Robinson

Ehhh…synes det er mye diskusjon her i tråden jeg. Du diskuterer i allefall. Eller er det det at du opplever at den gemene hop ikke er enig med deg som er støtende? Diskusjon er når parter som er uenig om ett tema, likevel snakker om det. Og da må du tåle opposisjon….

Det viser seg igjen at syting er norges folkesport nr. 1. Hvis noen synes noe er gøy, er det alltid noen som synes det motsatte. Veeeldig skråsikkert. Jeg synes Monsen er morro jeg. Liker tonen , selv om det ikke er min måte å utrykke seg på. Har truffet Monsen to ganger,og første gangen var lenge før han ble rikskjendis, før Kanada, men etter Alaska. Han samlet inn penger til Kanada turen , ved hjelp av en foredragsturne der han også kom til min by. Og det var bra oppmøte, der han pratet og viste lysbilder. De som var der da, var de som hadde lest boken om Norge på langs og 90 dager på loffen i Børgefjell. Han trigget en del følelser med disse historiene. Etter foredraget opplyste han at hen var tenkt å sitte der framme , med en benk han hadde rigget til, der han stilte ut en del av tur utstyret sitt. Og hvis noen ville slå av en prat, var de velkomne. Jeg slo det kjapt fra meg, for jeg tenkte at å stå i kø for en liten prat, det orket jeg ikke. Men så gikk det opp for meg at ingen gikk fram. Absolutt ingen. Så da benyttet jeg anledningen. Hadde med meg en av bøkene hans også, og fikk den signert. Er glad for det. En ting slo meg.Han var ikke så veldig pratsom. Han svarte på det jeg spurte om, men han skravlet ikke. Men ett hyggelig minne likevel. Heltedyrkelse mumlet noen om lenger oppe på siden her. Mere surmaget kommentar er det lenge siden jeg har lest på trykk. Det minner om de verste på VG debatt….

Manaslu primusene har vært laget i flere tiår og er av minst like god kvalitet som de skandinaviske primusene (Høvik,Radius og Optimus). Jeg har også en Manaslu 96 , og denne er bare veldig bra. Og liten & lett. Men vurder også Svea123R. En fin og lett bensinprimus som virker hver gang. Jeg bruker i grunn den mest nå. Det er også gammel og velprøvd teknologi.

Tror ene kaffekjelen må være det eldste tur utstyret jeg har. Fikk den av en gårdbruker i Telemar en gang jeg så den ligge å slenge i ett uthus på 80 tallet. Den var gammel allerede den gang. Tipper den er eldre enn meg. Og så er det 111 primusen min som jeg kjøpte en gang på 70 tallet. Bruker den enda.

Din mangler brennerhodet. Jeg har akkurat denne primusen. Den var min fars primus og det spesielle med brennehodet til denne primusen er at ligger bare løst oppå. Hvis primusen velter foreksempel, ramler det av. Og da har det lett for å forsvinne. Min manglet oppvarmings pannen, men jeg tok en fra en gammel Høvik primus som jeg bare trengte å brotsje opp åpningen på ett par mm. Hvordan man kan få tak i ett brennerhode vet jeg sannelig ikke , men på spiritburner.com er det noen entusiaster som skrur mye primus. Kan være verdt ett forsøk...

Til bål er det jo kjekt med ei gryte med hank, men ikke helt nødvendig. Jeg har to gryter med hank, enkle aluminiums gryter som brukes både på primus og bål.

Jeg er blitt stoppet én gang i å krysse ura mellom Månavatn og Fidjevatn pga høy vannføring. Det hadde vært mulig å komme over, men å gli på en stein og ramle uti der, er ikke som å ramle ut i ei elv. Jeg turte rett og slett ikke. Litt kom det nok av at jeg hadde junior på 9 år med, sammen med en kamerat , for der skal man være forsiktig. Detter man uti der, blir man antagelig sugd ned i ura, og aldri noensinne funnet igjen. Men det jeg ikke visste var at det er muiig å komme opp til Fidjedalen ved å gå opp på østsiden av Månavatn. Jeg har gått inn der også en gang , men ble stoppet av bratte berg i øvre enden. Lurer på hvordan man kan vite at vannstanden er lav nok i Månavatn til at dette går an ??

Hvordan får man trykk på den uten minipumpe ??

Jeg har kommet over en pen Optimus 8 , men den løse pumpen mangler. Noen som vet om det er mulig å finne noe slikt ute i den store vide verden ?

Jeg har en slik. Det er fordeler og ulemper med alt, og ingenting er perfekt. Men kompromisser. Ally18,5 er nok litt raskere og den har nok også litt bedre retningstabilitet , enn de med buet kjøllinje. Men å manøvrere min i strøm er vanskeligere enn med de andre. Nå bruker jeg min bare på flatvann, og i sommer var vi (en kompis og jeg) en tur på Hardangervidda med den. Jeg kunne helt sikkert fått plass til ett par barnebarn i kanoen ,sammen med to voksne, men det hadde blitt vanskelig å få plass til sekkene da. Å få plass til fire unger + to voksne tror jeg ikke det er plass til.

Tunnellen er som oftest stengt der oppe. Det kan nok være at de lar den stå åpen korte perioder der oppe, hvis de har småjobber og skal snart ned igjen.Men tunnellen er veldig bratt. Jeg skulle aldri forsøkt å kjøre den hverken opp eller ned, med en bil som ikke har lavgir og høy bakkeklaring. Focusen min hadde ikke overlevd. Og så finnes det ikke lys. Den er jo ett par kilometer. Og når du kommer ned risikerer du at den er låst der nede. Den er alltid stengt der fordi det er inngang til kraftstsjonen også. Så jeg hadde ikke turt, om jeg skulle slumpe til å finne den åpen der oppe. Den er stengt nede...

Har vært på toppen av denne trappa, men jukset hver gang. Lyse Kraft som eier kraftstasjonen ( den nye inne i fjellet) har sprengt en tunnell som går fra kaia og helt opp til toppen , ikke langt fra der trappa kommer opp. Og på Fløyrli har de stående en Toyota HiLux pick-up , som vi låner når vi er på jobb der oppe.Den kan kjøres opp dit gjennom tunnellen. Og på toppen av alt får jeg betaling for å kjøre opp dit...

Hvorfor ikke en Ally ? Sammenleggbar og rimelig stødig. Og rimelige priser også. Og iallefall velprøvd. Var på kanotur selv på Hardangervidda i fjorsommer (fra Tinnhølen ) og traff to familer i hver sin Ally kano. Jeg synes det så perfekt ut jeg, med en unge i midten og likevel plass til sekkene. Og om vinteren lagres den i kjelleren. Det er i alle fall ett kjempe argument for meg.

Jeg har jaktet siden 70 tallet og enda tilgode å se/møte en full jeger. På jakt. I 1992 opplevde jeg at en jaktkamerat drakk seg snydens kvelden før jakta begynte , likevel i jakthytta. Jeg tror at øresusen min begynte da, morgenen etter , da jaktbasen fortalte stakkaren med hangover hva han syntes om han. Med gloser som jeg ikke visste fantes og i kombinasjoner som man ikke kunne tror er mulig. Slik bare en nordtrønder kan komme på. Alt på ett decibelnivå som var smertefullt selv for oss som stod på god avstand , og ikke hadde nesetipp mot nesetipp kontakt, slik promille eieren hadde. Dette med småfulle jegere tror jeg er en myte som har fått lov å feste seg, fordi myten underholder oss. Jeg tror det er en større prosent av bilførere som kjører i fylla, enn det er jegere som jakter i fylla.

Forsøksdyrutvalget har godkjent "Victor softcatc nr.3" og "Lulesnaran" for bruk til forskningsfangst på rovdyr, også gaupe. Og de brukes. Nå må det også sies at Forsøksdyrutvalget stiller krav til alarm i kombinasjon med disse fellene og at det det skal garanteres at det ikke tar mer enn 1 time fra fellen utløses og alarmen går, til veterinær er på plass ved det fangete dyret. Så dyrene blir ikke sittende fast lenge, men sittende fast blir de.... Nå må jeg også få tilføye at det ikke er mye sannsynlig at noen kommer til å observere meg i ei canada goose jakke noe som helst sted. Hovedsaklig fordi den er altfor dyr. Men det som kommer fram om at man plukker dun av levende gjess framstår for meg som dyremishandling, gjør også at jakka ikke frister. Når det er sagt, så nærer jeg en dyyyp mistro til alle disse dyrevern organisasjonenene som kommer med påstander som de slett ikke alltid engang forsøker å dokumentere. Så når Noah hevder dette , lurer jeg jo på om de lyver ? De hevder også at jeg begår overgrep mot dyr fordi jeg jakter. Så slikt har jeg lyst å finne ut av selv. Bare se på all skråsikkerheten her på denne tråden om hvor grusomt det er at fotfeller brukes...

Med unntak av bildet øverst til venstre , er de andre fellene soft catch type feller. Fellen øverst til venstre synes jeg ser ut som en beverfelle,som er satt på land. De andre er altså ikke tradisjonelle fotsakser, men feller som ikke skader foten.De bare setter foten fast. Og for å kaste inn en liten brannfakkel her. DE ER IKKE FORBUDT I NORGE. De brukes i stor skala, men ikke av de som dere tror. Ikke av fangstmenn , men av meningheten rundt ulveforskning. Hvordan tror dere ulveforskerne klarer å feste radiosendere på ulvene? Det foregår ikke for det meste med helikopter og daktaribørse( og tror dere ikke ulven blir redd av det?). Det er nemlig veldig kostbart. Det skjer med feller ,slik som på disse bildene. Og så blir ulven bedøvet med en bedøvelsespil og merket. De vil føle akkurat samme frustrasjonen som disse på bildene der de sitter fast. Og de vil nok være akkurat like mye redd når ulveforskeren kommer med blåserøret sitt, som når fangstmannen i USA kommer med 22 riflen sin. Den eneste forskjellen er at de bedøvede ulven våkner igjen etterpå. ...

Nå er jeg ikke mye på harejakt med hund. Men det hender. Når jeg setter meg på stolsekken og hunden er sluppet er iallefall jeg på jakt. Å putte patroner i når jeg hører hunden for så å ta dem ut når jeg ikke gjør det lenger virker tullete for meg. Men hvis noen vil? Bevares, hver sin lyst. Når jeg tror at jeg kan få en skuddsjanse i jaktterrenget mitt , er jeg på jakt...

Når man er på jakt, skal geværet være ladd. Ellers er man ikke på jakt. Da er man på tur med ei børse. Man er ikke på jakt når man sitter i bilen på vei til jakt. Man er ikke på jakt når man er inne i hytta før jakta. Og man er ikke på jakt når man er på vei til jaktterrenget sitt gjennom annen manns jaktterreng. Og når man treffes i skogen for kaffe og bålkos tar man også en pause fra jakta, likeså når man møter noen man vil ta en prat med. Hvis noen her synes det er så farlig med patroner i ett gevær må man vurdere hva man holder på med. Kanskje man bare skal legge igjen patronene hjemme?

Jeg har opplevd å plutselig se ett løp peke min retning av en litt distre jaktkamerat. Mer enn en gang. Og som øyblikkelig gjør noe med det, når han får beskjed. Jeg har også fått beskjeden selv : "pass løpet ditt" ! . Og er glad for å bli passet på . Det jeg mener er at slikt kan skje i øyeblikks vanvare. Og det skjer. Men ikke hver høst for å si det slik. At det glapp for jentene akkurat der og at kameraet fikk dokumentert det, tok ikke gleden fra meg da jeg satt der og nøt programmet...

Jeg er for pysete til det som trengs for å padle dette vassdraget. Pluss at hofteprotesen ville bekymret meg. Men Tinnhølen til Langesjøen er en fin tur, og den hadde jeg i sommer med en kamerat i makan kano som trådstarter brukte. Nydelig vær ,men lite fisk. Og myggen var ille. Værre en jeg kan huske noensinne på hardangervidda...

En Manaslu nr. 96 primus. Japansk produsert etter modell av optimus og høvik primusene fra 40 og 50 tallet. Manaslu har laget disse primusene i flere10 år, og de skal ha en kvalitet som er like god , til bedre, enn de som ble produsert i skandinavia . Gleder meg til den ligger i postkassen min...

Sosialisert er bare ett annet ord for dyr som er vant til mennesker. Jeg er enige i at ville ulver ikke er så farlige som "sosialiserte" ulver. Ulver som angriper hunder i bånd der eieren av hunden befinner seg i andre enden av båndet er "sosialiserte" ulver. Og ulver som leter etter mat i villahager , mens beboerne står på terrassen og filmer dem er også "sosialiserte". Slike ulver bør skytes. Alle ulver som beveger seg inn på menneskers domener uten å vise frykt bør skytes. Her i Stavanger blir elger som forviller seg inn i byen skutt uten videre fordi de utgjør en fare. Det er ikke vanskeligere enn det. Det gjør de i Oslo også , men altså ikke ulv. Enda...

Denne var lett. Hund mest, så kommer elg. Kjedelige quisser du lager. Ulvene i Kolmgårdendyrepark var ville ulver som var vant til å omgås mennesker , akkurat som ulven i Oslomarka ...

vet ikke med Norge, men hva med Sverige ? I fjor, og hun døde av det også...

Jeg er overbevist om at bullshit kommentaren som klaget over bålbrenning ikke er Alaska beboere , men tåpelige treehuggers fra "the lower 48" statene. Jeg har en kjenning ( en inuit ) som er fra Anaktavuk Pass i Alaska, og jeg kan love at de setter spor etter seg når de ferdes i naturen i Alaska. Norske vandrere i naturen tar myyye mer hensyn til dette, enn de er vant til de borte.