Tiur3

Har du spurt dem spesifikt, om du kan felle friske trær? Jeg kjenner ganske mange grunneiere (ikke bare i nærområdet, men over store deler av landet) og vet de reagerer sterkt, hvis noen feller friske trær. De til og med andmelder dette, når de vet hvem personene er. Selv døde trær, har en værdi både til vedsalg og en vedi for naturen. Trær i skogen er grunneierene som eier og det er verdier! Et lite tre som felles i dag, kan være værdt flere tusen om 30 - 50 år. Dette er "sparepengene" til familien, som kan utbnyttes senere. (Nå ser jeg bort fra at du har kunnskaper, som gjør at du kan tynne i skogen). Men selvfølgelig, har en tillatelse til å felle friske trær, så har en jo lov. Desværre så er det en del folk som tar seg tilrette, både når det gjelder fisking (uten fiskekort), felling av trær (både friske og døde) og tror de kan gjøre som de vil i naturen. Og selv om enkelte skulle få en uforstålig tillatelse, bør ikke dette fremsettes på et åpent forum som om dette er vanlig. Da kan det skje en utgildning av lovverket og skape mer konfliketer. I tilegg er jo ulovlig felling av trær, det samme som tyveri.

Tviler sterkt på at grunneiere gir tilatelse til å felle friske trær, uansett hvor godt en kjenner dem. De gir muligens tillatelse til, å felle mindre døde trær.

For å kværulere litt tilbake. Intill videre er det satt av LITT plass for nærradioer, så foreløpig kan de fortsette en stund til. Men, dette er bare midletidig! Dab/DAB+ skal ha hele "frekvensen". Og det er ikke alle steder det er nærradio. Er det mobildekkning, så er det en løsning. Men, så var det den dekkningen da......

TS. Vi har ikke lov til å felle trær, for å brenne bål.

Bare naive folk, eller uerfarne, laster kanoen slik du beskriver. Skal da ikke ha mye erfaring, før en kan laste kanoen liggene i vann og parralelt med land. In- og utstigning på samme måte, uten å berøre gunn/steiner. Vil tro det samme kan gjøres med packraft. I alle fall opplasting. Og hvis ikke folk klarer å senke seg ned og entre slik, er det jo bare å vasse utover (med den opplastede packraften) og entre, når det er dypt nok. Virker bare så dumt å laste opp og entre slike farkoster på land og det sliter unødig på bunn.

Hvis du har sett serien, så veltet yngste bror Monsen da han og flåten skulle ut i elva. Pakket på land (oppe i en skråning) og veltet da han skøv seg ut i vannet. Så han ble ikke bare våt, fra rumpen og nedover. men hele gubben, ble våt. Det var grunn til, at jeg undret på om det var vansklig å entre fra siden. Også om de var spessielt ustøe, som også ble kommentert i samme episoden. Uten annen erfaring, ville jeg lastet opp på samme måte som jeg gjør med kano. Kano i vannet, så opplasting (fra siden), om nødvendig trimming og så entret fra siden. Nå har jeg mest erfaring fra vann og rolige elver. Men så bruker jeg heller ikke å ripe opp kanoer, hverken ved opplasting, ombordstiging, eller ved i landstigning.

Tror ikke du (el. andre) får så mye inn på DAB radioen, på Hardangervidda. Heller ikke i resten av fjellheimen (og større skogsområder) noen mil fra sentrale strøk, eller større hyttegrener/hoteller. Dette tror jeg blir en tragedie for sikkerheten til fjells, spessielt vinterstid. (Tenker nå ikke på DAB dekkning langs fylkes og riksveger). Vi får kanskje noen rapporter etter Påsken, fra folk som har vært i nevnte områder.

Måren har tilsvarende utseende, på sporene fra baklabbene.

Har sett tråden tidligere og var usikker på om dette kunne være harespor, som de fleste her tror. Jeg var også usikker, da det hender at sportegnene ikke er så klasiske, for et kortere område. Selv om jeg ikke er harejeger, er mye som ikke stemmer med harespor og som passer bedre på mår. Bl.a. så "ruller" forbenene til haren (de holder kun kroppen oppe i luften) og bakbenene som sørger for fremdriften. Dette gjelder både i vanlig fart og i høy hastighet. Måren "ruller" ikke med forbenene, men har oftest mer parvis parvise spor, både fra forlabber og bakbein. Så begge parrene med bein jobber samtidig. Sjekket litt i kveld og det er vanskelig å finne en god oversikt over (bra) sporteng fra alle dyr vi har i skogen. Spessielt de mindre dyrene. Men kom over et par linker og legger ut en av dem her. Linken handler om mår. Se nederst på siden, om sportegn og se på bildet lengst nede til høyre. Det viser parvise spor. Dette passer veldig godt med ditt 2. bilde. http://www.bfrnorge.com/maar.html

Vi har vel 2 slangearter her i Norge, hvis vi betrakter snokene som en gruppe (Buorm/Vannsnok og Slettsnoken), samt Huggormen. Og så har vi en som er gitt navnet Stålorm, men det er en øgle. Følg linken så finner dere data og bilder på artene. https://no.wikipedia.org/wiki/Buorm

Like viktig som størrelsen, er jo om en får noe inn på den i fjellet, eller langt inne i skogene da. Har du fått prøvd din Tiny noe særlig? Og i så tilfelle, hvilke områder av Norge og langt borte fra hytteområder og sivilisasjon. Musikk er ikke høyeste prioritet, men værmelding og dernest nyheter.

TS ønsker i første rekke en radio, hvor en kan bruke AA, eller AAA batterier da.

De er da på vandring og har allerede 40 kg. på ryggen. Enkelt og greit på tur, er også min måte å gjøre det på. Det er i første rekke mat og næring.

Er det ikke mulig å entre slike packraft farkoster fra siden, alla en kano? Tenker da selvfølglig på bruk av åren på tvers, mot begge "ripene"/sidene, før en entrer. Burde da gi god støtte både når en skal inn og ut av packraften. Eller er de for brede?

Her er en liten radio, med FM, DAB og DAB+, går på både batterier (4 stk. AAA), strøm og med høytaler. Er den brukbar, er dette noe for både TS og meg. https://www.elkjop.no/product/tv-lyd-og-bilde/radio-og-klokkeradio/XDRS40DBPW/sony-dab-radio-xdr-s40dbp-hvit

Et lovlig oppsyn kommer nok lenger hvis han/hun er høflige og presenterer seg først, før de begynner å spørre om hva "vi" bestller i området. Tviler på at jeg hadde svart på noe om egen aktivitet, hvis ikke den som kom bort til meg redgjorde for sin engen tilstedeværelse først. Men hva med grunneier, noen som vet hvor langt de kan gå? Vet de har mulighet til å andmelde ulovlige forhold, men ut over dette.

Gittiamo. Det er vel ingen som betviler, at folk kan bli syke, heller ikke at du har blitt syk på tur. Men det er lett å skylde på vannet, når det trolig er andre årsaker. Og det er vel det, som er poenget her!

Det er vel opp til dere, om dere følger råd dere får her. Så om dere ønsker å bære på vann, koke vannet, eller bruke et vannrensesystem er også opp til dere. "Livshistoria" min og andres, hentyder vel at noen av oss har lang erfaring i naturen, ikke bare på internett.

Da jeg vokste opp på 50-tallet, var det flere småbønder, enn det har vært siste ti-år. Og de hadde beitedyr, som gikk både i utmark og i skog. Vi oppholdt oss like mye i naturen (både leikeplass og noe pliktarbeid), som på "fotballsletta/annet lekeområde. Så jeg har mer enn 50 års erfaring, med å drikke vann fra (hovdsakelig) bekker. Dette ble vi opplærrt til, fra vi var en "næve" store. Fra mitten av 80-tallet har jeg også frekventert fjellverden relativt ofte, med mange ti-talls hele døgn i fjellet og primært benyttet telt. Samtidig som jeg begynte med friluftsliv og rypejakt i fjellet, begynte jeg også med kanopadlig. Så her kommer nye 10 - 20 dager/år, hvor vann fra naturen er det naturlige. Og da regner jeg ikke med, alle småturer (1 - 4 t.) i nabolaget/skogsområder. Alt fra fot- og sykkel turer med venner/bekjente, til regelmessige treningsturer med hundene gjennom hele sommeren - snitt på 3 turer/uke.. Nå er det kanskje ikke hver dag en har behov for vann på de småturene, men har jeg det, så drikker jeg i bekken. Kan nevne at der jeg ferdes mest (småturer) i nabolaget (Finnemarka), er det over 6 tusen sau og en del kreatur, i det lille skogsområdet. Sykler også noe i Vestmarka, hvor det er både sau og kreatrur, bl.a. Kongens kreatur. Jeg har vært matforgiftet, men ikke på tur. Jeg har hatt løs mage, både hjemme og et fåtall av ganger i naturen, men det var nok i barne- og ungdomsårene med noe uforsiktighet. (Ser bort fra slik som "omgangssyke, o.l.) Kan ikke huske at jeg har vært syk de siste ti-årene, hverken i fjellet, eller i skogsområdene. Så med normale forsiktighetsregler, er det minimal sjanse for å bli syk av vann i naturen. Da spessielt i fjellet og i naturen "ovenfor" avrenning fra gårdsbruk kan forekomme. Kan nevne, at du trolig har e-koli bakterier i ditt drikkevann hjemme også. Vannet er sjelden helt reint for både e-kloi og andre bakterier, Det er alltid en grense for hvor mye "klor" de ønsker å bruke, grunnet smak - opp mot helserisiko. Og det tilhører skjeldenhtetene at dyr står å bærsjer direkte i bekker/vann, men det kan jo skje like ved. Sauemøkk er normalt relativt fast og det tar tid å løse opp. Samme med ville dyr. Hestemøkk går mye raskere. Og møkk fra kreatur, er som oftest veldg bløt, så den løser seg raskt opp. Så ingen grunn til, at uerfarene trenger å bekymre seg for å benytte vann i norsk natur.

Hei. Jeg har aldri kjørt slede, med hunder. Og kun et fåtall av ganger med pulk (lastet), så det er nok ikke sammenlignbart. Vil kun kommentere dette med "skjøtekrok", da jeg undrer på hva du mener. Vet ikke om du med det utrykket mener, "bryte-ring" (både i plast og metall), eller kroken som sitter på beltet, som brukes ved snørekjøring. En utløserkrok. Angående "bryte-ringer", så fåes de med forskjellige "styrker". Dette vet du sikkert. Men ved hardt rykk, er det jo meningen at de skal ryke. Så, dette må jo tilpasses litt. Jeg har aldri hatt mer enn 2 voksne fuglehunder samtidig, de siste 35 - 40 år. Bruker egen brytering på hver hund, både til snørekjøring og sykling. Med kun to hunder, kan jeg også ha hundene koblet til en Springer, ved siden av sykklen. Dette i motsettning til, hva som er som er vanlig i Barmarkskjøring. Største problemet mitt og bryteringer, er ved start. De Vorsteh hundene jeg har hatt, har alle ønsket å starte som en "rakett". Tross mye dressur (ved start), så må jeg likevel være litt forsiktig i starten. Selv kun med en hund! Noen uhell har det blitt disse ti-årene, men kun et tilfelle har jeg blitt skadet. Skulder ut av ledd, skade/knusing av skulderkule, delvis avrevne muskler og senefester, grunnet litt for høy fart på dårlig skogsbilveg (Kjekstadmarka). Og det ble nok ikke bedre av, at jeg fortsatte treningsturen på sykkelen. Men mine hunder, stopper på kommando, enten det er på jakt, snørekjøring, eller ved sykling! Så med få hunder, bør ikke dette være et problem. Værre er det tydeligvis med et hundespann, som diskuteres her.

martin.m Er fullstendig klar over, at det er forskjell på snørekjøring (med få hunder), også Nordisk hundekjøring og til et stort hundspann i Nome kjøring. Selv om jeg ikke har personlig erfaring, har jeg fulgt dette i mange år, både Nome og Nordisk. Det er også forskjell på, hvordan et spann mistes, som jeg har vært inne på. Ved en planlagt stopp, kan likevel ankerfestet glippe og spannet ruse av gårde. Og da går det nok ikke mange meterne, før det er i galopp. Tror selv her, at et dressert hundspann kan fungere på en kommando. En annen ting er å falle av, noe som kan være trolig her. Dama har bekreftet at når hun ble trøtt så brukte hun å legge seg bakover (for å sove), da oppå kassa bak. Men det er jo også mulig sleden veltet og at hun da mistet sleden. De hadde vel ikke løpt så langt, så det er mulig. Jeg vet ikke. Men i ordinær fart, er det vel mest trolig at spannet var i trav. Etter min ringe mening, er det nok lettere å stoppe på kommando da, forutsatt at dette er inntrent. Det var også dårlig vær i området, så selv om terrenget var relativt lett, er det ikke sikkert farten var stor. Selvfølgelig kjenner jeg til ”massefart”, selv om hastigheten ikke er stor. Og jeg vet forskjell på ei line og et stag. Men jeg har også oppservert at lederhundene oftest styrer både start, fart og stopp, i tilegg til retning. Blir dette dressert inn, først enkeltvis, så i spann, tror jeg lederhunden(ene) vil slutte å trekke, kun holde seg foran. Jeg vet ikke om dette vil fungere, men jeg har tro på at dette ville få spannet til å redusere farten og til slutt stoppe innen rimelig distanse. Jeg forventer ikke at lederhundene skal ”stå på bremsene”, som dresserte fuglehunder gjør. Men fungerer det ikke ved god trening, skal en selvfølgelig ikke basere seg på noe slikt. Da er kanskje slepetau viktigere. Men da må vel hundkjøreren være sterk nok til å hale seg tilbake til sleden. Som du nevner, vet jeg også om noen har inntrent en ”snu kommando”, men det er jo avhengig av terreng for å fungere. Om mine tanker er realistiske, vet ikke jeg og jeg har ikke drøftet dette med noen i Nome miljøet. De er her i området også, selv om det er en overvekt av Nordisk. Men hvis dette ansees som et problem, bør en jo forsøke noe nytt. J

Kasin var nok heldig. Jeg har ikke fått noen forklaring på hvorden hun mistet spannet. Om hun falt av, eller om ankerfestet ikke holdt? Men, jeg undrer jo litt. Dresserer ikke hundkjørere hundene sine? I alle fall lederene, burde da kunne stoppkommando! En annen ting er at disse hunden "går" jo stort sett i trav, så med en egnet stropp/tau, burde de vel hunne hale seg tilbake til sleden. Et rykk fra et hundespann som gar i 10 - 20 km/t, kan da ikke være all veden, hvis et brukes elastisk strikk/tau og festet på et fornuftig sted på kroppen. Det finnes også utløser mulighet, hvis en ikke kommer seg på beina (og løpe inn spannet), eller klarer å hale seg inn. Har aldri kjørt slike hundespann. Bare snørekjørt med intill 2 Vorsteh hunder forran. Er en ikke på jakt, er det snørekjøring (regelmessig) hele vinteren og syklig på sommerhalvåret. Og her et nok farten betydelg større. Selv med en hund. Men de få gangene det har vært uhell, har da alle hundene jeg har hatt stoppet, enten av seg selv, eller på kommando. Forstår at så mange hunder kanskje ikke merker, at vekta av hundekjøreren blir borte og stopper av seg selv. Men dressur, ville sikkert hjelpe på disse hundene også.

TS. Har du vurdert lårings, i kombinasjon med lang jakke? Jervens lårings kan en ta av på, selv med fjellstøvler. Da kommer all fukt fra bein og skritt opp og ut. Den kombinasjonen brukte jeg i flere ti-år. Egner seg ikke så godt i båt/kano, men for gange er det ideelt. Jeg brukte kombinasjonen i hovedsak til fuglejakt. Ellers då har Dovre ei bukse, hvor det er lufting (nett) like under midjestrikken. Har ikke fått testet den så mye ennå, men har ikke merket problemer med klamt skritt - så langt.

Mulig det, men hva er vitsen? Selv om kursen er øst, eller nord øst, ser en likevel omtrentlig hvor nord er. Men hvorfor interesse for nord, hvis en skal gå en annen retnig? Så dette med elektronsk kompass, enten det er treakset eller ikke, er da uvesentlig. Kanskje han kan kommentere selv, hva han mener er viktig. For meg er dette bare tull.

Er vel enig i det meste du skriver, men har en kommentar til ditt punkt no. 1. Anbefaler du virkelig å benytte det eletroiske kompasset, i stedet for et vanlig magnetisk kompass? I så tilfelle, oppfordrer du nesten folk til å KUN benytte GPS og det ønsker jeg å fraråde nybegynnere. Vanlig kart og kompass, bør være standard for alle. GPS bør kun være tileggs utstyr! Og har en først magnetisik kompass, er det mist like kjapt å bruke, som det på GPSen. Etter min mening også mer praktisk. Så da er dette med elektronisk kompass, kun en gimikk som ikke bør brukes.