Gå til innhold

Blackbrrd

Aktiv medlem
  • Innlegg

    720
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Blackbrrd

  1. Hvis noen andre finner tråden, så var dette en veldig fin tur: http://ut.no/tur/2.14866/
  2. Kom meg endelig opp på Troganattan 1288moh i Lifjell på lørdag. Det var bra seigt på starten av turen, men 25 grader i skyggen, lite skygge og lite vind nede i skogen. Når vi kom opp til første vannet så dyppet jeg hodet i vannet for å kjøle det ned. Utrolig digg. Videre innover så støtte vi masse sauer og lam, et par frosk, noen ryper og noe som nok var en eller annen rovfugl. Aner ikke hva slags. Jeg hadde ikke funnet noe særlig beskrivelser av hvordan man kunne komme seg opp på toppen, så jeg tok utgangspunktet i kartet. Det var et parti som så lovlig bratt ut, og jaggu, det var bare et sauetråkk i fjellskrenten, som var på ca 45 grader der, men 2-300 meter ned til dalbunnen. Gikk derfor videre og fant et mindre utsatt, litt mindre bratt sted, om noe mer kronglete å gå opp. Fra toppen er det fin utsikt mot de fleste av toppene på Lifjell og omegn: Astridnatten, Skorvetoppen, Mælefjell, Røysdalsnuten, Blåtjønnfjell, Heksfjell, Himingen, Øysteinnatten og Jøronnatten. Man ser selvfølgelig også Gaustadtoppen og jeg kunne også skimte Store Ble og Jonsknuten. Mangler bare Mælefjell, Heksfjell og Astridnatten fra den lista, resten av toppene har jeg gått de 3-4 siste årene. Turbeskrivelse finner du her: http://ut.no/tur/2.14866/ Varmt! Avkjøling, ahhhh! Sommersnø Utsikt mot Troganattan-massivet For bratt opp det sauetråkket! La oss finne en sti som gir mindre høydeskrekk. Sauene, som ikke syntes det var for bratt: Panorama nordover. Fra venstre: Skorvetoppen, Røysdalsnuten, Mælefjell, Blåtjønnfjell, Heksfjell, Slettefjell Dama som flekser på toppen
  3. Gikk fra Røytejuvbekken til Troganatten og tilbake igår, og det var bare noen få flekker igjen med snø. Jeg så is kun på et 50m2 stort vann omtrent på toppen av Troganatten som lå på nedsiden av en stor snøfonn. Tipper det er bunnfrosset om vinteren. Det er veldig bra med insekter på fjellet, som vel er et godt tegn for fiske? Bildet er fra Langetjønn 949 moh. Utsikt fra Troganatten mot resten av Lifjell, med Skorvetoppen, Mælefjell, Blåtjønnfjell og Heksfjell i bakgrunnen.
  4. Fordi småfjellene er veldig fine å gå i? Jeg har gått mye i Jotunheimen/Rondane og det blir jo ganske mye stein etterhvert. På småfjell som Lifjell, så får du endel mer lettgått terreng og masse lett tilgjengelige topper.
  5. Jeg tror jeg hadde anbefalt Lifjell i Telemark. Mindre myrete og litt høyere fjell gjør at det nok er mindre mygg der. Jeg har gått opp på Styggemann etter en uke med 30+ og ingen nedbør, og det var fortsatt rimelig vått der oppe. Så, litt lengre å kjøre, men et utrolig flott fjellområde. (Noe sånt som 3 timer å kjøre fra f.eks. Fredrikstad). En av de tingene jeg liker med Lifjell er at selv om det til tider kan være litt bratt, så er det veldig lettgått terreng med kontant bra utsikt og masse muligheter. Drar dere hjemmefra i 8-tida på morgenen er dere klare til å starte turen i 11-tida, mer enn tidlig nok til å komme seg skikkelig opp på fjellet. Og ja, du vil i det minste ha med kart. Siden dere skal være ute i 3 dager, så funker det ikke så bra med GPS på mobiltelefonen, om mulig kun som backup. Det er gjerne skiltet og gode stier, men jeg hadde aldri dratt på tur uten noe form for kart. Kompass har jeg ikke hatt veldig bruk for, men så drar jeg gjerne på tur i godvær. Bilde tatt fra toppen av Jøronnatten ifjor høst.
  6. Ref bildet fra det fæle bildet fra Rondane, her er et bildet fra den lokale skauen: Ikke noe blåbær og lyng igjen, kun jord, barnåler, stein og litt gjørme. Forferdelig. ...Eller en gammel setervei(?) som blir holdt vedlike av folk som vil gå litt ute i skauen. Kanskje rester etter rideveien mellom Kongsberg og Hokksund, men er langt fra sikker.
  7. Angående tilrettelegging av stier, så er jeg ikke så mye i mot det, hvis det gjøres med måte. I nærheten av der jeg bor, så er det et par steder hvor nedblåste trær er brukt til å enten legge stammer langs stien eller har kuttet dem opp til kubber som ligger på tvers på de verste myrete stedene. Det blir noe annet når noen finner ut at de skal legge 10km med plankesti gjennom et myrete område. Først og fremst - i mine øyne - fordi naturopplevelsen blir mye dårligere og det er utrolig kjedelig å gå på planker en hel tur. Ikke så mye fordi naturen tar noe skade av det. Jeg visste at de hadde lagt ut endel planker på Vesle Ble og tenkte at jeg skulle prøve å gå en tur der et år. Det var noe kjipe greier. Mistet veldig mye av ut-i-naturen følelsen og følte mer at jeg gikk i et bolig/hyttefelt. Samtidig, så må jeg jo si at jeg er en flittig bruker av skogsbilveier, hytteveier, etc for å komme meg til utgangspunktet for mange av turene mine. Uten dem, så måtte mange av turene mine vært turer som gikk fra fredag kveld til søndag kveld med to overnattinger i stedet for å være en dagstur jeg kunne gå på en lørdag. Litt av greia her er at jeg vil opp, over tregrensen, og det er ikke så mange nytteveier som skal dit. Jeg taler mao litt med to tunger, grensen jeg har for hva som er ok er jo rent subjektiv. Det er ikke noe objektivt ved det. Skal grensen gå ved hytteveier? Skogsbilveier? Ved plankestier? Er det ok å legge ut klopper eller broer? Er det ok å gjøre stien lettere å gå på ved å flytte litt på steiner? Hva med å kutte ned litt kratt? Dette har først og fremst med estetikk å gjøre, ikke naturvern. Når det kommer til naturvern, så er det viktigere å se på ting som vern av skog så man får gammelskog i stedet for industriskog, eller at man ikke burde legge veier tvers over trekksonene til f.eks reinsdyr. Om det går en vei gjennom en gammelskog, så er det estistisk ikke akkurat flott, men for naturen, så spiller det neppe noen stor rolle. Lav, mose og blomster bryr seg ikke så veldig mye om trafikk. På Blefjell, så synes jeg de gjorde noe smart når de i 1968 (?) forbød hyttebygging over tregrensen. Et estetisk godt valg som gjør at i stedet for at hele fjellet er dekket av hytter/veier, så er de satt opp i randsonen. Samtidig så har jeg jo brukt fatterns hytte som ble satt opp i 1966, litt ovenfor tregrensen... Kort sagt: estetikk er ikke naturvern.
  8. Det bildet er ikke fra en vei, eller av transport med hjul, men av mennesker som går i et område med lite nedbør og tilhørende lett slitasje. Det går såvidt jeg vet grusvei inn til DNT-hyttene i Rondane, muligens med unntak av Bjørnholia? Har gått endel i Jotunheimen og Rondane, men har ikke vært der på mange år, og kjæresten jeg har nå liker helst å være alene på fjelltur. Derfor blir det neppe tur dit heller, det er rett og slett for mye folk. (Joda, finnes øde steder i Jotunheimen også, men det er alltid plenty av folk på hyttene). Har i det siste gått mye i Lifjell i Telemark, fjellområdene rundt og på Blefjell. Der treffer vi gjerne færre folk på en hel dag enn jeg kan telle på en hånd. (Ok, endel på "hovedstien" opp til Store Ble da, men ellers lite). Jeg klarer ikke helt se problemet i slitasje laget av mennesker i form av stier osv. Dette er jo riktignok sår i naturen, men så lenge det ikke brukes maskiner, så skal det ikke mange årene til uten mennesker før de fleste stiene hadde blitt overgrodd igjen. Det er mao først og fremst visuell forurensning for oss selv og ikke noe naturen tar noe varig skade av. Etter å ha gått endel tur med kjæresten, så må jeg si at jakten på den høyeste toppen er blitt litt mindre interessant. Når jeg planlegger turer nå, så er jeg først og fremst ute etter turer i fint terreng, med bra utsikt og lite folk. Det er så å si en uendelig mengde med turer å ta av til forskjellige åser, knauser, knatter og fjell. Det største problemet mitt er at man mer eller mindre må være lokalkjent for å vite hvor man skal gå. ... F.eks har jeg prøvd å finne et kart som viser stier som går opp på Troganatten, men de jeg har viser bare biter av stier. Det er mao ikke noe merket og stiene er så lite brukt at de ikke er på kartene. Sist søndag skulle jeg opp på Knuten i Kongsberg, og to av stiene som stod på kartet var så lite brukt at jeg droppet å bruke dem for å komme opp på toppen. Jeg har sett på en måte å komme meg opp på Brattefjell, men området ser ut til å være bra øde, så ikke så lett å få tatt turen opp der som en dagstur... Hvis jeg vil, så kan jeg gå opp på Gaustadtoppen og mer eller mindre gå i kø oppover, klage på slitasjen på fjellet der og alle folkene, men jaggu, da lager jeg bare problemer for meg selv. Turen er jo egentlig veldig lite spennende, med så å si bare stein hele veien. Da er det 10x mer interessant å gå opp på Skorvetoppen hvor du går på helt umulige seterveier/skogsveier, forbi setervoller og kulturlandskap (terreng som er endret av mennesker, bare med et finere navn), opp på et fjell med helt fantastisk utsikt, med mange andre topper i nærheten, og først og fremst, en naturopplevelse som jeg hadde helt for meg selv (og kjæresten), utenom de fire personene vi møtte på veien opp...
  9. Det er jo utrolig deilig å kunne gå uten sekk. Personlig går jeg mest dagsturer og da holder det ofte med rumpetask/drikkeflaske som er beregnet på vinterbruk med plass til skismurning. Får akkurat plass til matpakken min i den. På litt lengre turer blir det gjerne sekk, men det er utrolig svett i forhold. Samtidig, du må jo ha med en liten sekk for å få med deg mat/regntøy/sokkeskift, så da ender du opp med sekk allikevel, da er det nesten like greit å ta med hytte-til-hytte sekken selv, den behøver ikke akkurat veie mye i dag. Jeg tror det som gjør at folk slår til på noe sånt som dette er at de ikke vil arrangere noe selv, men få et fiks ferdig opplegg. Hvis de liker opplevelsen, så tror jeg man får se igjen de samme folkene på egenarragert tur.
  10. Ble en tur fra Sachsen og rennene til Kongens Dam og derfra opp på Jonsknuten. Kjempeflott utsikt. Litt komisk at det er min første tur opp der, har bodd i Kongsberg i snart tjue år uten å ta turen. Kunne se ganske mange topper (mer eller mindre) som jeg har vært på de siste årene: Blenuten, Åklinuten, Store Ble, Gaustadtoppen, Blåtjønnfjell, Himingen, Østeinnatten, Røysdalsnuten, Jøronnatten og Styggemann. Snøkledd Gaustadtoppen, Vindeggen, Brattefjell og lengst til venstre Heksfjell, Blåtjønnfjell og Mælefjell. Beina til dama, tar henne dit hun vil! Har ikke vært på Brattefjell, Heksfjell, Mælefjell eller Troganatten, alle fjell man mer eller mindre kunne se fra Jonsknuten. Det får bli sommerens mål. Mangler egentlig bare noen ok beskrivelser av hvordan man kommer seg dit.
  11. Jeg har brukt noen joggesko fra Salomon, men de klemte på lilletåen min på lengre turer. Har nå noen Adidas joggesko som passer akkurat mine føtter perfekt. For noen så krever det litt trening å gå med lave sko i ulendt terreng uten å vrikke ankelen. Hvis du har lett for å gjøre det, så er det nok lurt å gradvis øke terrengvansklighetsgraden, så du ikke går på en smell.
  12. Jeg hadde samme problem som deg @Lis med Salomon sine goretex sko, har kjøpt Adidas to ganger nå og storfornøyd med dem. Har gått 6-7 timer turer med dem med mye opp og ned uten at det har vært noe som helst problem med tærne (eller noe annet).
  13. Mye av turen opp på Galdhøpiggen er i snø. Det er ikke spesielt morsomt i joggesko, ettersom du får null støtte til anklene. Jeg går vanligvis fjellturer i joggesko, men skal jeg høyt nok opp til at det blir mye snø foretrekker jeg støvler som gir støtte til ankelen. I det minste burde man ha gamasjer av noe slag hvis man skal gå med joggesko i snø, ellers får man skoen full av snø (les: kalde, harde iskrystaller). Har forresten Adidas Terrex Swift selv og de er ganske stive og man burde bruke noen dager på å gå de inn. I tillegg så er ikke sålen spesielt dempende, noe som kan være uvant hvis man vanligvis går i fulldempede joggesko. Utenom det så er det en sko som sitter godt på foten og utformet på en sånn måte at man ikke får vondt i tærne når man går nedoverbakke. Sålen gir også godt grep. Fordelen med at de er litt stivere enn vanlige joggesko er at de gir undersiden av foten litt mer støtte enn vanlige joggesko mot spisse steiner.
  14. En liten kommentar her angående gore-tex joggesko som trekker vann: Så sant det ikke kommer vann ovenifra, så er det hull på membranen. Søsteren min hadde noen slike joggesko og de var så å si helt nye. Det var rett og slett produksjonsfeil og en reklamasjonssak. Har selv brukt goretex joggesko en god stund nå, og aldri hatt problemer med membranen. Mest sannsynlig bare flaks.
  15. @Emilsi tråden er fra 2014. Det er plenty med snø i fjellet over 1000 meter på Blefjell så tipper det er bra med snø på Gaustatoppen. Fant en link, ser ut som det var bra skiføre 1. mai ihvertfall https://nb-no.facebook.com/gaustatoppenfreeride
  16. Var en tur i skauen rett utenfor døra på onsdag og en litt lengre tur på torsdag, samme skaugen, men ble rundt 8km bort til Skjenåsnatten 656moh (eller Skjennåsnatten eller Skjennåsknatten, alt etter hvilket kart du ser på). En kjempefin tur i variert skogslandskap. I det jeg skulle gå ned fra toppen, så kommer jeg til et stiskille som jeg ikke husket fra turen opp. Holdt til høyre og begynner å ane at jeg er på vei rett ned i dalen etter 2 min og er helt sikker på at det ble feil etter 10 min. Tenker at det er greit nok, ringer en kompis og avtaler at han skal komme å plukke meg opp. Var ikke så veldig klar for å gå 6-7km langs veien for å komme meg hjem. Kom på at på turen opp, så kom jeg til en topp jeg hadde god tro på at var Skjenåsnatten, men neida, det var bare en skikkelig luretopp. Kjempefin utsikt fra toppen, morsomt å kunne se snøkledde fjel i det fjene (i tillegg til Store Ble, hvor det fortsatt er masse snø, men ikke så langt borte da). Synes jeg sliter litt med å få tatt bilder som virkelig viser utsikten skikkelig. Får lyst på noe annet enn mobilkamera.
  17. Så, du mener at siden noen er generaliserende, så burde du fortsette i samme tralten? Vi er på vei mot en sakelig diskusjon i såfall. Jeg er forresten en av dem som mener at kjøring utenfor løypene vil være et problem, men det gjelder neppe flesteparten av snøscooterkjørere, bare mange nok til at det vil kunne være et problem. Litt avhengig av hvor mange snøscootere det finnes totalt. Stemmer det at fartsgrensen for Snøscooter er 70km/t, det var ihvertfall det jeg fant...
  18. En smule generaliserende vel? For min del, så er hovedproblemet med snøscootere støy, så hvis det hadde gått an å gjøre noe vettugt der, så hadde mye vært gjort. Det burde kanskje gjøres noe med fartsbegrensning også, så du ikke risikerer å få en snøscooter i 60km/t midt i fanget i det den runder bakketoppen... Hvordan det påvirker vilt vet jeg ikke.
  19. Det har vært morsomt å følge innleggene du har laget her om turen din, har satt pris på skrivingen din.
  20. Jeg har hatt endel betennelse og andre plager på venstre siden av hofta (i den kulen på venstre side av hoften, hvor musklene fra låret og rumpa blir festet), og nedover langs låret. Prøvde ganske mye forskjellig inkludert naprapat og betennelsesdempende piller. Det kom tilbake hver gang. Gikk til slutt til en fysioterapeut (manuell terapeut) som sa det som det var: litt svake muskler, ingen tegn til noe galt. Han ga meg et treningsprogram som hjalp meg med å strekke ut muskler/sener og styrke dem. Det har hjulpet veldig mye. tl;dr Vondt i hofta? Hvis det er på utsiden, så er det mest sannsynlig muskulært og du trenger trening. Å spandere på seg en tur til fysioterapeut for å få det bekreftet og få et egnet treningsprogram er en smart løsning.
  21. @Lompa stemmer bra det, for min del, så synes jeg det var bra ironisk å få mitt første overtråkk innendørs, etter 37 år med utendørsaktivitet uten uhell, for det meste i lave joggesko. Når jeg gikk hytte-til-hytte med fattern, så endte "beste" fottøy opp med å være fjellstøvler + joggesko. Den ekstra vekten man får ved å ta med seg joggesko er helt klart verdt det. Hadde dårlig råd, så var en stund med joggesko/gummistøvler. Ikke å anbefale.
  22. Jeg går mye i joggesko, men i noen typer terreng, så trenger føttene litt ekstra beskyttelse. F.eks hvis steinene er spisse.
  23. Har hørt denne påstanden før, men jeg tråkket noe helt jævelig over i en tretrapp inne, med våt snø på mens jeg tok på meg lue - så jeg hadde armene over hodet og ingenting til å ta meg for. Det gjorde jææævelig vondt, hovnet opp som faen og ankelen kjentes svak og skjør ut resten av vinteren. ... men så kom sommeren med masse turer i skog og fjell, stort sett i joggesko. Det tok ikke lange tida med opptrening før ankelen var like godt som før. Jeg merker ingen svakhetstegn og det er ikke mulig for meg å finne hvilken ankel jeg tråkket over med. Mao, jeg fikk ingen varige plager av å ha tråkket skikkelig over. Saken hadde kanskje vært anderledes hvis jeg hadde tråkket over flere ganger på rad uten at ankelen fikk komme seg. Jeg har hatt endel plager med hofte/knær de siste to årene, men kom meg endelig til fysioterapeut (manuell terapeut?) som hjalp meg med å få et treningsprogram som strekker ut og styrker muskler/senere. Tror mange med svake ankler hadde hatt bruk for et slikt program i stedet for å ta på seg svære støvler hele tida. Jeg har ihvertfall hatt veldig godt utbytte av det. tl;dr Hvis skaden ved et overtråkk ikke er for galt, så burde det gå an å få trent opp til opprinnelig styrke.
  24. Gå på toppturer. Da har turen et veldig klart mål. Det er gjerne også mye å se på. Det fungerte også for å få med kjæresten min på tur.
  25. Hvileforbruket ditt ligger på ca 2500kcal. I tillegg må du ha kaloriene for å bevege deg. Dette avhenger av hvor langt du går, hvor tungt terreng det er osv. Vekten du kan gå ut i fra er 77+20=97kg. Gåtur på vei = 300kcal pr time, Gå bratt oppover/nedover blir fort 600kcal i timen, kommer an på hvor fort du går. Personlig veier jeg 75kg, er 192cm høy og går endel dagsturer med 5kg sekk. Der må jeg mer eller mindre ete konstant for å ikke gå tom. Tipper jeg fort kommer opp i 4000kcal. Skulle jeg gått langt på tur mange dager på rad, så hadde jeg syntes 4000 kunne blitt snaut. Det er vanskelig å spise nok, så å ha med "tette" kalorier er en god ide. F.eks brød med litt mindre fiber. Kjekssjokolade, osv.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.