Veidemannsblod

En stor del av den nye NCU-uniformen er ullundertøyet. Her har FMA valgt å gå for en variant av Aclimas Lightwool T-skjorte som et alternativ til innerste plagg (det finnes også et nettingsett, såklart). Alle som kjenner Lightwool vet at den er syltynn og luftig, og ikke beregnet på hard militær bruk. Erfaringer fra feltavdelingene i Finnmark som er de som foreløpig har fått levert ut dette, er spjæring og hull og filler både her og der etter kort tids militær feltbruk, hyppig av/påkledning osv. Burde ikke komme som noen overraskelse for de som kjenner Lightwool-produktet. Fine skjorter for ordinært, lett friluftsliv - overhodet ikke egnet til militært bruk med stridsvest, bæring av sekk og generelt "hard" bruk. NCU blir sikkert bra når man har fått luket vekk de åpenbare innledende svakhetene når det gjelder materialer. Mengden materiell tatt ut til kassasjon er betydelig. En annen ting er et utrolig (og unødvendig) komplekst system rundt størrelser. Der man før hadde LITEN, MEDIUM, STOR, X STOR osv er det nå et vell av ulike størrelser, der hver "hovedstørrelse" har flere understørrelser. Dette skaper et enormt volum av diverse størrelser, der det er standardstørrelsene som går av, og mange av de ukurante størrelsene blir liggende å støve ned på FLO-lagere fordi det ikke er noen som passer det (Samme gjelder for størrelse 32 i feltstøvler..) Dersom Norge innfører militær utdanning på barneskolenivå, kan nok en del av de minste størrelsene brukes der. De største størrelsene kan muligens konverteres til noe form for bivuakk eller bekledning for hest om vi gjeninnfører kløv-avdelinger f.eks.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

En beretning fra (noe så sjeldent som) en uke i Lierne Nasjonalpark i Trøndelag. "Fjellrøyedans i Lierne"

"FJELLIV I ET PLANLAGT VINDKRAFTVERK" nå ute på min side.

Ferskt foto av Skodde, min grønlandshund, i nordnorsk kveldssol.

Takk for info! Mvh stolt eier av verdens eldste hunderase.

Mulig forklaring her: https://www.nrk.no/nordland/for-mange-_menn_-i-moltemyra-gir-faerre-baer-1.17507389

Interessant region. Min samboer er nasjonalparkforvalter i Rohkunborri, så det blir litt gjennom "de øyne" at man retter litt ekstra oppmerksomhet mot turrapporter derfra.

Og her må vi balansere det litt med mer fra nordnorsk villmark! "Det vaker i åpent vann" er nå ute på veidemannsblod.no

"Tunge rykk på dypet" - En beretning om isfiske i Kvænangen er nå ute på www.veidemannsblod.no

Vinterlek med grønlenderne.

Til fjells er man opptatt av et sunt kosthold. "Rabagaster i en nordnorsk vår" nå ute på veidemannsblod.no

Har noe erfaring med Reinsfjell 2 Superlight. Det tålte friskt vær forsåvidt relativt greitt, uten at man var utsatt for det aller mest ekstreme. Men det ER ikke et telt beregnet for det hardeste av vær som norsk fjellheim kan by på. For myke stenger, for store flater, for marginalisert produksjon mht materialer, soliditet på pluggfester, bardunfester etc. Det man uansett erfarte var at med tids bruk ble pluggfester fort slitt, og innerteltet "overstretched" slik at det raknet mellom myggnett og resterende innerteltmateriale. Virket som det ikke var "slakk" nok i dimensjonene i innerteltet, så det ble for mye strukket ut når vi befant oss to personer i teltet over tid. Dette igjen førte til at man måtte hensynta bruk av glidelås, og forsøke å "flytte" materiale slik at ikke glidelås stod i helspenn når man lukket den.. Slike ting. Jeg har forlengst konkludert med at Superlight/Ultralight-produkter ikke er noe for meg. Jeg må ha noe jeg kan stole på 100% når jeg ferdes i fjellene i Troms og Finnmark. Så får de ekstra grammene bare være der. Min egen sikkerhet ift om nylonboligen holder i storm er viktigere enn noen gram. Bærer uansett med meg både bacon, øl og mye annet som veier langt mer enn den lille differansen mellom et SL/UL-telt og et grovere telt.

Min Optimus Nova med lyddemper suser harmonisk i teltet på påsketur i Troms innland.

Skal være forsiktig med å uttale meg siden jeg ikke har ett eneste Barents-telt selv. Men det er vel ikke så unaturlig at det blir noe Helsport-inspirerte produkter mht personellet som står bak, og utvikler Det er vel kanskje ikke en strategi i Barents (slik jeg har oppfattet) om å pumpe på med innovasjon og revolusjonere teltdesign. Heller å ta utgangspunkt i kjente og velprøvde design for skandinaviske forhold, og spisse disse med forbedrede materialer og detaljer. Dessuten.. Det er vel begrenset hvor mye man faktisk KAN revolusjonere teltdesign nå? De fleste design og modeller er vel utprøvd over noen tiår av de utallige produsenter og merker som finnes. Den forrige skikkelige revolusjonen kom vel på tidlig 70-tall når tunnelteltet ble lansert. Skulle nå fortsatt ønske Barents hadde gjort noe med den forferdelige blåfargen sin.. Men det er nå en annen sak.

Neppe så mange som kjenner til merket Unigear. Etter tips fra en (for mange) ganske kjent "youtuber" (Torgeir Dahl) kjøpte jeg min Unigear-tarp via EBay. Har tidligere hatt duker fra Hilleberg og Red Fox. Ingen slår Unigear i bruksverdi. La gå, det er ikke de letteste om vekt er pri 1. Men det du får igjen er en solid tarp med et innsydd alu-belegg på ene siden, som gjør at solavskjermingen er overlegen ift de fleste andre tarper. På lange lyse sommerdager og netter her nord er solstråler mot teltet et null-problem med denne duken. Med et korrekt oppsett ligger du godt og kjølig inni teltet uansett hvor mye solen forsøker å trenge gjennom. Bruker også duken på høstjakten som bivuakk alene, uten telt. Knakende stemning å ligge under den med pipen og myse inn i bålet. Noen bilder av denne kan sees her. Eventuelt her. Eller her.

"Vinterdøgn i Troms" nå ute på veidemannsblod.no Et kort sammendrag av tekst og fotos fra vinterturer med lavtempo rypejakt og isfiske.

Min samboer omskolerte seg fra frisør til naturforvalter (bachelorgrad i naturforvaltning etterfulgt av årsstudium natur&kulturminneoppsyn). Jobber den dag i dag som nasjonalparkforvalter. Kan være noe å vurdere.

"Så vær velkommen, naturens lyder. Av vind og vær, fugler og dyr. Vi oppsøker deg, natur, når vi kan, og lar oss utdanne. Trekker til oss inntrykk og lærdom av ditt tidløse pensum". STILLHET OG STYRKE I NORDLIG NATUR nå ute på www.veidemannsblod.no

Et par glimt av våre staute grønlendere på turer i Finnmark og Troms.

Velger å snu spørsmålet. Hvorfor i all verden skulle ikke den anorakken kunne brukes? Norrøna var i sin tid kjent for å lage ekstremt slitesterke plagg. Fortsatt er mange av Norrønas eldre plagg overlegen hva gjelder holdbarhet og slitestyrke.

"Det bærer vestover. En behagelig kort marsj noen få kilometer fører oss til et smalt og spennende vann. Vi slår leir på oppå et berg med formidabel utsikt mot øst. Vi kan se Ballanjávri, Cáhcenjirranjávrrit, Heisojávri og i det fjerne skimter vi fjellryggene som skiller ad Kvænangsvidda og Alta/Eibydalen." OG KVÆNANGSENS VIDDER LOKKET OSS nå ute på veidemannsblod.no

"Ølbokser og glassflasker dukker opp med jevne mellomrom. Noe er gammelt. Noe er av nyere dato. En rusten gammel tilhenger til motorisert terrengkjøring ser ut til å være stedt til hvile her. Den blir trolig aldri hentet? Tvilsomt er det vel også at de store mengder rusten gammel gjerdestreng og netting blir hentet. Dødsfeller for reinoksens gevir. Det bærer tydelig preg av lang tids oppbevaring der det ligger." PÅ VANDRING LANGS ET REINGJERDE Nå ute på www.veidemannsblod.no

Har gått med "gamle" Ringstind 2 Light (grønn utgave, kjøpt 2010) fram til i fjor da det møtte sitt endelikt etter 13 års hardt bruk året rundt. Etter å ha kommet over en idé om modifisering (tror det var her på forumet), sendte jeg teltet inn og fikk påsydd tre ekstra pluggfester. Ett på kortsiden i hodeenden og ett midt på hver langside. Da fikk jeg strammet teltet langt bedre, og strukket ut duken slik at den nevnte problematikk ble sterkt redusert. I den nye utgaven av Ringstind som jeg tror kom i 2019, har de tatt tak i denne problematikken og levert teltet med de nevnte pluggfester. Samt er det en ekstra liten stang i fotenden som gjør at det er lettere å få et stramt og godt oppsett. Jeg har det nye Ringstind 2 Pro og er sålangt svært godt fornøyd med både konstruksjon og farge.

Alaska husky er en blandingshund som kan ha vel så mye fuglehund eller greyhound i seg, som polarhund. Så der er det nok store variasjoner i pelsing og generell robusthet mot såvel kulde som insekter. Noen "rambo" kan den nok neppe kalles. Grønlandshund, sibirsk husky, malamute, yakutian laika eller samojed er nok hakket vassere i så måte. Kanskje ikke like gode å løpe raskt lenge da, men. Alt til sitt bruk.