snilen

Lei vinter og kulde fant jeg ut at jeg ville ta en tur sydover. Første stopp på reisen var Rimini, et gammelt badested ved Adriaterhavet. Herfra ble det busstur opp til verdens eldste republikk, San Marino, med besøk på Titanofjellet (749 moh) Jeg gikk opp i tårnet på de 2 borgene, men hvor det høyeste naturlige punktet befinner seg er litt uklart, ettersom begge disse borgene er bygget på de 2 høyeste punktene. Det ble en liten runde i souvernirsjappene, og mye rart var å se, både norske troll og et systembolag fant jeg. Hele dette lilleputtlandet er en samling med souvenirsjapper, men fine fjell var det her i alle fall. Mellom borg nr 2 og 3(egentlig bare et tårn) var det mer natur å se, og jeg slanget meg litt der i godværet. Fra San Marino gikk turen vestover med tog til grensebyen Ventimiglia, som ble benyttet som basecamp for Monaco, da jeg regnet med at overnatting inne i fyrstedømmet ikke var for alminnelige lommebøker. Monaco er litt vrien å navigere i, her ligger gatene bare noen få meter fra hverandre, men det kan være flere titalls meter høydeforskjell, skulle hatt et 3d-kart over landet. Etter litt bom-orientering fant jeg til slutt Cemin des Revoires og navigerte meg frem til toppen av en offentlig heis 162 meter over havet og passende med kartet. Ikke akkurat den fineste fjellturen, men jeg fortsatte videre opp nordvestover, først gjennom terrenget til klippen rett opp, ca 530 moh. Her var det høye gjerder rundt noe telefonmaster, så topp-punktet var ikke innen rekkevidde, men jeg var oppe på platået. Deretter traverserte jeg på oversiden av Monaco, opp gjennom terrenget igjen mot Monte Carlo golfklubb og videre oppover en smal vei mot Mont Agel (1148 moh) Her så jeg noen installasjoner på toppen, men fortsatte oppover helt til jeg møtte en polibil. Denne stoppet, de studerte passet mitt vel og lenge, ikke bare bare å ha så mange rare stempel i passet sitt. Deretter var det marsj-ordre ned igjen, litt synd for det var ikke mer enn ca 100 høydemeter igjen til toppen. Militære veier skulle man ikke gå på nei! Det ble en seig nedoverbakke ned til jernbanestasjonen i Monaco, litt knapp tid til toget, derfra videre til Pisa for å fikse et tårn. Pisa er en grei basecamp for Maltas høyeste fjell, ettersom Ryanair har billige flybilletter derfra til Malta. Før avgang ble det en tur til et berømt tårn, som jeg endelig fikk retta opp, flyplassen var i gangavstand fra byen. På Malta ventet en leiebil som tok meg opp til Dingli-klippene på gærne siden av veien. Toppen var fort unnagjort, så jeg tok en liten runde rundt på øya, før jeg tok fergen over til Gozo, der jeg ble et par dager. Gozo er en mye mindre turistifisert øy en Malta og ligger en halvtimes fergetur unna. På Gozo fikk jeg også med meg det høyeste fjellet, Ta' Dbiegi, som ligger litt vest for hovedstaden Victoria, fulgte veien til landsbyen Santa Lucija, gjennom byen og svakt opp mot høyre til veien stoppet på en høyde på ca 176 m. Herfra travers ned over jordbruksland og opp på toppen på 190 moh. Fra toppen fikk jeg en flott utsikt over et stormfullt hav, med en nydelig regnbue over. Helt vest på Gozo ligger Asur-vinduet, en klippe med en ca 20 meter høyt hull i, der man kan svømme eller seile under i godt vær. Jeg tok sjansen og gikk opp på toppen av vinduet, selv om det skulle være farlig. En spenstig plass som må oppleves om man er på Gozo! Deretter gikk turen tilbake til Malta og med Air Malta til Rom. Godt å komme litt på avstand fra Libya, litt mye støy der for tiden. Siste stopp på småstatsturen gikk til Verdens minste stat med Europas laveste nasjonstopp, 78,501 moh. Denne tinden har jeg forsøkt meg på tidligere, da etter akklimatisering på Etna og Vesuv. Denne gangen var akklimatiseringen mer moderat, og jeg nådde toppen, først og fremst fordi jeg hadde bestilt guidet tur i Vatikanhaven, den eneste muligheten for vanlig dødelige til å nå Vatikanstatens høyeste fjell. Det var faktisk noen høydemeter opp hit! Det er 2 viktige ting når det gjelder denne toppen, det ene er å bestille guidet omvisning på http://biglietteriamusei.vatican.va/musei/tickets/do?weblang=en&do , det andre er å møte opp i tide ved inngangen til Vatikanmuseet. Med en forhåndsbestilling i lomma, kan man gå forbi den vanvittig lange køen og komme rett inn. En tur i Vatikanhaven er egentlig en litt eksklusiv opplevelse. Vatikanet har 16000 besøkende per dag. Vandringene i Vatikanhaven foregår de fleste ukedager, og har typisk 20-30 deltagere, det var litt deilig å rusle omkring her, mens det vrimlet i Vatikanmuseet. Vatikanet har 2 topper. Klatregruppa gikk først opp til radiomasten, som er bygget på toppen av et vakttårn. Jeg trodde dette var høyest, men tok feil der. Det ble en travers over til det andre vakttårnet som ligger like ved heliporten. Her er skrevet på muren 78,501, som jeg antar er høyden på stedet, uten at det er finmålt fra min side. Etter denne lange turen var det godt å slappe av i solen og lufte slitne tær i en av Romas store parker.

Man kan sette opp en plan, men toppstoetet er avhengig av god vaermelding, og ting kan skje underveis. Fint aa ha en plan, men fortvil ikke om det maa justeres paa grunn av ditt og datt

Anbefaler å bare bruke mer tid, gjerne en hviledag eller ekstra i BC, man trenger å vaske klær og slike ting innimellom akklimatiseringsturene. Husk også at normale mennesker har bare ett forsøk på toppen på slike ekspedisjoner, så ikke legg ut på toppstøtet med dårlig dagsform eller håpløs værmelding. Har man gjort et seriøst forsøk på toppen og misslykkes, er det svært få som har fysiske og psykiske krefter nok til å forsøke igjen etter få dager, men mange kommer igjen året etter etter et mislykket forsøk, derfor anbefaler jeg i å investere i nok dager i forkant for å øke toppmulighetene.

Forskjellen er at du planlegger toppen på dag 14, vårt opplegg på dag 17, med større sjanse for å lykkes. Disse 3 dagene kan være det som skal til for enkelte for å nå toppen.

Jeg ville satset på å gå Eriksbu-Daggrø på en dag. Litt lang etappe på sommerstid, fordelen er at på Daggrø er det selvbetjent med matforråd, så du kan spare litt vekt i sekken. Øvre Fjellstul ligger litt langt nede i skogen etter min smak og er ubetjent. Kjenner strekningen Kongsberg-Imingen godt både fra sommer og vinterturer. Planlegger selv å gå strekningen på 2 dager i motsatt retning med KOT om en måneds tid, da blir det litt lengre dagsetapper.... http://www.turistforeningen.no/kongsberg/activity.php?ac_id=31541

http://www.wwv.no/photogalleryf.asp?CountryId=16&no=8 Her har du akklimatiseringsplanen vi benyttet fra BC og opp. I forkant brukte vi 4 dager inn til BC via Vacas-dalen: Dag 1: Innover dalen 2600-2800 moh Dag 2: Videre inn dalen 2800.3200 moh Dag 3: Akklimatiseringstur til 3700 moh Dag 4: Til BC 3200-4200 moh Vil karakterisere opplegget som konservativt og vellykket uten høydeproblemer. 13 av 18 kom opp til tross for elendig vær på toppdagen. Bruker man kortere tid på akklimatisering, er sjansen for å lykkes mindre, så jeg anbefaler i å investere i ekstra dager.

Hei! Jeg har gått de 3 nevnte topper med norsk gruppe(Jarle Trå) og brukte endel ekstra kroner på dette, men ser også at det kommer mye bra ut av å være med på gruppetur. Det er tryggere og man treffer andre toppomane, bare hyggelige folk på slike galmannsturer er min erfaring. 1: Du trenger ikke guide på fjellet, men klatretillatelse må du ha, denne fikses i Mendoza. Ikke vanskelig å finne veien i klarvær, verre kan det være i uvær. OBS: De 1000 ekstra moh du har i forkold til Kili skal IKKE undervurderes med tanke på hvor krevende turen er, høydesyke osv. 2: Muldyrdrivere kan man leie selv om man er på privat tur. Regn med noen ekstra dager i forkant der nede for å ordne ting og tang om du skal ordne alt selv. 3: Maipo har jeg fått anbefalt som et godt akklimatiseringsfjell. Helt klart en fordel å akklimatisere noen dager på 3500-5000 meter før man går innover. Tida i basecamp med turer opp og ned ble litt kjedelig slik jeg opplevde det, vi akklimatiserte ikke på et annet fjell først.

Styrer unna lysløyper om kvelden og helst trikkeskinnespor i sin helhet. Det er for mange stressulfer som trener til skirenn av ulike slag. I fjor rpta jeg meg inn i en sånn løype en søndag med endel folk, og fikk kjeft fordi jeg gikk i det venstre sporet. Som fotgjenger er jeg vant med å gå på venstre side av veien, og tenkte det ble det samme om man går på ski. Sånn er det ikke her om kring i alle fall, så dette er en advarsel til andre noviser i trikkeskinnespor, hold til høyre selv om du ellers er vant med å gå på venstre side av veien.

Tilbragte litt tid med noen reingjetere i Jotunheimen for noen år siden. De gikk mye i bløtt terreng, krysset elver utenom broene og gikk gjerne 5 mil om dagen. Nye fjellsko holdt ikke stor mer enn en måned for disse kara. Husker ikke hva slags merke de benyttet, men de sverget til jaktstøvler med høyt skaft

Jeg hadde en ford galaxy 7-seter en 10-års periode. Sitteplass nr 7 fjernes og 6 personer går da inn med mye bagasje, men en av plassene er ikke all verdens. Dyr i innkjøp, faller fort i pris, så gode bruktbilpriser er mulig å oppnå.

Hei! Gikk Etna fra sydsiden som dagstur i november måned 2003, 2 dager etter et kraftig snøfall. Vi gikk opp tll toppkraterne uten guide og i joggesko. Heftig tur grunnet vulkanisme, med mye røyk og damp av vann og svovel. Tok taubane opp, men takket nei til å bli med i bil videre oppover. Blir man med disse bilene opp, har de også ansvar for å ta deg ned. Går du opp, slipper du unna guide-systemet, slik var det i alle fall da. Bart på ryggene opp mot toppen, snøen smelter nedefra. Tipper det er stort sett bart der til påske, men se opp for ustabilt vær og spesielt tordenvær. Mange blir drept av lynet årlig på denne ekstrene toppen.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Dag G: Høyden var ikke noe problem, veldig snill akklimatisering. Phaser: Etiopia er ikke noe skummelt land, vi følte oss trygge der. Kjiver: 38 nasjoner så langt, dette var en av de fineste turene, men også en kulturell tur. Bruker litt mer tid enn nødvendig når man besøker såpass spesielle land.

Støttes. For å få gode turbilder må kameraet være med og lett tilgjengelig. Et lett kompaktkamera er det jeg benytter til turbruk, det ligger i en liten veske som henger på beltet og er kjapt å ta frem uansett situasjon. Er kameraet tungt, ligger det ofte hjemme eller det havner i ryggsekken og bilder blir derfor ikke tatt. Når det gjelder modeller ser jeg at denne tråden har holdt på et stund. Et råd om valg av modell som er noen måneder gammelt er foreldet.

Jeg hadde sett meg ut en tur til Etiopia en stund. Hvitserk arrangerte en pakketur dit i november 2010 som ble vurdert, men jeg gjorde først et forsøk på å få med meg noen gamle turkamerater nedover. Vi ble raskt 7 personer, og privat tur ble organisert. Vi kjøpte en pakkeløsning over nett hos Habesha Adventures, samt en overnatting i Addis Abeba og 2 netter på luksuriøse Simiens Lodge, Afrikas høyeste hotell, bar og restaurant, 3260 meter over havet. Litt sommerfugler i magen hadde jeg da vi dro av gårde 7 stykker fra 4 flyplasser i Norge til et land vi ikke kjente og en turoperatør vi ikke kjente. Det ble litt fallhøyde om noe skulle feile med såpass mange i følget, alle solide turfolk, men noen uten høydeerfaring. Heldigvis gikk alt knirkefritt underveis, alle kom til topps på Ras Dejen og vel hjem igjen. Jeg vil skryte av den lokale arrangøren som hadde lagt opp alt veldig bra og med en del luksus underveis. Vi var en reisevant gjeng på tur som hadde vært med på mye i alle verdenshjørner, men sørvisen, matserveringen og det hele overgikk på flere punkter hva vi har sett på sammenlignbare ekspedisjoner. Habesha Adventures kan trygt anbefales til andre. Til tross for en del ekstra luksus kom vi ut med en pris under halvparten av Hvitserks. Vi hadde med oss anslagsvis 60 kilo med avlagte turklær, sko og annet utstyr fra oss selv og våre barn som ble gitt bort til folk innover i fjellene, men det meste gikk til vårt lokale støtteapparat på 11 personer, fjellfører, geværmann, kokk, 3 kokkeassistenter og 5 muldyrdrivere. Dette kom godt med, det var svært fattige folk som bodde innover her. Å gå innover i Simiens-fjellene var som å komme tilbake til bibelsk tid med hyrdene på marken som gikk med gjeterstavene sine. Det er store forskjeller innad i landet også. På nasjonalmuseet i Addis Abeba der vi gikk for å besøke den berømte Lucy fra 3,2 millioner år siden fant vi også landbruksredskaper av samme type som var for salg på markedet i Debark to dager før. Vi besøkte følgende topper under vår vandring: Gogo 3926 moh – det fineste utsiktspunktet i Simiens-fjellene Enatye – 4070 moh, flat topp med en liten knatt øverst, her var det fint å sparke fotball Ras Dejen østtopp målt til 4557 moh med GPS, Etiopias høyeste punkt Ras Dejen vesttopp, 4551 moh, et finere utsiktspunkt i enkelte retninger 500 meter vest for høyeste punkt Bwahit 4430 moh – Etiopias nest høyeste fjell For øvrig henvises til utfyllende turrapport med bilder på http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=6&CountryId=156

Området er preget av masse blautmyr, noe som burde være ypperlig for skiturer. Sommerstid er det bløtt og øde her oppe.

Hengekøye er behagelig for en middagslur, men å ha den som soveplass i flere netter synes ikke jeg er kurant. Jeg sleit med å sove som en banan. Vedlegger et bilde fra min ekspedisjon til Kambodsjas høyeste fjell sist vinter. Mulig din modell er bedre, men jeg sleit med å få strammet opp hjemmet nok til at banankrumningen kom ned på et sovelig nivå. http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=7789&CountryId=139

I vår globaliserte verden vil æøå i navnet kunne skape smaa problemer, for eksempel ved bestilling av flybilletter hos utenlandske selskaper der æøå ikke finnes i vokabularet, samtidig krever de at navnet i passet skal stemme med billetten. Flott med norsk navn, men gjerne uten de saere norske bokstavene, du blir fort moekka lei

Jeg var i Kambodsja i februar. Fikk visum på flyplassen. Ta med passfoto og 20 USD. 25USD til i flyplassavgift ved avreise. Du bør sjekke om det er samme ordning ved innreise over land, det er ikke sikkert.

Jeg er i den situasjon at jeg synes jeg har nok av ting. Eier man for mange ting, blir det til at tingene eier deg. Derfor har jeg innført regelen om at hvis noe skal anskaffes, så skal noe tilsvarende ut, materialregnskapet skal gå i balanse. Effekten av dette er kort og godt at det skal mere til før jeg kjøper meg noe nytt. Folk rundt meg skal også vite at gir de meg en ting, så gir de meg samtidig beskjed om at noe må kastes eller selges. I ønskeliste min til jul har jeg satt opp en ekstra kolonne: "Motpost i materialregnskapet". I denne kolonnen står for eksempel den utslitte gressklipperen som ble kastet etter siste sesong, den stjålne safarihatten, den utslitte klokkereimen som skal kastes osv.

Italia: Jeg har sett et offisielt kart over Mont Blanc. Grensen går ikke over toppen, men på den østlige utløperen. CIA world factbook har samme info. Google maps er som vanlig unøyaktig her.

Jeg har myset gjennom listen Italia og Frankrike har ikke samme toppunkt. Mont Blanc 4810 moh er høyest i Frankrike Monte Blanco di Courmayeur, en østlig utløåer av toppen er høyest i Italia. Sistnevnte ligger ca 500 meter øst for hovedtoppen og er mye mindre besøkt. En bratt snø/isegg som normalt krever sikring må forseres. Ellers ser jeg at enkelte land har byttet topp-punkt sden jeg var der. Danmark byttet topp-punkt måneden etter at jeg var på offisiell topp Nederland har nylig innlemmet de nederlandske antiller som et slags fylke i landet og offisiell topp er her endret Personlig anser jeg disse landene som besteget ettersom jeg var på det offisielle høyeste punktet da jeg var der. Når det gjelder Australia ser jeg at du har tatt med en topp på Heard Island, en svært utilgjengelig øy uten havn som kun kan besøkes med stor båt med helikopterdekk. Jeg holder med Lyngve når det gjelder valg av nasjonstopp for Australia, Heard island regnes ikke som en del av Australia normalt, her er ingen bosetting, kun tidvis noen forskere.

Sverger til bambus, de lar seg reparere med tape om uhellet er ute.

Det var nasjonstopplista jeg reagerte på, her er norsk og engelsk om hverandre i overskriften. Er litt grønn her, men forsøker i alle fall. Jeg har laget en ny vulkanliste, så håper jeg folk kan bidra med å legge på mere info.

Jeg har lyst til å kommentere språkbruk. En ting er at man kan velge sprog når man lager en rapport. I brukerdialogen er det endel faste tekster, noe på norsk, noe på engelsk. Det bør legges opp til at man kan velge språk og at brukerdialogen er på et rent språk, norsk, engelsk tysk eller hva man måtte velge

Høyden på Guyana/Roraima på google maps stemmer ikke i det hele tatt, her er flere hundre meter feil. Offisielt er treriksrøysa høyest i Guyana, men dette er ikke reelt. På treriksrøysa er Guyana-navnet borte, ettersom Venezuela mener at Guyanas del av Roraima-platået tilhører Venezuela. Jeg har ikke koordinatene på høyeste punkt, men tror jeg vet hvor den er. Vi manglet anslagsvis 20 meter vertikalt og omtrent like mange meter horisontalt på å nå det vi tror er toppen, men hadde ikke nødvendig utstyr for å nå helt opp. Det er med andre ord uvisst eksakt hvor toppen er og om punktet i det hele tatt er besøkt av noen. Terrenget er fullstendig villt og må være uhyre vanskelig å lage kart over. Forøvrig er Venezuela et veldig ullent land å reise til. Chavez er ikke god! Å bestige Roraima fra Guyana eller Brazil er et meget tøft klatrerosjekt.