Veidemannsblod

Faen vi nordmenn er heldige som har så mye penger mellom hendene.

Afe: Vær du sikker, de ARC'ene kommer jeg til å beholde til de går i oppløsning. Men jeg mistenker at jeg går i grava før den tid. De fjellskia har fått så mye medfart og juling i løpet av x-antall turer over mange år, hvor jeg trasker med de over myr, lyng og stein, gjennom vann, sørpe og is.. De har mange ganger stått i bue, når all vekta med meg+30kg ryggsekk har hvilt på midten mellom to kontaktpunkter i terrenget som treffer skiene ytterst.. Likevel, de har aldri svikta. Bunnsolide ski som virkelig tåler pryl i fjellheimen. Så behandler jeg de pent når sesongen er omme. Tørker de, rengjør de, tar av skifellene (som jeg har montert permanent på) og setter de inn med lagringsvoks. Da er de så fornøyde uti desember når jeg henter de fram igjen for en ny sesong med hard bruk. De trives med dette, mine tjukke og aldrende Atomic ARC med noget sløvede stålkanter..

For den gjengse skiløper som ønsker seg nye fjellplanker, er min oppfatning at det er marginal forskjell mellom disse tre nevnte Åsnes-skiene. Det er liksom begrenset HVOR stor forskjell det i realiteten kan være mellom èn modell fjellski til en annen. En planke er en planke liksom.. For å si det litt flåsete. Jeg kan dog være med på at for den ekstremt bevisste polfarer eller ekspedisjonist, så kan disse små nyansene iproduksjonen være av en viss betydning. For min egen del, og jeg legger igjen noen mil i fjellet hver vinter, så ville neppe livskvaliteten min på tur blitt påvirket i den ene eller den andre retningen om jeg hadde hatt Nansen, Amundsen eller Gamme. Alle er nok gode ski for meg. Mine Atomic ARC fra 1995 fungerer for øvrig helt utmerket til formålet, i tråd med mine krav om "lett gange" og "trygge styreegenskaper".

Helt klart. Men litt unødvendig dobbelsitering av bilder i innlegget ditt, kanskje..

Jeg kunne aldri ha levd og trivdes med å spise kun frysetørka mat.. Da hadde livskvaliteten min til fjells visna. Overraskende nok mener jeg at MSR Whisperlite fungerer helt utmerket til tyngre kokkelering også, gitt.

Fint salgstricks fra Idun. Nå vet jeg ikke prisen på de der, men samme vare i "ytterligere tilpasset emballasje" pleier å gi en kraftig puff når du ser på kilosprisen. Selv fyller jeg ketchup over på en rengjort maggotboks. Rommer mer enn nok og tar langt mindre plass.

Har nå hatt denne brenneren et par år..Jeg har alltid med spritservietter, type 85% av merke Antibac i sånne små hendige beholdere på tur. Disse er også utmerket å rengjøre Whisperlite med. Pleier å ta en runde over den etter at jeg har slokket den for siste gang på turen. Blåser bare vekk det verste av sota under og ned mot forvarmingsskåla og bruker et par spritservietter i alle kriker og kroker, så blir den gullende ren. Du får jo også kjøpt trykkluft på boks du kan bruke. Og er det behov, kan du jo sikkert også alltids bruke en trykkluftspistol koblet til en kompressor for å blåse ekstra rent, men det har det ihvertfall hos undertegnede ikke vært behov for.

MSR Whisperlite. Ikke bare er den av de mest stillegående brennerne som finnes. Den er også omtrent vedlikeholdsfri. Gjør den ren etter hver tur, og du går i grava før den slutter å brenne.

Om du kommer over krattområder, fyrer du bål og sparer masse drivstoff på det.

Er svært godt fornøyd med Whisperliten. Kjøpte den som helårsbrenner også. Fungerer like bra i 30 + som i 30 blå.. Det er muligens brennere som er bedre på reguleringen, men jeg har da kokkelert rimelig heftige retter på den uten å ha plagdes med den. Bare å ta en titt i tråden min under "turrapporter", det. I tillegg brenner den jo så stille.. En kompis av meg har en Optimus Vega (utmerket brenner!), som vi pleier å ha som sommerbrenner på felles turer. Men når jeg er alene går jeg med Whisperliten når jeg skal ha mer heavy kosthold.

Da har Olje og Energidepartementet (OED) sett bort fra en rekke tunge ankeinstanser, og tildelt konsesjon til det som, dersom det blir realisert, blir Nord-Norges desidert største vindkraftverk. I tillegg til en lang rekke lokale organisasjoner og motstandsgrupper, hadde bl.a Tromsø kommune, reindriftsnæringa, NHO Reiseliv, Troms Turlag (DNT) og Naturvernforbundet anket konsesjonsavgjørelsen til OED. Dette ses nå bort ifra, og det private utbyggerselskapet "Norsk Miljøkraft AS" står fritt frem til å selge konsesjonen dersom de klarer å skaffe finansiering. For øvrig ble dette anlegget først påbegynt i 2001. Oppstart er utsatt flere ganger siden da, konsesjonssøknader er justert og sendt inn på nytt, og nå ser det altså ut til at dette kan realiseres. Får bygge gigantisk anlegg i Troms. Landbasert vindkraft.. Symbolpolitikken fremfor noe.

MSR Whisperlite for turer hvor jeg legger opp til "tyngre" kokkelering. MSR Pocket Rocket for turer med mer spartansk provianteringskonsept.

I forhold til drap på beitedyr er vel ulven et ubetydelig problem i forhold til f.eks ørna, som har vokst kraftig i bestand, og som har blitt et skikkelig problem i områdene med tettest bestand.

Været i høyfjellet i nord kan være rimelig brutalt. Et par bilder fra forrige helg i fjellheimen i nord-Troms. Et hissig lavtrykk ute i havet ga omslag til kraftig nordlig vind (kuling) som vedvarte i to døgn, 48 timer. Hva det var i kastene vet jeg ikke, men antar at det var oppi stiv til sterk kuling på det verste er jeg rimelig sikker på. Dette kombinert med en del snøfall og dermed snøfokk gjorde at presset mot teltet ble stort, og over ganske lang tid. Jeg hadde tatt høyde for dette mtp plasseringen av teltet. Måtte likevel ut første mårran å lage dobbel snømur i nordenden av teltet. Bardunene stod fint i bakken, litt etterstramming ble gjort, men ikke mer enn normalt. Stanga (for øvrig den originale som fulgte med teltet) var aldri i bevegelse, slik jeg opplevde da jeg fikk sterk storm mot den andre siden av teltet for et par år siden. Med snømurene avtok det meste av det konstante presset mot duken/stanga, og teltet "stod han av" helt fint hele uværsperioden. Før jeg bygde snøveggene, la ytterduken seg noe mot innerduken, med et ubetydelig fuktgjennomslag. Ny bekreftelse på at Ringstind 2 Light (2010) tåler mye vær. Mer enn mange kanskje går rundt og tror. Etter to døgn med dette været var det rent behagelig å få omslag til sørøstlige vinder og sol..

Stikker til fjells i Nord-Troms for å jakte storrøye på vårisen.

Tre ser uendelig mye bedre ut enn plast i leir uansett. Men foldeskål i plast er ekstremt praktisk og tar liten plass for de mer flytende rettene. Derfor kjører jeg en middagstallerken i tre fra Eagle Products og en av den nevnte foldeskåla.

Ser ut som et lett modifisert Svea. Tipper nok Ousland har fått gjort litt ekstra med det.

Jeg har Ringstind 2 Light, kjøpt i 2011. Av ren nysgjerrighet, og fordi at jeg også har hørt om dette "Helsport-tillegget" i vekt, måtte jeg veie det nå. Tok det både på kjøkkenvekta og på Rapala fiskevekta mi. Slo ut på 1,58 og 1,60.

Tok en helgetur i en fjelldal utenfor Tromsø. Pakka lett, bare 25 kg i Alpinisten..Hadde f.eks bare med èn boks øl og en relativt liten pakke bacon. Henta også inn noen gram ved å prioritere nudler foran fersk pasta. Hadde med bikkja til søsters. Ho bar egen mat i kløven. Knallvær i nord hele helga, skyfri himmel, sol, jevn østlig vind. Traska på mine gamle og slitte Atomic fjellski med permanent påmonterte skifeller ca 7--8 kilometer innover i fjellheimen på perfekt føre. Hard vårsnø. Var bra gang i fisken under isen også, trakk opp 15 ørreter, selv uten å fiske spesielt intensivt. Ingen var spesielt store, største var vel knappe 0,4.. Flott kvalitet, dog. Imårra er det sjølfeska ørret til middag!

For øvrig het serien "Jegertvillingene", så tråden kan jo med fordel døpes om. Fantastiske jenter for øvrig. Håper på mer, og da fra det livet de lever med fiske og jakt i nord.

Har brukt en Ajungilak Ascent Down (komf -16) i mange år nå. Ren dunpose. Utrolig behagelig, varm og god. Innvendig lomme og god lukking rundt hals og hode. Ingenting å utsette. Tar man forhåndsregler ift fuktighet, er dun best. Nå lages det vel "hybridposer" med dunfyll i hele posen og fiber i fotenden såvidt jeg vet.

Og hvilket grunnlag har du for påstandene dine her?

Nå vet jeg ikke hvilken versjon du henviser til. Du skal naturligvis få lov til å ha din sannhet i fred. Vil bare understreke at det er ganske betydelig forskjell på gamle Ringstind I, Ringstind Superlight (hvor målene er pusha for å oppnå vekt), og Ringstind II Light (som jeg har). II'ern er et 2-mannstelt. Når jeg bruker det som solotelt, gir det meg veldig god plass både i lengderetning og på sidene. Vinterstid såvel som vinterstid. Jeg sitter enkelt oppreist i teltet og kan kokkelere i et fortelt med god nok plass til at det går an å gjøre ting... F.eks lage mat som er litt mer arealkrevende enn Drytech. Det perfekte teltet som tilfredsstiller alle krav, eksisterer ikke. Noen prioriterer å ha et lokk over hodet til vern mot regn og vind. Andre prioriterer insektsfri sone, fortelt og bekvemmelighet. Min opplevelse er at jeg får det meste i mitt Ringstind II fra 2011.

I ditt tilfelle har du i såfall, slik jeg forstår deg, tatt et valg om å ikke ha en frisone mot insekter. Eller har du med deg 5 kg myggspiral ? For min del vil et telt uten innertelt m/myggnetting i alle ventilasjonsåpninger være uaktuelt. Jeg er såpass opptatt av å ha det bekvemt i naturen at jeg prioriterer å ha en frisone mot de mengder insekter en kan treffe når en er på "rett plass til rett tid".

Om du er bekymret for disse tingene, bør du vel strengt tatt velge et annet telt enn Hilleberg Unna. Det er fordeler og ulemper med alle telt. Om du vil ha et telt med muligheter for å henge opp våte klær, må du nødvendigvis ha et skikkelig fortelt. Unna (og lignende) er små, kompakte telt konstruert for telteren som prioriterer vekt og volum framfor den lille ekstra komforten og plassen. Jeg bruker Helsport Ringstind II Light, som gir meg litt av begge deler. Lett i vekt, samtidig som det føles romslig nok - selv på vinteren. Her er for øvrig en fjellforumbrukers beskrivelse av Unna.