snilen

Forsøk heller å spørre på et musikkforum. Dette ble feil jorde.

Alvdal vestfjell! Store vidder kledd i reinlav, lite folk, bør være ideelt for bikkjefolk. Det er noen enkle turistforeningshytter i området også, men jeg er usikker på om de er tilrettelagt for bikkjer.

Jeg har gått her selv for noen år siden, men kan ikke huske noe klyving utover det punktet i starten. Det siste stedet rett før toppen er kanskje bare litt luftig uten å være vanskelig på noe vis? Takk for kjappe svar.

Jeg vurderer å gå Knutshø i Jotunheimen med folk som muligens kan få problem med klyvepunktet helt i starten. Mener å ha hørt at dette kan omgås via bjørkeskogen. Noen som kjenner denne omveien?

Blåskjerdingen på Sunnmøre og Larstind på Dovrefjell kan du forsøke på

Ja det er godt om plass oppi her og ikke spesielt folksomt i turterrenget. Lierne har 1500 innbyggere fordelt på 3000 km2 Røyrvik har 500 innbyggere fordelt på 1500 km2 Så ikke noen bjørner, men kom over noe som kan være bjørnemøkk oppe i Lierne.

Anbefaler Hagløfs lette turbukse for sommerbruk, med avtagbare ben så har manbåde kort og lang bukse. Buksa holderstand etter mange års bruk, blir ikke så lett synlig møkkete og tørker fort om den blir våt.

Du kommer frem med sykkel der. Er noen år siden jeg gikk der, da var det i alle fall farbart. På Selstali seter hadde de da deilig setersmør til salgs, samt servering av rømmegrøt. Fra Selstali er det grei bilvei. Turiststien fra Selstali og rett ned til Rjukan stasjon er ikke noe på sykkel. Jeg har møtt folk nær turisthytta på Gaustatoppen på sykkel - det så litt meningsløst ut.

Veien er stengt med bom, men jeg har sett privatbiler kjøre inn der. Tror det går an å få låne nøkkel om du finner frem i jungelen av kontaktpersoner. Det er 7 km å sykle inn til Maribu, grei vei, ikke mye stigning.

Delvis. Den er nok gått helt nå.

Dypt uenig. 15 grader går an til en kjapp dukkert, men ikke til å bade i. Bør være ca 10 grader varmere for å kunne bade, dvs være uti en halvtime eller mer uten å bli nedkjølt.

Vi gikk opp fra Snøheim via Larseggen. Blaute snøfonner innover dalen , stort sett bart langs eggen. Tørt og varmt fjell å klatre på. Rennene mot øst og vest var fulle av snø, spesielt den mot øst. Jeg tror enkleste adkomst pr idag er renna på østsiden. Om det ikke var for at det sto igjen et par ryggsekker på Larseggen hadde vi nok akt oss ned denne snørenna. Vi sjekket ikke konsistensen på snøen akkurat her, men på en varm dag trenger du ikke noe stegjern og slikt her. Vi hadde med et rep å støtte oss på ned i hakket, ellers intet sikringsutstyr. Den nederste tunnellen gjennom steinblokka nede i hakket var full av snø så vi måtte klyve opp i den øverste. Jeg gikk sammen med 2 gamle kjerringer av den spreke sorten. og vi hjalp hverandre på litt kinkige punkter. Diverse slynger på fjellet ble samlet inn. Ett par gjenglemte sandaler str. 46 står igjen på toppen av Larseggen for den som vil ha. Tenkte det kanskje ble noe vading, men det ble det ikke. MEN HVEM VAR DENNE LARS ?

Sjekk dette bildet fra fredag 26. juni, tatt fra Jetnamksklumpen. Ganske hvitt innover i Børgefjell. Kvigtinden midt i bildet. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=18239

Jeg er akkurat tilbake fra en tur på Larstinden, fin og lang tur og på grensen av mitt kompetansenivå når det gjelder bratthet et par steder. Fint å ha studert turrapporten din med bilder før turen. Toppen er ikke oppkalt etter meg. Noen som vet hvilken Lars denne toppen har navnet sitt fra ? Hilsen Lars

Refviksanden på Måløy mener jeg en gang i tiden ble kåret til en av Europas 10 beste strender

Geiranger er Norges største turistfelle - bare så det er sagt. Jeg vil anbefale turen opp til Grinddalssetra som ligger vakkert til høyt over bygda, finsti opp hit. Herfra kan du eventuelt fortsette innover dalen til Blåfjellet som er høyeste fjell i Stranda kommune, Såthornet eller andre større og mindre knauser i området. Litt mer info om den turen får du her: http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=6&KommuneId=282 Fjellstien over til gården Skageflå er også en også en opplevelse sies det. Gården kan også nås fra fjorden, men da kreves båtskyss. Tar du turen, så kan du med andre ord ha forskjellig rute frem og tilbake.

Årets prosjekt var å gå på de kommunetoppene jeg manglet i Trøndelag + 2 på Nordmøre, 37 topper i alt. Kanskje ikke de mest spenstige toppene, men mer en maraton i lange myrstrekninger. Ingen tekniske vanskeligheter her, i grunnen bare å gå. En slik tur alene gir ro i sjelen, ikke akkurat Norge på langs, men tross alt 17 turdager med solid lengde alle dager. I starten av perioden var jeg også oppsatt med å selge hytte, men dette gikk fort og greit unna. De 11 siste turdagene ble tatt i ett strek, mens det mellom de første var noen dager med salgsvirksomhet kombinert med avslapping/oppladning. Turdag 1: Smisetnibba i Tingvoll kommune på Nordmøre, 1175 moh, en dryg stigning som startet nesten på havnivå. Flott utsiktstopp og ganske vinterlig tidlig i juni. Hjelmen i Halsa kommune på Nordmøre, 978 moh, også her forholdsvis tung stigning, men noe lettere å gå, ikke så meget sne. Turdag 2: Første stopp denne dagen var Ruten i Hemne kommune, 1040 moh. Gikk opp fra Kårøyan under fortsatt forholdsvis vinterlige forhold Deretter ble det en tur til Omnsfjellet i Orkdal kommune, 847 moh og direkte videre til Gråora i Snillfjord kommune, 791 moh. Lang og fin tur, litt kjedelig å traske langsmed asfaltert vei tilbake til bilen etter denne runden. Burde ha forsøkt tommelen, det hadde sikkert gått bra. Deretter fortsatte turen ut i Havgapet til Frøya, der høyeste fjell ikke har noe navn. Stedet har fått en varde som vokser seg inn i en rognebærbusk og er 76 meter over havet. Jeg slo leir ved idylliske Vobsjøen om natten. Rim i lyngen neste morgen Turdag 3: Turen gikk så innover til Mørkdalstuva på Hitra, 345 moh. Ganske lang vandring inn hit, selv om toppen ikke er så høy. Fin utsikt når man endelig kommer opp. På vei til Hitra tidlig på morgenen så jeg minst 50 hjort spredd i mindre flokker langs veien. Neste stopp denne dagen var Hestgrovheia i Agdenes, 656 moh, en formidabel utsiktstopp, med forholdsvis grei adkomst. Full kontroll over innseilingen til Trondhjemsfjorden. Turen gikk så til Skaun kommune og Elgshøgda på 537 moh. Fin skogtopp, garantert fint skiterreng oppi her. Turdag 4: Dagen gikk med til en runde på Kråkfjellet i Klæbu(816 moh) og et punkt nær varden av Reinsfjellet ca 940 moh. Egen turrapport er laget. Deretter opp på hytta på Kvikne for å brukeen dag på å klargjøre for salget. Turdag 5: Turen gikk østover til Røros og turneens høyeste fjell Storvigelen 1561 moh. Her kan man stå på en avde høyeste toppene i Trøndelag og strør man østover, så renner det ut ved Gøteborg, gjør man detvestover havner det i Fredrikstad. Jeg følte meg egentlig mer i Hedmark enn i Trøndela her oppe. Kurant å gå opp her tidlig i juni, et par uker før hadde folk vært oppe på ski. Turdag 6: Tåketur til Fongen(1441), gikk opp fra Ramsjøhytta, ikke mye mer å fortelle annetenn atdenne er dobbel kommunetopp for Meråker og Selbu. Så var det tilbake til hytta for visning og budrunde og kontraktsskrivning noen dager. Turdag 7: Turen gikk nordover fra Trondhjem til Fosenhalvøya som er delt på langs mellom Nord og Sør-trøndelag. Første stopp var Kjerringklumpen i Leksvik kommune(602 moh). Fin topp, noe bratt et lite stykke, ellers en fin topp. Været var strålende så jeg fortsatte turen til Bjugn og Seksortsklumpen på 493 meter. Flott havutsikt herfra. Fjellfølelse selv om det ikke er så veldig høyt. Deretter gikk turen til Rissa og Ytre Skurvhatten på 623 meter. Flott vær og flott topp. Jeg fortsatte på tur utover kvelden til Storknuken på 502 meter i Mosvik kommune. Øde område her, men fin skogtopp. Vurderte enda en topp denne flotte dagen, men fant ut at nok var nok. Turdag 8: Sandvassheia i Verran var dagens første stopp. Kurant tur, men etter hvert ukurant vær. Verre enn været i Verrankan verra – det kan det itj verra når vinden er vest – sang Otto Nielsen, han hadde nok et poeng der. På vei opp gikk jeg en fin vandring langs fjellryggen. Været blåste og regnet meg ned i dalen tilbake og jeg gikk tilbake langs Pissbekken forbi Pissbekksetra. En gammel sliter gir seg ikke så lett og det var duket for en lang og myrete vandring i øde strøk langs det indre av Fosenhalvøya. Finnvollheia(675) i Åfjord kommune og Dåapma(644) i Roan kommune var dagens siste turmål. En lang runde i svært øde terreng. Noe reindrift her inne. Turdag 9: Storheia (600moh) i Osen kommune kunne også vært en del av runden fra dagen før, men jeg valgte heller å gå opp fra Osen-siden som en egen tur. Fin tur opp hit i noe bedre vær. En noe råtten bro listet jeg meg over, ingen marsjering her! Jeg fortsatte så ferden inn forbi Steinkjer til Setertjønnhytta, en mil med asfaltert svillesti innover fra Krokbekken. Kom tidlig frem denne dagen, ettersom marsjeninn her gikk mye fortere enn beregnet. Turdag 10: Skjækerhatten i Snåsa kommune(1139 moh) og Løysmundhatten i Verdal kommune. Løysmundhatten har 3 topper, det nordligste og sydligste er like høye, men det er kun det sydligste punket som tilhører Verdal kommune. Turen gikk rundt Skjækervannet for å få litt variasjon. 9 timer i lange gummistøvler. I hytteboka på Sætertjønnhytta fant jeg noen ordfra Gunnlaug Tråseviken, en godt voksen dame fra Nore som går Norge på langs. Turdag 11: Denne dagen ble forholdsvis rolig. Rask utmarsj fra Setertjønnhytta, deretter en rask tur til Brannheiklumpen i Steinkjer(818 moh), gikk opp fra Roltdalen. Lang kjøring på dårlig vei. Turdag 12: Turen gikk til Overhalla kommune, og Reinsjøfjellet(726) ble besteget nordfra. Forholdsvis lang vandring. Et flott utsikt fra toppen dajeg endeligkom dit. Videre gikk turen nordover til Grønkleppen(765 moh)i Fosnes kommune. Jeg gikk opp fra øst, og så ikke så mye til kommunen før jeg var på toppen. Flott havutsikt herfra, og jeg fikk for første gang øye på det mektige Heilhornet som ligger over i Nordland. Angret meg litt i ettertid at jeg ikke tok en dag ekstra og gikk på dette fjellet, som dessverre ikke er kommunetopp i Bindal. Turdag 13: Jeg trengte en rolig dag nå, dessuten var været litt trist, typisk stHans-aften. Turen gikk til Romsskåla(588 moh) i Leka kommune. Det går en rute opp hit langs en bratt og smal rygg fra sørvest, men jeg pingla ut i det fuktige været og tok en tryggere og flatere rute til topps. Jeg tok også en liten fergetur ut til selve øya Leka, og videre til Madsøy der jeg gikk på øyas høyeste fjell, Haliberget på 101 meter. Fin sti opp og turbok i kasse på toppen. Ingen topp for liten – ingen topp for stor! På Leka skjedde det berømte Ørnerovet i 1932 som verken er bevist eller motbevist. Turdag 14 Med utgangspunkt Fuglestad i Bindal ble Fuglestadfjellet(873) i Nærøy og Nonsfjellet(927) i Høylandet besteget. Lang tur og masse snø oppi her fortsatt. Voldsomme mengder fluer i de lavere regioner. Turdag 15: Turen gikk sydover til Grong igjen og Heimdalshaugen(1159), som er svært godt synlig fra E6 fikk besøk. Jeg var første som skrev i turboka der oppe i år. Flott topp og slettes ingen haug! E6 brakte meg videre nordover til Namsskogan og Gisen(1167) eller Nordre Steinfjellet. Fin tur med mye stigning opp hit også. Jeg var også her førstemann til å skrive i turboken. Kun 4 navnetrekk i 2008. I disse strøkene kan man ikke legge seg ned og vente på hjelp om man brekker foten, det kan bli svært lenge å vente! Turen gikk så videre med bil forbi Røyrvik og inn i Sverige Turdag 16: Denne dagen ble benyttet til kun en topp, Jetnamsklumpen(1513), fylkestopp i Nord-Trøndelag og kommunetopp i Røyrvik. Egen rapport er laget. Turdag 17: Første og lengste tur denne dagen var til Hestkjøltoppen(1390) i Lierne, et skikkelig bjørneområde, men jeg fikk ikke se noen bjørn. Været var strålende, og det gikk lett å gå alle kilometerne inn til toppen takket være faste og fine myrer. Ser ut til å være et flott skiterreng her inne. Turen startet med å kjøre opp Estilbakken til Estilseteren. Neste stopp var en sandaltopp, Marsteinvola(442) i Inderøy kommune ble besteget fra Verdal-siden. Deilig gå tur i sandaler igjen. Hårskallen(735) i Levanger var neste stopp, også her sandaler. Toppen ligger rett ved et populært hytteområde med adkomst fra Verdal. Nå gjensto kun en eneste kommunetopp i Trøndelag og Sør-Norge for mitt vedkommende. Jeg kikket på klokken og fant ut at toppen kunne nås før solnedgang. Det ble en heller dryg avslutning på dagen å gå til Storskarven(1171 moh) i Stjørdal. Toppen ble nådd klokken 22.22, og jeg hadde solen midt i ansiktet helt til jeg var nesten nede igjen ved bilen. Det var en god følelse å vite at prosjektet var gjennomført til punkt og prikke. Den siste dagen ble det ca 50 km, mye i trøndermyr og for en stor del uten sti. Ca 2000 høydemeter opp og ned ble det også på disse 4 toppene, så de ble en god maraton-dag. Deilig da å vite at man ikke trenger gjøre noen verdens ting neste dag. En slik ekstremdag krever en hviledag etterpå. Etter dette raidet var det herlig å få et par dager på Duddelibu, verdens fineste hytte som ligger i Selbu. Det har vært en flott rundreise i Trøndelag. En del skitvær har jeg kommet borti, men mot slutten ble det virkelig bra og ekspedisjons-solbriller, solkrem og safarihatt måtte frem for å beskytte meg mot solen. Nå skal det bli fint å være litt sosial igjen resten av sommeren. Så mye fjellturer tror jeg ikke det blir, kvoten er nesten brukt opp. Hvad nuh? Det store spørsmålet nå er om jeg skal fortsette å samle kommunetoppene i Nord-Norge også. Det er 88 kommuner og det innebærer mye reising og mye penger. Jobb og familie krever sitt. Jeg sover på saken til neste år tenker jeg! Nå er jeg uthvilt og skal forsøke meg på en topp med et flott navn i morgen, nemlig Larstinden på Dovrefjell. Veien innover åpner 0800. For mer utfyllende tur-rapporter og bilder se http://www.wwv.no/userpage.asp?subpage=2&UserId=snilen

Graden av tilrettelegging har også mye å si. Ruten Lustadvannet-Setertjønnhytta er for eksempel nesten 10 km og er oppgitt til 3 timer. Dette kan passe bra ettersom terreget er stort sett flatt og blautmyr. Turistforeningen har fått med seg at det er lagt ut sviller på hele strekningen, men ikke justert tiden. Svillestien er så flat og rett atden kan sykles, og til fots blir det som å gå langs asfaltert vei etter at svillene er belagt med asfaltpapp. Jeg gikk ruten i godt marsjtempo på i underkant av 1,5 time, dvs ca 6,5 km/t. Bilde av stien medfølger, dette går Kungsledenen høy gang. Det går fort mye tid om man skal vade elver osv også, og hvor vanskelig dette er avgjør sesong og vær.

Det kommer an på så mye. Selv om det er sti og terrenget kan se nogenlunde jevnt ut, kan man få overraskelser. 3-4 km/t 20-30 km/dag er et anslag. Følger du dnt-stier er de i regelen angit med timeantall, det er den beste pekepinnen.

Jeg var på Jetnamsklumpen og gikk opp fra svensk side på fredag. Videre innover i Norge var det helt hvitt, og jeg så ferske sneskuterspor. Med andre ord ikke særlig mye mygg, men fortsatt vinterlig.

Så var det tid for kommunetoppen i Røyrvik og også fylkestoppen i Nord-Trøndelag. Basecamp ble etablert ved rødekors-bua ved fjellveien inne i Sverige. Her kan man til nød overnatte på 2 bårer om man føler for det. Meget varmt inne i bua. På grunn av varmen og fortsatt masse sne i fjellet ville jeg starte tidlig neste morgen, og forsøkte derfor å ta en tidlig kveld. Det gikk ikke, det var for varmt i teltet. Ved 23-tiden gikk solen ned bakom Jetnamsklumpen, men kom frem igjen på den andre siden før den gikk helt ned. Jeg våknet tidlig. Klokken 04 kom solen på teltet igjen, og nytteløst å sove. Så det var bare å komme seg av gårde. Side-elven som kommer inn ved røde kors-bua var diger og broen var borte, så jeg valgte å kjøre litt til innover fjellet så jeg slapp å vade her. Nær utløpet av Jetnamsvannet kom en ny side-elv inn og føttene fikk seg en vask. Jeg gikk til enden av vannet og derfra ganske rett opp lia,inn på en flate, så klyving opp bratt steinrøys til toppen. Fantastisk utsikt til resten av Børgefjell som fortsatt har vinter. Jeg gikk ned på Nordland-siden av Klumpen, her var noen artige snøfonner man bare kunne danse seg ned gjennom. Så var det over grensen tl Sverige igjen. masse reinsdyr, tipper jeg så ca 1000 stk i mange større flokker til sammen bare på noen få km. Mange bare sto og solte seg ute på noen snøfelt, så de var enkle å få øye på. En flott tur på en fin dag. Litt sliten etter lite søvn, 8 timer baksing i steinrøys,snø og store og små elvekryssinger, men ikke verre enn at jeg orker å skrive turrapport. Bildene får si resten.

Det har nok tørket litt siden jeg var der ja. Og som sagt før så var det strekningen over til Reinsfjellet som bød på den verste svuppingen. For noen dager siden var jeg en tur i Skjækerfjellene og så i hytteboka der at Klæbu tindeklubb hadde vært på ekspedisjon dit og gått samme runde som meg. Setertjønnhytta-Skjækerhatten-Løysmundhatten-Skjækerdammen-Setertjønnhytta. En heller dryg dagsmarsj, 9 timer i høye gummistøvler. jeg fikk en haglskur her også

NØTTE! Smaker godt, gir mye energi og funker også om det er kaldt. Vil man ha sjokoladepålegg er sjokade bedre enn nugatti om det blir kaldt. Begge blir litt suppete om det blir varmt, men det blir det vanligvis ikke i norske fjell.

Magasjau risikerer du ikke pga vannet. Reint brevann kan være litt ekkelt å drikke fordi det inneholder ørsmå partikler, slipestøv av stein. Man kan rett og slett bli sår i halsen av det.

Fisking i Valdres? Spør Viggo Sandvik, eventuelt Hege Schøyen