rayun

Glomma renner stor og doven under meg her jeg krysser fra ene sida til andre. Jeg har ankommet Skarnes og krysser elva med kurs for Essostasjonen hvor jeg har stoppet mange ganger med bil. Nå er planen å få fyr på primusen så jeg får meg litt varm suppe. Men her har ting skjedd. Husker jeg feil, eller har det aldri vært bord og krakker her? Mener bestemt at vi har tatt en is på varme sommerdager, sittende på en krakk her ute. Kan heller ikke huske at det var Deli de Luca sist jeg var her. Jeg er skuffet, kanskje fordi krakkene er borte. Kanskje fordi jeg har blitt småkald av regnet og ikke får suppa mi. Jeg har uansett bestemt meg for å mistenke dem for å fjerne krakken ute for å "tvinge" meg inn. Under andre omstendigheter hadde jeg nok gått inn, men jeg er såpass irritert over det jeg "tror" er årsaken, at jeg definitivt ikke skal legge igjen penger her. Med uforrettet sak svinger jeg meg på sykkelen. Nå er planen å følge asfalten et lite stykke videre. Det er fin gang og sykkelvei langs E16 mot Kongsvinger før jeg svinger av på Fv209. På Slåstad har de skjønt hva syklister har behov for og utenfor Joker´n er det både krakk og bord. Nå er jeg imidlertid blitt så svett at varm suppe ikke er første pri. Det blir i stedet iskald jordbærmelk og påsmurt langgang. Jeg skal ikke si at jeg strutter av energi, men mat og drikke gjør godt i en sliten kropp og jeg er igjen klar for grus og skau. En god regel lyder så her: Lytt til kjentfolk. Jeg hadde egentlig tenkt å forlate asfalten rett etter butikken. Men noen jeg kommer i prat med utenfor butikken mener det ikke er så lurt. Beskjeden er rett og slett at det vil være vanskelig og få med sykkelen mellom de forskjellige veiene slik jeg har tenkt. Rådet er i stedet å følge asfalten til Trekanten og så opp forbi Slåstadbråten. Okei, litt kjedeligere enn grus, men trafikken er lav og været fint så jeg følger rådet jeg har fått. Der grusen starter, starter også første bakke. Såpass bratt og løst er underlaget at jeg må av sykkelen for dagens første Pushbike. Når Øvre Slåstadbråten er passert er jeg på sykkelen igjen. Svak stigning videre og stadig lengre inn i skauen. Vest av Juvberget må jeg velge, rett fram, eller til venstre? Jeg holder impulsivt til venstre, men blir usikker og stanser. Går tilbake i krysset og sjekker. Hhmm, veien rett fram holder riktig retning, men ser lite brukt ut og med ganske overgrodde kanter. Kartet i 1: 250000 hvor jeg løselig har tegnet inn ruta er ikke til all verdens hjelp her. På et gammelt falmet skilt inni krattet kan jeg se det står Isdalsveien. Jeg fisker fram telefonen og finner Isdalsveien på kart-æppen, jeg er på rett vei. Jeg er inne i et tettvokst område nå og ser ikke annet enn grusveien jeg er på. Blir nesten litt skumt med skauen så tett innpå veien. Når jeg kommer til Ufstjennskoia sjekkes æppen igjen og nok en gang tar jeg til venstre. Veien tar meg ganske langt vest i forhold til ideel retning, men er eneste fornuftige valg. Etter Langmyrbakken kommer jeg høyere i terrenget og skogen blir lysere og det føles luftigere og lettere å puste. Skal jeg rekke å få opp teltet før sola går ned må det skje snart. Jeg tar sikte på en liten blå flekk på kartet. Tar etterhvert av fra grusen og inn på sti med myke furunåler som demper vibrasjoner og ikke minst lyd. En blir jo vant til knasing når dekk møter grus og etter noe tid blir den på en måte borte. Vel, virkelig borte blir den først når jeg etter noen meter på furunålstien kan «høre» stillheten. Furutrærne står ranke og fine. Lange slanke stammer med ei flott krone i toppen. Slik furuskog gir skjerming og lys i skjønn forening. Det er tjukt av blåbær på begge sider av stien og der framme blinker det blått. Jeg speider spent mot elvebredden mens jeg nærmer meg. Det er flere åpne felt mellom trærne som er store nok til teltet, men er det flatt nok? Jeg lener sykkelen opp mot et tre og tar en kjapp sjekk. Plassen er nok mye brukt, men det er likevel ikke antydning til søppel å se. Noen avkappede raier, kanskje til lavvo eller midlertidig gapahuk, ellers ingen ting. Du verden så flott det er her, ja her blir jeg. Jeg sparker unna konglene og sjekker bakken for lumske røtter. Lumske røtter er røtter som later som de er uskyldige, men som i løpet av natten viser sitt sanne jeg. Innerteltet mitt har lite fotavtrykk og får greit plass mellom furu og blåbærlyng. Mens liggeunderlaget pumpes ordner jeg med vannet. Det er kanskje ikke nødvendig, men jeg velger å filtrere. Alt regnet den siste tiden har ført til mye brunt vann. Ruller ut soveposen så den rekker å bli litt fløffy og så fyres primusen. Et lokalt par er på aftenstur og ønsker å høre hva jeg driver med. Jeg forteller og vi har en hyggelig prat og jeg får med gode råd om veien videre. Det er koselig med sånne spontane møter. En får en prat, litt lokalhistorie og bestandig gode råd. Når jeg ikke er kjent har jeg bare mine egne tanker rundt mulige traseer. De baserer seg i stor grad på det jeg leser ut av kart og terreng og det er jo ikke alltid jeg treffer. Å få tips og råd av lokalkjente kan være gull verdt. Sola er på vei ned bak åsen og myggen våkner. Stenger den ute med myggnettet og med utsikt over elva nyter jeg sukkerdråpa´n i fred og ro. Det blir forresten bare kaffe og rett i koppen i kveld. Langgangen tidligere i dag levde virkelig opp til navnet sitt, så sulten er jeg ikke. Det drar seg mot kveld og truende skyer seiler inn fra sydvest over en stadig mørkere himmel. Ser ikke bort fra litt regn i natt. Dagboka får sitt og etter tannpussen er det køya. Det ble 99km i dag og nå er det godt å få lagt seg. Fortsettes........

Julefreden har nå senket seg her hos oss. Det er stille i huset og jeg sitter å mimrer litt over en av sommerens turer. Visst du vil høre skal jeg fortelle;..... INNLEDNING Når jeg tidligere hørte ordet; Corona, forbandt jeg det med sommer og søte gode jordbær. Det er så vist ikke min første tanke i dag. Riktignok ble det sommer i 2020 også og jordbærene var de samme, men ellers er det meste nytt og annerledes for oss alle. Mange har blitt rammet og noen mer enn andre. Men jeg skal la det ligge, alt det tragiske Corona og Covid19 har brakt med seg. Dette skal i stedet handle om min egen trivielle bekymring; hvor kan jeg dra på tur i disse tider? Jeg hadde nemlig en plan og planen jeg hadde jobbet med gjennom senvinteren 19 og som fortsatte inn på nyåret 20 var plutselig ikke aktuell lenger. Når reise (på det tidspunktet) utenfor egen kommune ikke var anbefalt måtte jeg tenke nytt. I lokalavisa leste jeg en dag om noen godt voksne karer som i mangel av noe annet fornuftig å gjøre, krysset kommunen til fots, i en rettlinjet korridor. Jeg likte «stuntet» og siden jeg heller ikke har så mye fornuftig å gjøre begynte min egen idé å ta form. Ikke på beina, selv om det også kunne vært artig. Ikke på langs og heller ikke på tvers, men rundt kommunegrensen. Så nær som mulig, uten å krysse hverken den eller svenskegrensa. På kartet tegnet jeg opp en mulig rute. Det var en salig blanding av asfalt, grus og sti, men også strekk gjennom tjukke skauen. Min hjemkommune har mye av sånt, altså skau. Nevnte jeg vann? Nei, men jeg burde ta med vann også. Vi har som sagt mye av begge deler og siden vi deler alt dette med nabokommuner og Sverige ble det en utfordring å finne gode traseer. Tanken var i utgangspunktet å gjøre turen på en dag med liten sekk, men jeg innså at det ble for langt. I mitt tempo vil en sånn tur ta et par - tre dager og vil kreve breie dekk og lastet sykkel. Begrepet jeg sikter til kalles Bikepacking og blir stadig mer populært. Vesker til sådant bruk er litt annerledes enn veskene jeg har fra før. Det er heller ikke sikkert jeg kommer til å like denne formen for sykkeltur og ønsker derfor ikke å bruke en formue, noe som ellers er ganske lett. Jeg begynner å lete etter vesker. De skal være rimelig, men jeg må likevel ha tro på at de duger. Jeg får tak i det jeg trenger til en hyggelig pris og ved å bruke min gamle sykkel ender jeg på en drøy tusenlapp som totalkostnad. Slett ikke verst for en, for meg, helt ny fritidsaktivitet. Spørsmålet er om dette er for godt til å være sant. Er de rett og slett for billige? Med remediene vel i hus ble det testoppsett på sykkel og en forenklet regntest. Svaret viser seg å være i nærheten av hva jeg håpet på. Det var klart for neste steg. Innen turen kunne starte var Coronareglene ikke fullt så bastante og en tur over kommunegrensene var igjen akseptabelt. Oppmykningen passet meg veldig bra og jeg fikk nå muligheten til å gjennomføre en kort testtur. Så i mai la jeg ut på tur, min aller første Bikepackingtur. Det var en fantastisk opplevelse som besto av asfalt, grus og sti, men også kaving blant vindfall og ulendt terreng. Alt jeg trengte for å få en formening om hva som ventet på senere turer. Opplevelser fra den turen har jeg skrevet om her på Fjellforum tidligere så jeg vil nå bare nevne at det gav mersmak. Senere, mye senere ……… Vi har passert midtsommer og reglene er ennå litt mykere. Det resulterte i at jeg la hele kommunerunden i lista over fremtidige turer for den kan jeg jo gjøre når som helst nå. Nå ville jeg heller på tur «ut i det blå» Første dag Det har seg sånn at hver gang jeg kjører Rv24 gjennom Odal og Stange undres jeg hva som skjuler seg opp i åsen i øst. Vel, sannhetens time er kommet og nå skal hemmelighetene avsløres. 21 juli 2020 ruller jeg ut på Linna mot Bjørkelangen. Jeg er foreløpig i kjente trakter, men kjenner en forventning over det ukjente der framme, over veivalg, feilnavigering og overraskelser. Som f.eks. teltplasser som det ikke er flust av i «mine» skoger. Hvordan vil det være lengre nord? Jeg forlater sivilisasjonen og tar fatt på bakkene opp mot Mangenfjellet. Det stiger jevnt, og sakte legger jeg høydemetrene bak meg. Oppe på flatene kan jeg øke takten og så ligger Garsjøen der, ganske svart og truende. Vanligvis er den ikke slik, men nå er den nok farget av de mørke uværsskyene i syd. Herfra dreier kursen litt mer nordlig og jeg går klar av regnet. I bakkene ned Molidalen mot Søndre Mangen lar jeg sykkelen få frie tøyler. Holder så til venstre og følger grusen inn på Sootveien og mot neste vei som skal ta meg til Bjørknessjøen. Veien holder seg høyt i terrenget, men jeg ser da vannet nå og da mellom trærne. Ved Rakeiet blir det stopp og kartet sjekkes. Tar jeg til venstre nå, vil det føre meg ned mot Årnes og asfalten. Det er utvilsomt det raskeste, men absolutt ikke det morsomste. Hele poenget med turen er å holde meg mest mulig i skauen. Jeg velger å ta til høyre og etter en stund er både grusvei og vann adskillig nærmere hverandre. Jeg er klar for lunsj og holder øynene åpne etter første og beste mulighet. En liten ubetydelig sti viser seg å lede ut til en odde. En perfekt plass for en matbit og litt drikke. Jeg smurte matpakke før jeg dro og nyter halvparten nå, med herlig utsikt over Bjørknessjøen. I nordenden av sjøen sykler jeg gjennom den lille plassen Bjørknes. Den blanke småkrusete vannflaten forsvinner bak meg når jeg runder neste sving. Jeg holder fortsatt en nordlig retning og sykler så og si på fylkesgrensa langs Nettmangen som er neste innsjø. Hele tiden på fin grus helt til Sæterlisjøen hvor jeg møter asfalten igjen. Jeg kjenner meg straks igjen, for her har jeg vært før. Her i nærheten ble jeg hentet av kona etter et uhell på vei til Sjusjøen for noen år siden. Etter et par hundre meter på asfalt slår jeg inn på Mjøgsjøveien. Et gult smileansikt er malt på en stein. Den lyser opp der i veikanten og antyder at jeg har noe å glede meg til. Joda, veien er fin den, lettsyklet og uten leie bakker. Men jeg er litt skuffet over at jeg ikke fant et sted ved vannene jeg passerte som kunne egne seg for en rast. Men Sør-Odal byr meg på andre godsaker, så i stedet plukker jeg litt markjordbær i veikanten og tar siste rest av matpakka stående ved sykkelen. Jeg er på siste høyde og har bare en drøy utforbakke foran meg før jeg entrer asfalten inn mot Skarnes. Et langt åpent strekk mellom trærne avslører at bakken er både bratt og lang. For å krydre tilværelsen avslører også åpningen at det regner der framme. Ja ja, jeg har jo gått klar til nå, så det får jeg tåle. Jeg lar det stå til ned bakkene og kjører slalom mellom alle vannpyttene. Overkroppen er sånn passe tørr, men shortsen er kliss bløt når jeg omsider er nede på asfalten. Og regnet, ja det stopper nesten like fort som det kom. Fortsettes......

De kajakken er jo virkelig et smykke @Marius Engelsen nydelig 👍. Jeg begynte å tenke litt på en kopi av pulken min etter at det var nevnt tidligere. Men det er noe med å ha et sted å stå og å ha tid. Litt snaut med sistnevnte for tiden.

Av nysjerighet @Terka, staven til venstre. Hvor langt er skumrøret og hvilken diameter er det på skummet slik det sitter på staven?

Veldig hyggelig med tilbakemeldingen. Settes veldig pris på blant de som har bidratt i tråden å få høre hvordan det gikk og hva som ble valgt. Det skjer dessverre ikke så ofte, så 👍 fra meg. Jeg ser du foreløpig har 10 poster og håper å se mer fra deg framover. Kanskje noen betraktninger om lykta du valgte når du har fått brukt den litt. Lykke til med lykta.

Tror du blir fornøyd uansett hvem av de du velger. At Hilleberg skulle være bedre enn Helsport, eller vise versa, skulle i beste fall være en subjektiv betraktning. Begge lager gode telt og noen av de ligner på hverandre, men er likevel forskjellige. Det koker mer ned til behov og personlige preferanser. Siden jeg ikke har og heller aldri har hatt telt fra disse 2 H´er skal jeg ikke si noe mer om dem. Mitt hete tips er i stedet å prøve å definerer dine egne behov. For egen del har jeg gjennom et langt friluftsliv samlet både telt og erfaring og jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er sikker på hva jeg vil ha. Det jeg imidlertid er 100% sikker på, er hva jeg ikke vil ha. Det er til nå ikke laget et telt som dekker alt så noen kompromisser må en regne med. Sett opp ei enkel liste over hva du ønsker at teltet skal tilby, hva er viktig og hva er mindre viktig, + og - . Når du finner litt ut av det, kan du begynne å se på detaljene som samler, eller skiller teltene. Her noen slike spørsmål i vilkårlig rekkefølge, jeg selv stiller meg når jeg ser etter neste telt (jeg ser alltid etter neste telt). Lista kan gjøres så kort eller lang som du selv vil. Men jo lengre lista blir, jo vanskeligere kan det være å finne drømmeteltet. Det er her kompromisset kommer inn og du må finne ut hva du kan leve med. Finn ut om du vil ha 1 eller 2 eller fler personstelt. Lite fotavtrykk, spesielt innerteltet, gjør det lettere å finne egnet plass. Kuppel, eller tunnel? 1 eller 2 innganger, er det en fordel med selvstående der jeg vanligvis er på tur, eller spiller det ingen rolle. Hva slags turer er du på og hvor foregår disse turene? Fottur, sykkel, landsdel, værtype, terreng. Barduneringsmuligheter i forhold til bruks og geografisk område. Hvor viktig er lengde og høyde i forhold til din høyde. Ønsker du å kunne ligge utstrakt/sitte i teltet uten å ta borti duken? (iberegnet underlag og pose) Hvor viktig er forteltets størrelse? er det greit å oppbevare sekken ute, eller vil du ha den i forteltet. Har du plass til sko, eventuelt å kokkelere i forteltet (med sekken inne)? Hvor vil du helst tilberede og spise om været er dårlig. Inne, eller ute? Hvor viktig er det å kunne holde tørr sone tørr? Når du åpner ytterdøra ved inn/utgang. Hvordan få av seg vått tøy uten å at tørr sone blir våt? Luft er viktig for godt klima, ferdig snakka. Så spørsmålet er om det skal ventileres gjennom lufteluker, eller skjørteventil? Hvor var er en for trekk. Tett duk, mesh, eller en kombinasjon i innerteltet. Hva med myggnett? I ytter, eller holder det med myggfritt inner. Lista kan gjøres lengre, men jeg stopper nå. Husk at større ofte betyr tyngre. Og tyngre telt er alltid tyngre enn lette, særlig når de skal bæres. Lykke til.😉

He-he, kan hende det hadde blitt rabatt, men nei takk. 😟 Jeg kommer nok aldri til å bytte pulk, men skulle det skjedd måtte den hatt skroget til Segebaden med litt høyere front og vært lettere. Hhmm, kanskje jeg må lage den selv...🤔

Disse 2 Nitecore lyktene bruker samme batterier og har begge max 1000lm/ min 1lm og ligger ca i samme prisleie. (Begge går i perioder for 499,-) HC30 89gr Batteritid på max. 1t. / på min. 330t. HC60 149gr Batteritid på max. 1t. / på min. 680t. Er du bekymret for strømforsyning ser det ut til at HC60 gir deg lys dobbelt så lenge på minimum. Har HC60 selv og som @TheSleepwalker brukes den oftest på de 2 laveste styrkene.

Delta Force har en fantastisk lav vekt, men personlig syns jeg den er litt for kort med sine 135cm. Expedition Tour 170 har en fin lengde og jeg liker spesielt den høye fronten som kommer godt med i løs snø/ulendt terreng. Jeg hverken har eller bruker bedding, men jeg har noen ganger teltet oppå pulken. De fleste pulkturene mine foregår i skog og alt som stikker utenfor er potensielle "hekte fast" feller. Det er faktisk like irriterende som pulkvelt. Derfor, minst mulig utenfor/oppå hos meg. Visst valget sto mellom en av disse 2 hadde det blitt Expedition Tour 170 på meg. Men du sier at disse 2 er valgt ut fra ønsket om å minimere sjansen for pulkvelt og da finns et rimeligere alternativ. En trepulk fra Segebaden f.eks. Med stivt drag er det nesten ikke mulig å få velt med den. Den spesielle skrogformen gjør også at den flyter godt i løs snø, men stuker noe lettere mot tverrgående fonner da fronten ikke er like høy som på Expedition Tour 170 f.eks. Nå lager Segebaden dessverre ikke like lange pulker som før, så FINN må brukes. Det bør la seg gjøre å få tak i en pent behandlet Segebaden-Berg for 15-1600,- kroner. Selv har jeg en Segebaden fra 1979 som fortsatt er i årlig bruk. Den er ca.160cm og veier 8,3kg som er marginalt mindre enn Exp. T170 Vil du vite litt om Segebaden trepulk så har jeg her på forumet lagt ut både om oppussing av pulken, samt video og turbeskrivelse hvor den er i bruk.

Vet ikke om disse kan brukes. Har brukt dette til diverse sykkelstyrer/barends, og styrketreningsgreier. For at de ikke skal skli eller rotere tres de på styret før kontaktlimet har herdet. En limstreng i den langsgående skjøten kan også være aktuelt. For å få fram kulene kan du klippe krympestrømpe i passe diameter, tres innpå og punktvarmes. Testes uten lim for å se om resultatet blir greit. Blir penest med transparent kontaktlim.

He-he, nei det hadde jeg kanskje ventet med. Men her kommer oppfølging fra forrige innlegg: Jeg ble litt nysgjerrig på potte tett vs. ekstremt vannavvisende. Jeg sjekket Youtubefilmen og det var som antydet en veldig tynn blanding, 1:4 kanskje nærmere 5 og det er en påføring og et år siden jeg la ut filmen. Jeg har brukt hanskene på våte sure dager etter impregneringen og de er ikke re-impregnert etter at filmen ble laget. Her er dagens test utført akkurat nå: Fortsatt vannavvisende og vannet preller av. Men er de pott tett? Vasken ble fyllt og hanskene ble senket. (og stoppeklokka startet) Jeg stoppet klokka med en gang jeg kjente vannet mot huden. "Potte tett" i 26 sekunder. Første lekkasje i søm ved tommel, neste umiddelbart derpå i søm mellom ring og lillfinger. Ingen lekkasje hverken fra front eller det veldig løse porøse stoffet mellom fingrene, kun fra søm. Etter 35 sek kommer vann over kanten og testen avsluttes. Konklusjon: Ikke potte tett, men ekstremt vannavvisende.

Nja,... jeg er ikke sikker på hva de bruker, eller hvordan det fabrikkimpregneres, men blandingen jeg bruker bli mer, eller mindre vanntett. Jeg vil anta det blir tilnærmet potte tett om du påfører opp i mot rein silikonblanding, men det har jeg aldri prøvd. Når det gjelder blåsetesten så fungerer det slik at der jeg påfører svak silikonblanding kan jeg blåse gjennom. Bruker jeg tykkere blanding, eller legger på flere lag blir det vanskeligere å blåse gjennom. Nå husker jeg ikke blandingsforholdet jeg brukte i filmen, men minns at den muligens var litt svak(for mye W.S.) Hanskene fra BikeTec som ble impregnert i filmen er i bruk i disse våte sykkeldager og holder meg fortsatt tørr. Men de er mer å betrakte som ekstremt vannavstøtende, enn potte tette. Disse hanskene hadde en vindtett front/framside og er veldig løst vevet mellom fingrene blant annet. Front er tung å blåse gjennom, mens mellom fingrene er det relativt lett. De er likevel vannavstøtende også der.

Kan ikke komme med konkrete forslag til kraftig bukse med vide bein da alle mine bukser ser vide ut til mine piperensere. Men, kan det finnes noe i avd for jaktbekledning? Eller arbeidstøy? Når det gjelder dine spesifikke ønsker om egenskaper mtp vanntetthet løser du det enkelt så lenge du finner ei bukse med de andre egenskapene du vil ha. En blanding av White Spirit og silikon påføre i de områder du vil ha vanntette. Hvor mye, eller lite av buksa du vil ha tett og graden av vanntetthet bestemmer du selv. Finner du rett bukse er resten løst i løpet av 10 minutter. Her er mitt eget eksempel på hvordan jeg løser denslags:

Ja er redd jeg ikke har så mye matnyttig å komme med der. Mitt pulkdrag er av annen fabrikat og har ikke samme løsning og fjellpulkens sitt har jeg aldri sett. Men det bør la seg gjøre, håper du finner en løsning på det..

Bør ikke være spesielt vanskelig å bytte til nytt håndtak med fjærbelastning. Ser ut som håndtaket på draget ditt er poppet fast. I så fall borer du ut popnaglen og da er mest sannsynlig håndtaket løst. Skulle det være limt i tillegg kan du bruke en varmluftpistol så limet blir mykt og trekk deretter håndtaket av. Ser på bildet i linken @Fjellfant la ut og det kan se ut til at det er tilsvarende hull i det nye håndtaket også. Da er det enkelt å poppe fast, alt skrue og hettemutter for å feste nytt håndtak til draget ditt. Det er veldig mye mer behagelig å ha fjærbelastning på draget når du går med pulk. Uten fjær blir det mye ubehagelig smårykking under gange.

Kjenner ikke mye til Fjellpulkens utstyr, men tipper det her er en hjemmesnekret løsning forrige eier har gjort. De rød klipsene ser vel originale ut, og er vel tiltenkt motsatt klips på sele. I mangel av slik sele, eller defekt klips er det mekket på en løsning med BGB kroker for å få festet i vanlig D-ring som mange seler og sekker har.

Bra info @kardam, Trodde den fortsatt var rast ut og at de ikke hadde tenkt å sette den istand. Står på "to do" lista mi. 😀

Hjemme har det vært grått med regn i flere uke nå. Gresset er fortsatt grønt så da var det ekstra godt å komme opp til Sjusjøen hvor det er helt hvitt. Fikk denne sesongens første skitur. La ut fra Sjusjøen langrennsarena og tok til venstre mot Kroksjøen. Ved Kroksjøen valgte jeg å snu. Ikke spesielt kaldt og elver og bekker har ikke fryst til. Nå er kvelden kommet og jeg sitter på nettet og har kartet ved siden av. Nye planer for neste år skal tegnes inn. Ha en hyggelig førjulstid folkens.

Når jeg reiser lett går det mest i Real og egenkomponert havregrøt. Men jeg har også fra tid til annen med meg spekepølse, potetmos, fiskesuppepose. At det blir Real for min del har først og fremst med enkelheten rundt måltidet, vekt og holdbarhet. På sykkeltur i mer siviliserte områder bruker jeg som @Bjørn J sier diverse poser, hermetikk, Fjordland og ymse fra dagligvaren for avvekslingens skyld. Men da er jo ikke tilgangen på primusfuel vanskelig og tidsforbruket således mindre viktig.

Må si jeg gleder meg til Gilde kommer med sin variant av hurtigmat. Ikke fordi jeg misliker Real, tvert i mot, men bra med konkurranse og forhåpentlig lettere tilgjengelig. Jeg tilhører de som syns Real smaker greit, men som de senere år har reagert på litt mye salt fra tid til annen. Vet ikke om det er meg, tilfeldig, eller spesifikke retter, men kan ikke huske jeg reagerte på "saltet" for noen år siden. Mange av innleggene i tråden nevner at det smaker ganske likt uansett hvilken rett du velger. Det slo meg at jeg føler det samme og for morroskyld trålet jeg gjennom noen av YouTube filmene mine. Og ganske riktig, når jeg har tatt en munnfull eller to og i filmen skal fortelle hva jeg spiser må jeg som regel sjekke posens etikett. Artig! Jeg håper som også nevnt at Gilde vil prioritere kvalitet(smak) fremfor billigst mulig. Ikke for at pris er uten betydning, men jeg er ikke storforbruker så det er ikke det som velter økonomien her i huset. Håper de snart får rullet dette ut i butikkene, men inntil videre blir det Real på meg.

Støtter forslaget fra @Omnilite og anbefaler deg å sende en PM til @Tom42. Kortreist, lokal produksjon og ikke minst, den virker.

Har litt forskjellig av brodder jeg bare var passelig fornøyd med og har ikke vært i bruk etter at jeg kjøpte Icebug. Jeg løper ikke så bruken er til gåing. Det er på vei/fortau, men også på skogsturer. Jeg bruker de nå på 5´te året og ingen av piggene er borte, men en av de som sitter på hælen har vridd seg i hullet. Jeg bruker vanligvis str.43, men Icebug Speed Bugrip som er en halvhøy model passet best i 42,5 med en såle og ett par strømper. Men som påpekt av forrige taler; får du snø mellom sko og underlag kommer de til kort, sånn som så mye annet. Ellers er det å si at jeg oppfatter de som varme og gode å gå i.

🤫🤐

Skal du ha noe som er bankers, som fikser både matlaging og vannkoking? Tips fra rusten herre følger: Den veier litt, men svikter sjelden, så da må det bli 111 med bråkebrenner. Det er den jeg selv bruker når jeg ønsker det samme som du etterspør. Regner med den fungerer som varmeovn også, men det har jeg aldri testet. Bruker ikke primus som varmekilde i teltet, men har gjerne et par gravlys brennende. Sørger for trivelig belysning og holder kondensen litt i sjakk.

Tidligere leste jeg bare kart, hadde ikke med noe annet og savnet det heller ikke. De siste par årene har det blitt litt podkast. Lastes ned på iPhone før avreise. iPhone ble tidligere ladet med solpanel, men har nå investert i en kraftig Andersson som holder til noen oppladinger.