rotehodet

LOL, fantastisk artig debatt. Selv om jeg ikke deler alle de krasse uttalelsene til Erling12 så er det faktisk litt vanskelig å ikke si seg delvis enig med han, hvis èn skal se det store bildet. Jeg er i Nordnorge, nærmere sagt Saltfjellet tre til fire ganger i året. Min opplevelse av Nordnorge er ubetinget positivt, både til folket, naturen og alle den gode maten- og drikken de tilbyr oss søringa. Når det er sagt, det er vanskelig å se bort i fra at aldersgruppen 15-30 er totalt fraværende i fjellheimen, skulle man være heldig å treffe på de så er det på en scooter på vinteren over svenskegrensa, eller atv på sommeren i deres egen utmark. Etter utallige timer på Saltfjellet, dog litt utenfor de klassiske hyttestedene som Sullis o.l. så har jeg til dags dato ikke truffet på en person i denne aldersgruppen. Unntaket er et søskenbarn som er ihuga fiskeinteressert. Alle de andre søskenbarna, og nå snakker vi alle - bortimot drøye 20 personer, inkl. venner og kjente av - har kun vært på det nærmeste fiskevannet som ligger ca 6 kilometer fra barndomshjemmet til deres foreldre. Skal de bade kjører de til et vann som ligger 4 kilometer inn i dalen, i stedet for å gå tvers gjennom og over knaus og en dal, en strekning på snaue to kilometer eller så. Du kan trygt si at jeg IKKE deler hypotesen til Fjellbukken fra Bergen, "ungdommen" i helhet har absolutt ingen interesse av det flotte som ligger utenfor stuadøra deres. Deres interesse er utelukkende å ragge bil, scooter eller atv, forspise seg på burgere og gomse i seg snop og brus. Den eldre garden derimot er som et leksikon, de kan navnet på enhver bekk og enhver knaus som rører seg i utenfor stuedøra deres, dette har selvfølgelig en sammenheng med at de i sin tid måtte ut for å skaffe seg mat på bordet.

tiltredes. her er forøvrig en interessant artikkel om overvektige bygdebarn som bygger litt videre på påstanden din. http://my.opera.com/bjornflo/blog/2008/12/23/taust-om-bygdebarnas-fedme

jeg gikk til innkjøp av to stykk hybridsykler i dag, en til madamen og en til meg, merket er ukjent i norge, men skal visstnok være ok kjent i utlandet. komponentene de bruker ser ut til å være bra i mine øyne, men hva vet vel jeg om det... er det noen av dere som er kjent med denne sykkelen / komponentene ? http://www.xeedbikes.no/produkter/eco/?pid=34 Xeed Eco 5 Disc Str hjul: 28 Pris: kr 7.999,- Ramme: XEED CROSS STW 2 Gaffel: RST TR PRO LO Ant. gir: 27 Navgir: Shimano SLX Krankgir: Shimano Deore Shifter: Shiamno Deore Krank: Shim M521 Bremser: Avid Juicy 3 hydrauliske skivebremser Hjul/Felg: Alex DP 17 disc DW Tillegg/ekstrautstyr: vannflaskeholder, kombi pedaler med spd feste, bagasjebrett, og 3 delt sekk bakpå (60 liter) Det er sport1 som har eneretten på distribusjonen i Norge.

dette blir bare antagelser fra min side, men jeg tror ikke iniuttene har med seg kvick lunsj når drar for å hente fangsten sin. jeg vil tro iniuttene i likhet med samene, eller andre urinvånere, spiste mye tørket/saltet kjøtt når de var på farta. i tillegg spiste de av fangsten sin under fangstjakta. får vel også føye til at de spiste blodrikt kjøtt, eller tilberedte blodet med fett o.l. (eventuelt drakk?) dette er etter hva jeg har fått høre så næringsrikt at man ikke trenger stort med næring når de var på tur. kilde: reingjeter fra gamledager

på samme måte som vi fikk det i norge i sin tid ? kokt saltvann, saltet og tørket kjøtt, kjøtt / fisk samt en hel del annet vil jeg tro. han som ga meg rådet har forresten tilbragt to år av sitt liv med inuittene i alaska, primært for å lære om hundesledeføring og bygging av sledene på den gode gamle måten. http://www.arctivity.com/de/

jeg er litt usikker om det hadde hjulpet, for jeg spiste relativt (mye?) snø de siste to milene. jeg ble rett og slett aldri mett på væske. disse guidene som er nevnt i første innlegg mente jeg kunne forspise meg på snø, men det ville nok ikke hjulpet fordi snø er uten mineraler. (salter) jeg sjekket dette fenomenet litt nærmere på wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Salt " Health effects Sodium is one of the primary electrolytes in the body. All four cationic electrolytes (sodium, potassium, magnesium, and calcium) are available in unrefined salt, as are other vital minerals needed for optimal bodily function. Too much or too little salt in the diet can lead to muscle cramps, dizziness, or even an electrolyte disturbance, which can cause severe, even fatal, neurological problems.[31] *VIKTIG* Drinking too much water, with insufficient salt intake, puts a person at risk of water intoxication (hyponatremia). Salt is even sometimes used as a health aid, such as in treatment of dysautonomia.[32] The risk for disease due to insufficient or excessive salt intake varies because of biochemical individuality. Some have asserted that while the risks of consuming too much salt are real, the risks have been exaggerated for most people, or that the studies done on the consumption of salt can be interpreted in many different ways.[33] [34] " ps! de to imsdalsflaske ble delt på to personer, glemte å nevne det i første innlegg Lærdom : ta med mineraltabletter(spesielt salt?)

glem aldri å gå tom for vann. tennbriketter på våte dager legges som oftest igjen i heimen, når sola skinner og alt er tørt derimot, da har vi med dobbelt opp

synes også dette var litt mye å forvente av salgspersonalet/butikken. 1) betjeningen anbefaler sekken - alt annet ville vært rart hvis h*n har gode referanser om den ? 2) du prøvde sekken i butikken - for deretter å påpeke at sekken ikke passet når du kom hjem ! 3) det er vel kun i ytterst få tilfeller man får byttet en redusert vare. da må man i så fall være en god kunde over lengre tid for å opparbeide seg den slags kred. storm i et vannglass kan man vel si

Jeg ble en erfaring rikere i påsken. En litt "kjedelig" en sådan. Turen gikk fra Evenesdal, en dal litt sør-øst for Rognan traktene i Saltfjellet. Målet var å gå rundt Satertind, gjennom Rykkjedalen, et lite sveip innom Tintodalen, og videre inn Storengdalen for de som er kjent. Vi spente skiene på kl 0800 en morgen, ryggsekken var pakket med det nødvendige, inkludert 2 Imsdalflasker à 6 desiliter, og en termos med kaffe. Været og føret så ut til å bli kjempebra, skareføre og masse sol. Målet var å gå 1000 høydemeter på relativt kort avstand, gjennom et "pass" (trången i rykkjedalen) for så å komme ut på andre siden, og fortsette rundt fjellet hvor turen gikk slakt nedover tilbake til bostedet. Turen var på snaue 3.5 mil. Først et par kilometer på flat strekke, fem kilometer opp fjellheimen, deretter drøye 2 mil slakt nedover rundt fjellet før vi kunne si oss fornøyd. Allerede klokka ni på morgenen så varmet sola såpass at jeg vrengte av meg skalljakka og lua, og gikk bare i ullundertøy og en tynn fleecegenser over. Problemet var at jeg ikke var helt fysisk forberedt på alle de høydemeterne så jeg inntok masse vann på turen opp. Allerede på "passet" gikk jeg tom for vann, samt at jeg fikk i meg et par kopper md kaffe under lunsjen. Frem til passet hadde føret vært topp, litt nysnø over skaraen. Jeg regnet med at de siste 2.5 milene gikk greit, bare å stake seg hjem på det flotte føret mens sola steiket. Det gikk selvfølgelig ikke slik, allerede en kilometer etter "passet" begynte vi å stampe, og stampe, ingen glid i hele tatt, sola steika og jeg svettet som en gal. Musklene begynte å syre siden vi måtte stampe hele tiden. Tørsten var enorm, jeg spiste snø på hver tiende meter, men ingenting hjalp. Jeg spiste enda mer snø, men fortsatt skrek kroppen etter mer væske. Etter nesten åtte timer kom vi tilbake til bostedet - jeg fikk i meg ikke mindre enn to liter bekkvann på noen få minutter. Og endelig var jeg ikke tørst lenger. Jeg tenkte fælt på hvorfor kroppen ikke reagerte på all den snøen jeg hadde inntatt, det burde i grunn fungere greit. Dagen etter var jeg hos et par bekjente som driver en naturgård, og har god erfaring fra bl.a alpene med guiding i fjellet, og kan alle triksene i boka. Jeg spurte hvorfor det var slik at snøen ikke døyvet tørsten min, og svaret var så enkelt som at snø ikke har de salter(samt mineraler og andre sporstoffer) som kroppen trenger for å fungere ordentlig. Tipset er derfor å ta med seg spesielle tabletter med salt og mineraler når man skal koke snø på fjellet, for å få i nok salter, mineraler og andre sporstoffer. Konklusjon: salt er et mineral kroppen må ha. spesielt når man er i aktivitet.

<--- saltfjellet

Takk for mange god råd fjellfanter Var full klar over at det ikke lot seg gjøre å få alle ønsker oppfyllt, så det ene må vel gå på bekostning av det andre. Tror valget vil falle på et kamera som tåler friluftslivet i det hele og fulle, med litt regnvær, fall, støv og smuss , i stedet for at det gir de beste bildene. Dessuten så er det vel slik at et undervannshus gir betraktelig dårligere bilder enn de andre allerede vanntette kameraene i regnvær etc?

Er på utkikk etter et digitalt kompaktkamera med tålig god batterilevetid, som tåler en liten støyt, litt mer enn to dråper vann, sand og smuss - uten at det går på bekostning av kvaliteten på bildet. Hvilket kamera vil du anbefale ?

Så fordi industrialiseringen enda ikke hadde funnet veien til Norge, og en konsekvens av dette var at de måtte brødfø seg av naturen, så blir de implisitt mer oppdagelsessøkende ? Ergo, innlegget handler ikke om å være oppdagelsessøkende, men å leve i pakt med naturen ? Som forsåvidt var den eneste muligheten de hadde for å overleve.

Jeg spør igjen jeg, hvor har du det fra at de i gamledager var mer oppdagelsessøkende enn de er nå? dokumentasjon ? Så vidt meg bekjent så var det færre mennesker som søkte marka- og fjellet før med den hensikt å nyte naturen. Det var muligens fler folk i marka tidligere, men det har vel sin naturlige årsak at primærnæringen var bønder som bodde spredt om på alle tuster og knaust rundt-omkring.

Tåpelig og flåsete påstand. Hvor har du dette fra egentlig ? Hadde vært interessant om du kunne legge ved noe dokumentasjon som bekreftet dette. Fjell- og mark skal være til for alle, og alle skal benytte marka slik de selv ønsker. Noen ønsker å gå gå i preparerte løyper, andre upreparerte. Selv liker jeg å veksle på, alt etter som hva som er formålet med turen. Noen liker mora, andre liker datra - kan umulig være verre enn det.

tilbøyelig å si meg enig med den rare mannen med hatt fra forrige innlegg. alt kommer vel ann på produsenten, tekstilet som brukes, måten det produseres på, kvalitetskontroll i etterhånd og helt sikkert hundrevis av ting jeg ikke har peil på hva angår produksjon. tror denne myten om kinaprodukter kun har dårligere produkter snart er passè. tatt i betraktning at alle merkevareprodusenter snart produserer i kina. det som kanskje kan ha skjedd med de som har fått dårlige produkter er litt barnesykdommer under innkjøringsprosessen i ny fabrikk, for ikke å glemme at alle produsenter ikke har 100 % feilfrie produkter. en logisk tanke, det ville vært rart om en kvalitetsprodusent ville gått ned på kvaliet for å spare inn på produksjonskostandene. på godt norsk kalles det vel: ris til egen bak i så fall

skal man styre unna alle åsnes ski, eller gjelder dette bare nansen?

synes det hørtes litt tungvint ut.. fungerer det ikke med gris/olje som tåler lave temperaturer ? eller kanskje det ikke er noe olje/gris som tåler så lave- og skiftende temperaturer ?

det er vel nok luft mellom posen og rifla, for ikke å glemme hullrommene i rifla til å danne kondens ?

du har ikke prøvd å olje/grise den inn? har i grunn ikke filla peil

heia! hyggelig at du deler opplevelsene aeikli. men enda hyggeligere om du kunne legge ved et par tre stemningsbilder.

warum warum trodde testpanelet til klikk.no var relativt oppegående friluftsfanter jeg ?

noen tips i fra klikk. http://www.klikk.no/friluft/article287432.ece

Noen tanker om denne testen ? http://www.klikk.no/friluft/friluftsliv/article436209.ece

fantastiske bilder du har tatt 500fjell. keep up the good work