ketilring

Uberlite-underlaget er jeg veldig godt fornøyd med. Det føles veldig likt ut som xLite (som er det jeg bruker vår/høst) når det gjelder komfort, men er litt lettere og tar litt mindre plass i sekken. Materialet det er lagd av er merkbart tynnere - og glattere - enn xLite. Jeg drar nok ikke på en lengre tur med dette underlaget uten et tynt skumplastunderlag som backup. På denne turen hadde jeg med et lite skumplastunderlag på 140x48x0,5cm (ca. 50g) som jeg la under Uberlite-underlaget, og som i tillegg til å gi ekstra komfort og varme hindret at underlaget sklei på teltbunnen.

Jeg la nettopp merke til at de nye soveposene fra Norrøna har blitt offentliggjort. Mulig jeg er sent ute og at denne har blitt delt før, men her er link: https://www.norrona.com/en-GB/products/sleeping-bags/ Det første jeg bet meg merke i er at de er dyre, tunge, har glidelåsen midt foran, og at det ser litt creepy ut med et menneskehode inni. Og så klarer jeg ikke å finne info om hvor mye fyllvekt med dun det er i de ulike modellene? Ei heller standardiserte EN13537/ISO23537 temperaturgrenser?

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Forsiktig med disse billige stroppene med tunge metallspenner! Hvis man har disse hengende og slenge på sekken kan man fort få seg en overraskelse i form av et blåøye eller en knekt tann..

Juice er jo fransk, og ketchup er jo kinesisk. 😊

Primus er vel et svensk aksjeselskap opprettet i 1892. 😊

Lone Peak kommer i tre varianter. En vanlig, lav utgave (som er den jeg foretrekker). En "Mid"-utgave som har litt høyere skaft. Og en "Mid All-Weather"-utgave med både høyere skaft og eVent-membran. Det er den sistnevnte du linket til. Timp er en helt annen modell, men sålen har nokså like egenskaper som Lone Peak. Overdelen derimot er like lett og pustende som Olympus.

Jeg bruker Osprey Talon 33 til dette formålet, og syns den fungerer veldig bra. Den er lett, solid, praktisk og er veldig komfortabel på ryggen. Jeg så også på Talon 22 først, men valgte 33 fordi jeg ville ha topplokk samt ha plass til Fjellduken Thermo dersom det skulle bli nødvendig. Den har også lomme til drikkeblære, tre praktiske stretsjlommer på utsiden, og komprimeringløsning som fungerer bra. Talon 33 har justering av rygglende om du synes den blir for kort (dvs. hoftebeltet havner for langt opp).

Sålene i Olympus (og andre joggesko med demping) komprimeres litt etter en tids bruk og dempingen reduseres dermed noe, hvis det kan være noen trøst. Men slitestyrken på yttersålen og resten av skoen er faktisk ikke så verst. Jeg har den forrige versjonen av disse. Disse holder det tørre i regn og snø ute en måned eller to helt til eVent-membranen sprekker. De tåler ikke at du står i vann eller går i våt vegetasjon mer enn noen minutter, selv når de er nye. Men de er utrolig gode å gå i, og ankelbeskyttelsen isolerer godt. Men jeg foretrekker heller den vanlige modellen som er luftigere og som har god drenering langs sidene slik at vann renner ut på et blunk. Lone Peak har mindre demping enn Olympus, men selve sålen er litt mykere. Dette er en fordel i og med at sålen formerer seg etter og gir bedre kontakt med underlaget, og man får "brukt foten". Dette gir også mye bedre grep på vått underlag. Timp har omtrent samme egenskaper som Lone Peak, men den har tynnere materialer i overdelen og er derfor lettere og tørker raskere.

Heldigvis slipper vi å drasse på så mye utstyr og proviant som den engelske armé. @Luddis har ikke svart på hvor lange etapper mellom hver proviantering han ser for seg, men på sommerstid med mat for 4-5 dager behøver ikke sekken veie mer enn 10-12 kg. Og som nevnt så er det utrolig viktig med lett bekledning og lette sko. En kilo på beina er fem på ryggen. Heldigvis er det ikke farlig (for de fleste av oss) å spise litt mindre kalorier enn man forbruker i løpet av noen korte sommeruker. 7000 kcal om dagen stemmer nok med veldig tung oppakning. Men ut fra mine beregninger (som slettes ikke trenger å være riktige) vil jeg på ca. 30 km / 7-8 timer med lett sekk forbrenne rundt 3000 kcal, så da havner jeg vel på rundt 5000 totalt i døgnet. Heldigvis så trenger man ikke å spise kun frysetørret mat på hele turen. Men det er lettvint, og man sparer en del vekt på i slippe å ta med 3 kjeler, tallerken, bestikk og ekstra gass til langtidskoking. Hvis jeg selv skulle gått denne turen tror jeg jeg hadde startet med: 2 pk frysetørret (lunsj og middag) med ekstra rapsolje hver dag gir ~1500 kcal 3-4 store proteinbarer som snack hver dag gir ~1000 kcal 4-5 fullkornsknekkebrød med spekepølse til frokost ~500 kcal Sukkerholdig iste og sjokolade i pauser og til kveldskos ~500 kcal Dette blir vel sikkert i en kg mat pr dag. Og så blir man sikkert veldig lei etter hvert og må finne på noe annet. Men når man passerer et tettsted kan man selvfølgelig fråtse i pizza og hamburgere og cola.

Skal du gå langs bilvei og innom alle CircleK på veien, eller skal du gå i terrenget og unngå all sivilisasjon? Vekt og volum i sekken avhenger mye av hvor ofte du kan proviantere. Du sparer en del vekt på å velge frysetørret mat som kun skal tilsettes kokt vann, da trenger du kun én liten kjele og en liten toppmontert gassbrenner. Hvis du vil prøve å gå lange dagsetapper, opp mot 3-4 mil om dagen, sørg for å få sekken så lett at du kan gå med lette terrengjoggesko og eventuelt gåstaver.

Sammenlignet med en tarp, slik det er snakk om i denne tråden, er nok Duplex noen hakk bedre med tanke på vindstabilitet. Det kan vel sammenlignes med Yellow Label-serien til Hilleberg, bare at man kan åpne opp sidene og få «tarpfølelsen» hvis man ønsker det. En plan B overfor værgudene skal man ha uansett. 😉 Forøvrig er jeg helt enig med deg i beskrivelsen av amerikanernes "high winds". Og at en liten byge med duskregn omtales som "rain storm". 😆

Jeg kjøpte direkte fra zpacks.com, det var enkelt og greit. Jeg vet ikke om det finnes importører i Norge, men backpackinglight.se i Sverige har ofte på lager.

Hva med Zpacks Duplex? Tåler sterk vind, myggtett, begge langsidene kan åpnes helt, plass til to personer - og veier 550 gram. Dette er ved Vestre Tiplingen sommeren 2019.

Et annet tips til fjellstøvler i lær med membran er Keen Pyrenees: https://www.outnorth.no/keen/men-s-pyrenees?gclid=CjwKCAiAyc2BBhAaEiwA44-wW6N8AT_OJJdfxbIxwUQtYife5MpEYgKdMyWhcKKYW2iv5g20HsrxWRoCeuEQAvD_BwE#Syrup Jeg har brukt disse en del i vinter, og de har etter det jeg erfarer bredere tåboks enn Salomon-skoene nevnt ovenfor, og virker mykere, lettere og har ikke så tykt fôr.

Til info så har Altra også størrelsen 44,5. Jeg pleier å hoppe litt mellom 44 og 44,5 fra modell til modell.

Hvis du synes Olympus har for mye demping vil jeg anbefale Altra Timp i stedet. De har lavere sålehøyde og litt mer lufting; de har blitt mine favorittsko til vandring sommerstid. Glem bomullssokker, bruk heller sokker med minst 50 prosent ull, helst mer. Ull virker svalende fordi det trekker fuktigheten bort fra huden og lar den fordampe. Bomull gjør vel nesten det motsatte, og du blir veldig fort svett og varm. Det heter seg at man skal ta det litt forsiktig i starten hvis man ikke har brukt nulldrop-sko (som Altra) før, gjerne bare 2-3 ganger i uka i starten. Dette er fordi sener og muskler skal venne seg til en naturlig gangart igjen.

Det ble til at jeg kjøpte et skumunderlag på 200x100x0,5 på salg fra Backpackinglight i fjor sommer. Nå har de ikke dette i nettbutikken lenger, ser det ut til. Planen er å bruke dette som isolerende gulv i midten/ene siden av teltet på pulkturer, der jeg kan rulle sammen teltet med underlaget inni og stappe det i pulkposen. Jeg har ikke fått prøvd det enda, men satser på en pulktur nå i mars/april.

Ja, vi betaler vel også ekstra for norsk garanti og reklamasjonsrett, samt å slippe og håndtere eventuelle tollgebyrer etc. Og ikke minst for å slippe den lange leveringstiden. Nettopp.

Et sted mellom 30L og 45L. Årstid, vær og temperatur bestemmer hvor mye bekledning og utstyr du må pakke med deg.

Takk for det. I sommermånedene er det både enkelt og trygt å pakke lett, og det er utrolig tilfredsstillende og gøy å klare seg med lite. Men i de kaldere årstidene foretrekker også jeg å bruke litt tyngre og mer robust utstyr, og ha mer redundans på bekledningen. Det er herlig med slike lette, myke, luftige og komfortable sko som tørker på et blunk i fjellet på sommeren. Her er det ingenting som trykker eller klemmer på foten, og gnagsår blir et fremmedord. En (for meg) perfekt passform og lavt tyngdepunkt og nulldropp gir en naturlig gange og en bruk av sener og muskulatur i fot, ankler, knær og hofter som gjør at jeg ikke blir så fort sliten.

Takk for det! Jeg legger ned en del arbeid både i fotografering, planlegging og forberedelse av disse turene og det er hyggelig at det blir satt pris på. Levity-sekken er meget komfortabel å gå med, og den har god passform/konstruksjon og komfortabel padding i skulderstropper og hoftebelte. Når det kommer til det å få plass til utstyr for en ukestur på sommerstid i en sekk på 45L så går nok det først og fremst ut på å ikke ta med ting jeg ikke trenger. Deretter lønner det seg å ha en fleksibel tidsplan for turen, slik at jeg ved å følge med på prognoser for temperatur og nedbør fra flere kilder kan sikte meg inn på en "godværsperiode", og dermed kan utelate en del ting jeg "kanskje får bruk for". Videre passer jeg på å ha en smart, lagdelt bekledning der alle plaggene passer sammen, der ett plagg kan ha flere funksjoner, og der alle plaggene kan brukes samtidig om nødvendig. Det å ha en egen dedikert kompakt og lett sommerpose hjelper også. Til slutt er det bare å droppe den sixpack'en med øl, så er man i mål. Å ta båten inn til Viermahytta og ta en rundtur langs Jengelvassdraget og Gaukarvatnet er en kjempefin tur. Jeg koker ørreten først og fremst fordi jeg synes det smaker bedre. Dessuten er det mye mer lettvint og bare la kjøtte trekke til det slipper beina, og man sparer samtidig brensel. Fiskebuljongen smaker også godt, og jeg får da samtidig i meg litt mer væske. Det blir mer klin og gris og arbeid med filetering ved å steke fisken, men jeg gjør det også av og til.

Jeg har både transportbrettet fra Fjellpulken og XCountry-pulken. Jeg har ikke merket noe særlig forskjell på bredden i praktisk bruk. Enig med @Espen Ørud: er det trangt er det trangt uansett. Men en ulempe med transportbrettet er at det fyller seg veldig fort opp med snø hvis man går i løssnø eller treffer på skavler. Det hjelper lite med presenning og hard stropping, snøen trenger seg ned og under uansett, og brettet kan bli ganske tungt etter hvert. Dette slipper man på XCountry-pulken i og med at overtrekket er festet hele veien rundt. En annen fordel med pulken er at den er rundere i bunnen og som regel retter seg opp selv hvis den kommer på skeiva. Brettet er mer kantete og blir ofte liggende på skrå ned i ene skisporet hvis det først havner nedi. Begge fungerer godt i preparerte løyper.

Som jeg skriver ovenfor så er den i minste laget, men fungerer veldig greit til å fyre opp under kaffekjelen, og er et bedre alternativ enn de "banggood"-brennerne med samme størrelse som det var referert til. Bredden er ca 9x9 nederst og 8x8 øverst. Selv foretrekker jeg større enn det, men denne er veldig grei til sitt bruk. "Diameter" kan kanskje referere til åpningen på den valgfrie holderen for spritbrenner som følger med. Ellers er det bare helt vanlig oversettelsesfeil som på alle kinavarer.