Jump to content

Tiur3

Aktiv medlem
  • Posts

    1,607
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

Everything posted by Tiur3

  1. Da burde de vel ikke kjøpt F35.
  2. Det finnes Standarder på "alt" av materialer, som benyttes til bygg og konstruksjoner. Også egne for div. wireklemmer, samme med div. wire og og div. monteringer. Men dimensjonering for last (vekt) og ytre påvirkinger gjøres på tradisjonell måte.
  3. Ja - det er en riktig måte å montere en wireklemme og en gal. Ved bruk av de vanligste wireklemmer (u-bolt klemme), skal som du viser "brua" sitte mot den delen som har størst belastning og u-bolten på den delen som er enden på wiren - "død enden". Men det har sikkert liten betydning på de belastninger, som oppstår på små hengebruer beregnet for folk her i fjellet/landet. En del eldre hengebruer er nok ikke konstruert med tanke på turister, med tunge sekker og dyr, men for lokalbefolkningens behov på dagsturer. Det var vel ikke noen wireklemmer som var problemet, da H.I. skled ned fra fjellet. Men et bergningsselskap som ikke kunne jobben sin og hadde boret for grunne og dårlige hull i fjellet, så fjellet og boltene ga etter. Forsvaret burde nok benyttet det dyre bergningsselskapet, isteden for et på tilbud. Vet det var noen fester (i alle fall i front), som skule hindre båten i å bevege seg i lengderetningen, der klemmene var montert begge veier. Men det var vel ikke problemet med klemmene og wirene, som skulle holde båten oppe av vannet. Nok en tabbe av selskapet. Uansett, en avsporing.
  4. Glemte å nevne det, men slike prosjekt er nok Søknadspliktige og krever godkjente firmaer, både for Utførelse og for Prosjektering. Vedlikehold/rep., skal da også utføres av slike firmaer! Men, har du varslet, så blir det nok fulgt opp. Ja - det finnes både lover (viktigste er jo P.B.L.), forskrifter, norske standarder, m.m., som ingeniører benytter og skal følge. Men uten bygningsteknisk kompetanse, får du lite ut av dette materialet.
  5. Byggforsk serien har aldri hatt noe om hengebruer tidligere og jeg tviler på om det er kommet noe de siste årene. Jeg benyttet kompendiummet i ca 12 år, både som ansatt og i eget firma (i tillegg til skolebruk), har også en eldre versjon hjemme, som jeg sjekket nå. Tror ikke konkurrenten har noe heller. Skal du lage en hengebru, må du nok kontakte et Rådgivende ingeniørfirma, så dimensjonerer de brua for deg.
  6. Tror du bør glemme fisking fra kano i Finnemarka og den delen av Finnemarka, som kalles Drammensmarka. Usikker på lovligheten med bruk av båt/kano, men det er IKKE lov til å fiske fra dem! All fisking er fra land og kun en stang/snøre per fiskekort. Det er mange fiskevann ca. 160 stk. men de aller fleste må en bruke "appostenes hester", eller sykkel får å komme til. Fjorda, eller Femunden hadde vel vært et bedre alternativ, men sikker mye folk på begge steder i ferien. Er mye info om Finnemarka her, selv om den ikke er oppdatert. Finnemarka.com
  7. Nytt program med kjendiser på TV2. Lasse har med gjester på div. jakt turer. Korte episoder, med hoved forkus på jakta. Kunne nok vert med noe mer, både jaktmessig og ellers. Men helt greit program. I første del, er det Thomas Alsgaard som er med på rypejakt. Nydelig fjellterreng de jaktet i og det med lånt hund. Hunden søkte ok, men det ble mye bomskudd, da spesielt kjusern. Han burde vel trent litt mer på leirduer, før han jaktet med hagle. Men nyskutt rype, ble det til middagen. Andre del (i kveld), var mye bedre, denne gangen reinsjakt, med Tonje Blomseth. Igjen fint fjellterreng. Her fremsto Blomseth på en helt annen måte, enn jeg har sett tidligere og ga et veldig bra inntrykk. Ikke noe hyling og skriking, eller humør svingninger. Hun ble mobbet litt av Lasse i begynnelsen, men taklet det bra. Det var dyr i terrenget første dag, men de var på langt hold og tilslutt så trakk dyra ut av terrenget. Andre dag gikk bedre og begge fikk felt dyr. Må si det var vellykket reinsjakt etter kun to dager i fjellet. Andre ganger kan jegere vente på dyra i dager, til og med uker. Følte programmet burde nevnes, også den positive måten Blomseth fremsto på her, etter mye kritikk. Har selv hatt blandede følelser angående dama tidligere, selv om hun var en "frisk pust", blant de mer de mer garvede og trauste.
  8. He..he.. Det er det jeg har beskrevet! Kan føye til at de klasiske har lite, eller ingen oppsving i bau og hekk. Motsatt på klasiske elvekanoer. Elvekanoer er da mindre retnings stabile, men de skal jo kunne svinge raskere, enn det er behov for på en fjordkano. Og en elvekano, er mer utsatt for vind, grunnet oppsvinget i bau og hekk. Lett å se forskjellen fra siden og mye lettere å kjenne forskjellen når en padler. Tenker nå kun på turkanoer.
  9. Det florerer av kart, mer eller mindre gode. Er kartet riktig, så er det jo bare å bruke det. Jeg ville ikke stolt på andre sjøkart enn de Statens kartverk, har utarbeider grunnlaget for. Og det var årsaken til, at jeg ikke trodde dette var et bra sjøkart. Navida, eller kartutskrift.no har vel ingen avtale med Kartverket, så det var årsaken til at jeg var tvilsom. Vet ikke om alle fjorder har skipsleier, eller er inntegnet. Men de mest trafikkerte har det og er inntegnet på gode kart. Så er ikke skipsleia i bl.a. Sognefjorden inntegnet, så er kartet for dårlig.
  10. Hvis førstevalget ditt er Silverbirch Broadline 15, så er det sikkert en grei fjordkano, Den er som andre fjordkanoer flatbunnet (d.v.s. tilnermet flat både på tvers og i lengderetning) og den letteste veier 31 kg og er kanskje en øvre vektgrense. Ser noen nevner det å kante kanoen. Det er jo bare å prøve seg frem selv, men jeg synes ikke noe særlig om det på en fjordkano. Det egner seg bra på en elvekano, eller kanoer med spant, hvor bunnen ikke er flat og oppsvinget av kjølen er mer buet enn på flate fjordkanoer. Sitter en på et sete i en fjordkano, blir en sittende skjevt. Og står en på knærne, har en valget mellom smal avstand mellom knærne (dårlig stabilitet), eller så står en skjevt. Det er fordeler med kanting, bl.a. at en kan føre padleåren mer rett ned og får mer effektiv kraftutnyttelse, men på fjordkanoer blir det også bakdeler. Er du skeptisk til alu. kanoer? Er vel ikke noe som er mer solid, hvis en ser bort fra blytunge plastkanoer! Ved uhell og "kollisjon" med stein, og lignende, blir det i værste fall en bulk. Den kan utbedres med en gummiklubbe i ettertid. Verre kan det gå med glassfiber og de fleste kompositt kanoer med en tilsvarende smell. Da må en i beste fall til frem med lappesaker. Skal kaste inn et nytt forslag til deg, hvis du ikke har ambisjoner om å padle lange strekk, men hovedsakelig fiske og korte padleturer. En bekjent kjøpte en fiske kajakk i sommer, for bruket jeg nevner. Jeg har bare sett bilder av den og hørt hans skryt av den , men det virker lovende. Var skeptisk da jeg ser en sitter høyt, men den skal være stødig i følge bruker. Den er lett ca. 25 kg. Det skal vel også være lette kanoer (+/- 20 kg) i Kevlar, men vet ikke om de er å få i Norge. Så noen på messa for en del år tilbake, men de var dyre. https://www.xxl.no/tahe-marine-aqua-moon-angler-kayak-17-fiskekajakk/p/1133889_1_style
  11. Men dette er da ikke maritime kart (sjøkart)! Sjøkart (draft) i papirutgave kan kjøpes, for spesifikke områder. Og ja - digitale sjøkart er å få for GPS og trolig for mobil hvis noen bruker det på sjøen. Padler folk en del i sjø, så er det vel å anbefale å benytte seg av GPS og gode sjøkart.
  12. Det er jo et av de verste områdene i indre Oslofjord, med tanke på trafikk! Hvorfor må du padle over der da? Kan du ikke holde deg på en side? Eller ta med kajakken på bilen, de gangene du ønsker å padle på andre siden? Er en uten bil, kan jeg forstå det, men ikke med bil. Nå er det noen grunner i området, som begrenser "tungtrafikken" (og som kan benyttes, det reduserer skipsleia), men her er det vel mye annen trafikk store deler av døgnet. Kanskje litt avhengig av vær da.
  13. Jeg svarte på "tungtrafikk" og ikke all annen båttrafikk. Den har jeg kommentert tidligere og den er sikkert utfordrende, mer enn de saktegående som kommer i skipsleia.
  14. Vet ikke hvor du krysser, men tviler sterkt på at skipsleia er ca. 2 km. Den er beregnet for store båter og som regel så stikker de dypt i sjøen, så de har normalt ikke så brede leder. Samt at en seiler jo ikke zik - zak heller, men mest mulig rette linjer og i buer der en må svinge. Båten holder til styrbord (høyre) i fartsretningen. Fjorder kan sees brede, men skipsleden sjelden det, så et maritimt kart vil vel vise hvor den går og da har en bredden! Men det ville vel være fornuftig å krysse på et av de smaleste stedene (og oversiktlige) i leden og ikke på de brede. Jeg padler langt aleine i en kano på 15 - 20 min, så er litt undrende til at det skal ta så lang tid, hvis en "girer opp" litt. Alle større båter har begrensninger på hvilken hastighet da kan ha "innasjærs" og i fjorder, så de går med redusert fart. Vet ikke eksakt hvilken fart vi har hatt der (og den justeres litt etter forholdene og trafikk), men ca 12 knop. Og det var med stykkgodsbåter på 10 - 13 tusen tonn og ca. 180 m lange. Ruver godt, men ikke av de store i tonnarsje. De store har nok ennå lavere fart trolig 6 - 10 knop. Den gamle tyske signalpennen jeg har fra Ermna, er sikker å ha i lomma, eller i et etui. Trolig er de andre av samme type. Og det er raskt å skru på en "patron", så en trenger heller ikke å være ladd. Men vær obs, det er ingen på båten, som speider forut hvert sekund de er på vakt, enten det er en 4 timers, eller 6 timers vakt. Det er min. en styrmann og en rormann, men kan ha los og på trange steder er ofte kapteinen på brua. Likevel kan de unngå å se et lys, som blir skutt opp fra en signalpenn. Spesielt på dagtid! Det er også en egen lov, om bruk av dette, men legger ved noe fra Hovedredningssentralen. https://www.hovedredningssentralen.no/bruk-av-nodraketter/
  15. Bra! Det er varslet fint vær denne helga, så kos deg på tur uansett hvor den måtte gå.
  16. Sorry! Min kommentar ble helt feil, tenkte nok på et annet område og så tydeligvis ikke hva du skrev. Ble kanskje for seint og hang meg opp i Drammensmarka.
  17. Kan ikke si jeg er så godt kjent i den sørlige delen av Finnemarka, selv om jeg ikke bor langt unna. De få stedene jeg har vært i sør, er i randsonen og ikke det du etterspør. Det er jo både topper, utkikkspunkter, interessante heller (bl.a. gjemmesteder under WV 2), m.m. i området. Vet det er noen andre her, som kanskje har noen tips. Elles er vel det naturlige stedet å spørre, på FB og gruppa "Finnemarkas venner".
  18. Jeg padler ikke kajakk og heller ikke i saltvann. Men som tidligere sjømann i handelsflåten, har jeg noe erfaringer med småbåter, både mindre fiskebåter og seilbåter. De var (den gang) ofte umulig å se på radaren. Så ikke stol på at store båter ser dere på radaren. Å se dere med "blåtte øye", er også tvilsomt spesielt i mørket. Båter som handelsfartøy har også liten evne til å raskt korrigere kursen og ennå mindre stoppe. Små båter skal også vike for store farkoster. Så hold dere unna og det burde ikke være vanskelig. Er nok verre med mindre raske båter. Signal penn, er jo et godt råd. Men, dere bruker vel hodelykter. Og mange hodelykter har også blinkende lys. Er dere usikker på om en båt ser dere, still om lykta til blinkende hvitt lys og rette det mot båten som nærmer seg, så blir dere nok sett. Å bruke tid på å kalle opp båter, som nærmer seg raskt, ville ikke jeg brukt tid på. Heller fokusert på å holde avstand for kryssende kurs.
  19. Dette er ikke så mye "hugget tre" (som vi kalle for ved/fyringsved), trolig 2 - 3 favner. En "favn" er 2,4 m2 løst oppstablet ved. Enkelt å regne ut hvor mye dette er, L x B x H. For de som bor på steder, det kan vær kaldt i lengere perioder, kan det gå med både 2 og 4 favner ved på en vintersesong. Og som REJOHN nevner, så er det trolig grunneier (eller bekjent av grunneier), som har hugget veden av tre som ikke skulle selges. Her er det nok fraktet ut mye tømmer. Et gammelt godt råd, er at fyringsved bør tørke i minst 2 år. Om det ikke er mulig å kjøre ut veden (når den trengs) med en 4W traktor, så kan den fraktes ut med snøskuter, eller hest på vinteren.
  20. Hyggelig at gjengen trivdes på tur. Men trist at de ikke vet mer om hvordan skaffe ved og hva som er tillatt. Ser det diskuteres lovligheten av trefelling i "vernede områder" og at reglene kan være forskjellig. Kanskje folk bør se litt på Friluftsloven hva "Allemannsretten" tillater, når det kommer til felling av trær. Det er da forbudt over alt (uten tillatelse av grunneier) , ikke bare i værneområder. Men skal en inn i områder som er vernet, er det jo greit å vite om det er andre spesielle regler som en må forholde seg til. Noe begrensning i "allemannsretten", er jeg i mot.
  21. Av de 10 - 12 jakkene jeg har, så er det vel bare jakker med GoreTex, som bråker mest. Hvis ikke folk klarer å gå (eller snu på seg forsiktig) med dem, så dyr 10 - 15 meter unna, ikke blir skremt, har de vel lite på jakt å gjøre. Kjenner flere ti-tall posterings jegere og (har også sittet litt på post selv), ingen av dem bruker fleece. Men noen av dem jeg kjenner som smyger, har tidvis benyttet fleece. Jeg kan også smøget på rådyr, uten fleece og skutt dyr på 12 - 15 meter. Men nå er det vel ikke noe som tyder på, at TS skal jakte, eller smyge på dyr.
  22. Ved behov så har jeg brukt samme innsektsmiddel på mine hunder, som jeg har brukt selv. De siste årene har jeg brukt Myggolf myggmelk, mot mygg og flott og Mygga mot knott og andre insekter, bl.a. mygg. Begge fungerer greit, selv om det er kun 19 % virkestoff (DEET). Bruker kun "roll on", ikke spray. Lier å ha kontroll på både mengde og hvor stoffet påføres hud/hår. Spray er sikkert ok, på klær/hatt og lignende, men ikke mot hud/pels. Hadde noe som var mer effektivt tidligere, men gikk tom. Og med trolig 80 % virkestoff, ble det forbudt for mange år siden. Synd.
  23. Da er du kjent med buss tilbudet, i alle fall til Sylling. Og har vært i området flere ganger. Ja - mye interessant natur i Finnemarka også. Men gapahuken, som du passerte på ca. 20 m hold, så du ikke. He.. he.. Men en ser den ikke på avstand, så en kommer nok litt brått på i en svak venstre sving, Da kommer en åpning inn til venstre og en kan se en flat plass (plass til 2 - 4 biler) og i bakkant, så var det oppsatt et lavt tregjerde (alla skigard) og gapahuken ligger bak gjerdet. (Gjerde mot beitedyra). Ser en del av bakveggen og hele skråtaket. Godt synlig, hvis en ikke knoter på gps/mobli, eller ser på kart mens en går. Har ikke bilde av den på denne pcén, eller kunne jeg lagt ut bilde av den. Men det er nok flere bilder av den, på "Finnemarkas venner". Også den nye som blir oppsatt nå.
  24. En kan få alle typer jaktklær i dag, fra billige til de dyre (eks. 10 K for en dress). Men da jaktklær bør være mer robuste og slitesterke, enn lett turbekledning, er i alle fall "skall klær", en god del tyngre enn moderne turklær. Samme med fjellstøvler, de jeg har ligger vel på ca. 2 - 2,2 kg. Hva mine jaktklær veier har jeg aldri sjekket, men gjetter på at Gore Tex dressene ligger på ca 2 kg. Jakke i vadmel, omtrent det samme og våt det dobbelte. GoreTex som er behandlet trekker lite vann, så det er lite behov for å tørke noe, enten en benytter telt, eller hytte. Jeg bare rister en av vannet på jakka og om mulig henger den opp. Men kan ikke si at jeg har benyttet Gore Tex så mye. Har nok oftest brukt (og bruker) impregnerte bomulls klær, eller noe i tynn microfiber og tynt regntøy i sekken hvis det skulle bli behov. Og på dagsturer i nærområdet kan jeg gå i helt vanlige klær, som olabukse og flanell, ved behov har jeg med regn sett i sekken. For turgåing og fuglejakt har jeg benyttet tynt elastisk regntøy, lårings og lang jakke, når regnet kommer. Det blir mer luftig (spesielt fukt fra lår og skritt), enn med vanlig regn bukse, eller skall klær. En blir mer fleksibel med sik bekledning, enn kun med Gore Tex-/skall klær. Det er kun de som bedriver "smygjakt", som har behov for lydløse klær. Og det er det de færreste jegere som har behov for.
  25. Bra turbeskrivelse og mange fine bilder. Ser du fulgte omtrent samme rute fra Vikersund, som Memento Mori gjorde under sin "Tyrifjorden rundt" tur. Vet ikke om det var tilfeldig, eller …. Ser inv. bilder av den åpne hytta på Lundås også, der han stekte en fet ørret. Da du benyttet skogsbilveien sørover fra Nykjua området mot Glitre vannet, savner jeg bilder av Gapahuken som Statskog har bekostet og som Drammen fiskestell har oppsatt ved Nord Sneisa. Det er en av 3 gapahuker som Statskog nå har bekostet i området, i tillegg til ny hytte på Gjevlekollen (602 m.o.h.) og oppgradering av andre hytter i området. Den siste gapahuken er nå under oppføring, ved Lelangen. Du var kanskje ikke klar over det, men veien som går inn til venstre sør for Vesle Nykjua, går bort til en hytte (med minnestein), hvor 2 motstandsmenn ble drept av tyskerene på slutten av krigen, en kom seg unna og til bygda. Tyskerene hadde leitet etter disse cellene, i denne marka stor deler av krigen, men med hjelp av en nassist (som var kjent), fant de frem her. Kort veg bort til hytta, trolig bare ca. 500 m. Ser du har hatt en fin tur, tross mange høydemeter deler av marka. Og så fikk du kost med både sauer og kuer. Vet ikke om du er klar over bussforbindelsene som også går på østsiden av Finnemarka. Og at det også går noen busser fra Sylling mot Vikersund, så en kan angripe Finnemarka fra alle kanter.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy