Søk i nettsamfunnet

Les fra Altaposten ->07.10.2006: http://www.altaposten.no/nyheter/article56096.ece Har trua på 5 km-grense Den vanlige finnmarking skal få jakte og fiske inntil fem km fra hovedvei. Resten skal selges eksklusivt. Oppsitter ved Nedre Mollisjok fjellstue, Per Edvard Johnsen, står fast på at dette vil være en fin ordning. Dermed vil han ha stort sett de samme regler for finnmarkinger, som for utlendinger. Disse har i dag lov til å fiske inntil fem kilometer fra vei, men ikke jakte. Det skal imidlertid vi få lov til, syns Johnsen. Men ønsker man seg lengre inn i terrenget, må man på linje med resten av landets befolkning, leie jakt- og fiskerett fra det aktuelle områdets eiere. Da fortrinnsvis inkludert innkvartering, transport og guide. Skal gjelde alle – Jeg tror dette ville vært veldig bra for Finnmark, og skape masse nye næringer, samtidig som de lokale aktørene får mulighet til å forvalte eget spisskammers. Forslaget vil egentlig ikke begrense vanlige folk så mye, fordi det er masse muligheter innenfor de fem kilometerne. Du skal være ganske sprek for å gå lengre, mener Johnsen. Forslaget skal gjelde alle, syns Johnsen, samer som norske, enten man bor i Alta eller Kautokeino, men naturligvis unntatt de med eierskap til området, og som driver næring. Grensen gjelder kun i forhold til hovedveiene. Sideveiene, og områder som Beskades og Stilla, blir forbuden frukt det øyeblikket du er 5 kilometer fra hovedferdselsåren, i vestfylket kun E6 samt RV 93 mot Kautokeino/Karasjok. Må få kjøre i terrenget – Når det gjelder multeplukking, er det ingen som gidder lenger, så det er ikke til trussel for noen som helst, eller et tema når det gjelder forvaltning. Alle som vil, kan plukke, også utenfor grensen. Det er først og fremst jakta det er veldig press på, sier han. Johnsen mener at Finnmarkseiendommen må fortsette å stå på for større motorisert frihet, slik at folk kan tas videre inn i terrenget. Dette er en forutsetning for å få i stand de eksklusive næringsmuligheter som fins, mener han, og viser til ordninger med stående dispensasjon fra Fylkesmannen, men da kun for fisketurisme. Slike vil Johnsen ha for annen utmarksnæring også, sammen med vide fullmakter til å kjøre, en holdning som nylig ble befestet også av Egil Olli, styreleder for Finnmarkseiendommen. Heldigvis ikke statlig En slik 5-kilometersgrense vil forhindre at eksklusiviteten knyttet til for eksempel Nedre Mollisjok fjellstue, blir ødelagt av folk som legger seg i telt og campingvogner, uten å legge igjen en krone til de lokale næringsaktørene, mener Johnsen. – Med en slik grense, kan jeg selv forvalte og sette begrensninger, i forhold til ressursene. Det er fornuftig å gjøre det på den måten, sier Johnsen, som har fullbooket flere år fram i tid. Det er jaktas første og andre uke som er problematiske, bekrefter han. – Nei, jeg er heldigvis ikke oppsitter for staten, men driver privat. Derfor tør jeg å si dette. De statlige har sin faste lønn, og behøver ikke si noe som helst om forvaltning av Finnmark. Vi som driver privat, må se framover, minner han om. Blir ranet – Finnmark skal ikke være den eneste plassen på jord hvor det er fritt fram for å fiske og jakte, og vi må få like muligheter til å drive butikk som ellers i verden. Gjennom mange generasjoner har vi tatt vare på ressursene i avsides områder, og plutselig skal noen komme og rane oss, og det eneste vi sitter igjen med, er søppel og skrot. Det er for galt, sier Johnsen, som syns det er meningsløs forvaltning at det selges ubegrenset med jaktkort, til noen få hundre kroner stykket. Småstedene skal styre I følge Johnsen består ikke problemet i antallet jegere og fiskere, det er ikke for høyt, men det blir for stort press på de mest populære områdene. Bare ved å la de lokale aktørene drifte butikken, kan det bli en god forvaltning, mener han. – Og siden det er mange småsteder i Finnmark, så samlet sett vil hele fylket bli forvaltet, tror han. Mer overraskende er det at Johnsen også hevder at kollega Mikkel Bongo deler han synspunkter. Vi gjør ham da oppmerksom på at Bongo overfor Altaposten har gitt uttrykk for nærmest et motsatt syn, og Johnsen svarer slik. – Det er litt overraskende. Han sier andre ting til meg. – Er det flere som støtter grenseforslaget ditt? – Ja. De fleste som driver med jakt- og fisketurisme, har samme synet, det er min oppfatning, avslutter oppsitteren.

1) Hvilken kommune i Norge har det høyeste "laveste punkt"? Rett svar: Røros. Ca 615 moh. 1 poeng til kryk 2) Hvilken kommune i Norge har det høyest beliggende rådhus? Rett Svar: Folldal. Ca 700 moh. 1 poeng til Erling 3) Hvilket land i verden har det høyeste "laveste punkt"? Rett svar: Lesotho, 1381 moh. 1 poeng til Svein. 4) Forskjellen mellom laveste og høyeste punkt i samme land, hvem har den største? Rett svar: Kina, over 9000 meter. 1 poeng til Pelle. 5) Hva heter Hordalands lengste elv, og hvor lang er den? Rett svar: Vosso, 85 km. 1 poeng til FU. Uløst til nå: 6) Hvilken norsk kommune grenser til flest andre kommuner? 6a) Hvor stor høydeforskjell (vanndybde ikke medregnet) er det i denne kommunen? 6b) Den største innsjøen som ikke deles med andre kommuner - hvor stor er den? Nytt spørsmål: 7) Hvilken isbre (uavhengig av størrelse, men avmerket i nyeste versjon av Norgesglasset) ligger kortest i tid fra Oslo S? (Bil(fartsgrensen)/tog(rutetabellen) pluss vandring (5 km/t) til brefronten. Eventuelt låste bomveier teller som vandring).

11.oktober 2006: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article358892.ece Turgåere hentet med helikopter To turgåere som var på vei fra Ørneredet til Kjerag onsdag kontaktet politiet etter at de hadde kommet bort fra stien. ... - Klokka 22.01 ble turgåerne lokalisert, forteller operasjonsleder Egil Karlsen ved Rogaland politidistrikt til Aftenbladet.no Karlsen berømmer turgåerne for å ha reagert rasjonelt da de oppdaget at de var kommet seg bort. De ringte nødtelefonen før situasjonen var blitt kritisk og de passet på å holde seg i et område hvor det var mobildekning. - De var dårlig utstyrt og slik terrenget er, så kunne det fort blitt dramatisk hvis de hadde gått videre i mørket, er Karlsens mening. I dette tilfelle synes eg turgåarane ha handla veldig rasjonelt utfrå situasjonen. (Det er ikkje første gong folk blir henta ned derfrå, utan at det igrunnen har noko med denne saka å gjera. Se postinga under)

Nei, for all del. Poenget mitt i forrige "primus-innlegg" var frustrasjon over stadige nye f.eks "Omnifuel - erfaringer med denne?" innlegg. Jeg har imidlertid sett innlegget ditt i kat. "om fjellforum", og støtter ditt forslag der Jeg har ikke prøvd Gravity MF. Jeg skal imidltertid prøve EF utgaven (kun gass) til helgen. Håper den svarer til forventningene. Som sagt har jeg Omnifuel fra før, og har dermed ikke noe ekstremt behov for ny bensinbrenner. Gravity er imidlertid interessant pga at den er støysvak. Det er som kjent ikke Omnifuel, så hvis noen har erfaringer med MF utgaven mottas dette med takk (jeg tror ikke det er så mange tråder om dette her fra før...)

Poengoversikt: 7 poeng pluss innsatsstjerne: snilen 4 poeng Pelle 2 poeng: Ragnar panda aleks Nils 1 poeng: kryk Erling Svein FU Marcus Riktige svar til nå: 1) Hvilken kommune i Norge har det høyeste "laveste punkt"? Rett svar: Røros. Ca 615 moh. 2) Hvilken kommune i Norge har det høyest beliggende rådhus? Rett Svar: Folldal. Ca 700 moh. 3) Hvilket land i verden har det høyeste "laveste punkt"? Rett svar: Lesotho, 1381 moh. 4) Forskjellen mellom laveste og høyeste punkt i samme land, hvem har den største? Rett svar: Kina, over 9000 meter. 5) Hva heter Hordalands lengste elv, og hvor lang er den? Rett svar: Vosso, 85 km. 6) Hvilken norsk kommune grenser til flest andre kommuner? Rett svar: Ringerike, 11 tilgrensende kommuner. 6a) Hvor stor høydeforskjell (vanndybde ikke medregnet) er det i denne kommunen? Rett svar: Ca 1060 m. 6b) Den største innsjøen som ikke deles med andre kommuner - hvor stor er den? Rett svar: Sperillen. 7) Hvilken isbre (uavhengig av størrelse, men avmerket i nyeste versjon av Norgesglasset) ligger kortest i tid fra Oslo S? Rett svar: Fonna i Prestholtskardet, ved Geilo. 8: Hvilket fjell har nylig fått navn, og hva er navnet. Fjellet er ikke uten betydning, til tross for at det bare rager 1175 m.o.h. Rett svar: Loppatind, 1175 m.o.h. 9) Hvilken by i Norge ligger nærmest (regnet i luftlinje) en 2000-meterstopp ? Regnet etter den gamle definisjonen av hva som er by Rett svar: Narvik, 73 km fra Kaskasatjåkka i Sverige. Kun Norske topper: Molde, 89 km fra Gråhø. 1 poeng til Marcus. 10) Hvilken by i Norge ligger nærmest Galdhøpiggen regnet i luftlinje ? Rett svar: Lillehammer (Otta etter ny definisjon av byer) 11) Hvilket sted i Fastlands-Norge ligger lengst unna landegrense og saltvann? Rett svar: Fagerlund i Torpa. 12) Kva er det høgste punktet i ein norsk by(kommune) med minst 50 000 innb.? Rett svar: Tromsø, 1833 m.o.h. 13) Hva heter de fem høyeste øyene i verden ? Alle er fra 3800 meter og oppover. Taiwan, Papua Ny-Guinea, Borneo, Hawaii og Sumatra 14) Hvilket rådhus i Norge ligge kortest i luftlinje fra en ordentlig isbre? Rett Svar: Moldjord i Beiarn Kommune. 15) Hvilke 3 fjelltopper i verden er høyeste punkt i flere land samtidig ? Rett svar: Everest(Kina/Nepal), Korab(Albania/Makedonia), Margherita (Uganda/Zaire) 16) Hvor er Miseryfjellet høyeste punkt ? Rett svar: Bjørnøya 17) Fjellet Lhotse har tre topper over 8000 meter. Hovedtoppen er hovedtopp, men hva heter de to andre ? Rett svar: Lhotse middle(8414) og Lhotse Shar(8383) 18: Hvilket fylke i Norge har størst andel skog? Rett svar: Oslo 19) Hvilket tettsted i Norge er høyest beliggende? (Med > 200 fasteboende innbyggere) Rett svar: Skåbu 20) Hvilken topp har flest kommuner grensende til sin toppvarde? Rett svar: Hevilen(412 m) 21) Hva er den høyestliggende faste bosetning i landet? Utelukkende turistrelatert teller ikke. Rett svar: Finse (Blant annet pendlere) 22) Her er jeg på det høyeste punktet i en norsk bykommune. Byen jeg skal frem til har ikke samme navn som kommunen. Hva heter byen ? Rett svar: Stavern 23) Hvilken by (ordentlig storby) i verden ligger lengst fra havet? Rett svar: Ürümqi, Kina

Eivind Eidslott (som vel mellom anna har vore journalist i Dagbladet?) har skrive boka "Skiguide", som er gitt ut på Kagge forlag. Meir i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1495015.ece E

Nå har det tatt helt av i enkelte hytteområder til fjells! Det er ikke lenger nok med innlagt vann, strøm og eget bad. Nei ..... nå skal det være boblebad, badstue, vinkjeller og eget trimrom Dessuten skal hytta være større enn din egen faste bolig (helst over 100 kvm) ..... Hvor skal dette ende Sjekk denne linken - www.dn.no/eiendom/article897146.ece?WT.mc_id=dn_rss _________________________ Rune.

Folk blir jo bare irritert av å se på sånt. Hovedårsaken til at jeg ser på 71 gr Nord er naturen, hvor de ferdes, og om de gjør noe spennende. Hvis alt dette blir ødelagt av intriger, syting, bæs og inneffektivitet så blir det fort samme søpla som BB og den øygreia var i sin tid.

Ja Rune m. fl. vi må vel bare gjette. Jeg mener at bråkebrenneren er best, den ble "ofret" for å få stillebrenneren T som i tilegg kunne markedsføres som triple fuel, men hvem bruker vel en slik på sprit? Bensin, ja men det kunne vi få til med 111, bytte brennerhode ville tilsvare Colemans bytte av generator. Bytte til en mindre dyse var egentlig nok. Så kom Cobra. Tyngre, dårliger loddet sammen, mer forvarming. ståltank. Antageig et salgsstunt fordi 111 C var billigere å produsere. Nye eiere ser større potensiale i multifuel, samtidig med at Grønn linje er inn Sverige, brenneren er billigere, man forenkler produksjonen ytterligere, tilfredstiller kundene som bare skal ha 111 uansett hva som kalles 111. Hva blir da det neste, hvis Optimus overlever. Vi starte på nytt, og får en stillebrenner som er multifuel. akkurat som MSR, Primus og Coleman legger opp til. Skal bli spennende å se om jeg kunne bli spåmann. dsk PS Bodde noen år i "Tertitten" (Engelsborg) boretslag, den forrige vaktmesteren var alltid bedre..... Han som var der når bygget var nytt burde antagelig ha vært helgen. (ST Vaktmestern?) Heldigvis kan vi jo sammenligne 111'ene, og de gamle er fortsatt eldst. dsk

Politiet eller redningssentralen (eller lege) kan rekvirere redningshelikopter/ambulansehelikopter, ikkje dei som sender nødmelding. Generelt kan eg ikkje sjå at terskelen er for låg for å be om hjelp, heller det at folk i ein del tilfelle er dårleg budd (forberedt) og gjerne også lite erfarne, som fører til ein vanskeleg situasjon, som igjen fører til at det er eit reelt behov for hjelp. Mange av aksjonane eg lista opp var jo t.d. folk som vart sakna av andre og som ikkje sjølv "aktivt" satte igong ein aksjon. Men eg er absolutt einig i at det skal litt til før hjelp skal tilkallast. Oversikt over luftambulanse/redningshelikopter i Norge: http://www.luftambulanse.no/ I tillegg kjem 1 Super Puma og 1 Dolphin på Svalbard, eit Bell214 helikopter permanent stasjonert i Nordsjøen samt snart ein base i Florø med 1 helikopter. Det er ialt ca 12 operative SeaKing helikoptre fordelt på Sola, Ørlandet, Rygge, Bodø og Bannak. Statens luftambulanse blir flydd av Norsk Luftambulanse og Lufttransport med Eurocopter 135/145, Eurocopter AS 365 N3 og AUGUSTA 109 E, totalt 12 helikoptere fordelt på Arendal, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Ål, Dombås, Lørenskog, Brønnøysund og Tromsø. Det skulle gje totalt 27 eller 28 helikoptre. I tillegg er det mogleg å rekvirere inn sivile helikoptere og også samarbeide med andre lands redningshelikoptertjeneste (for eksempel den Svenske). Politiet har også eit eige helikopter av typen EC 145 stasjonert på Gardermoen som ofte deltar i søk/redningsaksjonar. Særleg i sør-Norge er det korte flyavstander mellom dei ulike helikopterbasane og helikopterressurser kan kjapt bli flytta. "Flåten" av helikopter blir nok disponert godt slik at det alltid skal vera tilstrekkeleg med ressurser i bakhand, sjølv ved mange parallelle aksjonar. Det er heller til sjøs kapasiteten er liten, grunna relativt liten rekkevidde på dagens Sea King maskiner. Nye helikoptere skal bli kjøpt inn, men det har tatt veldig lang tid og ingenting er avgjort enda. Sjøområda redningstjenesten skal dekke er enormt store. Viss luftambulansen hentar ein person frå Besseggen, så kjem det kanskje frå basen på Dombås. Viss det bare skulle vera eit operativt helikopter der og eit akutt oppdrag oppstår innanfor primærområdet til dette helikopteret, så er ikkje flytida veldig lang frå verken Ørlandet, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, eller Ål, der eit eller fleire helikopter er stasjonert. Heller ingen problem å omdisponere eit helikopter til ein annan aksjon på svært kort varsel om det skulle vera nødvendig. Men eg ser absolutt poenget ditt, reaksjontida kan bli lengre om eit helikopter er vekke frå basen sin (men den kan jo bli kortare også), det tar tross alt litt tid å fly. Lite gjennomtenkt forslag synes eg. Blir det eigenbetaling av redningsaksjonar må nesten alle skaffe seg søk&redningsforsikring, noko som ikkje er særleg rimeleg. Slik er det utanfor "forvaltningsområde 10" på Svalbard, der slik forsikring er påbudd. Ulempen er at folk kanskje venter vel og lenge før ein melder ein person sakna, i frykt for å måtte betalte store delar av aksjonen om dei då er så uheldige å ikkje å ha teikna forsikring. I tillegg er mykje av redningsinnsatsen frivillig i Norge, då vert det snodig om nokre delar skal vera eigenbetaling (f.eks. å bli henta med helikopter), medan det er "gratis" å bli henta av t.d. Røde kors. Kva som er "uaktsomt" er også eit veldig interessant spørsmål. Tippar på at det fort blir til at alle som driv med klatring, dykking, fallskjermhopping, tinderangling og andre "ekstremsportar" må dekke kostnadene sjølv ved ei slik ordning. Det er også interessant å sjå på kva slags kostnader som då eventuelt skal dekkast (sjå innlegget om helikopterkostnader over) I praksis idag blir ein kun nødt til å dekka kostnadene ved falsk nødmelding. For interesserte, fann eg eit hefte utgitt av Justisdepartmentet om redningstjenesten: http://redningsnett.bedrifts.net/file/serve/8340/Infohefte%20norsk-lang.pdf

17 og litt (den slake ryggen i horisonten) Fanaråki

Turen utsatt Planen var tur på mandag, med kopplamma Roger og Lars. Målet var igjen Hurrungane, med Dyrhaugsryggen og Nordre Midtmaradalstinder hvis mulig. Men været var elendig med nedbør og skodde over store deler av sør-Norge, så det ble til at vi utsatte hele greia. Men allerede tirsdag lå igjen fjella lysende og melishvite på webkameraet til Turtagrø, og også onsdagens værmelding så svært så smilende ut ! Så vi kastet oss rundt og bestemte oss for onsdagen. Dessverre kunne ikke Lars da , så kun Roger og jeg planla avreise fra Hamar kl. 0100. Med lys og lykte En drøy halvmåne lyste blekt over Ringsdalen, da vi stoppet v/ enden av anleggsvegen mot den lille demningen over Ringsåa. Kl. var blitt 0515. Over oss tindret kosmos på en blekkblå nattehimmel, der Orion stéget himmelhøg og ensom vestover langs Mjølkevegen. Fillete bleke skoddespøkelser kringsatte høgtoppene på begge sider av dalen, og kun et øde sjo av rennende vann hørtes gjennom oktobernatta, som var mild, mørk, og luftet modent av viju og fjellgras. Vi knyter fjellskoa, skrur på hodelyktene, og tusler så iveg mot Dyrhaugsryggen. Vi ser at det ligger nysnø der oppe, ned til anslagsvis 1500 moh. Jeg kjenner umiddelbart at formen ikke er helt som den skal, så ufattelig daff og dau ! Får håpe det henger sammen med et totalt fravær av søvn den natta, samt en generelt dårlig dag… Så vi går kun en halvtime før vi tar første rast, så vidt innpå flata rett ovenfor dalbrekket mot Ringsdalen. På veg opp dit begynner vi så smått å se bakken funkle av rim i det blåkalde diodelyset fra lyktene. Og mens vi inntar et eple hver, ser vi nå det samme som vi observerte på natturen vår til Besshø i våres (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=5183) - brått vokser et digert og gnistrende hvitt lyspunkt opp på nordhimmelen, står og lyser intenst i en håndfull sekunder, for så langsomt å synke litt sideveis ned og dø… Altfor kraftig til å være speiling i et fly eller en satellitt, og ”banen” så også litt sjuk ut . Ikke hørte vi noe heller, natta var like stille som før. Kun en liten sønnatrekk pustet lett over moserabben der vi satt. Snodige greier ja, somme tider kan man bare undres... Men vi er ikke mørkredde vi, så vi vandrer med freidig mot videre. Nå er også øynene blitt rimelig nattvante, så vi skrur av hodelyktene. Det tafatte døde halvlyset fra månen er ganglys nok. Vi forlater snart vegetasjonen, og merker at ura er glatt av rim. De vanligvis så mjuke moseputene langs råsigene er også frosset, og derved like glatte som stenene. Idet vi når kollene v/ Dyrhaugstjenna, er allerede østhimmelen tydelig lysere, og tjenna speiler prøvende den nye dagen, småkruset av trekken, og fortsatt totalt uten antydning til is noe sted. Vi runder tjenna på vestsiden, og starter på hovedstigningen opp Dyrhaugsryggen, ei eneste lang og diger stenrøys videre, helt til topps. I tåke over eggen Vi når etterhvert snøen i ca. 1500 meters høgde. Den ligger sammenføket mellom stenene, og en tynn skare bærer dårlig, så vi faller stadig igjennom. Tungt å gå i slikt, og det skulle vedvare hele turen, så lenge vi var på snøen. På ca. 2000 moh når vi tåka, som her står tjukk i fjellveggen og i dalrommet mot Skagadalen. Men skoddelokket er ikke tjukt, så et varmt pastellfarget skjær av morgenrøde omgir oss mens vi når den første fortoppen, der fjellet smalner av og selve Dyrhaugsryggen starter. Ved fortoppen tar vi på tjukkere vanter og vindtette jakker. Vinden øker litt her oppe, det samme gjør snødjubden, som varierer mellom 10 og 40 cm. Godt å ha gamasjer ihvertfall. Vi holder videre ut mot Ringsdalen forbi de første hamrene retning Store Dyrhaugstind/2147, som ikke er langt unna, men helt borte inni tåka. Vi går over enda en fortopp m/ varde (trodde et øyeblikk at den var Store), før vi klorer oss opp de siste bratte opptakene til Store, der Ole Berges store varde fra 1916 står rimhvit, og fortsatt like støtt som fjellet selv. Ny topp for Roger. Sjøl var jeg her en speilblank vårdag den 29.04.2004. Stående ved varden gulner brått lyset omkring oss, og en blå himmelflekk fyker forbi og slipper nesten fram sola. Vi tar et par bilder i all hast. Det varer kun sekunder, før gråladden igjen sudder konturene ut, og vi begir oss videre mot M-1/2135. Grei skuring dit, vi følger egga nesten hele vegen, unntatt på et par punkt hvor vi holder ørlite ned i Ringsdalsiden. Greit med snø egentlig, gir fotfeste der det ellers kun ville vært islagte sva nå. Imot oss gyver tåka fort på vinden, og både klær og ansikt iser ned da tåka fryser på . Det samme skjer på kamera og ikke minst optikk, så her må man beholde objektivdekslene på lengst mulig, og så fotografere kjapt før glasset ser grått og sandblåst ut! Jeg hadde vel 10-15 sekunder på meg før optikken ble nediset, ihvertfall motvinds. Blir ikke mye bilder av slikt. Irriterende, når vi vet at overalt er det egentlig finvær omkring oss. Tåka genereres kun over høgryggene, fra anslagsvis 1900 moh og oppover til like over toppene. Av og til letner den et øyeblikk, slik at vi ser egga rundt oss i noen ti-metre, men det varer kun sekunder om gangen. Men akkurat idet vi når M-1/2135, fyker tåka av et øyeblikk, slik at jeg rekker et bilde av Roger på toppen, mens en gullkantet tåkebanke kommer veltende fra sør bak ham. Vi sprader raskt videre mot neste, som nå er M-2/2134. Her oppe fra hører vi to massive ras, to øredøvende og skrekkinngytende brøl nede fra Ringsdalen , og de varer begge leeenge. ”Er nok isras” sier vi, og tenker på at vi skal nedatt den bratte Ringsbreen om litt… Egga til M-2 er spasertur, men innunder denne bratner det brått til. Ikke så vanskelig, men de litt store svapregede blokkene under toppen holder bare 10 cm snø, noe som gir dårlig fotfeste. Samtidig er det nok til at alle håndtak er usynlige eller nediset, så vi famler og klorer litt for å finne en brukelig veg opp her. Vi ender opp heeelt ute på eggkanten mot Skagadalen, og der er det laaangt ned! Men med mjuke forflytninger og balansert tyngdeoverføring går det helt greit opp, men ingen glipptak ville blitt tilgitt her. På M-2/2134 står en puslete liten varde. Her øker det også noe på med snø, snittdjubden blir kanskje 30 cm her, med enkelte djupere og attføkne snøhøl innimellom. Og skaren holder seg stadig litt for tynn, og bærer oss stadig dårlig. Mens vi står på M-2 løfter plutselig lyset omkring oss, og alt blir varmhvitt og dust. Og så - svosjhh! - med ett rives tåka i filler, og vi ser hele Skagastølsryggen fra Nordre/2167 til Storen/2403! De rager som svarte hoggtenner opp over den tåkefylte Skagadalen, og videre foran oss hvitner Dyrhaugsryggen videre mot Søre/2072. Wow ! Jeg river fram kameraet, og myser i søkeren. Med før jeg får sukk for meg er optikken rimhvit, og jeg må i hui og hast få rensket denne før tåka faller tilbake over oss. Jeg rekker et par av Roger foran meg på egga, samt et enstaka bilde av en sær hvit ring bak meg, en sjelden tåkehalo henger i medlyset over skyggedjupet mot Skagadalen (Bilde fra tråden ”Merkelig...”: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4593). Men hvor lenge var Adam osv... Skodda sluker atter fjellet og oss, og vi tar iveg videre mot Søre Dyrhaugstind/2072, den siste 2k-toppen langs ryggen. På laveste bandet før denne tar vi en rast. Oppe på M-1 hadde slangen på min Camelbak frosset, så jeg stappet den da inn mot ryggflata inne i ryggsekken. Nå hadde den heldigvis tint opp igjen, og det var godt med litt drikke nå, litt for lenge siden sist. Skodda ble nå bare tjukkere, og det ble følgelig også litt mørkere, bare et dødt og grått lys i en øde og sort/hvit verden. Men heldigvis løyet nå vinden litt, mens vi stadig falt igjennom skaren oppover den slake stigningen som gjensto til Søre/2072. På Søre så vi intet. Alt var grått. Vi kikket over snøkanten utfor stupet mot Skagadalen, der 4’er ruta fra bandet kommer opp østveggen på Søre. Nå så ruta usannsynlig mye verre ut enn som så, der den vertikalt forsvant ned den snøplastrede veggen, og inn i skoddedjupet under oss. Dette var ihvertfall ingen 4’er rute i dag ! Well - so far so good! Dyrhaugsryggens fire 2k’ere er nå unnagjort, og vi rusler av ryggen ut mot bratta i sør, mot våre siste mål for dagen, nemlig Nordre Midtmaradalstind/2025 og Nestnørdre Midtmaradalstind/2062. Men først må vi over Berges skar... Berges skar Ned fra Søre/2072 mot Berges skar er det temmelig så bratt. Noen knauser østpå kanten mot Midtmaradalsbreen omgås til høyre (vest). Her måtte vi utvise forsiktighet, da det lå bra med snø akkurat her (snøværet hadde slått inn fra SV), og man nok ville rutsjet langt hvis man falt her. Roger gled et sted, og ble hengende på en stenknupp etter én hånd . Men han glapp ikke taket, og heldigvis var det nettopp der et lite skråplatå på en 3-4 meters bredde like nedunder ham, så noen overhengende fare var det ikke akkurat der. Han hadde jo også isøksa for hånden... På veg ned bratta krysser vi forbi munningen på vårt planlagte vegvalg nedatt til Ringsbreen, ei bred og nå snølagt ur-renne, som skrår bratt ned vestflanken på Søre. Jeg hadde studert bilder jeg tok av renna fra Soleibotn-tindene 4 uker tidligere, og både renna og breen nedenfor så farbar ut, ihvertfall på bildene... Men først altså - Berges skar og Midtmaradalstinder. Bratta nedover flater etterhvert ut, og vi går så på egga ut mot Berges skar. Til venstre har vi stupvegger mot Midtmaradalsbreen, og ditto til høyre mot Ringsbreen. Førstnevnte bre ligger nysnødekket, sprukken og skyggeblå, i flott kontrast til den ennå snøbare og høstbrune Midtmaradalen bakenfor. Skylaget tupper såvidt nedpå Store Midtmaradalstind/2056, mens Mannen/1930 og Kjerringa/1958 såvidt går klar av skodda. Ute i Ringsdalen ligger skodda tjukkere, der vi bare såvidt kan skimte breene innunder Ringstindene. Likeledes er også våre neste mål, de Nordre Midtmaradalstindene, søkk vekk i den drivende tunge tåka. Vi ender opp ute på spissen av egga før Berges skar. Der er det styggbratt ned en 3-4 meter ned til bunnen av skaret, men en omgåelse mot høyre (vest) skal vissnok la seg gjøre. Roger inspiserer nedtaket, og mener vi bør prøve å komme ned til høyre før spissen. Etter en del leting, finner jeg et håndtak som tillater at jeg sakte kan slippe meg så lang jeg er, ned på ei 50 cm bred hylle i bergveggen 2,5 meter lenger ned. Aberet er bare at snøhylla kollapser , for den består kun av ei mager snøbru mellom bergveggen og ei 10 cm tjukk stående stenhelle lenger ut, og imellom dem er det 1,5 meter djupt. Så jeg må da stå på den 10 cm tjukke stående hellekanten, og støtte meg på bergveggen innafor, og så føtte meg på hellekanten i retning skaret. Lenger borte finnes kun stupsva, med 10 cm sukkersnø på. Og under meg styrter ei stygg glatt renne 200 meter rett ned i bregleppa. Uææ - dit vil jeg ihvertfall ikke ! Men da roper Roger at det går greit ned fra spissen likevel! Han hadde bare ikke vært langt nok utpå til å oppdage mulighetet første gangen. Så derfor returnerer jeg til der jeg slapp meg ned. Men siden snøhylla nå var borte, rakk jeg ikke oppatt til håndtaket jeg heiste meg ned fra, og måtte søke et annet opptak enda lenger tilbake. Opptaket er ganske tricky, og temmelig utsatt også, så jeg fomler litt med å komme opp her. Roger kommer tilbake, og vi heiser opp sekken min. Roger forbereder så et langt slyngebånd for å hjelpe meg opp, men jeg gutser meg opp ved egen hjelp før han er klar med båndet. Vel vel, att og fram er dobbelt så langt! Ned vegvalget til skaret går det omsider helt greit. Her finner Roger også ei kile som sitter dønn fast i fjellet. Men videre opp på andre siden av skaret viser det seg såmen ikke å være greit..! Retrett Opp mot de Nørdre Midtmaradalstindene fra Berges skar er det meget bratt, og fjellet er for det meste noe svapreget. Kun drøye 10 cm snø sitter her plastret på berget, for grunt til å gi godt fotfeste. Gang på gang sklir føttene unna, og siden ingen håndtak er synlige eller tillitsvekkende, blir dette vanskelig. Vi krafser og leter etter sprekker og håndtak, men sprekkene er iset igjen, og håndtakene enten for små eller for uformelige til å gi skikkelig tak. Vi sonderer att og fram og opp og ned, men finner intet trygt opptak noe sted. Vi bruker en del tid her, men gir til slutt opp. Klokka tilsier også at vi bør returnere, så vi tar iveg oppatt mot renna vi tenker benytte ned til Ringsbreen. C-moment til Ringsbreen Renna er bred og godt snølagt, og grei å gå nedover, forutsatt at man planter hæla godt i snøen for hvert steg, og sikrer litt m/ isøksa. Men idet vi når bretunga som kryper litt opp i renna, blir underlaget mye hardere, så vi stopper og tar på stegjerna der. Deretter holder vi sørkanten av renna videre, og møter snart et stort tversgående brudd i bretunga (se oversiktsbilde). Bruddet går vi forbi over snølagt klippe på sørsia, og møter deretter selve breen. Ei diger bregleppe skiller denne fra berget, og 3-4 meter djupt nede i gleppa skrår isglasert berg bratt innunder iskappa, og forvinner i et blåsvart djup under isen. Gud vet hvor langt dette går, men nåde den som måtte falle nedi der.. ! Vår utfordring blir her å komme over bregleppa. Isveggen på motsatt har et svakt overheng imot oss, og kanten ligger en halv meter over hodet på oss, der vi står på bratt og glatt klippe 1,5 - 2 m fra isveggen. Vi leter opp en liten nabb på berget der isen er som nærmest, ca. 1,5 meter unna. Derfra kunne man strekke ut isøksa, og så lene seg på denne mot isveggen. Samtidig måtte man skreve over gleppa, og stemme en stegjerntupp inn i isveggen. Stående slik skrevsover hele bregleppa, og støttet på ei isøks, kunne jeg da med en annen isøks krafse av snø og firn oppe på iskanten. Ved deretter å tyne kropp og armlengde skikkelig (ikke falle nå!), nådde jeg å sette en isskrue 20 cm innpå breen. I skruen festet vi ei karabinslynge som håndtak. Planen var deretter å holde i slynga med en hånd, og feste isøksa i isveggen med andre hånda, og så på disse samt stegjerntuppen gutse seg opp på breflata. Jeg har begge håndtakene inne, og teller 1-2-3! Full sats på ”bakbenet”, full kraft på armtakene, og jeg lander på breen ! Eneste haken var at håndstroppen på isøksa som satt igjen nede i isveggen nesten stoppet meg. Roger repeterer C-momentet, og vi er endelig trygt i havn på Ringsbreen! Breens sprekkmønstre er finstudert på forhånd, på 4 uker gamle bilder tatt fra Soleibotntindene, så vi vet hvor hovedmønstrene er. På breen ligger nå ca. 25 cm snø, så alle større sprekker er for det meste åpne. Dog skjules helt 50-60 cm brede sprekker. Med våken betraktning av breflatas farge- og snømønstre føtter vi oss videre, fritt og uten sikring. ”Her’a?”, spør jeg et sted, og prodder mistenksom isøksskaftet ned 20 cm foran føttene mine. Det går rett til bunns og etterlater seg kun et svart høl i snøen… Så jeg mener vi hadde god kontroll, i hvert fall i de rådende lysforholdene. De snødekte sprekkene var max 50-60 cm brede, og slike blir sjelden djupe. Vi rasker som reven over isen, og videre mot dalbrekket lenger nede. Vi skal ned der skitraséen kommer opp til breen vinterstid. Uggen svaklyving Men dette var et skikkelig usympatisk vegvalg nå, selv om det krydde av rype der! Nedfarten er styggbratt, og overalt finnes bare vannsiklende såpeglatte sva, strødd med småsten. En fotballstor sten som ruller av svaet, styrter helt til dals kun med 3-4 kjempesprang. Ingen av oss var fristet til å prøve det samme... Vi bruker tid her, men redder oss etter hvert ned, men ultraforsiktige bevegelser på delvis knøttsmå og råsleipe fester. Huhh ! Så godt å være nede i erosjonsrøysa. Vi vagler oss jamt og trutt over denne, og når endelig stien og mjukere lende langs Ringsåa ute i dalen. Derfra er det godt å kunne strekke ut langs den fine stien på østsiden av dalføret. Vi når bilen kl. 1845, og idet vi har byttet til tørt tøy er det allerede mørkt. Etter junkfood i Årdal (og nå har vi funnet ei bedre sjappe, Nils! ), gjenstår 4 trøttende kjøretimer hemmat i mørket. Stuptrøtte måtte vi sove 40 min i bilen på Tonsåsen, og var hjemme ca. 0030. Så den natta fikk jeg nå sove da! Men kona syntes nok jeg var treg på morran, og spurte meg idet hun dro på jobb: ”Skal du ikke på jobb i dag eller..?” Hvorpå jeg svarte bråkjekt ”Jo jøss!” - og sov som en rakfisk til ti på ti!

Say no more! Litt for ekstremt for meg. Lurer på hva overskriften hadde vært om han hadde falt ned.. Men tøfft bilde! Bildet er fra Aftenposten og artikkelen sier blant annet: Det var ekstremt morsomt, sier Rønningsbakken til Aftenposten.no. - Jeg gjorde det under mottoet: "Det går likevel stiger til himmelen", sier han. Se nøye på bildet av 27-åringen fra Vallset i Hedmark. Det ble tatt søndag morgen, av balansekunstnerens faste fotograf, på det kjente turistmålet Prekestolen i Rogaland. På en firetrinns metallstige, som holdes nede av en liggende medhjelper, står 27-åringen på hendene - som vanlig uten sikringer av noe slag. Under ham er det svimlende 604 meter rett ned i Lysefjorden. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1498578.ece

Carl S, du er såpass oppegående at disse akademiske "frasene" tror du ikke på selv engang........ Du vet selv at dette har vært mye kjøp og salg......spes siste døgns Nato-saker, men det er jo ikke saken har da.......... selv om det lukter mye kjøp og salg vedr eksistens av vei og snøheim også Når det gjelder verneplaner vet du garantert mer enn meg om disse, men at skytefeltet og dets veier på dovre skulle reveg eteres i 86 betviler jeg sterkt.......... eller planer om det, men det skal jeg sjekke imorra. Ellers var nok de aller fleste samfunnsfaglærere på 70. og 80. tallet av samme alèn som de som ikke annerkjenner Nato, så ikke så rart vi sov i timene Forøvrig syns jeg Panda hadde et godt poeng!

Da har jeg fått ferdig en ny versjon av bildet. Har gått nøye over med kart og linjal, og er ganske sikker på resultatet, men hadde satt pris på å få høre om noen finner noe feil. Så langt er det 96 navn på bildet, ganske grei utsikt må man kunne si.. Johannes

Du (dere!) har gjort et imponerende stykke arbeid! Noen som vil forsøke seg på mitt bilde også? Det dekker den sørvestlige delen av alpene, bildet er tatt fra sentrum av Torino, Italia. http://folk.ntnu.no/anderfo/pics/2006-02-01-Torino-panorama/index.htm (velg en passelig versjon, avhengig av din netthastighet..)

Artig å se at så mange sære fjellfolk faktisk kommer ut av skapet og innrømmer at de ser på 71 grader nord. Jeg regner med at dere sitter å river dere i dunvesten fra 80-tallet, når dere ser den ene fargesprakende og overmoderne-kledde deltakeren med alt for dårlig kondis og feil tyngdepunkt på sekken, sliter seg opp en den ene fjellsiden etter den andre med GPS, eller var det SMS? 71 grader nord er alt for komersielt for dere, så det er bare å skru av eller skift kanal neste mandag. Skallbekledningen er produsert i Kina, masseprodusert til og med, undertøyet er hypermoderne og har masse farger, sekken har et håpløst drikkesystem med sugerør for enkelt inntak av veske og skiene er som to parkett-plater som hadde gitt en artig opplevelse hadde det ikke vært for at ingen av deltagerne kan stå på ski..... 71 grader nord har vært en suksess år etter år, den enste reality-serien som har overlevd. Hvorfor? Hvorfor har lille Bergans fra harry Hokksund mangedobblet sin omsetning de siste årene? Hvorfor går stadig flere "vanlige" nordmenn i fjellet, sommer som vinter? Er det ikke plass for vanlige nordmenn med vanlig kondis med hyppig feilnavigering i fjellet på og utenfor tv-skjermen? Er fjellet kun for dere sære gubber med ull innerst og bomull ytterst eller damer som aldri barberer seg under armene for å holde varmen i teltet på jostedalsbreen en natt i januar? 71 grader nord er super underholdning. 71 grader nord gir inspirasjon til turer, til nye opplevelser i et langstrakt land, til for mange å flytte nye grenser. 71 grader nord er også et spill med deltagere, kledd opp i det mest moderne av utstyr fra Ulvang, Bavac og Bergans, en komersiell genistrek. Et spill der ikke nødvendigvis den sterkeste vinner, men kanskje også den minste og den smarteste. Husk mandag klokken 20.00 folkens

Beklager å si det Tommy og Tigern, men du bommer i beskrivelsen din av forumets medlemmer. Ut fra utstyrstrådene finner du lite ull og bomull igjen, ei heller er Nils Faarlund meddebattant. Muligens tenker du på NTK, som mer konserverende organ. Og de fleste som er her på forumet går til vanlige tider på året, og bruker naturen mer som lekegrind. Og beskriver du beibene her på forumet som hårete aper - are you looking for trouble ? Det må allikevel være greit å mene noe om 71 GN uten at motspilleren må takles. 71 GN er enkelt og greit underholdning ! Det som har gjort det bedre enn andre reality program er litt mindre fokus på intriger, artige oppgaver og mye natur. Selvsagt blir det en vurderingssak for programskaperene hvilke endringer som skal gjøres fra år til år for å opprettholde interessen. I starten var det "generelt fritidsinteresserte folk iblandet noen uroelementer". Konseptet var nytt og tiltrekkende. Neste år var det flere av deltakerene som var opptatt av hår og sminke før de kom på tv-> flere med ønske om c-status. osv. Skal de nå satse på geek konsept (a'la Tufte), kun elitedeltakere eller en blanding av noe annet. Vi så jo hvordan det gikk med KjendisRobinson (Gjesp..). Og hva skal de fokusere på - spenninger mellom deltakere, når de er slitne/sure eller når de er blide. Ønsker vi å se ungdom med mot i brystet, survete deltakere som vil hjem igjen eller kveldsstunder rundt leirbålet med gitar og allsang. På sikt vil alle slike konsept miste sin interesse, det her er sikkert siste sprell. PS Det hadde nå allikevel vært artigt med lagkonkurranse mellom eliteutøvere fra forskjellige idrettsgreiner mot innbarka friluftsfolk

Vi er 2 stk som ønsker å krysse Grønland på ski mai 2007. Vi ønsker å få med oss noen flere slik at vi blir en større gruppe. Så har du lyst til å være med å planlegge og gjennomføre en skitur på 600 km på 22 dager fra øst til vest med 60 kg pulk er du velkommen til å ta kontakt. Vi er: en dame og en mann i slutten av 30 årene. Vi har regnet ut at selve turen vil koste 25.000 kr. Personlig utstyr/ mat kommer i tillegg.

Tungtrafikk har det aldri vært, og kommer neppe til å bli heller.. Overveldende respons på underskriftsaksjonen http://www.opdalingen.no/lokale_nyheter/article2371465.ece

Rossignol B3 er ein god allround ski som er like god i lausnø og fungerer godt i eit skianlegg. Dei er ikkje so veldig tunge og dei er ganske lettkjørte..Eg ville kjøpt G3s targa accent telemarkbindinger med "gåmodus" lette å gode bininger..Ca pris for ski og bindinger er rundt kr 8000(fullpris).Men det er muleg å få dei mykje billigere vis du bestiller dei fra utlandet..Gode å trygge internett sider her er:www telemark-pyrenees.com og www.sport-conrad.com..da har du ein god start på din telemarks karriere..god tur!

Noen som har erfaring med Lowe Alpin Contour 80+15L? Ser den er meget billig for DNT medlemmer, så jeg vurderer denne sterkt.

From Ragnar's translation (page 2 here) of the Gudbrandsdølen Dagningen reporting about the press conference of June 20: Random questions/remarks (I agree that with 20 policeofficers who have all been working on this case continuously ever since early last week, it's kind of crazy to post these questions here. For police will long have thought about all this themselves anyhow. But just bear with me please). 1. Lp scan # 2 says it's 17 km from Elveseter Hotel to Lom, Spiterstulen is even more to the south, so how long is the drive from Lom to Spiterstulen? 2. They arrived at 10 in the morning after he picked her up some 4 or 5 km outside Lom centre (i.e. about an hours walk). 3. So around what time could she have left Lom, and does this early start mean she spent the night there? Probably (I think). 4. Could she buy food that early? Did she (could she) buy food (to take along) at Spiterstulen (any time before she left on Sunday)? 5. When did she arrive in Lom, and did she ever pay a visit to the Tourist Office there? See its opening hours. 6. Susanne: what year of publication is that German version LP Travelguide? 7. The 3 scans indeed seem to cover all that's written about Jotunheimen. I cannot find any mention (warning) there about the season, and when huts and facilities open in Jotunheimen in general. Nothing about bridges f.e. too. Twice readers are advised to contact the Tourist Office in Lom for information about Jotunheimen National Park and for tips on "Wanderwege" i.e. hikingtrails. But it's possible that perhaps elsewhere in the more "general information" for hiking in Norway, the LP warns in respect of the season, huts and other facilities being closed / unavailable before certain dates, and so on. Does it? 8. What other sources besides her LP travelguide (what language? which edition?) did she consult in advance? Who advised her? She bought maps, so was she at the Tourist Office indeed in Lom? Was she (ever) told the season had not yet begun and she was an early foreign tourist there and wárned about the absence of certain facilities still? 9. Several of the lodges/huts can be booked in advance by e-mail. Did she? 10. Did she ask if there was a mountainguide available at Spiterstulen for that day (Sunday), to accompany her in a certain direction? (Maybe a Sunday isn't the best day to ask for a guide, that's possible). 11. Could she have a certain fascination or admiration for Ibsen, and/or his Peer Gynt? The LP guide highly recommends a hike over the "Besseggen Grat". 12. Whether she ever tried to find information in advance through the internet, we don't know. She may have e-mailed with the Tourist Office or with some of the huts (long) in advance; we don't know. But the website http://www.visitlom.com (the one recommended in the Lonely Planet guidebook) at present has its Norwegian version, yet if you click for its English version it now says: And in German it goes like this: But there is no "more"... There is a lot of information on that website, also about a number of hotels and huts. But apart from the date June 1 for a specific hut to open, I can't find anything about accomodations being closed "before the season starts". Maybe that's my fault. Of course I'm all the time denying one possibility with many of the above remarks: that Marijke is (was) rather fluent in Norwegian herself. It's possible; I have no idea.

måken trekker visst innover hardangervidda og... fæle greier! flyr fra vann til vann og sprer lumske greier, og så videre... en hyggeligere fugl å møte, eller høre, i fjellet er rypa. observerte noen kull på vei til hornindalsrokken på lørdag, oppe i ura på 13-1400 meter. og en stegg fylte stillheten i tåka på vei til slogen mandag, såg den aldri, selv om den må ha sittet nær stien... den hadde tydeligvis is i magen nok til å sitte stille...

som varsla vart det tur til sunnmøre i ferieveka mi i år. etter ein bedre frukost i heimen kjørte eg nordover, til horndøla bru. veret hadde ikkje vore det beste heile dagen, men skyene låg ganske høgt, så eg hadde mine håp. og gleda var sjølvsagt stor då eg steig ut av bilen, og 'rokken endeleg stakk fram mellom tretoppane! det var berre ein ting å gjere; veksle pengar til bomvegen! oppe ved honndalssætra var det fin og kusikker parkering, med ein liten kusikker teltplass og! sekken vart pakka om, og kl 17 la eg i veg opp vegen, i retning Luka og renna opp mot toppen. Skyene var grå og litt småskumle, så eg hasta på for å komme meg nokon stad før været evt slo om til det verre. det tok omlag 45 minutt å nå fram til Luka, vatnet som markerer starten på renna, og no vart det plutselig veldig bratt! blautt som det var, verka det litt utriveleg, men heilt gjennomførbart, så eg labba i veg oppover... tok i bruk isøksa som ekstra sikkerheit over dei bratte snøfonnene, og syntes var litt vel mykje lausmassar til tider... smått om senn nådde eg då opp til kanten likevel i iver etter å prøve nytt utstyr, så heiv eg på stegjern, og labba i veg over snøfonna, som tydeligvis rakk til topps... tok omlag rett nordover, mot nordryggen, planen var¨å følgje denne til topps... no var toppen omringa av ei sky, men eg gjekk då litt vidare, i håp om bedring... Her oppe var det berre meg, skyene og eit rypekull som farta denne laurdagskvelden. og skyene viste seg fort å vere i fleirtal. difor fann eg det best å snu før eg byrja på siste bratta oppover ryggen mot toppunktet der inni skyene, og heller komme meg ned igjen før eg vart overraska av uvér! ned renna på vått laust føre, heilt aleine, med ei truande sky over meg, var heller ukoseleg! og vel nede i dalen verka det som skyene skjøna at eg prøvde å stikke av... de kom veltande ned frå toppane, og ut dalen. andre kom frå andre sida, i ein sleip knipetangsmanøver! nede på parkeringa vart det setjing av telt, til tider påverka av straumgjerdet... men eg kom meg då i "hus" før regnet tok til for alvor! søndag våkna eg til vått vær, så morgonen vart sett av til lesing i breboka, og lesing om toppar på sunnmøre, ingen fjelltoppar i sikte uansett... etterkvart fekk eg pakka saman, og køyrte til øye, der slogen gøymde seg i skyene, og vidare til urke. heldigvis såg det ut som saksa ikkje stakk opp i skyene mellom regnskurane tok difor vegen opp frå leknes kai, via nordsida av den vesle knatten som eg i farten har gløymd kva heiter. "geitesti" er eit begrep eg heretter er skeptisk til i guidebøker, for stien forsvann! og det var plagsomt terreng å trakke i! fann etterkvart stien frå urke, og følgde den til topps. Litt vanskeleg var det då tåka kom og tok meg mitt i toppura, men eg fann heldigvis rette vegen. å klatre ned i skaret og over til høgaste toppen var derimot ganske så uaktuelt! gjekk ned att, og køyrte opp til lygnstøylsvatnet, der eg hadde høyrt det var ein bra teltplass. han var hard, men jamn og heilt ok! mandag vakna eg til betre vær, og litt venting seinare la eg i veg mot slogen. bratt og varmt, og rundt 6-700 moh vandra eg inn i tåkelaget... vermeldinga eg gjekk etter hadde reklamert med sol og skyfritt på ettermiddagen, så det bekymra meg ikkje så veldig! den tydelige stien var lett å følgje opp itl 1200moh, der han møtte stien frå patchellhytta. her var det imidlertid så tett at eg ville vente litt, sidan eg ikkje heilt såg kor stien fortsette. medan slogen var jamt dekka av skyer, som kom stigande opp frå norangsdalen, så var det til tider klarare innover mot brekketindane, og eg fekk nokre bra bilete. desse må besøkast ein gong! sms frå Svein, med bud om vind om forhåpentligvis mindre skyer gav håp om utsikt, og eg fann att stien på andre sida av ei lita fonn då det lysna litt ei lita stund... og derifrå var det tydeleg sti heile vegen til topps på toppen var eg eit lite hopp frå å nå heilt over skylaget, eg sette meg heller ned... litt om ein annan dukka det opp toppar av skyene nokre sekund her og der, og sola skein, så det var fint å sitje der oppe tok nokre bilete, og la så iveg ned att, der eg snart kom over den "berømde" issoleia i "nytt forum-diskusjonen". gjekk heile vegen ned, og sette opp att teltet same plassen som natta før. men denne kvelden feira eg med vegetargrill. tirsdag var gråare att, og eg var litt sur. kvifor kunne ikkje desse skyene gi seg snart??? men eg beslutta å prøve meg på jakta, om berre elva ned frå konedalen let seg krysse! den var litt for stor meg, så det vart snuoperasjon allereie 260 moh første skritt nedover gav høgre kne uttrykk for misnøye, så kanskje var det like greit at eg ikkje oppdaga det på toppen av jakta istaden? å gå 800 høgdemeter i tåke på ukjend plass (utan sti?)hadde uansett vore litt tvilsamt, så alt i alt var det vel like greit å snu! då la eg like godt vegen mot arna att, men stoppa i stryn og forhøyrde meg om føring til lodalskåpa, været var jo så mykje betre der! foreløpig berre eitt bilete, skal redigere litt meir før det kjem fleire, og ein tur på hytta... status for turen er at mykje er ugjort, særleg 'rokken irriterar meg litt... og det store målet; smørskredtindane, er framleis berre eit mål! det er dog moglegheiter 5.-6. august, så evt turfølgjer er velkomne! særleg smørskredtindane kan vel vere kjekt å sleppe å gå aleine... har du vore der enno arnt??