, men en svært hyggelig en! 15. mai 2008 fikk 500fjell (Sondre) en pm fra profilen Carl F (Carl Fredrik), som spurte om jeg hadde lyst til å være med på tur. Vi var begge enige om at det hadde vært artig med en turkamerat på samme alder , og vi avtalte å ta en tur på Oppkuven hvor det fortsatt skulle være rikelig med skiføre ifølge milslukeren Tom Stensaker ( http://www.tomstensaker.no/ ). Våre foresatte var litt bekymret når de hørte om disse forumturene, kanskje profilen var en eldre pedofil mann ! Vi møttes ved P-plassen på Sørkedalen Skole kl. 11.00 søndag 18.mai. Hilste på hverandre, og festet skiene til sykkelen. Bikkja var også med, så jeg fikk en lettere sykkeltur opp til Gopletjern enn Carl Fredrik som ikke hadde ”Marshall-hjelp” . I svingene rundt Lysedammen dukket snøflekkene opp, og det var nokså vanskelig å sykle fant vi ut. Vi satte fra oss syklene i grøfta 300 meter før skogsbilveien opp Kjagdalen. Det var et par-tre andre sykler som også stod parkert. Etter å ha byttet sko, klinte vi på med litt KR60 (rødt klister) og det satt som smurt selv om litt nysnø i kalde dalsøkk lagde noen kladder i sålen. Da vi satte i vei oppover Kjagdalen på våre gamle markaski kom det en snøbyge forbi, og vi lurte på hvor yr.no sin sol ble av ? Men snøen/haglen skapte en vinterstemning midt i mai. Da vi kom til myrene rundt Langtjernet møtte vi en del bare flekker. Jeg landet nesten på magen under første forsøk å hoppe over bekk og myr , litt humoristisk. Så rant vi ned løypa til Store Oppkuvvann, og isen var sørpete, men det gikk an å gå på snøflekker utpå vannet. Vi fulgte løypa mot øst, delvis langs vannet og i skogen. Det som tok tid, var all knotingen inne i skogen. Da vi omsider kom til stiskillet der en kunne gå opp til Oppkuven via Såta eller mot Smeddalen, tok vi siste alternativ for å få gått mest mulig på ski. Vi passerte den såkalte Grevehytta ved Gjelleråstjern, der noen satt og koste seg med nista si. Siste biten mot Kuveveien var litt krunglete, med en del bæring og dårlig skilting. Når veien åpnet seg foran oss gikk turen som en lek rundt Oppkuvtoppen, vi møtte på en del elgekskrementer så vi måtte være litt på vakt med bikkja. Ved veikrysset sørvest for pkt. 570 møtte vi på selveste Tom Stensaker (les: den sagnomsuste milsukeren) med bikkja si. Han var ute og gikk, og sa at forholden mot Oppkuven var suverene, men løypa ned forbi Bjørnstadputten mot Gagnumssætra var meget dårlig, med masse åpen myr. Han sa at vi var de yngste han har sett på ski så sent på året. Stensaker går for øvrig rundt 10 000 km på ski i året , og skriver føremeldingen for Skiforeningen. Alle turer under 5 km telles ikke som skitur. Etter å ha sagt farvel til Tom Milsluker fulgte vi veien bort til pkt. 652 ved Bjørnstadputten, og bar skiene 50/50 opp stien til toppen. Vi ble møtt av en haglbyge på toppen som gjorde stigetrinnene i tårnet glatte for skiskoene, men vi kom opp! Utsikten var litt for mye preget av skyer, men vi skimtet omtrent hele Nordmarka med Kjerkeberget, Varingskollen, Kikuttoppen og Svarttjernshøgda. I nordvest så vi Norefjell, og i vest Blefjell. Gaustatoppen hadde tatt på seg hatten for i dag. Vel oppe, og vel 4 timer var det godt med niste og vann, bikkja koste seg med 3 wienerpølser. Under lunsjen møtte vi på en av ”gamle-kara”, med nikkers, anorakk og lua halvveis på. Han hadde sykla Pipenhusveien og gått opp fra Langlia. Nedturen til Oppkuvvann om Såta gikk greit for seg, men siste stykket var nokså bratt med åpen eng. Langs vannet hadde bikkja rotet seg utpå, og gikk gjennom. Panikk! Men hun slapp bare fra det som en våt hund, som nettop hadde isbadet i 1 meter dypt overvann. For å få gått litt mer på ski gikk vi løypa langs vannet mot Gagnumssætra, men vi snudde da nedoverbakkene begynte. Vi testet litt ut bikkjas snørekjørepotensiale på veien tilbake, og jeg kan meddele at hun ikke er i sitt livs form. Vi ringte til foreldrene øverst i Kjagdalen, og beregnet en time ned. Og vi brukte nøyaktig 1 time! Sykkelturen ned til Elveli ble preget av kalde hender og en litt frossen kropp hos meg. Vi var begge enige om at det var en flott tur, og vi satser på flere turer sammen! :D Edit: GPS-track kommer! Tid: 6t 24 min. Distanse: 41 km (18,2 km ski | 22,8 km sykkel).

Hei Endelig ble det tur med fjellsportgruppa igjen. Etter at høstens turer ble avlyst på grunn av dårlig vær var vi endelig i gang med en ny sesong. Lørdag morgen satte vi kursen mot Stryken stasjon. Her ble pulk og sekker justert før vi satte kursen mot Store Daltjuven. I deilig solskinn var ikke bakglatte ski og store sekker merbare. Turgleden var på topp! Vi nøt turen oppover, riktig nok ble turen noe lenger enn de 5 km som vi annonserte på planleggingsmøtet, men alle tok det med godt humør. Etter å ha funnet kremplass til camp-en var det tid for lunch i sola. Etter på falt noen for fristelsen med vafler på Sandvikshytta, mens andre satte i gang med å lage camp. Det å grave sofa og bålplass var krevende, siden det var godt over 1 m med snø. Godt teamarbeid resulterte i den beste campen ever! Søndag våknet vi til knall blå himmel og sol! Etter kraftfrokost med egg og bacon bare det av sted - de gode vaflene på Sandvikshytta fristet og det ble første stoppested. Turen tilbake ble lagt over Fyllingen og Gjerding før retur via scooterløpya over Grimsvatnet. Lavvo og utstyr ble ryddet og vi akte ned Nyseterveien. Langbein Rise fikk fart på pulken og var ikke å stoppe selv om det var meget dårlig skiføre de siste km til Stryken (på grunn av tømmerkjøring). Det er mass snø igjen i marka! En tur anbefales!

Årets siste tur ble kalt for "Nordmarka for pyser" men kunne også gå under navnet "Luksus-tur for ektremt bedagleg anlagte". ADVARSEL: Skulle du tilhøre den gruppe som kun finner glede i å klatre med en hånd bak ryggen opp Store Styggebrattedalseggjinupen i mørke og med kun en halv energi-bar til proviant eller helst sover på blank stålis kun iført tanga og polvotter, klikk deg videre til en annen tur-rapport. Dette er hard-core kose-tur. Skremmende lesing for minimalister og tinderanglere. 3 netter - 22 kilo oppakning. Telt. Presenning og poncho til gapahuk. To liggeunderlag. Reinskinn. Primus med en liter bensin. Bacon, brune bønner, ferkse grønnsaker, Jägermeister, havregrøt, pinnekjøtt-rester. Uante mengder sjokolade og snop. Kortstokk, bøker og både Aftenposten og Dagbladet fra dag 1. Isbor. Snøspade. 50 meter tau. Øks. Sag. ca en halv sau i ullplagg. Svartkjele, kokesett, stekespade og kjøkkenvasken hennar mor. Kort sagt - en tur der ingen vekt ble spart og der alt lå til rette for utrolig luksus i skogen i 510 meters høyde. Jeg gikk ca 5 km fra bilen ved Damtjern, fant et passe stort tjern og gravde meg ned i tide, dvs laget det som må være årests beste gapahuk med 100% plan soveplass, levegger i alle bauer og kanter, eget kjøkken, innlagt vann og 3Mbit bredbånd fra Get. Omtrent 100 kg granbar og etogethalvt favn med ved ble sanket i skogen for å skape varme og komfort. Kompis Jan F kom opp på dag to, med like tung pakning inkludert et tunneltelt og en lerke full av noe gammelt fra Oppland. Naturligvis hadde all pakke-koordinering oss i mellom gått i vasken, så han hadde OGSÅ med snøspade, sag, samekniv, mat til halve Østlandet og en god haug med Maryland cookies. Det gikk som det måtte i regnet. Det ble helt fantastisk! Vi opplevde skogen fra sin beste side - elg, rev, abbor, ørret, regn (2 dager), sol (20 minutter), minus og plussgrader, stort bål, total stillhet og en passe porsjon svette da vi skulle bære alle "kjekt å ha"-tingene hjem igjen. Mesteparten av tiden gikk med til å late seg, drikke kaffe, klø seg litt i håret, rape, spise, hente litt ved, ta på seg en ekstra genser, ta av seg lua, koke mer kaffe, bore et hull i isen for syns skyld og prate litt om damer og alle de utrolig mange lettvekts-turene vi skal ha til sommeren. Jeg anla skjegg på de tre dagene, og har hittil beholdt det. Tror ikke jeg skal barbere meg før etter neste tur i skogen - det blir dobbel motivasjon for å komme seg ut igjen!

En rå og fuktig onsdag 24.10 gikk turen fra Grua togstasjon langs Gjøvikbanen med sykkel, en turkamerat og jeg. På veien skulle vi innom Lamannshaugen, før vi etter det skulle sykle gjennom Nord-marka tilbake til Oslo. Og for et utsyn som skulle vente på oss oppe på Lamannshaugen, litt over 700 moh. På veien opp trodde vi det holdt på å letne og klarne opp, men så var det bare det at vi skar gjennom det lave skylaget og kom over det. Fantastisk utsyn fra denne lokale toppen. Skyteppet som lå foran oss var utrolig å se ned på.Geografien gjør at man ser mye og langt. Hadeland ligger vel rett nedenfor, da Lamannshaugen på en måte utgjør siste del av Nord-marka, og terrenget vender nedover herfra. Onsdag var det noe disig i det fjerne nordvest, men forrige gang jeg var her kunne man klart og tydelig se kjente strukturer i det fjerne. Kikkerten var jo her til god hjelp. Tjørnholstind og alle de andre fjellene som ligger ved siden av vestover lyste fram.. Jeg er ganske sikker på at også Knutholstind kan sees. Gaustatoppen ser man klart. Absolutt en tur å anbefale, da dette er et praktfult utsiktspunkt. Men sykkelturen hjem til Oslo er en lang tur, særlig hvis været er så vått og rått som det var da vi kom under skylaget på vei hjem.

Målet var å være én uke i Nordmarka alene. Jeg er en nybegynner, så dette var en stor nok utfordring for meg, særlig siden jeg aldri har vært så lenge på tur alene før. Turen startet på Grua, hvorfra jeg fulgte blåløypa over åsen sør for Mylla mot Trantjern, så sørover mot Tverssjøstallen, deretter Finnstad, Katnosa og til Kringla ved Langlikoia. Jeg maset meg opp til Slottsåsen gjennom kratt, gran og bratter, over Kjelen og Slottsmyra, og til slutt ned på igjen veien for å få en mer bekvemmelig ferd til siste overnattingssted, Morlikåsen. Derfra gikk jeg til Sørkedalen skole. I tillegg til natten på Morlikåsen, lå jeg to netter ved Mylla, så én ved Ølja, deretter to ved Katnosa. Nettene tilbrakte jeg i gapahuk. Hele turen hadde jeg måne, de siste nettene, fullmåne. Svært heldig, altså. Da jeg gikk av toget på Grua, var det noen kuldegrader og masse snø. På det meste rakk snøen meg nesten til knærne, på slutten av turen var det kun flekker med snø. Kan ikke klage på været, men i november anbefales bål. Ganske trist å befinne seg i mørke fra 17.00 til 07.00. Men så var det stjernene, da... fullmånen... Bildene forteller resten:

Det er nesten rart at så mye jeg har travet i Nordmarka, har jeg ennå ikke fått med meg Pershusfjellet. Det vil si jeg har vært oppe på sydtoppen en gang, men har aldri gått ryggen på langs. Så på søndags morgen tenkte vi at nå skal Pershusfjellet til pers. Slengte syklene på sykkelstativet på bilen og kjørte til Myllsdammen. Friske grønnfarger i naturen etter nattens regn mens vi syklet vestover langs Mylla. Ved Trantjern stanset vi for å beundre den nydelige blomsterenga nedenfor husene, Blått i blått og gult i gult av uhorvelige mengder av skogstorkenebb og ballblom. Ved Tverrsjøstallen gikk det storfe på beite, og med min kones skrekk for okser, var det så vidt jeg fikk henne med videre. Slik er det når en ikke er oppvokst på gård. Der veien mot Holosætra går over høyeste parti, tar det en sti inn i skogen og oppover ryggen som vi fulgte etter å ha parkert syklene. Spennende terreng oppe på åsryggen. Stien er stedvis lite markert og vanskelig å finne. Det er flere søkk og kløfter som skjærer seg på skrå mot nordvest inn i åsryggen fra stupene i øst. Dette gjorde at vi flere ganger kom ut på neser hvor vi måtte søke tilbake nede i søkkene for å komme videre. Det er flere praktfulle nakne koller ute på stupkanten. Den glisne skog av forvridde og underlig formede furuer, gir et vakkert villmarkspreg. Bare kongeørnen mangler oppe på furugreinene. På et av disse utsiktspunktene satte vi oss til for å nyte matpakka og termosen. Dypt under oss nede på Skarvevann lå en storlom og duppet, denne villmarksfuglen med det uhyggelige skrik i sene kveldstimer. Det kan lyde som et dødsskrik fra et menneske i ytterste nød. Mens jeg sitter og titter i kikkerten, ser jeg en storørret som plasker i vannflaten. Akk hvor altfor få turer med fiskestanga det er blitt i de senere år. Men vi må videre skal vi rekke sydtoppen. Foran oss på ryggen ser vi et område med helt brunfarget furuskog. Når vi kommer fram til området, ser vi at her har det vært skogbrann her i år. Skogbunnen er helt svartsvidd. Det har igjen ført til at et stygt skogsmaskinslep er kommet opp fra vest. Hvilke idioter er det som har tent bål her tidligere. Ved den siste kløfta mellom 649-toppen og 650-toppen (sydtoppen) møter vi cruxet på ruta, et kort sva med toerklyving. I vått vær kan det være guffent nok for enkelte. Så er Pershusfjellet endelig ”erobret”, og vi tar samme vei tilbake. En skur med svarte skyer og pøsregn drar over åsene i sydøst. Men vi er heldige og har sol det meste av tiden. Denne turen er absolutt anbefalelsverdig for turfolk i Oslos omegn.

Ja, dette blir kanskje litt tamt for de som har Jotunheimen innen rask rekkevidde, men jeg har iallfall sett Jotunheimen i helga. Og det kan vi som bor i Oslo gjøre i løpet av noen korte timer. Fra de høyeste åsene nord i Nordmarka har en fin sikt mot Tjørnholstind, Kalvåhøgda og Knutsholstind. Rett kikkerten mot TV-masta på åsen ovenfor Bagn, og du har retningen. De Nordmarksåsene det gjelder er Bislingen, Kolleren, Svarttjernshøgda, Helgehaugen og Lamannshaugen. De tre siste er over 700 m, men Kolleren som vi besøkte søndag, er kanskje den fineste med hensyn til utsikt da den er naken for skog og med bart fjell. Du har dessuten fin utsikt mot Blefjell, Gausta, Norefjell og fjellene sør for Vassfaret. Marka er nå veldig lettgått med frosne myrer, og de minste vannene har trygg is. Selv et stort vann som Ølja var islagt. Oddvar