Gå til innhold
  • Bli medlem

Þróndeimr

Passivt medlem
  • Innlegg

    526
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    98

Alt skrevet av Þróndeimr

  1. Flotte bilder Hermansen og Heriks! Har eksperimitert endel med stjerne/nattbilder, og finner ut at her har jeg mye å lære! Det er ikke enkelt og jeg må stadig prøve nye teknikker både med selve forotgraferinga ut i feltet for så å sitte i noen timer på Photoshop etterpå. Det er moro når man får det til, men samtidig vet jeg at nytt/annet utstyr/objektiv hadde kommet godt med. I bildet her bruker jeg ett 12-24mm F4.5 objektiv, langt fra ideelt for nattbilder. Her er ett bilde jeg var sånn passe fornøyd med, dog det vises at det er redigert/satt sammen av flere bilder er det det beste jeg har klart med utstyret og teknikken jeg kan. Bildet har jeg fått solgt til pris som finansierte turen og mange flere! Orginalbilde For å 'jukse' meg litt til at bilde skal se bedre ut enn ett bilde med høy ISO tok jeg to eksponeringer, ett for landskap (4min lang eksponering med 400ISO) og ett for stjernene ISO 2000, 30 sek. Jeg gjør dette rett og slett fordi at ett helt bilde med 2000ISO ser mye mer støyete ut enn hvis jeg har ett bilde hvor det er kun stjernehimmelen som er i 2000ISO. Man kan alltids fjerne støy i mange forskjellige programmer, men her har jeg ikke valgt å gjøre det da jeg synes jeg mister for mye detaljer om jeg fjerner litt støy. Så ble det justeringer av hovedsaklig lys/høylys av hvert enkelt bilde i Lightroom helt til jeg mente de kunne passe sammen. Jeg la inn bildene i Photoshop og satte de sammen med History Brush Tool. Man må kanskje gå litt fram og tilbake da kanskje ikke bildene stemmer helt overens den første, andre eller tredje gangen. Etter at de to bildene var satt sammen gikk jeg tilbake til Lightroom og redigerte ut versjonen som jeg tilslutt ble fornøyd med før jeg gikk tilbake til Photoshop å redigerte enda litt mer. Selve lysene i Sunndalsøra var vanskelig å få til uten at jeg ødela lyset i resten av bildet, så jeg måtte redigere ett nytt bilde der jeg kun fokuserte på Sunndalsøralyset og satte det inn i hovedbildet helt til slutt. Jeg prøver å gjøre minimale justeringer på bildene, men på stjernebilder må jeg alltid eksponere opp bildene ganske mye. Temperatur/farger er også noe jeg ofte forandrer endel på. Orginalbildene til venstre. Ferdig redigert bilde i Lightroom midt i. Ferdig satt sammen bilde i Photoshop til høyre. Mest tid ble brukt etter denne første prosessen og fram til hovedbildet som du så først i innlegget her. Med ett slikt objektiv har jeg enda ikke klart å fått noe bedre bilder av Melkeveiens senter enn noe som det her.
  2. Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut! Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt! Startet dagen med å åpne veien for sommeren Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på. Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring! Reinsdyrene var aldri langt unna Oppe på Sulitjelmaisen Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen! Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg! Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp! Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen Utsikt fra toppen av Suliskongen Gullhav ut mot Bodø Innskriving i boka Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa! Her var det bare å nyte nedkjøringa! Kveldsprofil av Dama Siste nedkjøring nordvest for brefallet Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m
  3. Litt tøff sky på Storheia i Trondheim idag tidlig
  4. Dagen før grotteturen gikk turen inn til Nord Norges nest høyeste fjell, Suliskongen på 1906m. Selv om det er juli tok jeg med randoski og fikk en uforglemmelig nedkjøring på utrolig bra slusjføre! På tur innover mot isbreen På Sulitjelmaisen Utsikt fra Suliskongen (1906m) Fikk nesten 900 høydemeter nedkjøring på julisnøen!
  5. Da godværet svikta i nord gikk turen inn a Svarthammarhola like ved Fauske. Definitivt ei stor grotte og utrolig stilig med en 800 år gammel isbre inni grotta! Det største rommet, Norden's største fjellhall, lysene er meg som går irundt med hodelykt. Isbreen inni grotta Ved nederste inngang/utgang av grotta.
  6. Søndagens prosjekt ble å bestige Ø4 og Ø5 på Hovsnebba. Snudde på samme tid i fjor i skaret mellom Ø3 og Ø4 da det var vått fjell her med noe nysnø, Denne gangen kom jeg meg videre da det var mye mindre snø enn i fjor. Utfordringene sto i kø her, først og komme seg nede i skaret, så opp til Ø4, før skaret ned og opp til Ø5 ba på spenning! Skaret mellom Ø3 og Ø4. Ø3 til Ø4: På tur ned i skaret kom jeg til ett punkt kanskje 3m over bunnen hvor det smalnet veldig til og hvor luftigheten tok godt tak i kroppen med 1400m ned på den ene siden og 700m på den andre siden. Faktisk så den på 700m mest skremmende ut! Videre ned var berget formet som en bratt kniv, dessverre avrunda uten sprekker og tak på så jeg turte ikke å prøve meg noe sørlig på den. I stedet jobbet jeg meg ned ei smal sjakt mot nord. Her var det noe våt jord og gress, men fant etter hvert noen gode tak. Måtte 4-5m ned før jeg kløyv opp igjen til nederst i skaret. For å komme meg opp til Ø4 møtte jeg en loddrett vegg, men litt på nordsiden var det ei smal sjakt/sprekk som gikk ned mot skaret. Er bare snakk om 2m opp til noen gode tak, men få tak, skråstilt berg og svært høy luftighetsgrad gjør nok dette punktet til Hovsnebbatraversens nest drøyeste punkt (etter Tande). Hadde ett godt tak med høyrearma, men fikk ikke helt plassert venstre fot slik at jeg nådde opp til ett tak som lå oppi sprekka. Var vanskelig å se hvor god taket var, og derfor tok jeg ikke helt sjansen på å 'hoppe' opp. Kommer seg fortere opp her med bedre klatresko enn mine Crispi Skarvan som fort glir om jeg kun har 1cm brede hyller å tråkke på! Etter litt om og men fikk jeg plassert venstre sko slik at jeg kunne kontrollert løfte meg opp å ta tak i taket med venstrearma. "Yes" sa jeg til meg selv, for det taket var knall! Fra da ble det enkelt og det var bare å komme seg opp i sprekka og videre opp til Ø4. Fra Ø4 mot Ø5. Fra Ø4 gikk veien videre ned i ett nytt skar til Ø5. På tur ned i skaret kom jeg ned til ett taufeste over en hammer, kanskje 3-4m ned til fjellet. Her var det ikke mulig å klatre ned uten sikring, men jeg fant ganske fort noen fine sprekker vest for hammeren som tok med zikkzakk ned i skaret. Videre opp på Ø5 ble det ganske bratt klyving mellom store steiner. Her var det mye mose og noe nysnø så det var ganske glatt. Helt øverst var det en ganske artig smal sprekk jeg måtte igjennom for å komme meg helt opp. Hammeren som noen hadde klatra ned/opp. Jeg fulgte sprekka under ett stykke ut før jeg kløyv videre opp og over hammeren Profil av Ø5 sett fra skaret mellom Ø4 og Ø5. Utsikt tilbake på Ø4 og videre langs traversen fra toppen av Ø5. Fra Ø5 har man egentlig flere muligheter, man kan fortsette videre til Furunebba, eller gå mot Furuveita og enten gå ned Tjuvdalen, ned Furuveita eller tilbake til normalveien opp Hovsnebba under Kufonna. Pga. mye snø tok jeg retur samme vei og fikk klyvd/klatret meg litt mer kjent med skarene. I det jeg passerte Ø3 tikket meldingene inn om oppmøte ASAP på pub i Trondheim! Gikk effektivt opp til Hovsnebba hvor jeg signerte boka. Ble lett jogg/hopping ned til bilen, 1t 15min fra toppen og ned.
  7. Skisesongen er ikke helt over enda! Kjørte opp til Kanndalssetra og parkerte der på 515m. Gikk 1km innover dalen og opp til 580m hvor det var bare å spenne på seg skia. Turen gikk opp til Staveskoren (1508m) mellom Ryssdalsnebba og Skjorta i Sunndal/Nesset kommune. Pga kjøligere vær de siste dagene fikk jeg ei nedkjøring på utrolig bra slusj imotsettning til forrige helg da det var mye varmere. Jeg måtte gå ett lite stykke med skiene på ryggen, men det er helt greit! Staveskoren til venstre Fra skaret med Staveskoren forut Utsikt fra toppen
  8. Ble en weekendtur til Sveits på besøk hos en kompis i helga. Ikke bare ble det litt utforsking av både Zurich, Bern og Paris, men vi tok turen inn i alpene og gikk opp en enkel 2000-metring med flott utsikt mot Alpene. Bodde i den idylliske byen Baden utenfor Zurich. På tur opp mot Brienzer Rotborn (2351m) fra togstasjonen på 1300m. Utsikt over Brienzersee og Alpene. Panorama fra toppen 4000-metringer i Alpene Returen ble lagt via Paris hvor vi fikk 5 timer inne i byen. Desverre var det ett voldsomt regnvær der, så det ble til at jeg entret siste fly med gjennomvåt bukse og sko! Bildet er tatt under Eiffeltårnet.
  9. Fint bilde! Tips er vel å ha lavest mulig apertaure-verdier du får til, helst så lav som f1-3.0. ISO'en må vanligvis litt opp, men det kommer enn på kamera og objektiv. Lukketiden bør være fra 0-30 sec, men man kan få kule nordlysbilder om man tar bilder med lang lukkertid også (lukkertid på flere minutter). Hvilket kamera har du?
  10. Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb Distanse: 15.7km Høydemeter: 1443m Høyder: 1000m til 2092m Bratteste helning: 60° klyving ett lite parti opp mot Bakarste. Nedkjøring med start i 40° helning. Noe klyving på Skagnebb. Siste helhelg i april lå pudderet dypt i Jotunheimen. Værmeldinga gav lovnad om noe sol og endel skyer. Det vi fikk var ei stor sol (og en snøbyge)! Med start fra Geitsætre på 1000m får man rett på ei god stigning som oppvarming opp til Hurrbean. Nederst i Leirdalen hadde det meste av nysnø blåst bort, men oppe i sidene økte det på. På Hurrbrean og hele veien opp til både Bakarste Skagsnebb og Skagsnebb lå det nysnø i 20cm dybde, helt urørt! Med unntaket av en snøbyge på tur opp mot Bakarste hadde vi mye sol og varme. Vindstille var det også! På Bakarste Skagsnebb la vi igjen skiene og måtte klyve opp en bratt skråning på rundt 60° før vi fortsatte til topps på beina. På Skagsnebb lå vi også igjen skiene før vi gikk til topps. Litt artig og luftig traversering over egga til Skagsnebb. Nedkjøringa gikk smud! Starta på rundt 40° helninger både på Skagsnebb og Bakarste. Beste nedkjøring fikk vi fra Skagnebb, definitivt, her går det bare neddover. Fra Bakerste blir det endel flatmarkkjøring over breen mellom nedstigningene. På tur opp fra Leirdalen mot Bakarste Skagsnebb Pause ved Hurrbrean Opp mot skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. I skaret mellom Bakarste og Hurrbreatinden. Sokse, Kniven og Store Smørstabbtinden. Flott skye med Smørstabbtinden til høyre. Ser brattere enn det er, men bratt var det ett stykke opp mot Bakarste Skagnebb. På tur over egga til Skagsnebb. Zoom på Galdhøpiggen fra Skagsnebb. Geite og Rundhøe Distanse: 11,9km Høydemeter: 1145m Høyder: 1140m til 2002m Bratteste helning: 38° opp mot Geite Endel skyer denne dagen med sol innimellom. Svært varmt var det uansett og det skulle få utslag på føret. Snøskredfaren var på Nivå 3 og vi tok en profil godt oppe i Geite før vi tok fatt på den siste bratte stigninga der (38°). Akkurat her var det svært stabilt så vi fortsatte og rant ned på ganske gode løssnøforhold helt ned til Storbrean igjen. Der tok vi fellene på å gikk opp til Rundhøe for å få litt mer nedkjøring i god snø. Fra 1600m på Storbrean og hele veien tilbake til bilen hadde vi sugerføre å det er ikke noe gøy! På toppen av Geite. Store Dyrhaugstinden Distanse: 12,2km Høydemeter: 1230m Høyder: 990m til 2147m Bratteste helning: Nedkjøringa var aldri noe mer en 25-30°. Bratt og noe luftig klyving opp til selve Dyrhaugstinden. Kanskje vårens fineste toppturdag? Temperaturen gikk opp i 20c nede i dalen og på Store Dyrhaugstinden hadde vi perfekt slusjføre fra topp til bunn. Vi parkerte på 1000m og gikk opp til varden øverst på Dyrhaugsryggen, 2080m. La igjen skiene der og fortsatte til Nørdre og Store Dyrhaugstinden. Utsikten over Hurrungane er helt fenomenal fra denne tinden, så selv om dette er min tredje tur opp blir det lett tatt flere opp hit! Nedkjøring samme vei som opp, ei trygg rute hvor mesteparten av nedkjøringa ligger på 20-25°. Nede ved Ringselvi med utsikt mot Midtre og Store Ringstind. Skagastølsryggen dukker opp. Øverst på Dyrhaugsryggen, herfra blir det brattere. På toppen av Store Dyrhaugstinden (2147m) Utsikt over Hurrungane. Folk som renner ned sørvestrenna. Denne ruta så fin ut, får vel ta den neste gang! Store og Midtre Ringstinden Distanse: 17,2km Høydemeter: 1485m Høyder: 990m til 2124m Bratteste helning: Opp mot 45° helt øverst på Store Ringstinden. 45° opp til Midtre Ringstinden. Kort parti opp mot 45° i stigninga fra Ringsbotnen til Ringsbreen. Mye folk og mye hardt føre opp til Store Ringstind. Heldivis tok sola litt tak etterhvert så det ble mye bra nedkjøring på slusjføre, med unntaket fra toppen av Store hvor det var for isete. Hadde egentlig ikke planlagt å ta Midtre da det var for hardt, men sola tok såpass godt at det ikke var noe problem å gå opp dit heller i ett godt oppgått tramp. Litt isete nedkjøring over breen videre ned, men slusj og mange flotte svinger ned til Ringsbotnen. Mye staking på slutten tilbake til bilen. Mye folk som sagt og da blir det fort ett og annet fall å se. Satt på toppen av Store å så en kar slå 10 ganger salto ned da han falt i første sving ut fra toppen, heldigvis i ufarlig retning. Etter det satt de aller fleste igjen skiene 100m nede før den siste bratte stigninga! Virke som det gikk sånn høvelig bra med han selv det tok noen minutter før han kom seg på beina igjen. Ikke lenge etter da jeg var på tur opp Midtre ser jeg en til kar som faller lengre nede fra Store, han måtte hentes opp av helikopter. Dagens mål, Store Ringstind sees til venstre. Bak ligger Store Austanbottstinden. I Ringsbotnen. Ringstinder fra øst til vest (Nørdre Midtmaradalstinder helt til venstre/øst) Austanbottstinden kommer til syne. Fra Store Ringstinden (2124m). Folk på Store Austanbottstinden (2202m). Store Austanbottstinden, Store Ringstinden og Soleibotntinder sett fra Midtre Ringstinden. Fortsatt kø-ordning opp til Store Ringstinden. Helikopterlanding under Midtre Bukkehøe Distanse: 12,7km Høydemeter: 1375m Høyder: 1000m til 2314m Bratteste helning: Rundt 33° på det bratteste opp mellom elva Søre Illåe og breen. Etter mye hard nedkjøring fra Ringstinder dagen før tenkte jeg å ta en litt flatere topptur denne dagen. Fra Geitsætre gikk det bare oppover helt til toppen, med mye fint nedkjøringterreng i rundt 25-30°. Fra breen 1800/1900m og opp til toppen lå det noen ganske fine 5-10cm løssnø som ble fin å kjøre ned i. Temperaturen var noen grader høyere en dagen før, så det gikk over fra løssnø rett på slusj på 1800m da jeg rant ned. Kjedelig topp, ikke'no bratt klyving her, men flott utsikt og fin nedkjøring! Vestre Tverrbottinder tar seg godt ut fra Illåskardet. Panorama fra toppen av Bukkehøe (2314m). Zoom på Hurrungan med blandt annet Storebjørn i front.
  11. Tok turen til Store og Midtre Ringstind på søndag i det fint været. Nok med folk da, men det er jo pinse! Store Ringstind til venstre Store Austanbottstinden (t.v.), Store Ringstind midt i og Soleibotntindane (t.h.) sett fra Midtre Ringstind Folk på Store Austanbottstinden, sett fra Store Ringstind Mens det ikke gikk helt som planlagt for noen andre
  12. Panoramabilde i stor oppløsning fra Store Dyrhaugstinden. Vanskelig å ta ett bra bilde ute i felt når det er så lyst som det var her, ser jo ikke resultatet slik at hvitbalanse, kontraster, temperatur må endres en del i etterarbeidet. Formålet med perspektivet er å få fram bratthetsgraden (uten å overdrive, noe som fort kan bli resultatet når man tar ett panorama med ett 24mm objektiv) på Dyrhaugstinden og utsikten til Hurrungane. Tips til forbedringer?
  13. Været var fortsatt så bra på mandag at returen fra Jotunheimen gikk via. Sunndal med topptur til Åbittinden (1398m). Knallvarmt vær (24c i Sunndalsøra), så nedkjøinga ble ikke den beste, ble for mye sugeføre og for mye melkesyre! Men fin tur og fin topp det her. Den bratteste delen av nedkjøringa, ett kort stykke 36/37 grader, østovervendt. Typisk vårsnøskred på sørvestsida. Utsikt fra toppen
  14. Ble en solrik og varm topptur til Store Dyrhaugstinden (2147m) på søndag! Pause øverst på Dyrhaugsryggen før videre anmasj mot toppen. Store Dyrhaugstinden Hurrunger i alle retninger Nedkjøring i sørvestrenna. Vi tok normalruta ned, men det så fint ut ned her så det får bli retur neste sesong!
  15. Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst
  16. [gallery280x280] [album]445[/album] [/gallery] Produkt Devold Wool mesh man zip neck og long johns Levert av Devold Veiledende pris kr. 599 og kr. 499 for over- og underdel. Fakta fra leverandør 100% merinoull Fiber: 18,7 mikron Vekt: 190 g/m² Fakta fra Fjellforum 249 gram (Overdel Medium) 173 gram (Underdel Medium) Testpersoner @Mørkeblå @Þróndeimr @Henrik Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Beskrivelse av produktet Nettingen på over-og underdelen er tettvevd. Overdelen har krage med glidelås. Underdelen er har en annen vev på innsiden av leggene som har en annen vev enn resten av nettingen. Veven er også annerledes i underlivet. Testforhold Testen av produktene har foregått vinteren 2016 i temperaturer mellom + 3 C° til - 25 C° av tre personer. Produktet er testet på toppturer, og lengre overnattingsturer vinterstid med pulk og randonee i alt fra rikelig med sol, overskyet vær til snøvær med sterk vind. Vurdering Formålet med testen har vært å undersøke hvordan produktene oppfyller kriteriene som er satt. I tillegg undersøker vi om ullundertøyet også oppfyller egenskapene Devold beskriver. Devold fremhever at Wool mesh undertøyet har gode fukttransporterende egenskaper som har en ventilerende og isolerende funksjon. Videre fremheves elastisiteten i produktet. Plagget har god passform og det er ikke oppdaget at plaggene krymper ved vasking på ullprogram. Glidelåsen på overdelen strekker seg langt ned på brystet noe som gir mulighet for god lufting når man eksempelvis har en hals eller annet plagg i halsen som dekker øvre del av halsen. Halsen er noe kort, slik at det ikke er mulig å brette den dobbelt. En buff eller hals kan derfor være nyttig å benytte i tillegg. Vi har også opplevd litt forskjeller på om glidelåsen fester seg til skjegget. På innsiden av glidelåsen er det festet et smalt bånd for å forhindre at glidelåsen skal feste seg til skjegg eller annet. Når glidelåsen dras helt opp kan det være at skjegget fester seg i skjegget, og er ikke særlig behagelig, men dette har vi delte oppfatninger om. Ved bruk oppleves ingen kløe fra nettingen. Den er også god å ha på seg, og som Devold skriver i sin beskrivelse er også plagget elastisk. Det er ikke noe stoff som er dødt. Med det mener vi at stoffet er elastisk uansett hvor mye man trekker i nettingen. Nettingen er også veldig tilpasningsdyktig til varmere og kaldere temperaturer. Dette innebærer at likevel om det er relativt varme temperaturer så blir det ikke ubehagelig varmt. Det samme gjelder når det er relativt kjølig, blir man heller ikke kald uten videre. Slik sett tilpasser nettingen seg godt etter kropp og temperaturer. Nettingen er også tettvevd og egner den seg til bruk sammen med andre uten å vise for mye kropp. I høy aktivitet transporterer den bort fukt svært godt, og gjør at man holder varmen. Til tross for høy aktivitet med tilhørende utvikling av svette har det heller ikke vært noe problem å gå krype ned i soveposen etter en liten stund. Overdelen og underdelen har ingen puter eller ekstra beskyttelse på albuer eller knær for å forhindre irritert hud. Dette har vist seg å være en svakhet, spesielt når man krabber på alle fire i et telt. Da kan albuene og knærne bli såre. Nettingen har heller ingen puter eller beskyttelse over skuldrene, men dette oppleves ikke problematisk. Ved bruk av høye topptursko eller randoneesko har heller ikke underdelen gitt irritasjon eller avrevne hår, slik man kan oppleve på noen typer undertøy. For å teste slitestyrken på nettingen har ikke tiden vært tilstrekkelig foreløpig, men vi ønsker å teste produktene over lengre tid enn akkurat vintersesongen for å se på nettingens slitestyrke. Etter noe bruk og over den tiden vi har hatt nettingen til test, har den likevel antydninger til å nuppe. Konklusjon Jevnt over kommer nettingen godt ut i testen, men har noen forbedringspotensialer, spesielt med å få beskyttelse på albuer og knær. Derimot er passformen god og temperaturregulering og fukttransporten er god. Nettingundertøyet passer således godt i et lavt aktivitetsnivå som i et høyt. Dette skjedde med produktene etter endt testTesten er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette etter fullendt testing. Dette er gjort i samråd med Devold.
  17. Fikk med meg en gira tysk utvekslingstudent jeg bor med for tida og gikk opp Fulånebba (1428m). Varmt og fint, men endel lave skyer som holdt seg over oss det meste av dagen. Etter å ha kommet oss på rimelig greit opp det bratte partiet og skaret til Fulånebba prøvde vi oss på nedkjøringruta som går rett øst for toppen. 35-40 graders helning neddover en flanke som virker noe utsatt om man faller eller blir tatt av skred da det er høye stup nedenfor. Videre ned endte vi opp i 50 graders renne på rundt 130 høydemeter. Utrolig artig nedkjøring, spesielt da det ble endel pudder ned mot renna! Videre ned i full fart med lange dype kurver ned til Viromdalen. Zoom på Hovsnebba Ruta vår gikk ned fra høyre i bildet å skrått til venstre. I virkeligheten er flanken mye større enn hva det ser ut som i bildet. Opp mot Fulånebba Panorama utover Sunndalsfjorden fra toppen.
  18. Det var lite snø og det som var var vindblåst, så oddsen var litt imot meg når jeg tenkte på pudderkjøring. Satt i bilen på Oppdal og så på kartet over Trollheimen. Storlidalen fristet ikke, men kunne jeg håpe på at de siste dagers sørvestvær hadde lagt igjen pudder østafor Fulånebba? Håpet var å få ei fin nedkjøring derfra. Hadde vært på toppen før, og viste at det er rimelig bratt på toppen, så tok med fjellsko og stegjern i sekken. Parkerte i Viromdalen ved Sanden på 180m. Der lå det ikke snø, så måtte traske opp igjennom skogen med skoene på ryggen til ca 350m før jeg kunne gå videre på randonee. Lite snø var det, men det var 15cm pudder oppå hardpakka snø, så forholdene var overaskende gode. Fulånebba/Grøvelnenna sett fra Sunndalsøra (bildet har jeg tatt ved en annen anledning) Gikk normalveien opp til litt sør for Mohaugen. Her flatet det ut og jeg gikk inn mot det bratte partiet hvor jeg la igjen skiene og gravde ned randoskoene. Fjellet har to topper og går man normalruta opp ender du først opp på en litt lavere fortopp. Klyvinga opp her var grei, men noe utsatt og spennende med mye is og hard fokksnø så stegjern gjorde seg godt. Fra fortoppen gikk veien ned i skaret til enn punkt som er noe utfordrede, spesielt uten tausikring og isfrie holdetak. Fikk ikke klatra ned så mått hoppe ned ca 2.5m til steinen nederst i skaret. Steinen er nokså stor og flat, så å lande her går helt greit selv med snø på. Problemet er bare at det er ganske luftig med stup på bedde sider av det tynne skaret så man føler seg ikke helt trygg i omgivelsene. Det bratte partiet opp mot Fulånebba. Kom meg opp på selve toppen hvor det var helt vindstille, en skjeldenhet på denne tiden. Hadde tatt med meg både dunjakke, gass, feltrasjoner og masse vann så ble sittende på toppen i noen gode 2 timer til sola begynte å bli lav. Med skyfri himmel fikk jeg ett lite innslag om å bare bli på toppen utover kvelden og se om jeg får tatt noen flotte bilder av stjernene, utsikten er jo ganske fenomenal! Jeg startet med å gå opp ett tramp ned ei ny rute, ned på vestsiden i stedet for ned i skaret i nord. Jeg ville helst unngå skaret i mørket, spesielt om vind og vær tok seg opp. Så før sola gikk ned gikk jeg opp ei trygg rute ned mot vest. Tilbake på toppen ble det photoshoot mens sola gikk ned, motivene var det ikke mangel på! Panorama fra Fulånebba over Sunndalsfjorden. Vinnufjellene med Dronningkrona sees til venstre. Utsikt utover Sunndalsfjorden. Sola går ned over fjellene ved Øksendalen. Sola står i Søre Skjorta. Skjorta (1711m) til høyre. Litt etterlys står i Litlskjorta (1552m). Blåtimen med lysene i Sunndalsøra. Zoom på Sunndalsøra Hydro Aluminium Sunndal Etter at sola gikk bort ble det litt døtid mens jeg ventet på klar stjernehimmel uten lysforstyrrelser fra sollys. Startet på med bygging av en varde av snø, steinvarden så så stusselig ut syntes jeg. Etter en time hadde jag kappa ut nok firkantete til en 2m høy varde. Lommelykta plasserte jeg i midten inni varden slik at det ble blått lys av varden. Stativ hadde jeg jo ikke med meg, så jeg måtte også bygge ett snøstativ, kraftig nok til en stein på toppen slik at kameraet kunne stå stødig til å ta nattbilder i flere rettninger. Etter 3-4 timers mørke kom også nordlyset fram, som gjorde turen komplett for min del og kameraets del! Nå sitter jeg bare igjen og kunne ønsket at jeg hadde ett enda bedre kamera, for slike turer som blir så komplett som denne finnes det få av. Den 2m høye snøvarden sto nok ikke lenge på denne utsatte vindtoppen! Stjerner over Sunndalen. Nordlyset dukket opp i nordvest. Lysene som gjenspeiler seg imot skyene er fra Kristiansund (sterkest til venstre) og oppover til Kyrksæterøra. Så ut som nordlyset forsvant etter hvert så jeg startet nedstigninga. Da blomstra selvsagt nordlyset opp igjen! Noe bratt retur til fotts nedenfor Fulånebba. Litt usikker på rasforholdene så gikk lengre ned for sikkerhets skyld. Måtte så opp til skiene igjen.
  19. Har vurdert Dronningkrona (1816m) flere ganger tidligere og nå var endelig forholdene perfekt for å bestige Trollheimens og Sunndalens mest kjente toppturfjell! Med start fra Dalen valgte jeg å ta en annen rute opp en normalruta som går fra Sanden lengre nede i Viromdalen. Ruta gikk opp fra Dalen og fulgte egentlig normalruta til Kongskrona helt inn i Botnen før jeg gikk rett øst mot breen under Sandvikhaugen. Viromsetra (615m) med Nebba (1583m) og Tunga (1422m) i bakgrunnen (bildet ble tatt på en treningstur dagen før toppturen til Dronningkrona) Var -3c da jeg startet og måtte gå 500m til fots over åkrene ved Dalen (260m) før jeg kunne ta på skia. Snøen smelter fort her nede så dette er kanskje siste helga man kan gå på ski helt fra dalbunnen av. Opp på Viromsetra gikk det fra skareføre over i pudder. Og pudder var det mye av helt til toppen av Dronninga. Svært mye folk som skulle til Kongskrona, men ingen gikk opp ruta jeg valgte. Opp sluket under Hesten før jeg gikk over på breen var det noe utsatt med tanke på snøras, men var bare å holde seg litt ut fra veggen så gikk det greit. Gikk flere slushskred ned og stoppet noen timetringer fra meg, de fleste var såpass små at de stanset med en gang de traff flatere partier. Innover Botnen med Hesten til høyre og Vinnufjellene i front. I Botnen. Skisporene går opp mot Kongskrona mens jeg tok av her og gikk opp mot Sandvikhaugen helt til høyre i bildet. Sporsnø ned fra Kongskrona. Kongskrona har krympet i Statens Kartverk's siste offisielle målinger slik at Dronningkrona nå er Vinnufjellets høyeste med 130cm over Kongskrona. Slushrasene kom tett og nært under Hesten. Det gikk fra 5cm pudder ved Viromsetra til rundt 15-20cm pudder fra 800m og hele veien opp til toppen. Kom inn på normalruta til Dronningkrona da jeg kom opp på Søre Sandvikhaugen og jeg tipper at det må ha vært flere hundre på toppen av Dronninga i løpet av dagen og gårdagen. Gikk kun iført netting opp i solsteiken, men ble noe kaldere mot toppen så det kom på mer klær her. Nedkjøringa var som ryktene skal ha det til storslagent. Over 1600 høydemetre fra topp til bil, det meste i pudder, resten i slusj da morgenskaren i nedre del hadde blitt varma opp iløpet av dagen. I øvre parti av Vinnubreen. Fra toppen av Dronninga. Utsikt mot Romsdalsfjell. Innerdalstårnet Gubben under Skarfjellet Nordre (1800m) og Store Trolla (1850m) Global oppvarming har tatt seg opp på krona! Kart over ruta jeg gikk.
  20. Reiste til Canada for over en måned siden ihåp om noen toppturer i områder med litt anna fjell og snø enn her hjemme. Desverre fikk jeg en infeksjon i tarmen allerede på dag 1 på ski der borte. Det ble til ei forstoppelse som varte i 13 dager før jeg fikk ut noe med god hjelp av avføringsmiddel og klyster. Men da kom det såpass mye at endetarmen revna. Så nå har det vært noen lite hyggelige uker, og det kommer til å bli noen lite hyggelige uker frammover før jeg kan dra på tur igjen. Uansett, her er noen få bilder fra Canada. Calgary, Alberta Fikk 1 og 1/2 dag på ski i Revelstoke. Her har det kommet over 800cm snø så langt i vinter og har fått på seg ett rykte av å være Nord-Amerikas kanskje mest snørike alpinsenter. Kjørte over denne stakkaren i skogen, hanhun ble såpass sjokkert at hanhun ble sittende der hanhun landa. Fjell ved Revelstoke.
  21. Var på tide at det kom snø til Trøndelag også, og har fått benyttet meg av den med pudderkjøring i Trollheimen i to dager. Dessverre er det bare stein under pudderet, så skiene fikk sine arr. Håper at snøen ikke smelter med en gang som de forrige årene nå! Her er iallefall noen bilder fra Storbekkhøa (1504m), der lå det bra med snø på østsidene.
  22. Ja, her er det som vanlig virkelig flotte bilder samt gode turbeskrivelser fra deg Oddbjørn!
  23. Mens jeg venter på ekte snø i høyfjellet blir det litt samling av skogtopper i nærheten til Trondheim for tiden. Lite snø under 400m, men blir fort 20-30cm pil råtten snø over 500m. Stemning på Langåsåsen (536m) Blåvær på Vedløset (578m)
  24. Nei, så du må nok plusse på noen tusen ekstra siden 2014, iallefall på produkter som kjøpes i USA. Men det som er sant er at en 1 måned lang Alaskatur til det absolutte minimumsbudsjett ikke kan famle opp med de mulighetene, tryggheten og nytelsen om du spanderer på litt mer en det absolutt nødvendigste. Budsjettet vårt på hele turen, inkludert noe dyrere hotellovernattinger i New York i 5 netter kom på ca 45 000kr pr pers, men da var vi på tur i totalt 7 uker.
  25. Takk for det! En slik tur er ikke billig! Å leve ute er jo billig da overnattinga er gratis, men fortsatt så spiser vi mye mer mat en til normalt med det aktivitetsnivået. Vi hadde lite utgift i mat, 60% av maten vi hadde var jo Real Turmat, som vi fikk skaffet oss gratis igjennom jobben vår her i Norge. Resten av maten kjøpte vi i Anchorage, men maten er jo endel billigere enn her i Norge. De største utgiftene vi hadde var fly og leiebil (vi hadde leiebil for andre del av turen som ikke jeg har inkludert i denne artikkelen). Flybillett til Anchorage kostet endel. Å leie sjøfly var heller ikke billig, vi snakker rundt 1000$ for hele oppdraget, som var det billigste jeg klarte å finne. Spriket mellom det billigste firmaet og det dyreste firmaet var rundt 500$ for flyturen Anchorage (Lake Hood) - Ch'akajabena Lake. Denne flyturen var på ca 1 time en vei. Andre utgiftposter var innkjøp av solcellepanel, leie av satellitt-telefon (fikk sponset telefon og ringeminutter av ST Utleie og da ble det noe avslag i pris) samt noe utgift i verktøy som vi kjøpte i Anchorage. Vi kjøpte også ei hagle og ammunisjon i Anchorage. Våpen er mye billigere der enn i Norge og det er enkelt å skaffe seg de aller fleste skytevåpen som finnes på markedet. Kan ikke se for meg at du klarer å få en slik tur som i denne artikkelen noe særlig under 25000kr. Kommer litt ann på hvilke utstyr du har ifra før. Er du alene kan du også leie det minste flyet, som blir rundt 200$ billigere. Det er også mulig å ta med seg våpen ifra Norge, men da blir det endel papirarbeid i forveien. Vi planla egentlig å ta med eget våpen, og fant papirene på hvordan det skulle gjøres. Men vi skulle via New York på returen, og da ble det mye vanskeligere. Det finnes da alternative Alaskaturer som blir billigere, men da havner du nok ikke inn i ett slikt område som vi gjorde. Alaska er utrolig flott, og man må ikke ta dyre sjøfly for å oppleve den. Men det er utrolig kult å ha vært inn i ett så isolert område så lenge og i ettertid få bekreftet førstegangsbestigninger og at det har knapt vært folk inn i området fra før av. Du får en ganske rå og unik stedstilhørighet til det området etterpå, har ikke opplevd noe i nærheten til det på mine andre turer.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.