Erling

Sist jeg var oppe ved ørretvann kastet jeg sloa ut i vannet igjen sammen med hodet. Tenker at dette er bra mat for bunndyr, og kanskje ørreten selv. I Alaska er det påbudt å gjøre det på den måten i elvene. Er det greit å gjøre dette i Norge også Skal på ørretfiske i helgen, så jeg håper på kjapt svar

Imponerende Jeg har tenkt på å gå andre veien. På ski. I april/mai. Med skareføre og nordavind. Det kunne jeg ha klart. Særlig hvis jeg hadde brukt skøyteskiene. Og i allefall hvis en snøscooter hadde kjørt først og laget ekstra hard løype. Men å gjøre noe sånt til fots hadde gjort meg til invalid.

Jeg har tenkt på om jeg skulle ha prøvd å komme meg opp på Sentraltind og Vesle Skagastølstind via Slingsbybreen. Er det slik at det er lettere å komme opp Slingsbybreen tidligere på året, for eksempel månedsskiftet juni/juli Jeg har vært på de tre "hjørnene" i massivet: Gjertvasstind, nordre og store Skagastølstind, men har aldri trengt inn i massivet. Det er mulig jeg hyrer en guide for oppgaven, men det bør ikke være for vanskelig heller.

Det er lemenår i Telemarkstraktene. Hvis det ikke er i hele Norge også da Jeg så mange døde lemen og like mange levende. Til og med opp på toppeggen over 1800 moh så jeg lemen. Lurer på hva de spiser for noe der. Matrester fra turistene På turisthytta på Gaustatoppen ble det advart mot å drikke vann fra bekkene. Jeg tror de solgte ganske mye Imsdal flaskevann der oppe.

Jeg synes ruta fra vest var bratt, og stedvis litt glatt pga sand og grus, men skummel var den aldri for meg. Men det er vel individuelt hvordan man vurderer det. Noen synes jo toppeggen fra masta og ut til toppen er skummel også, og det er ikke så mange som går ut der. Jeg stod på toppen og tenkte på at jeg antagelig hadde klart å renne ned østsiden av fjellet på ski til vinteren dersom snøforholdene er bra. Jeg har lagt ved et kart som viser hvor vi gikk på søndag.

Det ble Gaustatoppen i dag med avgang fra Rjukans nedlagte jernbanestasjon kl. 09. Stien oppover til Selstadli er god. Og ellers gikk vi normalruten fra vest helt til topps. Knapt 6 timer opp og 2 timer ned igjen til Svineroi, hvor vi tok drosje tilbake til bilen i Rjukan. Vi traff ingen andre turgåere de første fem timene før vi kom inn på turisttråkket fra Stavsro. Og ned igjen til Svineroi, var det kun to joggere vi møtte. Men på stien fra Stavsro var det tendenser til køgåing i dag.

Du har rett ! Bildet er tatt vestover fra veien cirka 5 km nord for Hyen ved Hyenfjorden. Turen på Veobreahesten var flott den, og jeg tror jeg trengte litt mosjon. Men høydepunktet på turen var lørdagen på Vestlandet

Jeg legger ut et par nye bilder som viser Heilstugutindene og Veobreahesten. Utsikten til Heilstugutindene er alltid flott. På fortoppen til Veobrahesten ser det ut som om det har vært en vulkan. Men det er kanskje bare et skiferlag som er snudd på hodet Kanskje jeg burde tatt med noen bilder om hvordan Nils kravlet seg opp på toppblokka på Veobreahesten også

1. etappe (ca 290 km) Med en Honda VFR800 til disposisjon en langhelg var det primære målet å få kjørt mest mulig svingete veier. Dessuten ville jeg gjerne få med meg mange fjelloverganger, og fin utsikt til fortrinnsvis vestlandske fjell. Første del av første etappe gikk til Kongsberg. Ikke spesielt spennende, men unngår man nye E134, og heller kjører gamleveien får man en del svinger, og unngår alle de hissige bilistene på nyveien. Så begynner moroa. Numedalen er en flott dal som byr på fine veier for en VFR800. I den nordlige delen føler jeg meg hensatt til vestlandet, og har definitivt kommet i feriemodus. Veien opp til Geilo byr på tre mindre fjelloverganger og noen få, men virkelig morsomme serpentinsvinger. I Kongsberg mener jeg å huske at det stod at avstanden til Geilo var 160 km. Turen var unnagjort på knapt to timer uten stopp. Hmm… Videre gikk turen ned til Hol og fjellovergangen Hol-Aurland. Denne fjellovergangen byr først og fremst på natur, men dessverre (eller heldigvis for fotturisten) er det meste pakket inn i tunneller. Serpentiveiene her går også ”feil vei”. Det er ikke så morsomt når det går nedover slike bratte veier. Første overnatting var i Vassbygdi hvor deler av min familie kommer fra. Huset jeg overnattet i og VFR’en har jeg lagt ut bilde av. 2. etappe (ca 510 km) Lørdagen viste seg å bli en drømmedag. Været og veistandarden var nærmest perfekt for min VFR800. Snøveien fra Aurland til Lærdal er selvfølgelig valget fremfor 24,5 km tunnel. Veien opp fra Aurland er helt topp, men det bør vises forsiktighet der sauer har ligget lenge i veien. Underlaget kan der bli litt for glatt. Veien videre fra Lærdal til Sognadal, inklusive ferje er ikke mye å skryte av, men på etappen Sogndal-Hella før kryssing av Fjærlandsfjorden er det i hvert fall flott fjordnatur, blant annet med utsikt til en foss jeg har lagt ut bilde av. Nordover igjen og over Gaularfjellet er det igjen slike veier som man drømmer om. Masse svinger, men her er dessverre asfalten flere steder veldig humpete. Fosselandet kalles området vest for Gaularfjellet, og byr på koselige og lite trafikkerte veier etter at Fjærlandstunnellen åpnet. Jeg ankommer Førde og følger riksvei 5 til Storebru, et par mil etter Naustdal, hvor riksvei 615 går nordøstover innom Hyen og til Sandane. Dette er igjen en super vei for min VFR800, med rikelig antall svinger. Flott natur, som antagelig er lite besøkt. Jeg kjører også forbi en grusvei som er merket til Gjegnabu, et fint utgangspunkt for tur til Blånibba (Gjegnen) på 1670moh som har den femte høyeste primærfaktoren i Norge med 1460m. Bak fjellene som er vist på bildet nedenfor et sted ligger denne toppen som jeg bør klare å besøke en gang. Etter Sandane byr Utvikfjellet på god utsikt mot sørsiden av Sunnmørsalpene, men ikke altfor spennende vei fra sørsiden. Indre Nordfjord derimot, med Olden, Loen og Stryn er igjen paradisisk med utsikt til bratte fjell og skinnende breer. Nå begynner jeg å bli sliten, men turen innover til sommerskisenteret på Stryn byr igjen på flott utsikt. For nostalgiens skyld tar jeg gamle Strynefjellsvei, men på grusveien her kommer VFR’en sørgelig til kort, hvis det da ikke er rytteren som kommer til kort. Veien videre fra Grotli til Lom er ikke mye å skryte av, og jeg synes heller ikke naturen her er like inspirerende som tidligere den dagen. Men nå er jeg også både sliten og lei av å sitte overskrevs på VFR’en. I morgen skal jernhesten min stort sett få hvile. Jeg tar inn på Norddal turistsenter hvor jeg senere på kvelden møter Nils, som har noe ugjort oppe ved Veobreen. 3. etappe (50 km med VFR’en + og kanskje halvparten til fots) Den tredje etappen sammen med Nils kan du lese mer om her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3520 Jeg har også lagt inn et par nye bilder også på Nils sin turrapport som viser Heilstugutindene og Veobreahesten. 4. etappe (530 km) Etter nok en natt på Norddal turistsenter går den fjerde etappen over Sognefjellet med begrenset utsikt den dagen til alle herlighetene. Men veiene er igjen flotte, ikke minst veien videre ut Lustrafjorden til Sogndal. Med aversjon mot tunneler går turen igjen over snøveien, som kanskje er enda bedre fra nord, og ellers følger jeg samme vei som tre dager tidligere til helt øverst i Uvdal hvor jeg legger turen om Imingfjell. En vei som absolutt kan anbefales. Veien videre ned Tessungdalen, gjennom Austbygdi og videre på vestsiden av Blefjell gjennom Bolkesjø og Jondalen byr på veldig mye inspirert svingkjøring, som faktisk kan måle seg med mange Vestlandsveier. Overraskende : Og utsikten til vestsiden av Blefjell er absolutt verdt en stopp. Vel ankommet Kongsberg, er det bare ren transportetappe igjen hjem til Drammen. Oppsummering 72 timers tur. 1380 km overskrevs på en VFR800 inklusive 16 fjelloverganger. 14 timers fottur med innlagt bestigning av tre for meg nye 2000 metertopper i Jotunheimen. Fantastisk mye fjell på tre døgn Bildene nedenfor viser på kartet hvor turen gikk.

Jeg har gått til Gaustatoppen via nordvesteggen fra Selstalister en gang. Jeg synes ikke det var så ille. Tvert i mot en morsom rute, og jeg gikk der i august. Ellers har jeg vært der oppe ytterligere tre ganger fra østsiden av fjellet, hvorav en gang på ski januar. Om vi kommer avgårde tidlig nok lurer jeg på topptur helt fra Rjukan sentrum nå på søndag, og heller ta normalveien ned igjen, og mulig drosje tilbake til Rjukan igjen. Er det noen som har gått denne ruta i det siste og har noen anbefalinger Jeg tenker meg da at vi ikke går eggen, men normalruta fra sørøstsiden.

Hvilket kamera bruker du Arnt Jeg benytter en Canon EOS 350D og med telelinse lurer jeg på om jeg skal avlegge Norefjell eller Gaustatoppen en visitt i helgen for å se om jeg kan få noen fine panorambilder jeg også. Har du noen gode tips i så måte

Jeg satser på å vente helt til fødselsdagen min tidlig i november med å anskaffe meg boken. Men hvis jeg ikke får den da er det vel bare å bestille den på www.glittertindforlag.no går jeg ut i fra November og desember er jo supre måneder for å sitte å planlegge neste års turer

Når jeg ser slike bilder fra Sunnmørsalpene lurer jeg på hvorfor jeg roter rundt så mye i Jotunheimen Du bør kanskje vente på Svein, men Kolåstind med breen til høyre og Randers topp+Jønnshorn er ganske greie. Det er de to høyeste massivene mellom Skårasalen og Hjørundfjorden på bildet. Mellom to nevnte massiver finner du også Nordre og Søndre Sætretind. Ellers er Saudehornet kanskje det store massivet til venstre for Skårasalen. Jeg lurer på hvilket rundt massiv som ses til venstre for Staven, nesten rett ut Hjørundfjorden. Er det Gamlemsveten ? Jeg har ikke vært på Hornindalsrokken ennå, men det kommer kanskje ? Kvitegga har jeg vært på. Derfra mener jeg det var enkelt å se topper i Jotunheimen. Hurrungane kanskje og antagelig Galdhøpiggen. Foruten Hestbrepiggane i Breheimen. Det ser ikke ut som om du fikk med deg noen av de toppene siden Jostedalsbreen sperret utsikten den veien.

Jeg og en kamerat har også klatret Fingeren, mens lokalkjente sunnmøringer "fosset" forbi oss oppover mot toppen i joggesko. De var selvfølgelig nede igjen før vi hadde somlet oss til topps. Vi hadde riktignok tørre forhold, men likevel synes jeg det er i overkant å bare spasere opp til Fingeren. Kameratens samboer ble i vårt tilfelle også sittende igjen i "dameskaret"

Så det er her diskusjonen foregår. Tror jeg er uenig med de fleste med unntak av fjellvandrer. Stien som blir steinlagt er utenfor nasjonalparken og ikke på Besseggen. Det er stien fra (eller til) Besseggen som blir steinlagt. Hvis man har sett "villtråkket" oppover her så skjønner man kanskje poenget med stien. Det er ønskelig å samle alt tråkket til en sti, så i stedet for å lage mange sår i naturen, klarer man seg med ett sår. Går det ikke an å hisse seg over mer alvorlige naturinngrep enn dette her da Skogs- og fjellområder i Norge er gjennomboret av anleggsveier og skogsveier. Det er da større naturinngrep. Og forøvrig: Er ikke den asfalterte veien oppover til Gjende, Gjendesheim og båttrafikken på Gjende større naturinngrep enn denne stien ? Jeg synes noen av innleggene gir preg av å være elitetenking. Sånn "fjellet er til for oss som har peiling". Folk som går Besseggen er de som tar én dag i året på fjelltur til enten Galdhøpiggen, Besseggen eller Aurlandsdalen, og så bruker resten av ferien på Mallorca eller Tjøme. Og den gjengen kan jaggu holde seg unna fjellet slik at vi som har peiling kan få gå der i fred. For noen blir en av disse naturattraksjonene kanskje innfallsporten til flere fjellturer. Kanskje de til og med kommer over på vårt lag ? Det eneste tåpelige med stien til Besseggen er at det skulle stå en liten bauta der med miljøvernministerens navn. Det skjønte jeg ikke hensikten med.

Stien som blir steinlagt er utenfor nasjonalparken og ikke på Besseggen. Det er stien fra (eller til) Besseggen som blir steinlagt. Hvis man har sett "villtråkket" oppover her så skjønner man kanskje poenget med stien. Det er ønskelig å samle alt tråkket til en sti, så i stedet for å lage mange sår i naturen, klarer man seg med ett sår. Går det ikke an å hisse seg over mer alvorlige naturinngrep enn dette her da Skogs- og fjellområder i Norge er gjennomboret av anleggsveier og skogsveier. Det er da større naturinngrep Det eneste tåpelige med stien til Besseggen er at det skulle stå en liten bauta der med miljøvernministerens navn. Det skjønte jeg ikke hensikten med.

Geiranger- og Nærøyfjorden er det ypperste Norge kan skilte med når det gjelder natur ifølge UNESCO. http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4900586.html http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/07/14/437447.html Det er sikkert veldig bra for turismen i områdene.

Screamers er det sånn : Dette er ikke Hordaland, men Oppland. Du har skrevet feil på http://impact.ii.uib.no/arnt/Peaks/grindane.html

Alle kraftverkene i Fortun produserer 1,4 TWh (1400 GWh eller 1,4 milliarder kWh) på årsbasis. Med en pris på 25 øre/kWh. representerer dette en inntekt på 350 mill kroner. Med store investeringskostnader og minimale driftskostnader er det bortimot utenkelig at deler av et slikt kraftverk skal nedlegges. Tidspunktet er heller ikke det riktige. Har det ikke foregått betydelig modernisering av kraftverkene nettopp Tror heller det er lettere som Morten sier å hindre ny utbygging. Det har jo naturverninteresser fått til ved flere anledninger.

Jeg vil ha med Drammen på 4.plass foreløbig, siden jeg bor i byen. Det er en del vestlendinger som tror det er så innmari flatt på østlandet som jeg ville kost meg med å fortelle det til. Hornindalsrokken ses fra området Vegsund-Emblem, men ikke fra sentrum av Ålesund. Og Hatlane og østre Nørvøy regner jeg ikke for sentrum. Jeg har vært på Kvitegga og tror jeg så helt til Galdhøpiggen, men Ålesund sentrum var ikke synlig. Jeg tror forresten ikke jeg skal banne på dette jeg heller. Skal heller sjekke noen gamle lysbilder når det blir mørkt.

Fra Hønefoss ses ingenting. Jeg er enig i det. Fra kommunen som byen ligger i ses topper på over 2300 moh, men det tells ikke ! Fra Kongsberg ses Styggemann (872 moh) på Skrim. Jeg jobber i byen og vet det !Jonsknuten ses ikke fra sentrum, og heller ikke Norefjell eller Blefjell. Fra Rjukan sentrum ser man ikke Gaustatoppens toppunkt, så jeg vil ikke ta med den heller. Notodden var et godt forslag. Det skal sjekkes ut neste gang jeg er forbi.

Jeg har spekulert på hvilken by i Norge som har utsikt til det høyeste fjellet. Min beste kandidat er Molde, men jeg er usikker på om det er Store Venjetind (1852moh) som blir det høyeste eller om det er en annen topp. Er det noen som kan hjelpe meg med å sette opp listen Kravet må være at fjellet kan ses fra sentrumsgatene (kanskje rådhuset ?). Det holder altså ikke å referere til utsikten fra Varden ovenfor Molde sentrum - jeg vil ha utsikten fra Molde sentrum. (Dersom Varden skulle vært godkjent, måtte også Gaustatoppen fra Oslo og Drammen vært med, og Lillehammer hadde vel toppet listen med utsikt til noen 2000-metere ville jeg trodd). Min foreløbige liste ser slik ut: 1. Molde. Hvilket fjell vet jeg ikke. Men de slår vel Ålesund 2. Ålesund. Jønshornet (1419moh). Ses fra Rådhuset. (Utsikten fra Aksla gjelds ikke !) 3. Drammen. Blefjell (1342moh). Ses fra rådhuset og bybroa. 4. Tromsø. Tromsdalstinden (1238moh). Ses fra sentrum (mener jeg å huske). Jeg går ut fra at Ålesund også kan skilte med noe høyere enn Jønshorn. De nord-norske byene kjenner jeg ikke så godt til. Jeg tror nok Harstad, Narvik, Svolvær og Bodø er gode kandidater til topp-plasseringer på listen.

Jeg ble dratt med på tur til Nordre Sætretind av noen kamerater da jeg var 16-17 år gammel. Jeg var ikke så veldig vant med bratt terreng. Jeg husker at turen til topps gikk fra nord/nord-øst, og at det var bratt som fy. Klatreutstyr hadde vi ikke, og skotøyet var joggesko. Ned igjen fulgte vi ei renne på sørsiden som jeg tror måtte være cirka 10 meter høy. Det var overhodet ikke særlig morsomt. Det måtte vel ha vært 3-klatring Var det denne renna du ikke gikk opp Svein Ellers har jeg noen spektakulære bilder av en ungdommelig Erling og en majestetisk Kolåstind fra Nordre Sætretind

Fuglafjellet har jeg vært på en del ganger, men da helst på skitur fra Kvamskogen. Jeg har da som oftest gått over Myklavatnet og gått videre til Såtalendafjellet (1260 moh). Nedkjøringen herfra mot Kvamskogen er upåklagelig. Fuglafjellet (1334 moh) er det høyeste fjellet i området og gir upåklagelig utsikt i alle retninger. En høstdag, til fots naturlig nok, med særdeles klar luft så jeg en bre mot nord-nordvest. Den gangen trodde jeg det var Jostedalsbreen eller Jostefonni. Eller var det kanskje Fresvikbreen Er det noen som har en idé om hva man ser derfra Forøvrig likte jeg skiterrenget på nordsiden av RV7 over Kvamskogen mye bedre enn sørsiden.

Kvitnyken har jeg vært på. Husker at jeg akte meg bortover en egg med ett ben på hver siden av eggen. Jeg husker ikke om det var så veldig luftig, men nok for meg. Fin tur i fra Vagsvika, og ikke så langt å gå som til Lauparen.