Storsteinsfjelltrollet

Det er små brikker med GPS-sendere som skytes inn i armen, og som deretter løser seg opp selv etter at informasjonen er sendt til oss. Neida, ikke mer skummelt enn små innretninger på størrelse med en stor minnepenn man har i en lomme eller i sekken. Uansett, får du lyst til å bidra er det nok av forskere å henvende seg til der oppe i sommer!

Drøy gjerne turen til juli eller august, så kan du hjelpe meg med masteroppgaven min! Trenger frivillige i området som kan utstyres med GPS Tracksticks, slik at vi får informasjon om hvordan menneskelig ferdsel påvirker moskusen

Enig med deg der, særlig hva gjelder bruktmarkedet!

Det forumet er jo bare tull allikevel, så om de har fjernet linken fra forsiden bevisst hadde jo ikke vært så rart.. Men det har jo vært et godt sted for de som ønsker å kaste litt dritt hit og dit

Den fyren har psyke!

Nå, hvilke av kjedene skal man ikke handle hos lenger?

Jeg har forhørt meg om storm/snømatter tidligere i forretningene jeg har kjøpt telt, og da har jeg fått to tips; kjøpe inn materiale (noelunde samme materiale som teltduken) og sy selv, eller kontakte en seilmaker i nærområdet. Disse kan visstnok ordne slike ting. Hva prisen eventuelt er vet jeg ikke, men det er absolutt å anbefale for forblåste vinterturer. Snøpluggene holder naturligvis teltet på plass, men stormmattene sørger for at hele duken ligger klistret til bakken uansett hvor mye det blåser. Og noen ganger kan det blåse såpass at dette behovet kjennes!

Da får du kle deg ut som en student, og snike deg inn i miljøet De fleste studentdrevne klatregrupper jeg har erfaring med er tilbøyelige til å la ikke-studenter være med, så du kan jo forsøke å ta kontakt. Ellers må det da være en klatreklubb i Trondheimsområdet for den gemene hop?

Hvis du ikke får noen svar her inne kan du prøve forumet på brattesider.no. Der er det en egen seksjon som heter "Finn en klatrepartner", og kanskje har du lykken med deg.. I hvilket del av landet holder du til forresten?

Hehe, dette var navn jeg ikke har hørt før! Må noteres..

For et par uker siden var jeg i Geiloområdet for å se på ulike naturbaserte turismebedrifter der, og et av stedene vi besøkte var et enormt utbyggingsprosjekt som allerede er godt i gang; Geilo fjellandsby. Daglig leder vi snakket med var økonom og brydde seg ikke noe mer om naturen rundt enn det kundene krever, men selv han stilte spørsmålstegn ved hvorfor folk ønsker å bo så tett når de først skal "på hytta for å slappe av". Det eneste som kommer til å skille den landsbyen fra byen hjemme er vel at du ser en etterlatt fjellbjørk her og der.. Hyttene ligger mellom 2 og 20 millioner, selger som varmt hvetebrød, og flere (faktisk) av eierne tar gjerne helikopter til fjells grunnet den dårlige standarden på veiene. At deler av utbyggingsområdet tidligere var et LNFR-område er det visst ingen som snakker om lenger.. Jeg ønsker ikke å bygge oppunder noen Jantelov her, har folk penger skal de få lov til å bruke dem, men det er ikke all bruk som fremstår like fornuftig..

Bra

Kan kommuner med attraktive skifjell tjene penger på å tilby heliskiing er de nok rimelig tilbøyelige til å tilby dette! Det har vel allerede blitt en populært tilbud på vestlandet og i nord-Norge, eller sitter jeg bare med feil inntrykk?

Hva? Det er jo ikke stort annet enn ferdigheter fokuset ligger på 1.året. Padling, orientering, førstehjelp, leirrutiner, fyring, pakking osv. Dersom man ikke er så veldig kunnskapsrik på dette feltet lærer man jo veldig mye av grunnleggende ferdigheter. Og så blir veiledningspedagogikken sterkere 2.året. Det var dette inntrykket jeg satt igjen med i hvert fall, men det er som de selv sier der; det blir akkurat som du selv gjør det til.. Axel

Dersom ingen melder sin interesse kan det nok være lurt å ta et klatrekurs. Sannsynligheten for å møte en fremtidig klatrepartner på samme nivå er nok større da..

For meg blir det en psykologisk faktor om jeg beveger meg i såkalt villmark. Dersom jeg går i terreng over en viss tid uten å støte på menneskelige inngrep som traktorveier eller høyspentledninger får jeg fort følelsen av å bevege meg i den virkelige naturen. Men det må også ses i forbindelse med andre faktorer som for eksempel andre turgåere. På visse tidspunkt langs de mest gåtte rutene i Jotunheimen kan man fort få en følelse av å nesten tusle rundt i en gågate i en hvilken som helst by, selv om man per definisjon befinner seg i villmark. Hvor vill naturen oppleves er nok ganske individuelt. Én person må kanskje gå milevis inn i nordområdene før han opplever det som villmark, mens en annen kan få en nokså vill oppfattelse av naturen bare av å rusle opp på en topp i nærmiljøet en værhard dag. Uansett, så eksisterer det vel ikke lenger villmark i Norge (og ja, jeg kjenner til 5 km-definisjonen). Man kan gå hvor man vil, men i de fleste sammenhenger har det alltid vært noen der før oss. Ingen steder er lenger upåvirket av oss..

Jeg gikk bachelor i natur og friluftsliv ved Høgskolen i Bø fra 2005-2008, hvor da de to siste årene utgjøres av "Friluftsliv, natur -og kulturveiledning". Veilederne ved studiet er veldig kompetente og hyggelige, i tillegg til at Bø som sted passer ypperlig for friluftsmennesker (så fremt du klarer å ignorere havet av latterlige rånere som herjer rundt i gatene). Studiet retter seg mot bredde i friluftsliv, og dermed er man på turer av ulike slag i ulike naturtyper; fjell og bre, vann og vassdrag og skogen. Pedagogikk har man ganske mye av, og da er denne pedagogikken stort sett rettet mot veiledning utendørs. Jeg var usikker på hvor god denne pedagogikken var da jeg gikk på studiet, men etter å ha gått PPU i år forstår jeg at pedagogikken i Bø er ganske god! Også natur -og kulturlære er en viktig del av utdannelsen, og i tillegg til rene natur -og kulturfag blir dette temaet tatt opp og konkretisert på hver eneste tur (som det er mange av). I forhold til andre utdannelser innen friluftsliv bestreber Bø seg på å gi bredde i opplæringen fremfor et fokus på noen få, populære aktiviteter. Etter at du har jobbet deg opp et grunnlag er det opp til deg selv å spesialisere deg innen en eller flere aktiviteter. Men når dette er sagt får du "sertifikater" på en god del kompetanse - særlig NF-godkjent kompetanse (skredkurs, brekurs, turleder osv.) Jeg trivdes tipp topp på studiet, og ettersom Bø er Bø finner du mange likesinnede friluftsmennesker på det lille stedet. Det fører til at studiemiljøet er sinnsykt bra, og du vil garantert finne noen å sprelle med på fritiden, nesten uansett hva du driver med. Dette ble en veldig kort beskrivelse, men lurer du på noe mer er det bare å sende meg en melding Axel

Mange gode anbefalinger her inne! Er det noen som vet om "Mountaineering - the freedom of the hills" er å finne i norske bokhandleres sortiment? Eller om Stein P. Aasheims "Trango - fra triumf til tragedie" er å finne et eller annet sted? Denne er jo kun trykt opp i et opplag, og flere blir det ikke..

Jeg reagerte også da jeg så denne videoen, og jeg er helt enig med i at å pirke borti denne hauken med den pinnen var galt - men grunnlag nok for dødsstraff er vel litt i drøyeste laget.. Tenk for eksempel på alle insektene du opp gjennom årene har tråkket paddeflate på den mest brutale måte! Der kvalifiserer vel de fleste av oss til en plass i kategorien massemordere...?

Bare å spørre i vei

Dersom du kun bruker brystsele og skal ta i mot et eventuelt fall vil hele belastningen for deg komme på brystet, og det vil bli vanskelig å holde deg stående. Har man begge deler klarer man å bruke hele kroppen (og særlig lårmusklene) til å holde igjen. Dette betyr mye for sikkerheten til de du går sammen med. Både brystsele og sittesele er det beste, men dersom du bare skal velge én ville jeg valgt sittesele. Du kan med god grunn gå i bestemt gange til butikkmedarbeideren som anbefalte deg brystselen og be han ta seg en bolle! Slik uvitenhet kan i verste fall ta liv...

Glem begge og kjøp deg en brenner fra MSR!

Eller så kan du ta det hele som en tur og gå! Bakkene fra Bryne til Jotunheimen gir god oppvarming for oppstigningen til Piggen

Skal man fiske i Visa må man holde seg langt nede mot Bøverdalen. Oppe ved Spiterstulen er det stort sett næringsfattig brevann, og intet liv. På Skautflya og Leirvannet (ved Leirvassbu; langt å gå) vet jeg man kan få noen solide krabater på kroken..

De 50,- er for både parkering og veiavgift! Så det er ikke så mye å si på det nei..