Søk i nettsamfunnet

Flotte bilder fra et flott fjell. Besøkte Neådalssnota i fjor sommer, gikk fra Kårvatn og overnatta ved øvre Neådalsvatna. Neåstien fra Kårvatn opp i Neådalen bør oppleves! Ja, her i Tollheimen hadde vi flott vær i helga. Lørdag var jeg på Stengen, ca 890 moh (med flott utsikt til over 200 topper, bl.a. Neådalssnota). I dalen starta vi i ca 0 grader, på toppen var det ca 16, det betyr vel at dere hadde 30 grader på Neådalssnota?) haldis

Jeg hadde fri og været var meldt fint over tåken som lå klamt om Skrautvål denne morgenen, så jeg bestemte meg for en liten alenetur på ski til Valdresflya. Optimistisk tenkte jeg først på Kalvehøgdi, men planene ble litt modifisert etterhvert. Meldinger om 10 og 12 grader i høgfjellet og varmerekord i Tafjord skremte meg ikke. Skiene ble pakket og etter å ha levert Julia på jobb ved ellevetiden fortsatte turen mot Valdresflya Like ovenfor Heggenes var det nesten som å fly. Bilen suste i vel 80 gjennom tåka og i løpet av få sekunder var sollyset i øyene. Skarpt, vakkert og uvant. Blå himmel, ren og forlokkende. Først noen tåkedotter til siden, og snart alt sommen nedenfor. Nå var vi på "vingene", over tåkehavet på vei til fjells. Temperaturen ble stadig høyere. Frost i Skammestein. Smeltevann i veien på Beitostølen, og videre opp på Valdresflya var det rene våren. Skifellene jeg hadde med var ytterst fornuftig. I forhold til to uker tidligere var dette bare sorgen. Puddersnøen var borte. Vekselvis skare, stein, råtten skare og til dels råtten "vårsnø" fulgte meg på hele turen. En kraftig vind blåste fra sørvest, og den var rett og slett varm, ikke mild. Men bortsett fra disse hakene var det en drømmedag. Litt disig i horisonten, men ellers skyfritt. Formen var ELENDIG og jeg slet meg opp det ustabile underlaget til foten av breen mellom Rasletindane (ikke den markerte breen som ligger øst for Raslteind Ø). Breen hadde fortsatt åpne sprekker og var hard og glatt. Jeg forlot skiene og gikk opp fjellsiden til høyre for breen. Skistøvlene gav dårlig feste på steinene og snøen var dyp og våt. Stedvis sank jeg til skrittet ned i våt, råtten snø. Utfra kreftene og tiden burde jeg vel snudd, men jeg ville opp, nå et mål i dag. Litt under Rasletind Ø, det jeg først hadde som mål, bøyde jeg av mot venstre og ruslet i retning Rasletind. Det hadde nok vært en fordel og hatt skiene her, men ingen stor fordel. Mye stein. For det meste på skare, men rett som det var med gjennombrudd, slet jeg meg opp til toppen. Alt for sliten til riktig å nyte utsikten, men det jeg fikk med meg var flott. Spesielt hjem mot Valdres. Bitihorn ser flott ut herfra. Vinstern gråblå, og delvis islagt bakenfor der og Valdresdalene nesten fylt til randen av ullen tåke. Hellstugutindene var flott og hvite. Det samme var Nautgardstinden. For øvrig var fjellene litt for dominert av frittsmeltet stein og mørke partier til virkelig å se flotte ut. Det ble litt for mye svart-hvitt sjakkbrettmønster rundt i Gjendealpene. Da var det flottere å hvile øyene ned på Sjodalsvatna, blå som de var omgitt av et beltet gråbrun vinterskog med snøfjell ovenfor der. Eller de blekhvite fjellene øst for Valdresflya med en matt blådisig himmel som skapte et slags Soria Moria inntrykk. Nedturen fulgte jeg samme vei, og den ble kanskje enda mer slitsom. Forræderisk snø mye av veien og masse stein i tillegg. Få jevne overflater, og ned mot Flya en utrolig råtten snø. Jeg tror dette var på tampen av fønvindperioden, og da jeg i solnedgangen sjanglet bortover Flya hadde det allerede begynte å fryse på. Så det blir kanskje bedre for des som prøver seg på en tur i helga. Det er i alle fall meldt kjøligere. Avslutningen ble også flott. Snørennene på Besshø glødet i røde farger og mot nord var det en palett med rødfargede skyer . Mot øst den karakteristiske fargebåndet på himmelen rundt solopp- og nedgang på vinterstid fra blått via lilla til rosa. Og midt mellom høene i øst tittet sogar en rosa fullmåne opp. Jeg var dessverre litt for skutt til å kunne nyte det. Uten mat hele dagen og kun med en halvliter vann når jeg skulle hatt 8 ble det litt trått... Men Colaen på Kiwi på Beitostølen smakte i alle fall sjeldent godt! Jeg trodde turen til Rasletind Ø for 2 uker siden ble siste gang over 2000 m for meg i år, men den gang ei, med 2105 moh i dag satte jeg faktisk høyderekord for november. Og Tom: November trenger ikke en gang være kaldt i høyden. I dag var det nesten varmt som mang en maidag.

Har noen bilder fra turer liggende. Kanskje det er flere som har noen bilder også (i tillegg til Morten, Kim, Torgeir)? Fra årets tur til urdanostindene i påsken: http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/Bilder/Image31.jpg Fra årets påsketur til mjølkedalspiggen og sagi: http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/Bilder/Image21.jpg Gofjellet, fra i fjor vinter: http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/Bilder/02.jpg Her turte jeg ikke lenger, mot Jervefonni fra Storbreatind, det ser ikke så gæernt ut på bildet, men jeg hadde da ganske heavy klyving på samvittigheten allerede, og hylla rett foran meg er ikke bred =): http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/Bilder/115-1536_IMG.JPG

I den mörka november börjar jag alltid fundera på nästa sommar. De fem senaste har det blivit en juni-juli- tur i Sydeuropa (rentav två förra året) och en augustitur i Norge (i juli i år ...). När det gäller Norge har jag idag besökt alla viktiga sydnorska områden norr om Hardangervidda, några flera gånger (Skarvheimen 2, Jotunheimen 5) så jag vill pröva något nytt i redan kända trakter. Mina senaste turer har varit 10-12 dagar och jag undviker hyttter - det har blivit en stugnatt de senaste tre åren. Något jag funderat på är en tur som kombinerar Dovrefjell och Tafjordfjella; tanken är att förbinda områdena via Lesjaskog, för proviantering. Då uppstår frågan om bästa vägen in i Tafjordfjella från Romsdalen. Det finns ju ett stort orösat område öster om turistområdet och det borde gå att ta sig in från dalen mot exempelvis Torsbui i obanad terräng. Tafjordkartan antyder förresten en omarkerad led österifrån mot Torsbui. Jag har redan fått en del allmänna tips i telefon från folk på trakten, jag är mest nyfiken på om någon här har relativt färska erfarenheter av turer utanför lederna i Reinheimen. Det överhängande problemet är förstås att ta sig över vattnen. Turen skulle gå några dagar eller någon vecka in i augusti

I vinter var jeg med på en gruppetur der vi delte oss. Noen lå i snøhule, og noen i telt. Da var det nok -10-12 grader. De i telt frøs en del, mens vi i snøhule storkoste oss! Hadde ca 10 netter i snøhule i vinter, og det var aldri kaldere enn -2 inne! -lars

Her er tre bilder fra oppholdet (hvis noen er interessert, da!) Pass på, bildene er store: Sett tilbake mot Eidsbugarden: http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/01 Turkameraten kommer opp fra renna ovenfor Melkehullet: http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/02 Langeskavlstind, Sagi, og Mjølkedalspiggene med breen i forgrunnen: http://www.stud.ntnu.no/~espenmal/03

Oi.. Skulle være 16.-18.08..... Retter det opp straks! Takk for tipset Nils

Här är några av mina starkaste minnen. Olavsbu-Torfinsbu augusti 94, en av två dagar med vackert väder; min femtioårsdag. Dovrefjell 97, den fantastiska sommaren, den oväntade variationen, och att det faktiskt gick, trots att min häl var så dålig att den senare måste opereras. Tafjord 99, den mycket speciella atmosfären kring Tjönnebu och den följande vanskliga passagen utmed Illstigvatnet, där jag fick klänga över en utskjutande sten för att komma vidare. Finse-Gjendebu 00, Hjelledalen, ett vad som kunde ha gått mycket illa - älven tog mig. Breheimen 01, den mäktiga övergången från Skridlaupbu till Slaeom, med fem timmar bara uppför genom alla tänkbara klimat- och vegetationszoner. Och inte en människa de två första dagarna. Jotunheimen 02, en tiodagars tälttur som började med ett pukslag, upp genom Leriungsdalen (där alla vandrare hade tält och var utlänningar!) och där jag under bästa möjliga förhållanden upplevde största möjliga ensamhet i ett av Norges mest överlupna områden. På etappen Slötabotn- Fleskedalen (som kan tävla med de vackraste i Italien), med den besvärliga passagen vid Kvitevatnet mötte jag inte en enda människa! Turen Finse-Memurubu 03, där jag denna gång rundade Hjelledalen, dvs. gick in iden österifrån och äntligen blev vän med den! Från mina många turer söderöver: När jag gick vilse i Val Soulcem i Pyreneerna 01 och tack var det fick det perfekta tältlägret. Cirque de la Solitude på Korsika 02, http://www.mai.liu.se/~pehac/vandring.html eller i somras i franska Alperna när jag fick se en varg på nära håll.

Detaljert og interessant turbeskrivelse av noen kanskje mindre spennende topper Torgeir! Får snart ta meg en tur dit selv... For å være litt pirkete Torgeir: Datoen for turen stemmer vel kanskje ikke? Masse nysnø 16.-18.07. i år? Og august-tur?

Det her hørtes jo ganske greit ut. Hvis det bare er 3-4 kilometer i luftlinje bør det la seg gjøre i løpet av en dag. Det blir vel ikke mer enn 10-12 kilometer å gå i løpet av en dag forutsatt at heisen som går nesten til toppen av Pico Veleta er åpen. Jeg er klar over at turen går såpass høyt at kondisen kommer til å bli utfordret, samtidig som noe høydeakklimatisering, for eksempel i alpintanlegget, kan være gunstig. Temperaturen kan sikkert bli ekstremt lav også, kanskje noe tilsvarende norske 2000 metere midtvinters, altså helt nede på 20-tallet. Skikkelige vinterklær kreves Turen fra Trevelez eller Capileira kunne jeg nok gjennomført om sommeren - det høres litt for slitsomt ut for en vintertur. Jeg tror heller ikke veien går særlig langt oppover midtvinters. Hytta på sørvestsiden av Mulhacen finnes på kartet som jeg henviser til i linken. Jeg tror ikke den er åpen om vinteren. Ellers hadde jeg helt klart tilbragt en natt der

Kjørte over Dovrefjell i dag i ruskevær, og man må over 12-1300 m.o.h. før det er noe snø å snakke om, men til gjengjeld så det ut til å være nokså bra med snø høyere opp. Langs E6 er det så å si bart ennå.

Jeg gikk i Rondane for 2 år siden, og hørte at det var blitt gjordt på ca 24 timer. Da vi kom til Rondvassbu var det en av de ansatte som sa en idrettsmann hadde gjordt det på 12-13 timer. Det høres rart ut spør du meg.

Under 12 timer Det er jæv... fort! Den rekorden tror jeg ikke jeg satser på å slå!

Jeg har hørt om en maratonløper som kom seg rundt på i underkant av 12 timer, men jeg klarer ikke å spore opp kilden igjen...

Enig med deg der, hvis vi bytter ut ølet med en god vin ellerno.. Jeg holder meg til lysbilder på tur. Speilrefleksen ligger trygt i vesken sin, hektet inn på hoftebeltet. Dermed er den lett tilgjengelig til enhver tid, men kommer litt i veien av og til. På mer seriøse klatre-/klyveturer må desverre kameraet plasseres i sekken, men det kommer frem igjen så snart klyvingen er over. Jeg er også av typen som fort svir av en film på en dagstur. Turene blir ofte lange, så lyset varierer fra strålende sol til skumring. Dermed må det benyttes film med "allround"-kvaliteter, og valget faller ofte på Sensia 100/200. Dette er såkalte amatørfilmer, så kvaliteten kunne nok blitt bedre. Har planer om å gå over til Velvia 100. Gode erfaringer med Velvia 50, men den blir litt for treg når det nærmer seg skumring. Man tar jo ikke med stativ på 10-12-timerstur.. (eller..?). En annen årsak til at jeg ikke har gått over til digitalkamera er holdbarheten på bildene. CD-plater varer ikke evig, og harddisker holder enda dårligere på dataene. Dermed vil kanskje de digitale bildene være ødelagte etter mindre enn 20 år. Riktig nok kan man ta dem ut på papir, men det blir ikke helt det samme som å se dem på skjerm eller lerret. Hvis (når) jeg kjøper digitalkamera, så kommer nok begge kameraer til å bli med på tur. Digitalt til knipsing og internettbruk, og dias til arkiv/fremvisning. Forøvrig har jeg hørt mye bra om optikk og brukervennlighet på Canon Powershot G3 og G5. Ikke de minste og letteste på markedet, men likevel gode kandidater for mitt vedkommende.

Jeg bruker også fortsatt lysbilder som jeg digitaliserer (Gjøres med en grei diasscanner. Til 3000 får du en diasscanner som gir effektive på ca 10-12 mpix. Da kan du også scanne negativer.) Da får du muligheter til 1.) Lysbilder 2.) Digitale bilder og 3.) Papirutskrifter. Jeg syns kompaktkameraer tar bra bilder. For eksempel Olympus mju med fast 35 mm- gir flotte bilder! (under tusenlappen), men det erstatter ikke speilrefleksen fullstendig. På turer der en vil skaffe seg fine turminner burde det være en grei løsning. (MEN: legg penger i bra film!!) Speilrefleksen må være med på turer der naturfotograferingen skal dras til et høyere nivå enn ren turdokumentasjon/ fine turbilder eller der teleobjektiv skal benyttes. Da er selvsagt stativ også en selvfølge, siden lukkertidene ofte er lengre. Digitalt kamera: Jeg tror kameraer med oppløsning over 4 mpix holder for de fleste. Spør deg selv: Hvor ofte fremkaller du bilder større enn A3 størrelse? Er svaret skjelden eller aldri bør 4 mpix holde. Syns det er urelevant at det ikke er like god oppløsning som dias - dersom det ikke er selve lysbildene du er ute etter. Dybdeskarpheten er ofte bedre digitalt (Det er i alle fall min erfaring).. Dersom jeg ikke var ute etter lysbildene hadde jeg gått over til digitalt. (Ingenting er som et godt gammeldags lysbildeshow og et kjøleskap fullt med øl!) I det siste har jeg også ofte tatt med videokamera, men det begrenser seg hva en får plass til. Speilrefleks (med stativ) eller videokamera har blitt valget for meg. Kompaktkameraet er alltid med i brystlomma. Det var i alle fall min mening. Jan-Eilert http://www.villmarkshistorier.no

Tror ikke den åpner så tidlig. Gå heller fra Billingen (Strynefjellet). Ca 16 km hver vei, flott skitur.

Rart at du (og flere andre her på Fjellforum) tror sesongen er over. På denne tiden av året tar man noen ukers pause fra de råeste toppene og tusler i lavtlandet istedenfor. Det er masse artige topper opp mot 16-1700 m. Om en måneds tid tar man frem noen gamle ski og begynne å kave i dyp pudder igjen. Blir ingen "resultater" av det, bare masse moro. Det ryktes forresten om en Bjørn Revil som frivillig flyttet fra Oslo til Pasvikdalen. Samme person? Da burde du ha ski, være svært glad i vinter-Norge og være mer keen enn de fleste av oss andre for kampen-for-tilværelsen-turer på fjellet midtvinters. Eller kanskje ikke...

Hei 1. Vanskelighetsgraden avhenger noe av vinden. Med optimale, stabile vindforhold er læringskurven froholdsvis bratt. En til to dager før man for alvor begynner å få opp farta er ikke unormalt. 2. Priser fra 2-3000 og oppover for nytt utstyr. De finnes i størrelsen fra ca. 3 m2 til 10-12 m2. 3. Noen kiter kan brukes både til fjells og til havs. Men det finnes spesifikke vinterkiter, og som anbefales. Magne -------------- www.tyinaktiv.no

Flott på Isteren, Kim! Du må prøve ørreten der, Isteren har en av våre flotteste stedegne storørretstammer. Min pers fra kano er 1500 gr., fra båt 4800 gr. Men vær våken i kano, sjøl om innsjøen er relativt smal, er den som Femund en temmelig "skarp" sjø, der vinden kommer tvert, og sjøen gror opp svært fort. Videre finnes haugevis med stygge stengards-kjefter, som fort hugger hull i en tynn kano. Men ellers er jo Isteren et smykke, med en fantastisk utsikt mot omliggende fjellnatur. Jeg har saumfart hele innsjøen fra nord til sør, etter 10-12 års båtfiske, med 10 dager avsatt hver juni... PS. Camp-tips: Prøv Svalodden i Sør-Isteren, en Copacabana-liknende perle for kanotur! Videre "Danevika" (navnløs på kartet) like sør for Risbekksetra i Nord-Isteren, eller vika innerst i Trollfjorden, innunder Nordre Bjønnberget/955 helt nørst i sjøen. Defra går det også sti NØ til Jonastjennet, som óg huser grov fisk, ørret på 2,2 - 2,5 kg!

Jaha, hva slags kamera var det? Canon's nye speilrefleks 300D har jo blitt lansert, med 6,3 Mpix, til 11-12 lapper. Canon lager utrolig gode kameraer (bildekvalitet).

Kim: Du står opp tidlig. Sykler opp Helgedalen (tung sekk og breutstyr) skjærer opp Jervassbreen (bretur, ja vel, men) Fra Jervasskaret går man forholdsvis greit opp på Styggedalsryggen. Retur samme vei. En håndfull dobbelttausrapeller på isskruer ned det bratteste tå brefallet. Under gode forhold har man begrenset med taubruk utenom brefallet. 15-16 timer holder kanskje hardt, men jeg tror folk som kjenner hverandre og er litt effektive på taulagsrutinene greier det fint. En del av tiden dere bruket ned i dalen under Jervassbreen til Jervvasstind sparer man inn ved at man går rett inn og opp på breen. Selvfølgelig kan vanskelige breforhold gjøre det vanskelig å greie, men som jeg sa under gode forhold...... Noen innvendinger? Du blir jo uansett ikke med, for du har maratonprosjekter av noen turer. Men hvis du splitter opp de resterende turene dine neste år i hhv. Mardalstind / Sentraltind og Styggedalstindane så kan jeg bli med og så kan vi prøve det ut:)

Apropos revegetering Kim. jeg må si jeg ble overrasket hvor raskt og forholdsvis fint den gamle traseen over Valdresflya kom seg etter at Mesta forsøkte å gjøre det pent. Det er veldig individuelt hvordan vegetasjonen gjenhenter seg og veldig avhengig av hvor stor skaden er.. Dype hjulspor er jo av det aller aller verste... Forsvarets ødeleggelser er vel ikke så store i de øvre delene, inne mot nasjonalparken. Jeg synes uansett at man kunne satse litt på å få Dovrefjell fint igjen.. Ja det koster noen millioner å katalysere revegetasjonsprossessen ved utjevning av kraterhull og hjulspor osv. Men det kunne blitt et pilotprosjekt og gitt nyttige erfaringer og kunnskap om revegetering og tilbakeføring.. Espen, det er mulig du har rett.. Jeg er ikke så kjent på Dovre som f.eks. Kim, vet ikke om det går andre adkomster inn fra sør, litt vest om Dombås som kan gi adkomster på under 15-16 timer (der regner jeg dagsturgrensa for spreke.. Alt over begynner å bli litt ekstremt om enn mulig) Gjestemorten

Det er greit å tenke på ny kamera i slutten av en sesong, men utviklingen innen digitale kameraer går såpass kjapt at eventuelt kjøp bør utsettes i det lengste. Det kommer garantert noe bedre om noen få måneder til lavere pris. Jeg er av typen som svir av minst 1 film om dagen på tur. Blir sykt dyrt. Speilreflekskameraet mitt overlevde frem til i fjor sommer da jeg kjøpte en Canon S40. Frem til juli i år var begge kameraene med på alle turer. Etter en periode med abstinenser har jeg har klart å kutte ut lysbilder selv om kvaliteten på digitale kan diskuteres. Jeg er ingen ekspert på området men har hørt at man må opp i 16 digipix for å få samme kvalitet på digitale bilder som på lysbilder. Noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Uansett bør man for sikkerhets skyld ha med begge type kameraer (dersom man har…) på de mest sinnsyke fjellturer. Rasletind teller ikke her…

Jada, de så jeg godt, og jeg så at du hadde brukt stavene dine Jeg var der i 12-13-tiden. Imens jeg gikk oppå platået der så jeg bort på Visbretind og tenkte: "Hahaha, der klarer ikke Espen å komme opp under disse forholdene"